Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelykke ganger 18 :)


Happyface

Recommended Posts

Skrevet

Stakkars tispe! :) Først bære 19 stykk i magen, for så å føde hele gjengen, for deretter å fôre opp og oppdra 18 stykker? :) Men bra at alle klarte seg så bra, da, sånn utenom den dødfødte. :)

Skrevet

Hallooooooo. Jeg vil ha bilde rett FØR hun fødet, jeg .DET må jo ha vært et syn.

DET tenkte jeg å :)

Stakkars, hehe, det der er jo helt utrolig :)

De har nå Kontroll :)

Bilder a mor før valpene kom å :)

Skrevet

Lykke til med å finne atten gode, aktive og hundekjære hjem! :)

Siri kan vel kanskje si litt om akkurat hvor morsomt det er med så store kull ...

(Men jo, litt koselig er det sikkert, sånn innimellom. :) ).

Skrevet

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Jeg vil og se et bilde av henne dagen før fødselen, finner ikke det på hjemmesiden jeg, hun så ikke så stor ut der.

Ser ut som alle lever opp da, de er jo ganske store nå, supert :-)

Skrevet

(Men jo, litt koselig er det sikkert, sånn innimellom. :) ).

Det tviler jeg sterkt på, 18 valper produserer ganske mye tiss og bæsj i løpet av et døgn, og så får de tenner og begynner å løpe rundt og skal miljøtrenes osv.. Hørtes ikke koselig ut i det hele tatt, spør du meg..

Mulig jeg er en pyse, men jeg tror jeg hadde satt meg i en krok og hylt hvis jeg fikk 18 valper. :)

Da er vi i såfall to pyser..

Skrevet
Siri kan vel kanskje si litt om akkurat hvor morsomt det er med så store kull ...

*Nikker*. 14 valper var mer enn nok til å skremme meg vekk fra videre oppdretterkarriere iallefall *ler*.

Det er sikkert fint og flott og alt det der å få store kull, men det er et helsikkes pes både for mor, oppdretter og valper. Det blir fort stress i valpekassen fordi mor ikke har nok melk til de små, man må da gå inn og tilleggsfôre, passe på at alle får nok, og at alle får en omgang ved pattene hos mor. Tiss og bæsj er jo et eget kapittel, men også når alle valpene skal sosialiseres og preges (men jeg tipper at folk som har så mange valper samtidig ikke legger stort arbeid i slike "bagateller") krever det mer enn en kvinne til for å få gjort alt som skal gjøres.

Nei - kull over 10-12 valper er virkelig ikke å anbefale for noen av de involverte.

Skrevet

Men sånn må man jo nesten regne med som oppdretter, slik er det, noen hunder får store kull, og da må man jo bare takle det, er vel en del av gamet det.

*liste seg ut*

Skrevet
Men sånn må man jo nesten regne med som oppdretter, slik er det, noen hunder får store kull, og da må man jo bare takle det, er vel en del av gamet det.

Ehhhh, nei ? Det er særdeles uvanlig å få større kull en 12-13 iallefall (selv det er i overkant av normalen for de fleste raser), så selvsagt må man ikke regne med det ? Men når det så skjer, så får man vel takle det som best man kan (alt er visst veldig enkelt når man ikke selv er oppdretter, har jeg forstått).

Skrevet

Fiiiine valpene :) Men huff stakkar tispen.. Håper alt står bra til me hun og at de klarer å finne en løsning som funker framover med mating osv:)

Skrevet

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Imponerende kullstørrelse, men for både oppdretters, hundens og valpenes del må det jo være mer fordelaktig med et mindre kull...

Skrevet

Hm. 18 x 10000 = 180000. *Løpe og kjøpe tispe av rase som får mange valper* :ahappy:

*ler* ;) Så langt tenkte jeg ikke! *krysse fingre for sånn ca 20 valper på Lundii* :lol:

Skrevet

Hm. 18 x 10000 = 180000. *Løpe og kjøpe tispe av rase som får mange valper* :ahappy:

Det er derfor vi har irske settere altsaa!

Vi bare tabbet oss ut med aa kjoepe feil kjoenn! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...