Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Tusen takk, @MegaMarie! :flowers: Ja, jeg bruker bare tlf, jeg synes ikke bildene på speilrefleksen blir noe særlig fordi jeg ikke kan noe om innstillinger og optikk, så da bruker jeg heller det jeg har for hånda, en iPhone 5C. :)

Aiko og Imouto kommer hjem i dag fra langweekend hos svigerfar, og jeg er spent på å se åssen formen hennes er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene kom hjem i går. Imouto ser ut som en valp fullstendig uten underull og manke, så her bør det gro noe voldsomt med pels skal det være noen vits i å stille henne på Hamar om en drøy måned. :D Er det egg, ølgjær og olje du anbefaler, @SFX?

Aiko halter noe helt forferdelig på høyre frambein. Jeg får så himla vondt av henne. Men det "fine" er jo at det i det minste er heva over enhver tvil at det er snakk om en strekk, for da ville all denne hvilen jo gjort susen.Hun er kjempetjukk (13.5 kg, jeg holder henne alltid på rett i underkant av 13 normalt), så jeg har bytta fôr på dem nå, fra den v&h-varianten med ris og beterot til sprint. Vesentlig mer fett og proteiner, men mye mindre karbo. Så får vi se. Men hun MÅ få røre på seg, både mtp trivsel og pga vekta. Vi gikk en rolig tur på bare 3-4 km i går, hvor hun gikk løs stort sett hele tida. Tusla og surra, og tuller og er glad. Det er i det minste godt å se, at hun ikke har mista humøret sitt. :heart:

Jeg satser på en røntgentur til veterinæren på fredag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, det er cocktailen - jeg tror ikke det nødvendigvis gjør altfor mye med pelskvantiteten, men det gjør i hvert fall at den pelsen som er der ser blankere og sunnere ut. Det er ikke sånn at en eggekartong om dagen kan få en hund fullpelset på en uke :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi på tur i sola. Begge koste seg løse i skogen og Imouto gikk med kløv. Hun kommer neppe til å ha best pels på Hamar, men hun skal i alle fall ta alle på kondisjon! :wub: Aiko humper og går, men er glad og fornøyd så lenge hun får styre tempoet sjøl. Når vi kom hjem var de ganske slitne. :teehe:

7EB9A6F7-C039-4C0E-B793-D03F720C4F3D_zps

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne helga har det alt skjedd ting, assa! :teehe:

De har sett lure ut i solnedgangen:

1E3CF59A-D3FE-419C-A162-585453CED13F_zps

:D

Det viser seg at brannalarmen i borettslaget virker, så etter å ha sjekka det ut fra balkongen, fikk Aiko fikk vist alle hvor glad hun var for at de hadde gått ut for å møte henne (deilig livsanskuelse, sant?), mens Imouto, aka World Police, som vanlig tok ansvar ved å foreta en kjapp opptelling, før hun også gjorde seg klar for å ta imot kos av alle som var ute og venta på klarsignal til å gå inn igjen.

D35A2274-D90B-4C71-B7CA-B2633D0F4FF0_zps

Vi har hatt besøk av Anette og Oliver, spist vaffel med dem og blitt kost feil vei, pelt litt i øyet (men det var ikke med vilje, det bare blei sånn når all pelsen og øra blei dytta framover, forklarte O), og gått tur med resten av flokken.

F9BF03DA-2E96-4825-9F96-E90B7F2485C1_zps

Og så har de testa det nye sengeteppet, og smiska seg til å ikke bli kasta ned fra senga. For noen tryner. :heart:

49E78DDA-F94C-4E0F-AA86-7676A1104FDB_zps

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo bare være fantastisk vakkert å våkne opp til det der hver morgen :wub:

De sover ikke på soverommet med oss, men jeg ELSKER å liste meg ut på stua og bli møtt av det henrykte fjeset til Imouto ("Åh, tenk at du er her i dag OGSÅ!!!") og sovetrynet til Aiko ("Kommer du alt nå...?"). :heart:
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er :ahappy:

Tusen takk, jeg er dødsforelska. :heart:

OT (på en måte) men; sengeteppe? Sånn som man har oppå vanlig dyne eller dynetrekk? Fint var det hvertfall, så du kan godt tipse om hvor man får kjøpt sånn :)

Ja, sengeteppe er da ikke dynetrekk! :lol: Akkurat dette er en gave fra svigemor som har vært på tur til Tyrkia, så det er litt vanskelig å få tak i, men jeg synes de innimellom har fine på Indiska. :)

:wub: :wub: :wub: Jeg blir aldri lei av å se Shibafjes! :wub:

Det er akkurat det de har, fine fjes! :thumbs:

De høres helt herlige ut :wub:

Tusen takk. :flowers:

Jeg har og iphone 5, men tar ikke på langt nær like fine bilder som du gjør! De hundene dine virker å ha så store personligheter slik du beskriver dem :wub:

Det var hyggelig sagt, men det er absolutt innen rekkevidde å ta tilsvarende bilder for alle, tør jeg påstå. :teehe: Jentene har store personligheter, uten tvil. :D

