Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelykke ganger 18 :)


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Stakkars tispe! :) Først bære 19 stykk i magen, for så å føde hele gjengen, for deretter å fôre opp og oppdra 18 stykker? :) Men bra at alle klarte seg så bra, da, sånn utenom den dødfødte. :)

Skrevet

Hallooooooo. Jeg vil ha bilde rett FØR hun fødet, jeg .DET må jo ha vært et syn.

DET tenkte jeg å :)

Stakkars, hehe, det der er jo helt utrolig :)

De har nå Kontroll :)

Bilder a mor før valpene kom å :)

Skrevet

Lykke til med å finne atten gode, aktive og hundekjære hjem! :)

Siri kan vel kanskje si litt om akkurat hvor morsomt det er med så store kull ...

(Men jo, litt koselig er det sikkert, sånn innimellom. :) ).

Skrevet

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Jeg vil og se et bilde av henne dagen før fødselen, finner ikke det på hjemmesiden jeg, hun så ikke så stor ut der.

Ser ut som alle lever opp da, de er jo ganske store nå, supert :-)

Skrevet

(Men jo, litt koselig er det sikkert, sånn innimellom. :) ).

Det tviler jeg sterkt på, 18 valper produserer ganske mye tiss og bæsj i løpet av et døgn, og så får de tenner og begynner å løpe rundt og skal miljøtrenes osv.. Hørtes ikke koselig ut i det hele tatt, spør du meg..

Mulig jeg er en pyse, men jeg tror jeg hadde satt meg i en krok og hylt hvis jeg fikk 18 valper. :)

Da er vi i såfall to pyser..

Skrevet
Siri kan vel kanskje si litt om akkurat hvor morsomt det er med så store kull ...

*Nikker*. 14 valper var mer enn nok til å skremme meg vekk fra videre oppdretterkarriere iallefall *ler*.

Det er sikkert fint og flott og alt det der å få store kull, men det er et helsikkes pes både for mor, oppdretter og valper. Det blir fort stress i valpekassen fordi mor ikke har nok melk til de små, man må da gå inn og tilleggsfôre, passe på at alle får nok, og at alle får en omgang ved pattene hos mor. Tiss og bæsj er jo et eget kapittel, men også når alle valpene skal sosialiseres og preges (men jeg tipper at folk som har så mange valper samtidig ikke legger stort arbeid i slike "bagateller") krever det mer enn en kvinne til for å få gjort alt som skal gjøres.

Nei - kull over 10-12 valper er virkelig ikke å anbefale for noen av de involverte.

Skrevet

Men sånn må man jo nesten regne med som oppdretter, slik er det, noen hunder får store kull, og da må man jo bare takle det, er vel en del av gamet det.

*liste seg ut*

Skrevet
Men sånn må man jo nesten regne med som oppdretter, slik er det, noen hunder får store kull, og da må man jo bare takle det, er vel en del av gamet det.

Ehhhh, nei ? Det er særdeles uvanlig å få større kull en 12-13 iallefall (selv det er i overkant av normalen for de fleste raser), så selvsagt må man ikke regne med det ? Men når det så skjer, så får man vel takle det som best man kan (alt er visst veldig enkelt når man ikke selv er oppdretter, har jeg forstått).

Skrevet

Fiiiine valpene :) Men huff stakkar tispen.. Håper alt står bra til me hun og at de klarer å finne en løsning som funker framover med mating osv:)

Skrevet

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Imponerende kullstørrelse, men for både oppdretters, hundens og valpenes del må det jo være mer fordelaktig med et mindre kull...

Skrevet

Hm. 18 x 10000 = 180000. *Løpe og kjøpe tispe av rase som får mange valper* :ahappy:

*ler* ;) Så langt tenkte jeg ikke! *krysse fingre for sånn ca 20 valper på Lundii* :lol:

Skrevet

Hm. 18 x 10000 = 180000. *Løpe og kjøpe tispe av rase som får mange valper* :ahappy:

Det er derfor vi har irske settere altsaa!

Vi bare tabbet oss ut med aa kjoepe feil kjoenn! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...