Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre og tær på at alt er normalt og greit!

Opplevde noe av det samme på en liten valp jeg brokkopererte - der lekket han veeeeldig mye kvelden etter operasjonen. Men det var absolutt ikke rent blod (som det ser ut som på dine bilder) - men blodblandet sårvæske.

Dro til vet'en, som satte inn en kanyle og "trakk ut" så mye som mulig. Men det hadde ikke vært noen krise uansett, da..

Håper å snart få se her inne at alt er bra med dere begge!

Susanne

Edit - huff. da,, Men du skal se det går bra! Nå er hun hos ekspertisen, og dette kan de såklart løse!

Krysser fingre og tær litt til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :heart:

:getlost: Vi krysser alt vi har for at det går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger hun under kniven igjen. Det kom til å ta tid sa de, og jeg har babyen og alt så vi måtte bare dra hjem igjen. Hun blir uansett på klinikken over natten. Når jeg kom hjem var det blod overalt. Dammer med blod. Dette er helt forferdelig, vi kan ikke miste henne.

Jeg er så redd så redd! :heart:

*krysser fingrer, tær og alt annet som krysses kan*

Håper indelig det går bra med henne :getlost: Vet så alt for godt hvordan det er å sitte der, vente og være livredd. *krysse enda litt til*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Huff, jeg er helt fra meg nå. Dette er forferdelig. Og så fælt å komme hjem til alt blodet. :getlost:

Biabeden

5120789817_690166771e.jpg

Her er pølen etter henne i gangen mens vi pakket sammen Heljar for å komme oss i bilen. Hun satt der kanskje i et par minutt bare.

5120796099_6bfff2cdc1.jpg

Tusen takk for at dere tenker på oss. Dere er så snille.

Jeg håper veterinæren ringer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket nettopp med veterinæren. Hun lever!

Det var en ligatur (forbinding av blodåre) som hadde løsnet ved den ene eggstokken. De har sjekket over på den andre siden også, pluss den ved livmoren. Nå ser det tørt og fint ut. Hun ligger og våkner nå. Hun blir på klinikken over natta for å få væske, erstatte litt av det tapte.

Veterinæren mente det kunne ha lukket seg av seg selv, men de har satt ny ligatur. Godt er det.

Nå synes jeg det er superkjipt at hun må våkne uten meg. Stakkar tøtta mi! Og jeg er så sjeleglad for at hun er i orden igjen! For en lettelse!

Tror dere dette er noe jeg må betale for forresten? Det er jo de som har driti seg ut, sant? Jeg kan ikke prosedyrene på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ops, så ikke at du hadde svart når jeg skrev dette... så godt å høre at det gikk bra! Ang betalingen er jeg litt usikker, da det oppsto komplikasjoner når jeg kastrerte hokatten min så måtte jeg legge ut for det, til tross for at jeg mente det var dyrelegen sin feil, så man vet aldri :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre!

Nei, du skal ikke betale noe for det. Ene ilderen jeg kastrerte for mange år siden, tabbet vetten seg ut med å "glemme" å fjerne eggestokkene. Han sa han kunne fikse det for halve prisen. Så stakk man til annen veterinær, som gjorde det gratis, og sendte regning til gamle vetten. Simple as that.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...