Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Jeg vil tro at du maa betale. Man er ikke ikke garantert at alt gaar bra ved slike prosedyrer, og det kan godt hende at veterinaeren gjorde alt riktig i utgangspunktet, men noen ganger oppstaar det jo komplikasjoner likevel.

Men jeg vet ikke nok om saken til aa uttale meg, saann egentlig. :heart:

Men godt at alt gikk bra! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Åh, så godt å høre! Nå trenger sikkert du og familien å hvile ut, det er en mental påvirkning og antiklimaks når alt er over, så er dere våkne og klare for å ta imot og pleie henne videre i morgen. Veldig glad for at dette endte bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj for en dag dere har hatt! En sånn dag som man finner ut av om man kan få magesår eller ikke.. Tenk så deilig å få henne hjem imorgen - men kjipt at dere ikke er der når hun våkner - på den annen side, hun er bulle og robust - går nok mye bedre enn man tror! Tvi tvi ihvertfall, og bedre at hun er hos dyrlegen og blir tatt vare på - for ellers hadde dere vel gått rundt dere sjøl og bare glodd på henne "Er alt bra?" "Blør hun nå?" "Nåda?" "Ser jeg litt blod der på bandasjekanten?" "Skulle jeg ta opp bandasjen og se litt etter?" "Er det kommet mer blod?" "Er hun litt slappere enn hun burde vært?" "Kanskje hun har vondt?" osv etc *fritt sugd ut av eget hunde-hypokonder-bryst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fy så guffent! :getlost: Enda godt et går bra nå.

På katten min gikk de i invendige stingene i musklaturen og underhuden opp, så plutselig hang det innmat ut av katten, da måtte jeg inn med henne på kvelden og de måtte operere hele katten på nytt, men jeg slapp å betale - dvs. jeg betalte 250 for det medisinske utstyret, men ikke noe for selve operasjonen, så litt må du nok regne med å dekke selv. Hvor mye kommer nok an på hvaslags rutiner klinikken har på sånt.

Krysser alt som er for at det fortsetter å gå bra! Det er ikke sunt å bli så skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det "ikke var verre" hun blir nok frisk og rask nå :heart: Jeg bet ingenting for Valpis` andre tur under kniven, til tross for at det gikk over stengetid osv. Det var jo de som ikke hadde lukket blodåren skikkelig, noe ala det du har opplevd med Fyda nå. Og ja, det ilrøde blodet er ikke hyggelig syn.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var hjerteskjærende lesing, ble helt hoppende glad av den siste posten din. Dette ordner seg! Godt du følger med...og dette er helt klart ikke noe du skal betale for. Tvert imot, så håper jeg de gir lille labben en godbit eller to på egen bekostning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, har ikke sett i tråden siden sist jeg skreiv... Så bra at det gikk fint, det så ikke bra ut med alt det blodet :heart: Her krysser vi åtte labber, to bein, to armer og masse fingre for dere. Håper hun har kommet seg masse til i morgen. Lykke til Fyda! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan tenke meg det blir godt å få henne hjem og "kontroll" igjen. Selv om hundene sikkert er i de beste hender hos veterinæren så føles det alltid så godt å få dem hjem, så man selv kan følge med...

Forhåpentligvis var dette bare et skremselsskudd, og om noen dager her hun frisk og rask og man kan glemme denne dramatikken.

"God bedring" til damen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun hjemme igjen. Hun har det ikke godt altså! Det er nå jeg har kommet dit at jeg angrer som en hund. Veterinæren sa at hun kom til å være veldig dårlig en stund framover. Kroppen har fått en skikkelig trøkk og hun har mistet betydelig med blod. En kjempestor påkjenning for henne, og hun er jo sju år i tillegg. Det tar nok tid før hun er seg selv igjen.

Store kulerunde øyne, og hun sitter bare og skjelver mens hun stirrer fortvilet på oss. Huff så trist og leit dette er.

Hun har kastet opp en gang og.

Nå er det ikke godt å være hverken hund eller eier tror jeg. :getlost:

Her er hun i bilen når vi skulle kjøre hjem.

5122449573_2ae68107a2.jpg

Angående betaling så må vi betale deres faktiske utgifter, men ingenting for jobben. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt urimelig, men orker ikke ta noen diskusjon og jeg forstår jo deres side av saken også. Og siden de reduserte regningen fra 13.200,- til 3.300,- så har de jo definitivt tatt mye på sin kappe.

Det er penger vi ikke har, men men. Spilt melk og alt det der. Det aller viktigste er å få damen på beina igjen, pengene får jeg bekymre meg for en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går helt sikkert bra :heart:

Når Indiana som 8 1/2-åring klarte seg gjennom to hefigte operasjoner på 10 dager, den ene var kastrering, og er den sprekeste i verden nå, så SKAL Fyda også. Hun er en liten tøffing den damen din og hun er jo helt tydelig mottagelig for alle vibber vi har sendt henne fra sonen. Og det fortsetter vi med. Dessuten skal vi jo på bytur.

Masse gode tanker og vibber og klemmer og koser til Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at det gikk bra. Stakkar liten, det ekke greit :heart:

Vil bare si at sånn skjelving og sikling og kvalme hadde Dina og etter kastreringen. Hun var skikkelig dårlig i to dager, og jeg angret meg så fryktelig for at jeg hadde gjort det mot henne. Det gikk over og alt gikk fint tilslutt :lol: Det er alltid litt ekstra vondt når man vet at det er noe man selv har bestemt. Søte Fyda, hun er tøff, dette klarer hun :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...