Gå til innhold
Hundesonen.no

Info om trondheim


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurte på om hvordan Trondheim er som plass å bo i? Jeg prøvde å søke her på forumet, men fant ikke noe konkret. Tror det er diskutert før..

Hvordan er jobbsituasjonen i Trondheim? Mye ledighet og vanskelig å få jobb?

Hvordan er bomarkedet? Hvordan er det å bo i utkanten av byen, litt mer landlig, for så å pendle til byen? Er det gode muligheter?

Hundemiljøet? Er det bra/mange muligheter?

Hvordan oppfatter dere tilflyttende byen/området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er jobbsituasjonen i Trondheim? Mye ledighet og vanskelig å få jobb?

Litt bransjeavhengig vil jeg tro, men Trondheim er ikke den enkleste byen å få jobb i nei. Dette har sammenheng med at det er mange utdanningsinstitusjoner, og høyere antall studenter pr innbygger enn de fleste andre store byer i Norge. Mange ønsker å bli boende, og da er konkurransen om jobbene hard. Mange studenter jobber jo også ved siden av studiene, og tar dermed også mange av arbeidsplassene. Men jeg tror dette til en viss grad er bransjerelatert, for ledigheten er vel ikke vesentlig høyere enn andre steder.

Hvordan er bomarkedet? Hvordan er det å bo i utkanten av byen, litt mer landlig, for så å pendle til byen? Er det gode muligheter?

Man er aldri spesielt langt unna marka her i byen, og det er også mulig å pendle litt.

Hundemiljøet? Er det bra/mange muligheter?

Mange raseklubber er aktive, og man har i tillegg NBHK som har et greit aktivitetsnivå innen mange forskjellige grener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som LinKr sier, du er aldri langt fra marka når du bor i trondheim.

Hundemiljøet er bra (kunne sikkert vært bedre) men det er ok med både kurs, treningsvenner, og fellestrening i trondheim. Har et inntrykk av at hundemijøet i trondheim har flest agilityutøvere. Men det er jo også klubber/grupper som driver med rundering og brukshundsporter også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var veldig vanskelig å få jobb i Trondheim under et studie-fritt år, det var atskillig enklere i Bergen. I Bergen søkte jeg på tre jobber og fikk alle, i Trondheim (noen år etter) søkte jeg på over 30 og fikk ingen. Hvis du ikke har noe spesiell utdannelse vil jeg tro det ikke er enkelt. Jeg fikk jobb via bekjente (datter av de vi leide hos); ren flaks altså. Marka er helt grei, men du får ikke ha den for deg selv, om du vil det. Ønsker du fred og ro og skogen for deg selv, kan pendling være et alternativ. Mange bor utenfor byen og pendler inn. Fra her vi bor bruker man ca 45 min på morgenen, avhengig av hvor langt inn i byen man skal. Det går greit med buss. Det er massevis av fine, landlige steder rett utenfor Trondheim. Hundemiljøet er ikke så verst, det finnes faktisk også flere hundeklubber i "utkantstrøk" som er veldig aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er bomarkedet? Hvordan er det å bo i utkanten av byen, litt mer landlig, for så å pendle til byen? Er det gode muligheter?

Jeg har aldri vært på boligjakt i Trondheim, så jeg vet ikke hvor vanskelig det er å få seg bolig. Studenter flest foretrekker å bo sentrumsnært, så du konkurrerer ikke så mye med dem om du ønsker å bo nært marka. Det fungerer greit å bo relativt landlig til og allikevel jobbe mer sentralt. Kollektivsystemet er etter min mening ikke det beste - det er litt tungvindt i den forstand at ca. alle bussrutene går innom sentrum, der trafikken i rushtiden er nokså tett. Det er mye kollektivfelt, slik at bussen kommer som oftest raskere fram enn bilene, men det føles innimellom litt teit å måtte dra ned til sentrum når man ikke skal dit i det hele tatt. Men har du bil, vil du jo selv kunne finne en løsning som fungerer bra - hvis du bor og jobber slik at det ikke er noen direkte bussrute, kan du jo kjøre (det er et relativt godt veinett, og det er satt i gang omfattende forbedringer med Nordre avlastningsvei, tunnel i Ila, og (fra 2014) tunnel fra Møllenberg til Leangen). Hvis du derimot jobber i sentrumsnære områder og bor lenger ut, vil det jo ikke være noe problem å bruke buss. I tillegg går det lokaltog som stopper på flere stasjoner både sør og nord for sentrum.

Områder å se etter bolig i, er for eksempel Værestrøa, Vikåsen, Reppe, Jakobsli, Stokkhaugen, Lohove, Risvollan, Utleira, Fossegrenda, Sjetnemarka, Tiller, Heimdal, Saupstad, Flatåsen, Stavset, Ugla, Lian eller Sverresborg. Da bor du nært skogen, men slik at det er forholdsvis lett adkomst til de andre delene av byen, og med buss/trikk som passerer minimum hvert kvarter i rushtida. Alternativt kan du se på områder som Hundhammeren, ved Jonsvatnet, Bratsberg, Tanem, Klett, Spongdal, Trolla, Melhus og Ringvål, men da er du straks mer avhengig av å bruke bil til og fra "alt".

Det er forholdsvis korte avstander - Trondheim er på mange måter en nokså kompakt by - så det vil uansett ikke være noe stort problem å ikke bo rett ved siden av jobben. :D Men det er nok greiere å f.eks. bo på Ringvål og jobbe på Byåsen enn å bo på Byåsen og jobbe på Charlottenlund, rett og slett med tanke på hva slags trafikk du da må gjennom hver dag.

