Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å plukke opp etter hunden sin


Poter

Recommended Posts

Ei jeg kjenner er blind og har førerhund. Her om dagen postet hun på facebook et hjertesukk over at vi seende ikke kan plukke opp etter hundene våre, for hun, som ikke ser noe, prøver etter beste evne å plukke opp etter sin hund. Det satte ting litt i perspektiv, synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da må jeg bare komme med et hjertesukk (høh, det hørtes jo "dypt" ut) fra Vikingskipet. Søndag ettermiddag, undertegnede tusla ut av hallen og det gjorde også en ung, pen dame med en glatthåret, sort Dachs. Ekvipasjen hadde det travelt med å komme seg ut på gresset rett ved inngangen til hallen fordi hunden måtte tømme tarmen. Den tømte tarmen både to og tre ganger og det stakk ut poser fra lomma på dressjakka til dama, men brukte hun dem, mon tro? :rolleyes2: Ikke tegn til å ta opp posen fra lomma. Hun brydde seg ikke om at hun ble observert, heller. :icon_redface: Ble helt oppgitt, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja huff.. Man bruker ikke SÅ mye tid og energi på å plukke opp etter hunden sin. Når jeg ser folk på gata som ikke plukker opp så blir jeg rett og slett FLAU på deres vegne ,for andre folk ser det jo helt klart. Og jeg blir flau på vegne av hundenorge... Ikke rart det er vanskelig og bli godtatt som hundeeier.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ha mitt på det tørre har jeg til og med gått til det skrittet at jeg plukker opp hundebæsj som er på en slik størelse at folk kan tro at det kommer fra mine hunder, om det ligger rundt det kvartaler der vi går hver dag. Som hundeeier må man alltid ha med poser, om det ikke skulle rekke er det en mulighet å plukke det opp på neste tur. Om det er mørkt må man føle seg frem. Heldigvis har jeg alltid til nå hatt nok poser, men du verden så mange som ikke klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :getlost:

Signeres.. Her er det bare jorder (med hundebæsj, sauebæsj, kattebæsj, elgbæsj og kubæsj..), nesten urørt skog og en liten hage som hundene kan gjøre hva de vil i.. :heart: MEN det er også grøfter og veier som barn ferdes langsmed, og der tar jeg hensyn og enten plukker opp, eller dytter under en stein/inni en busk hvor ingen mennesker ferdes.

Har også merket at hundebæsjen i hagen smelter sammen og blir til jord utrolig fort, så det er sjeldent jeg føler at jeg må plukke bæsj i hagen også. Nå spiser hundene mine enten hundepølser fra dagligvarebutikken eller V&H, vet ikke om det har noe å si, men det forsvinner utrolig fort syns jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Good for you! :( Vi kan nok ikke alle være like gode og ansvarsfulle hundeeiere, siden det stadig står avisinnlegg om hundebæsj. Jeg har til gode å se ett eneste innlegg eller høre en klage på at jeg ikke plukker opp i min skog, men den dagen jeg gjør det, da skal jeg jammen vurdere å begynne med det. Helt seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker alltid opp etter hunden min. Har irritert meg grønn i åresvis over all hundebæsjen som ligger ved hvert eneste hushjørne i byn. Lovet meg selv at hvis jeg noen gang fikk meg hund så skulle jeg alltid plukke opp. Dessuten, en ting er at hundebæsj er ekkelt og kjipt å få på sko og klær, men å skli i en hundebæsj er direkte livsfarlig! holdt på å skamslå meg pga en hundebæsj seinest sist uke. Kjekt å slå inn skallen eller brekke halebeinet pga late hundeeiere. :aww:

Det er noen der vi bor som lar hunden sin drite enorme ruker utenfor inngangsdøren vår. Tusen takk. Alle tror at det er vår hund som gjør det så vi må plukke det opp og ta i mot de stygge blikkene og frekke kommentarene. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel av en eller annen pussig grunn så er jeg uenig med deg i den påstanden. Jeg opplever aldeles ikke at ikke-hundeeiere syns at hverken jeg eller bikkjene mine (alle 5) er noe dritt jeg. Tvert i mot, så er 99% av de jeg møter (riktignok ikke så mange totalt sett, men allikevel) svært positive til bikkjene og meg. Når jeg tenker meg om så har jeg siden jeg flyttet til denne kommunen for 5 år siden, aldri hørt noe negativt om hundehold hverken mitt eller andre sine fra noen jeg, Mulig jeg bor i en ekstremt hundevennlig kommune, eller så kan det jo hende at jeg bare har flaks, hva vet jeg..

Men som sagt, den dagen jeg får klage på at mine hunder driter i min skog, så skal jeg jammen begynne å plukke opp etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :aww:

ENIG!

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan faktisk bruke nedbrytbare poser for å få dritten unna stien når man er i skogen. Posene man bruker til "grisemat", er både gratis og bra!

Ja, det er jo en god løsning for de som bor sånn til at man må plukke opp (her er det som sagt unødvendig), og som samtidig bryr seg om miljøet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENIG!

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Slenger meg på her jeg og. Bort midt uti ikkeno - så jeg tar sjelden opp etter hundene mine, annet enn i hagen min, men da hiver jeg det i komposten eller på bålet. :hmm: Minuset med å bo sånn til at man slipper å plukke opp er at jeg ikke lenger har bæsjeposer i alle lommer, vesker og sekker, så de få gangene jeg virkelig trenger pose har jeg ikke med. Det er bokstavlig talt drittflaut. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men disse miljøvennlige posene -de brytes raskere ned enn andre? Tror jeg får begynne å bruke dem, egentlig... mindre plast... men samtidig så bor jo jeg i kommunen hvor renovasjonsfyren ville vi skulle ta posene med hjem, vrenge dem, tømme innholdet i do og kildesortere posene :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...