Gå til innhold
Hundesonen.no

Stua - forbudt for hunden?


MiO

Recommended Posts

Noen bekjente står i ferd med å anskaffe hund. Den hentes denne uka.

Regelen de har bestemt, er at hunden har totalforbud mot å være i stua.... selv når hele familien sitter der selv. Jeg spurte gutten i huset (10 år) en gang til; "Ikke engang når dere er der selv???" Nei, ikke da heller, og det var for å ikke få hundehår i hele stua.... Resten av huset fikk hunden/valpen lov å ferdes i, men bare ikke akkurat stua. De skulle sette opp stengsler, sånn at den ikke fikk adgang.

Personlig syns jeg det høres helt tragisk ut, for en selskapssyk liten valp å måtte ligge og se på dem når resten av familien samler seg i stua med tv og film osv.... :whistle:Jeg forstår det ikke, og for meg høres det helt fremmed ut. Hvor farlig kan det være med noen hundehår i stua, når resten av huset (to etg enebolig) vil bli utsatt for hundehår? Et rom fra eller til liksom...?

Jeg skjønner at hunder må/bør holdes ute fra enkelte rom, som f.eks. et barnerom der det flyter av Lego og leker på gulvet og er umulig å holde strøkent til enhver tid. Men jeg skjønner ikke helt at i husets samlingsrom nr en, skal hunden være totalnektet.

Men jeg begynte jo å lure... så derfor spør jeg her.

Hvor vanlig er det at hunder rundt om i norske hjem nektes totalt adgang til familiens samlingsrom, altså stuen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelivis vil det dukke opp like mye hår i stuen som i alle andre rom. Eks. hunden røyter i gangen, et medlem av huset går gjennom denne og virvler opp hår og tar med seg inn i stuen.

Det jeg ville anbefalt denne familien er jo rett og slett å holde hunden unna sofaer, gi den et eget sted å være i stuen (en seng f.eks.)

Selv bruker jeg jo stuen som oppholdssted når jeg ikke er hjemme, stengt av slike at hun ikke kommer seg inn i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at slik ville jeg ikke hatt det selv, men hva andre gjør får være deres sak så lenge hunden får det den trenger. Ting trenger ikke være optimale for at hunden skal ha det bra liksom. Det finnes hunder som bor ute i hundegård, og som helt sikkert lever greie liv alikevel.

Svigerfamilien har for øvrig kjøkkenet som samlerom, det er en mulighet det også. Deres hund er heller ikke på stua, men han lider ingen nød av den grunn.

Tipper at familien har hund på stua i løpet av relativt kort tid jeg. Det er lett å være ballhard og konsekvent før man har fått hunden i hus. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Mindre hundehår i stuen blir det nok, men blir jo like mye hundehår uansett, så da blir det bare litt ekstra over alt andre steder, pluss at det også kommer til å være noen hår i stua.

Selv tenker jeg mest på det med selskap til hunden.. men men det er ikke det verste jeg har hørt egentlig.. når jeg reflekterer over det.

Selvom jeg ikke ønsker å ha det sånn selv :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange som ikke lar hundene være på f.eks kjøkkenet. Jeg synes det høres veldig OK ut jeg og vet at der fungerer bra for de jeg kjenner. Da slipper man litt hundehår, også slippet man å ha en hund masende rundt seg hele tiden (nå har jeg ei høyløpsk tispe i hus, og da er hun ekstremt masete, så akkurat NÅ har jeg god forståelse av de som ikke vil ha hunden rundt seg hele tiden). Men i stua synes jeg kanskje er det ene stedet det er veldig fint å ha hund - det er liksom der man setter seg for å kose med hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mer synd på valpen om de faktisk ikke har hunden i suten etter at de har fått den :ahappy: Er ikke bare bare å si nei til en liten valp. Jeg hadde aldri gjort dette selv da..