Men - forøvrig! Jeg syns Trondheim er en utrolig koselig by, og jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp der. :D Det er kanskje riktig å bruke uttrykket "treige trøndere", for på en eller annen uforklarlig måte er ikke Trondheim en by for den som er utålmodig og rastløs. Samtidig er det en by som kan by (hehe) på mye forskjellig. Man kan rusle i skogen ovenfor Bynesveien, mot Trolla, og deretter bruke ti minutter på å rusle ned til Ila og ta en kopp kaffe på en eller annen koselig kafé. Eller gå fra Rotvoll, langs sjøen (Ladestien) og inn til sentrum. Eller rusle på Bakklandet og nyte stemningen. Eller rote seg bort på stinettet i Bymarka. Eller ta turen langs Nidelva. Eller gå på konsert på Samfundet eller Blæst. Eller ta en utepils på Solsiden. Eller grille på Marinen. Det er rett og slett trivelig og avslappende å bo der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang jobb, så kan man alltids finne småjobber hist og pist, men det er vanskelig å få 100% fast, sies det. Min nåværende jobb fikk jeg via en enkel fax, og referansen min sendte sjefensjefen huset rundt for å skryte av meg, så hun fikk ikke snakket med meg før jeg faktisk sto der på første arbdag.. Min nye jobb ble jeg anbefalt til, måtte igjennom et lite intervju som utviklet seg til hundeprat.. Skitflaks sier folk som vet bedre enn meg!

Ang bolig, så har jeg jo hatt livsfarlig kamphoinn, og har aldri hatt prob med å få leie med ham. Har bodd både sentralt (Lademoen) og litt mer usentralt (Heimdal). Har nå flyttet igjen, og fikk ny leil på tredje forsøk, da uten kamphoinn men med kalv/elg/bjørn istedet. Nada problemas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ang jobb, så kan man alltids finne småjobber hist og pist, men det er vanskelig å få 100% fast, sies det. Min nåværende jobb fikk jeg via en enkel fax, og referansen min sendte sjefensjefen huset rundt for å skryte av meg, så hun fikk ikke snakket med meg før jeg faktisk sto der på første arbdag.. Min nye jobb ble jeg anbefalt til, måtte igjennom et lite intervju som utviklet seg til hundeprat.. Skitflaks sier folk som vet bedre enn meg!

Enig den! Nå har ikke jeg prøvd å få 100 % jobb her enda (er student), men jeg får omtrent vikarjobber og deltidsjobber kasta etter meg. Men inntrykket er at det, ihvertfall innen en del yrker som f.eks. lærer som det utdannes veldig mange av her, nok ikke er så lett å få fast 100% stilling.

Ellers er det en veldig trivelig by med masse turmuligheter. Minuset er at det er mange andre også som benytter seg av marka. Men det går fint å snike seg unna folk også. Jeg er akkurat tilbake fra to timers tur i marka uten å ha møtt et menneske (før jeg var nesten hjemme og møtte tre skoleklasser og en barnehage... det ødela kanskje statistikken min litt :getlost: )

Leiemarkedet her kjenner jeg ikke, men jeg kan ikke se for meg at det skal være så fryktelig vanskelig om man ikke trenger å bo midt i sentrum. Kan ikke se for meg at det skal være noe problem å bo litt utafor sentrum og pendle. Og du trenger ikke bo spesielt langt fra sentrum for å bo litt landlig.

Syns det stort sett er et bra hundemiljø her jeg. Du har nidaros brukshundklubb, flere hundeskoler, canis og lokalavdelinger til flere raseklubber som er aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er jobbsituasjonen i Trondheim? Mye ledighet og vanskelig å få jobb?

Hvis du ikke er utdannet, er det vanskelig å få gode jobber. Jeg søkte deltid ved siden av studiene på en av de mer behagelige stedene å jobbe og vi var 140 søkere. 4 stykker ble ansatt. I min aldersgruppe (tjueårene) er det MANGE om beinet. De som sier noe annet, har vært ekstremt heldige eller ekstremt flinke.

Hvordan er bomarkedet? Hvordan er det å bo i utkanten av byen, litt mer landlig, for så å pendle til byen? Er det gode muligheter?

Jeg synes prisene på å kjøpe er ganske edruelige. Kjøpte i fjor og solgte i forrige uke. Bor så og si i sentrum, men med gangavstand til bymarka. Bor du på for eksempel Ila, er det enda bedre. Nærmere marka og ikke spesielt langt fra sentrum. Det er mange bomuligheter der, både å eie og leie. Det er klart vanskeligst å få tak i typiske studentboliger. Du kan være heldig og gjøre gode anskaffelser på leiemarkedet. Noe av det bedre jeg har sett er en leilighet i sentrum på 37 kvm med meget god planløsning til 7400,- i måneden. Det inkluderte også strøm, noe som er ekstremt i en by som Trondheim hvor prisene er kunstig høye.

Hundemiljøet? Er det bra/mange muligheter?

Vet ikke helt, er litt for fersk på hundeeiersiden.

Hvordan oppfatter dere tilflyttende byen/området?

Jeg har blant annet bodd i Bergen og Stavanger, og Trondheim er langt bedre synes jeg. Kanskje mest fordi det i min aldersgruppe er folk fra hele landet og ikke bare trøndere, som i likhet med bergensere er tidvis uspiselige. Bymarka er helt konge, bylivet er upretensiøst og mulighetene er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...