Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å plukke opp etter hunden sin


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Ei jeg kjenner er blind og har førerhund. Her om dagen postet hun på facebook et hjertesukk over at vi seende ikke kan plukke opp etter hundene våre, for hun, som ikke ser noe, prøver etter beste evne å plukke opp etter sin hund. Det satte ting litt i perspektiv, synes jeg...

Skrevet

absolutt, jeg er fullstendig imot folk som ikke plukker opp, uansett.... har man ikke poser kan man bruke noen blader eller improvisere bare for å få dritten ut i naturen igjen (f.eks under en busk der ingen går)

Skrevet

Ja huff.. Man bruker ikke SÅ mye tid og energi på å plukke opp etter hunden sin. Når jeg ser folk på gata som ikke plukker opp så blir jeg rett og slett FLAU på deres vegne ,for andre folk ser det jo helt klart. Og jeg blir flau på vegne av hundenorge... Ikke rart det er vanskelig og bli godtatt som hundeeier.. :icon_redface:

Skrevet

For å ha mitt på det tørre har jeg til og med gått til det skrittet at jeg plukker opp hundebæsj som er på en slik størelse at folk kan tro at det kommer fra mine hunder, om det ligger rundt det kvartaler der vi går hver dag. Som hundeeier må man alltid ha med poser, om det ikke skulle rekke er det en mulighet å plukke det opp på neste tur. Om det er mørkt må man føle seg frem. Heldigvis har jeg alltid til nå hatt nok poser, men du verden så mange som ikke klarer det.

Skrevet

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :icon_redface:

Glad jeg har verdens særeste frk. som kun bajser inni busker og på steder ingen vil gå. :rolleyes2:

Skrevet

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :getlost:

Signeres.. Her er det bare jorder (med hundebæsj, sauebæsj, kattebæsj, elgbæsj og kubæsj..), nesten urørt skog og en liten hage som hundene kan gjøre hva de vil i.. :heart: MEN det er også grøfter og veier som barn ferdes langsmed, og der tar jeg hensyn og enten plukker opp, eller dytter under en stein/inni en busk hvor ingen mennesker ferdes.

Har også merket at hundebæsjen i hagen smelter sammen og blir til jord utrolig fort, så det er sjeldent jeg føler at jeg må plukke bæsj i hagen også. Nå spiser hundene mine enten hundepølser fra dagligvarebutikken eller V&H, vet ikke om det har noe å si, men det forsvinner utrolig fort syns jeg :lol:

Skrevet

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Skrevet

Føles feil å putte noe nedbrytbart i plast, så plukker bare opp der det er nødvendig.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dere. Jeg mener at det er en grisete instilling.

En venninne som bor midt i sentrum, driver som dere å vurderer busker og grøfter som ubefolket og plukker ikke opp når hun ikke befinner seg i tett bebyggelse. Det er da hennes def av tett bebyggelse som gjelder for om hun skal plukke opp eller ikke. Jeg mener at det er en uting å ikke plukke opp, uansett hvor du befinner deg. Hager med fullt av hundebæsj er grisete.

Jeg plukker opp i skogen, på fjellet , i hagen og alle andre steder hvor det er jeg som har ansvar for mine hunder.

Good for you! :( Vi kan nok ikke alle være like gode og ansvarsfulle hundeeiere, siden det stadig står avisinnlegg om hundebæsj. Jeg har til gode å se ett eneste innlegg eller høre en klage på at jeg ikke plukker opp i min skog, men den dagen jeg gjør det, da skal jeg jammen vurdere å begynne med det. Helt seriøst.

Skrevet

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Skrevet

Plukker alltid opp etter hunden min. Har irritert meg grønn i åresvis over all hundebæsjen som ligger ved hvert eneste hushjørne i byn. Lovet meg selv at hvis jeg noen gang fikk meg hund så skulle jeg alltid plukke opp. Dessuten, en ting er at hundebæsj er ekkelt og kjipt å få på sko og klær, men å skli i en hundebæsj er direkte livsfarlig! holdt på å skamslå meg pga en hundebæsj seinest sist uke. Kjekt å slå inn skallen eller brekke halebeinet pga late hundeeiere. :aww:

Det er noen der vi bor som lar hunden sin drite enorme ruker utenfor inngangsdøren vår. Tusen takk. Alle tror at det er vår hund som gjør det så vi må plukke det opp og ta i mot de stygge blikkene og frekke kommentarene. :hmm:

Guest Gråtass
Skrevet

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel av en eller annen pussig grunn så er jeg uenig med deg i den påstanden. Jeg opplever aldeles ikke at ikke-hundeeiere syns at hverken jeg eller bikkjene mine (alle 5) er noe dritt jeg. Tvert i mot, så er 99% av de jeg møter (riktignok ikke så mange totalt sett, men allikevel) svært positive til bikkjene og meg. Når jeg tenker meg om så har jeg siden jeg flyttet til denne kommunen for 5 år siden, aldri hørt noe negativt om hundehold hverken mitt eller andre sine fra noen jeg, Mulig jeg bor i en ekstremt hundevennlig kommune, eller så kan det jo hende at jeg bare har flaks, hva vet jeg..

Men som sagt, den dagen jeg får klage på at mine hunder driter i min skog, så skal jeg jammen begynne å plukke opp etter dem.

Skrevet

Glad jeg bor sånn til at jeg slipper hele problemstillingen jeg :aww:

ENIG!

Har man en hund som bæsjer 1 til 2 ganger om dagen og det tar minst to uker før dritten er borte er man ansvarlig for at det ligger rundt mellom 14 og 28 bæsjer til en hver tid. Har man to hunder blir det lett 49. Jepp, det er en del slike hundeeiere og de ferreste skriver i avisa om det. Dere er årsak til at folk som ikke har hund synes at hunder og hundeeiere er noe dritt. Slik tenkte jeg også før jeg fikk hund og jeg akter ikke å bidra til denne oppfatningen nå som jeg har hunder.

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Skrevet

Man kan faktisk bruke nedbrytbare poser for å få dritten unna stien når man er i skogen. Posene man bruker til "grisemat", er både gratis og bra!

Skrevet

Man kan faktisk bruke nedbrytbare poser for å få dritten unna stien når man er i skogen. Posene man bruker til "grisemat", er både gratis og bra!

Ja, det er jo en god løsning for de som bor sånn til at man må plukke opp (her er det som sagt unødvendig), og som samtidig bryr seg om miljøet!

Skrevet

ENIG!

Vel - ikke dra alle over en kan her. De aller fleste steder bør man virkelig plukke opp etter hunden sin, men det er ikke alle steder det spiller noen rolle. Skal jeg, for å bruke Maries glimrende poeng, plukke opp noe som raskt brytes ned og putte det i plast her hvor jeg bor - midt i skogen, hvor ingen bryr seg? Tror ikke det ...

Slenger meg på her jeg og. Bort midt uti ikkeno - så jeg tar sjelden opp etter hundene mine, annet enn i hagen min, men da hiver jeg det i komposten eller på bålet. :hmm: Minuset med å bo sånn til at man slipper å plukke opp er at jeg ikke lenger har bæsjeposer i alle lommer, vesker og sekker, så de få gangene jeg virkelig trenger pose har jeg ikke med. Det er bokstavlig talt drittflaut. :aww:

Skrevet

Men disse miljøvennlige posene -de brytes raskere ned enn andre? Tror jeg får begynne å bruke dem, egentlig... mindre plast... men samtidig så bor jo jeg i kommunen hvor renovasjonsfyren ville vi skulle ta posene med hjem, vrenge dem, tømme innholdet i do og kildesortere posene :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...