Men får valpen den omsorgen og oppmerksomheten den trenger så sover den kanskje når familien smaler seg på kvelden. Familien sitter nok ikke samlet i stuen hele dagen, så jeg syns kanskje det blir litt dumt å si noe om det når man faktisk ikke vet mer om situasjonen.. Og viss valpen får vær i alle andre rom, så vil nok barn eller eierne være i alle andre rom enn stuen de også i valpetiden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante og onkel har sin hund kun i gangen. Den får ikke være i stua. Ikke et hundehold jeg vil ha selv, mine får være akkurat hvor de vil i huset. Folk har ulikt syn på hundehold. Jeg diskuterte med svogeren min om dette, og han sa at hvis han skulle ha hund, ville han ikke ha den så mye inne, men ha den mest utendørs. At den bodde i hundegård ute. De med huskyer har dem jo gjerne ute, at de bor der, men de har jo selskap selv om. Jeg syns det høres litt stusselig ut at 1 hund skal bo alene ute, eller bare oppholde seg i ett rom uten å få være rundt familien sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke det verste man kan utsette en hund for, sånn rent fysisk.

Men jeg er vel bløthjertet da :whistle: Det er greit at hunder ikke har adgang oppi møblene. Men det bare skjærer litt i hjertet hos meg å tenke på at hunden ikke kan ligge ved føttene til eieren sin engang, men må ligge og se på samværet til "flokken" flere meter unna.

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg er sannsynligvis en bløthjertet pingle :ahappy: men jeg syns nå halve kosen med å ha "menneskets beste venn", også kalt en hund, innendørs er å ha den helt i nærheten, liggende ved føttene eller ved siden av meg så jeg kan klappe og kose mens jeg ser på tv eller leser og sånn :- ) Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt de som gjerne kan ha hunden på kjøkkenet, men ikke i stua jeg.. :whistle: Det er da mye mindre hygenisk å ha en hund der matlagingen foregår.. Her i huset får ikke Blondie være på kjøkkenet, men det er mest fordi jeg ikke klarer en hund som står å tigger og flyr i bena mine når vi lager mat eller spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oppvokst med hunder som ikke fikk være i stua. De lå heller i gangen og sov, og hadde det helt fint :whistle:

Da de var valper fikk de være i stua, men ble 'flyttet ut' som voksne. Dette var mammas valg dengang hun var småbarnsmor. (Jeg har tre søsken)

Men...

*klipp*

Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :ahappy:

... det ble litt slik ja!

Og nå har ikke mamma det sånn lenger i det hele tatt. Hundene får tilogmed av og til være i sofaen :wub:

Og da hun passet Ellie fikk hun sove i senga hennes :lol: Dette var utenkelig før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :whistle::ahappy::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også det høres litt rart ut men det er jo deres valg..

Her i huset får ikke hunden være på badet og soverommet med mindre vi er der men det er fordi Laika har en liten historie med å ødelegge ting når man ser en annen vei, hun hadde feks. hoppet opp på senga og tygd istykker et laken :whistle: . De sover ikke i samme rom som os lenger så de skal bli vvandt med å være uten oss (samboer er arbeidsledig og hjemme hele dagen nå så derfor har vi valgt å gjøre det så det ikke blir så stor overgang når han begynenr å jobbe igjen, da får de sove med oss igjen :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet. Så hvorfor man skeffer seg hund hvis man er SÅ hysterisk redd for hundehår går over min lille forstand! her i huset er hundene sammen med oss det meste av døgnet unntatt nårvi sover. OG de får kose med oss i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Stuen er samlingsrommet til familien så syns jeg det er litt trist for hunden at den ikke får være med gjengen, men skjønner godt de som velger at hunden(e) ikke får komme inn på kjøkkenet.

Om jeg noensinne flytter ett sted der jeg har mulighet til å stenge hundene ute fra kjøkkenet kommer jeg til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ut i fra svarene som er kommet at de som kjenner til det, kjenner til det mest fordi det ble gjort slik før av foreldregenerasjonen vår???

Det var pussig sammentreff, for det var nettopp det denne guttungen fortalte meg også :- ) Moren hans sin hund (da hun var liten, og hun er vel ca 40-41 nå) hadde nemlig hatt forbud mot å være i stua i hennes barndom, så da ville hun ha det sånn nå også.

