Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å plukke opp etter hunden sin


Poter

Recommended Posts

Ei jeg kjenner er blind og har førerhund. Her om dagen postet hun på facebook et hjertesukk over at vi seende ikke kan plukke opp etter hundene våre, for hun, som ikke ser noe, prøver etter beste evne å plukke opp etter sin hund. Det satte ting litt i perspektiv, synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da må jeg bare komme med et hjertesukk (høh, det hørtes jo "dypt" ut) fra Vikingskipet. Søndag ettermiddag, undertegnede tusla ut av hallen og det gjorde også en ung, pen dame med en glatthåret, sort Dachs. Ekvipasjen hadde det travelt med å komme seg ut på gresset rett ved inngangen til hallen fordi hunden måtte tømme tarmen. Den tømte tarmen både to og tre ganger og det stakk ut poser fra lomma på dressjakka til dama, men brukte hun dem, mon tro? :rolleyes2: Ikke tegn til å ta opp posen fra lomma. Hun brydde seg ikke om at hun ble observert, heller. :icon_redface: Ble helt oppgitt, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja huff.. Man bruker ikke SÅ mye tid og energi på å plukke opp etter hunden sin. Når jeg ser folk på gata som ikke plukker opp så blir jeg rett og slett FLAU på deres vegne ,for andre folk ser det jo helt klart. Og jeg blir flau på vegne av hundenorge... Ikke rart det er vanskelig og bli godtatt som hundeeier.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ha mitt på det tørre har jeg til og med gått til det skrittet at jeg plukker opp hundebæsj som er på en slik størelse at folk kan tro at det kommer fra mine hunder, om det ligger rundt det kvartaler der vi går hver dag. Som hundeeier må man alltid ha med poser, om det ikke skulle rekke er det en mulighet å plukke det opp på neste tur. Om det er mørkt må man føle seg frem. Heldigvis har jeg alltid til nå hatt nok poser, men du verden så mange som ikke klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :getlost:

Signeres.. Her er det bare jorder (med hundebæsj, sauebæsj, kattebæsj, elgbæsj og kubæsj..), nesten urørt skog og en liten hage som hundene kan gjøre hva de vil i.. :heart: MEN det er også grøfter og veier som barn ferdes langsmed, og der tar jeg hensyn og enten plukker opp, eller dytter under en stein/inni en busk hvor ingen mennesker ferdes.

Har også merket at hundebæsjen i hagen smelter sammen og blir til jord utrolig fort, så det er sjeldent jeg føler at jeg må plukke bæsj i hagen også. Nå spiser hundene mine enten hundepølser fra dagligvarebutikken eller V&H, vet ikke om det har noe å si, men det forsvinner utrolig fort syns jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Good for you! :( Vi kan nok ikke alle være like gode og ansvarsfulle hundeeiere, siden det stadig står avisinnlegg om hundebæsj. Jeg har til gode å se ett eneste innlegg eller høre en klage på at jeg ikke plukker opp i min skog, men den dagen jeg gjør det, da skal jeg jammen vurdere å begynne med det. Helt seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker alltid opp etter hunden min. Har irritert meg grønn i åresvis over all hundebæsjen som ligger ved hvert eneste hushjørne i byn. Lovet meg selv at hvis jeg noen gang fikk meg hund så skulle jeg alltid plukke opp. Dessuten, en ting er at hundebæsj er ekkelt og kjipt å få på sko og klær, men å skli i en hundebæsj er direkte livsfarlig! holdt på å skamslå meg pga en hundebæsj seinest sist uke. Kjekt å slå inn skallen eller brekke halebeinet pga late hundeeiere. :aww:

Det er noen der vi bor som lar hunden sin drite enorme ruker utenfor inngangsdøren vår. Tusen takk. Alle tror at det er vår hund som gjør det så vi må plukke det opp og ta i mot de stygge blikkene og frekke kommentarene. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel av en eller annen pussig grunn så er jeg uenig med deg i den påstanden. Jeg opplever aldeles ikke at ikke-hundeeiere syns at hverken jeg eller bikkjene mine (alle 5) er noe dritt jeg. Tvert i mot, så er 99% av de jeg møter (riktignok ikke så mange totalt sett, men allikevel) svært positive til bikkjene og meg. Når jeg tenker meg om så har jeg siden jeg flyttet til denne kommunen for 5 år siden, aldri hørt noe negativt om hundehold hverken mitt eller andre sine fra noen jeg, Mulig jeg bor i en ekstremt hundevennlig kommune, eller så kan det jo hende at jeg bare har flaks, hva vet jeg..

Men som sagt, den dagen jeg får klage på at mine hunder driter i min skog, så skal jeg jammen begynne å plukke opp etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :aww:

ENIG!

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan faktisk bruke nedbrytbare poser for å få dritten unna stien når man er i skogen. Posene man bruker til "grisemat", er både gratis og bra!

Ja, det er jo en god løsning for de som bor sånn til at man må plukke opp (her er det som sagt unødvendig), og som samtidig bryr seg om miljøet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENIG!

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Slenger meg på her jeg og. Bort midt uti ikkeno - så jeg tar sjelden opp etter hundene mine, annet enn i hagen min, men da hiver jeg det i komposten eller på bålet. :hmm: Minuset med å bo sånn til at man slipper å plukke opp er at jeg ikke lenger har bæsjeposer i alle lommer, vesker og sekker, så de få gangene jeg virkelig trenger pose har jeg ikke med. Det er bokstavlig talt drittflaut. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men disse miljøvennlige posene -de brytes raskere ned enn andre? Tror jeg får begynne å bruke dem, egentlig... mindre plast... men samtidig så bor jo jeg i kommunen hvor renovasjonsfyren ville vi skulle ta posene med hjem, vrenge dem, tømme innholdet i do og kildesortere posene :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...