Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Jeg vil tro at du maa betale. Man er ikke ikke garantert at alt gaar bra ved slike prosedyrer, og det kan godt hende at veterinaeren gjorde alt riktig i utgangspunktet, men noen ganger oppstaar det jo komplikasjoner likevel.

Men jeg vet ikke nok om saken til aa uttale meg, saann egentlig. :heart:

Men godt at alt gikk bra! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Åh, så godt å høre! Nå trenger sikkert du og familien å hvile ut, det er en mental påvirkning og antiklimaks når alt er over, så er dere våkne og klare for å ta imot og pleie henne videre i morgen. Veldig glad for at dette endte bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj for en dag dere har hatt! En sånn dag som man finner ut av om man kan få magesår eller ikke.. Tenk så deilig å få henne hjem imorgen - men kjipt at dere ikke er der når hun våkner - på den annen side, hun er bulle og robust - går nok mye bedre enn man tror! Tvi tvi ihvertfall, og bedre at hun er hos dyrlegen og blir tatt vare på - for ellers hadde dere vel gått rundt dere sjøl og bare glodd på henne "Er alt bra?" "Blør hun nå?" "Nåda?" "Ser jeg litt blod der på bandasjekanten?" "Skulle jeg ta opp bandasjen og se litt etter?" "Er det kommet mer blod?" "Er hun litt slappere enn hun burde vært?" "Kanskje hun har vondt?" osv etc *fritt sugd ut av eget hunde-hypokonder-bryst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fy så guffent! :getlost: Enda godt et går bra nå.

På katten min gikk de i invendige stingene i musklaturen og underhuden opp, så plutselig hang det innmat ut av katten, da måtte jeg inn med henne på kvelden og de måtte operere hele katten på nytt, men jeg slapp å betale - dvs. jeg betalte 250 for det medisinske utstyret, men ikke noe for selve operasjonen, så litt må du nok regne med å dekke selv. Hvor mye kommer nok an på hvaslags rutiner klinikken har på sånt.

Krysser alt som er for at det fortsetter å gå bra! Det er ikke sunt å bli så skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det "ikke var verre" hun blir nok frisk og rask nå :heart: Jeg bet ingenting for Valpis` andre tur under kniven, til tross for at det gikk over stengetid osv. Det var jo de som ikke hadde lukket blodåren skikkelig, noe ala det du har opplevd med Fyda nå. Og ja, det ilrøde blodet er ikke hyggelig syn.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var hjerteskjærende lesing, ble helt hoppende glad av den siste posten din. Dette ordner seg! Godt du følger med...og dette er helt klart ikke noe du skal betale for. Tvert imot, så håper jeg de gir lille labben en godbit eller to på egen bekostning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, har ikke sett i tråden siden sist jeg skreiv... Så bra at det gikk fint, det så ikke bra ut med alt det blodet :heart: Her krysser vi åtte labber, to bein, to armer og masse fingre for dere. Håper hun har kommet seg masse til i morgen. Lykke til Fyda! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan tenke meg det blir godt å få henne hjem og "kontroll" igjen. Selv om hundene sikkert er i de beste hender hos veterinæren så føles det alltid så godt å få dem hjem, så man selv kan følge med...

Forhåpentligvis var dette bare et skremselsskudd, og om noen dager her hun frisk og rask og man kan glemme denne dramatikken.

"God bedring" til damen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun hjemme igjen. Hun har det ikke godt altså! Det er nå jeg har kommet dit at jeg angrer som en hund. Veterinæren sa at hun kom til å være veldig dårlig en stund framover. Kroppen har fått en skikkelig trøkk og hun har mistet betydelig med blod. En kjempestor påkjenning for henne, og hun er jo sju år i tillegg. Det tar nok tid før hun er seg selv igjen.

Store kulerunde øyne, og hun sitter bare og skjelver mens hun stirrer fortvilet på oss. Huff så trist og leit dette er.

Hun har kastet opp en gang og.

Nå er det ikke godt å være hverken hund eller eier tror jeg. :getlost:

Her er hun i bilen når vi skulle kjøre hjem.

5122449573_2ae68107a2.jpg

Angående betaling så må vi betale deres faktiske utgifter, men ingenting for jobben. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt urimelig, men orker ikke ta noen diskusjon og jeg forstår jo deres side av saken også. Og siden de reduserte regningen fra 13.200,- til 3.300,- så har de jo definitivt tatt mye på sin kappe.

Det er penger vi ikke har, men men. Spilt melk og alt det der. Det aller viktigste er å få damen på beina igjen, pengene får jeg bekymre meg for en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går helt sikkert bra :heart:

Når Indiana som 8 1/2-åring klarte seg gjennom to hefigte operasjoner på 10 dager, den ene var kastrering, og er den sprekeste i verden nå, så SKAL Fyda også. Hun er en liten tøffing den damen din og hun er jo helt tydelig mottagelig for alle vibber vi har sendt henne fra sonen. Og det fortsetter vi med. Dessuten skal vi jo på bytur.

Masse gode tanker og vibber og klemmer og koser til Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at det gikk bra. Stakkar liten, det ekke greit :heart:

Vil bare si at sånn skjelving og sikling og kvalme hadde Dina og etter kastreringen. Hun var skikkelig dårlig i to dager, og jeg angret meg så fryktelig for at jeg hadde gjort det mot henne. Det gikk over og alt gikk fint tilslutt :lol: Det er alltid litt ekstra vondt når man vet at det er noe man selv har bestemt. Søte Fyda, hun er tøff, dette klarer hun :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...