Jeg kommer selvfølgelig aldri til å si et ord til disse menneskene om dette med hundeforbud på stua. Det er deres avgjørelse, og hvordan de gjør det i sitt eget hjem, har jeg strengt tatt ikke noe som helst med. Men jeg ble litt usikker på om det var "vanlig" eller ei :whistle: så derfor måtte jeg spørre her. For meg virker det helt naturlig å la voffsen tusle rundt i hele huset, men med noen rom-restriksjoner som valp (pga ledninger og andre skumle ting).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt det sånn selv. Mine hunder er hvor jeg er, det være seg sofaen, kjøkkenet, soverommet, sengen, do (på 2kvm) osv. Jeg liker å ha de rundt meg. De er en del av flokken, derfor synes jeg det er hyggelig at de får være sammen med oss. Hvis jeg har besøk som er redd hunder, eller at Dina er en dust mot Midas, så blir de stengt inne på f.eks soverommet. Så lenge de oppfører seg, og ting er ved normalen så går de hvor de vil.

Det får jo være opp til de om de ikke vil at hunden skal være i stuen, og jeg tenker også at hunder kan ha det fint om de ikke får ligge i sengen og sofaen liksom. Det er vel like mye vårt behov, som hundens behov. Jeg ville nok kanskje ikke stengt den ute som valp da, men heller blitt litt mer restruktiv når den ble eldre. En valp som går fra mamman sin og søsknene vil nok ikke være veldig happy om den plutselig skal ligge alene mens flokken samles på et rom hvor den ikke får være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg tror ikke det vil være et problem. Hunden tilpasser seg nok.

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være det. Jeg kjenner jo mange som skaffer seg hund av andre grunner enn "for å sosialisere seg sammen med den størsteparten av døgnet." For eksempel flere venner jeg har som jakter. Her får hunden nok av turer, men resten av tiden ligger den helt for seg selv, ofte i en annen del av huset. Selv om det ikke er noe forbud! Eller vanlige familiehunder. Vi kunne godt hatt forbud mot at Berneren vår ikke fikk komme inn i stua uten at det hadde påvirket han noe særlig. Han lå for det meste bare og sov for seg selv.

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :):):)

Dette er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres utrolig trist ut for min del å stenge hunden vekk fra familien da.. :) Men det er vel hver sin smak. jeg kunne aldri gjort det ihvertfall for jeg har lyst på hund fordi den skal være en del av familien. Og da mener jeg at den bør få være i nærheten av familien sin.

Men det er vel en del som gjør det av ymse grunner. Ikke skjønner jeg hva som er så farlig med å ha hunden på stua jeg da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Amen!

Så lenge man gir hunden nok fysisk og mental trim så er det faktisk samme pokker hvor den ligger bare behovet er dekket.

Jeg må jo også si at jeg syns det er mye bedre at hunden ikke får tilgang til stuen, enn det veldig mange gjør med å dytte den i bur på stuen for da er den jo "sammen" med oss. I mine øyner er den faktisk mye mer utestrengt da enn ved å ligge på en gang, i gangen kan den faktisk bevege seg.

At noen velger slike ting er nå opp til en selv, jeg har selv hatt to hunder boende i hundegård hele året, de var kun inne kort tid av gangen. At de var tjenesthunder og var med på 8 timers arbeidsdag er vel muligens ikke noe folk "så", de så vel bare to hunder som satt i hundegården.

Eller en jeg kjenner som har en mann som er sterkt allergisk mot hund, men klarer enkelte raser mot at den ikke er i hele huset. Den hunden får kun være på vaskerommet, gangen og deler av stuen. Om man skal være sosial med den hunden så jumper man over på den andre delen av stuen.

Jeg klarer ikke se det som ett problem hvor hunden faktisk er, jeg hadde vært mer opptatt av at de faktisk fikk nok ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Nei, mine hunder er hunder, de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...