Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :getlost:

Skrevet

Krysser fingre og tær på at alt er normalt og greit!

Opplevde noe av det samme på en liten valp jeg brokkopererte - der lekket han veeeeldig mye kvelden etter operasjonen. Men det var absolutt ikke rent blod (som det ser ut som på dine bilder) - men blodblandet sårvæske.

Dro til vet'en, som satte inn en kanyle og "trakk ut" så mye som mulig. Men det hadde ikke vært noen krise uansett, da..

Håper å snart få se her inne at alt er bra med dere begge!

Susanne

Edit - huff. da,, Men du skal se det går bra! Nå er hun hos ekspertisen, og dette kan de såklart løse!

Krysser fingre og tær litt til...

Skrevet

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :heart:

:getlost: Vi krysser alt vi har for at det går bra!

Skrevet

Åh Mari, her krysser vi arme, fingre, føtter, tær og øyne for Fydamen! Du har i hvert fall passet henne som en hauk og kommet deg kjapt til veterinær, vi tenker på dere!

:getlost:

Skrevet

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :heart:

*krysser fingrer, tær og alt annet som krysses kan*

Håper indelig det går bra med henne :getlost: Vet så alt for godt hvordan det er å sitte der, vente og være livredd. *krysse enda litt til*

Skrevet

Takk! Huff, jeg er helt fra meg nå. Dette er forferdelig. Og så fælt å komme hjem til alt blodet. :getlost:

Biabeden

5120789817_690166771e.jpg

Her er pølen etter henne i gangen mens vi pakket sammen Heljar for å komme oss i bilen. Hun satt der kanskje i et par minutt bare.

5120796099_6bfff2cdc1.jpg

Tusen takk for at dere tenker på oss. Dere er så snille.

Jeg håper veterinæren ringer snart!

Skrevet

Huffda! Ser ikke noe hyggelig ut nei! Er nok en blodåre de må lukke eller noe, siden det kom så mye blod..

Men vi krysser fingrene og så må du si ifra med engang du hører noe fra veten altså! :getlost:

Skrevet

Snakket nettopp med veterinæren. Hun lever!

Det var en ligatur (forbinding av blodåre) som hadde løsnet ved den ene eggstokken. De har sjekket over på den andre siden også, pluss den ved livmoren. Nå ser det tørt og fint ut. Hun ligger og våkner nå. Hun blir på klinikken over natta for å få væske, erstatte litt av det tapte.

Veterinæren mente det kunne ha lukket seg av seg selv, men de har satt ny ligatur. Godt er det.

Nå synes jeg det er superkjipt at hun må våkne uten meg. Stakkar tøtta mi! Og jeg er så sjeleglad for at hun er i orden igjen! For en lettelse!

Tror dere dette er noe jeg må betale for forresten? Det er jo de som har driti seg ut, sant? Jeg kan ikke prosedyrene på sånt.

Skrevet

ops, så ikke at du hadde svart når jeg skrev dette... så godt å høre at det gikk bra! Ang betalingen er jeg litt usikker, da det oppsto komplikasjoner når jeg kastrerte hokatten min så måtte jeg legge ut for det, til tross for at jeg mente det var dyrelegen sin feil, så man vet aldri :getlost:

Skrevet

Godt å høre!

Nei, du skal ikke betale noe for det. Ene ilderen jeg kastrerte for mange år siden, tabbet vetten seg ut med å "glemme" å fjerne eggestokkene. Han sa han kunne fikse det for halve prisen. Så stakk man til annen veterinær, som gjorde det gratis, og sendte regning til gamle vetten. Simple as that.

Skrevet

Bra de fikk fiksa problemet ja! :getlost: Og nei jeg synes ikke dette er noe du skal betale for. Det er jo de som ikke har fiksert blodåren godt nok, slik at den løsnet.

Skrevet

Tusen takk! Det var veldig intenst alt dette. Jeg er så glad for at hun skal bli ok igjen. Stakkar lille jenta mi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...