En av de tingene jeg misliker mest med Imouto, er at hun stort sett har et ganske dårlig språk overfor mange hunder når de leker eller hun hilser. Det kan være superidyllisk og masse flørt, tannfekting og rompedulting, inntil hun ikke vil mer, og da er det fresing, tenner og alt hun kan for å jage hunden bort, og det går på bare noen hundredeler av et sekund. Med de fleste hun kjenner (og valper) er hun heldigvis ikke sånn, da snur hun seg bare bort hodet eller venter til de er ferdige med å mase, og hun tenner ikke på alle plugga hver gang, men litt for ofte til at jeg synes det er greit. Vi har masse udramatiske hundemøter også, altså, men det er ikke noe hyggelig når det skjer, jeg blir både dritflau, skuffa og lei meg. :( Hun er jo så kul og fin, kan hun ikke bare være det hele tida, liksom? Jeg er ganske sikker på at dette skjer fordi hun er oppvokst med en ganske hardhendt storesøster som ikke respekterer hint, og det sier seg jo sjøl at denne atferden begrenser Imoutos interaksjon med andre hunder i stor grad. Hun får ikke stoppe og hilse på gata, og hun får sjelden/aldri leke med fremmede hunder. Så når det likevel skjer og det bare er kjempehyggelig, så blir jeg så stolt og glad! :D

I går mens det høljeregna var nemlig knertis og jeg ute aleine, og da kom det en kjempehappy og skjønn dalmatinertispe på 2.5 år, og de lekte så fint sammen! Løp fort fort etter hverandre, sto på bakbeina og fekta, og i lekestilling mot hverandre og erta før de løp igjen. :heart: På et tidspunkt kom Imouto på at hun tross alt er ei voksen dame, så hun sto bare rolig og vendte hodet bort for å vise at hun ikke ville mer, men dalmatineren var ikke ferdig. Det trynet på knertis da den prikkete først sto i lekestilling, så la seg ned og krøyp bort mens hun klaska labbene lekent i bakken (akkurat sånn Imouto gjør, forøvrig), og så rulla rundt, alt for å være lekker og prøve å lokke knertis utpå igjen, var bare helt ubetalelig, og det var så tydelig at Imouto ikke skjønte noenting! :D:lol: "Atte hæ? Blir du ikke redd meg? Er du sånn uskyldig gøyal..? Nå har jeg aldri..." Herregud, så komisk og ikke minst fint å se.

Hun er ganske søt, det lille knertmonsteret mitt. :heart:

kosepanne_zpswygpqgbx.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sengeteppe er da ikke dynetrekk! :lol: Akkurat dette er en gave fra svigemor som har vært på tur til Tyrkia, så det er litt vanskelig å få tak i, men jeg synes de innimellom har fine på Indiska. :)

Viktig å holde tunga rett i munnen i interiørjungelen :D Får ta meg en tur til Tyrkia en dag selv, i ens ærend selvsagt ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var vi hos veterinæren for å følge opp Aiko som er veldig treig og dårlig til beins om dagen. Fordi jeg ikke rakk å lufte Imouto før vi dro opp, så fikk hun bli med. Det angrer jeg ganske mye på nå, for å si det sånn. :P Mens vi satt på venteværelset blei hun nemlig angrepet av en annen hund, og bitt i både frambein og mage. Jeg er helt sjokkert, om du har en stor og tung hund som er klin gæren, så får du jaggu være litt ekstra god til å holde henne igjen, assa! Jeg fikk også et litt annet innblikk i hva samkjønnsaggresjon egentlig innebærer, for om du går forbi to små hunder som begge sitter rolig med ryggen til og ser på eieren sin, og hunden din kaster seg over dem bare fordi de er tisper (som jeg antar er årsaken, hun virka ikke generelt aggressiv, og var hyggelig når vi kom inn på kontoret fram til hun lukta at det var tisper som gikk forbi), da har du et litt større problem å hanskes med enn jeg med to tidvis sure særinger som mest er selektive på hvem de liker og ikke... Heldigvis er frøkna som tok støyten ei tøff jente, så vi gikk bare ut derfra og lekte litt med alt løvet og Aiko, så var det hele glemt. :heart: Sjøl om hun blei ganske streng og strunk i nakken da hun så den fæle hunden gå derfra etterpå. :P Inne på veterinærkontoret etterpå var alt helt greit. 

Lille nutta mi.
D64F2A26-37A8-4474-88B4-FAD5314A7B97_zps

Gikk heldigvis bra etter forholdene, men det ser ikke så pent ut...
3919FEB8-358F-4BD3-A4FE-102CFC338847_zps

Når det gjelder Aiko, så er veterinær og jeg enige om gangen framover. Hun har vondt i høyre frambein (holder det ofte opp og hinker) og venstre bakbein (det har alltid vært dårlig, men nå vil hun helst ikke tråkke ned) fordi hun har vondt i ryggen/bekkenet, for det å isolere et sted hvor ting er vondt på beina, er ikke mulig. Og det visste jeg jo. :P Så i dag begynner Aiko med depotmedisinen trocoxil, og skal gå på det fast, gitt at det faktisk funker, selvsagt. Har dere hørt om dette, @Lola Pagola, @Klematis og @Taz? I tillegg skal vi ta blodprøve for å se hva som er status quo nå og ha noe å sammenligne med seinere, samt sjekke for borrelia ( :P ) og lavt stoffskifte. Jeg har jo alltid ledd av at Trym til @Stine og Aiko virker så like, så kanskje det ligger noe der også. :teehe: 

Veldig sliten av alle disse undersøkelsene, men veldig flink og snill likevel:
6D3CDE70-0C1F-4B06-BCFD-33215AE0E9C3_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakar lille som måtte oppleve å bli påhoppet slik! :console:

 

Håper de nye medisinene vil gjøre så Aiko får det bedre! Og det skader jo aldri med en blodprøve for å sjekke for andre ting heller, så vidt jeg har forstått så er faktisk lavt stoffskifte ganske vanlig blandt hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk et av de få NSAIDs som jeg ikke har prøvd ut på egne hunder, men så vidt jeg har forstått er det bare NSAIDs med en lengre virketid . 
Utover det at det ikke skal gis til hunder under 5 kg (Som Klematis nevner) eller heller til hunder under 12 mnd.
Men det skal ei heller gis daglig, og en behandlingsperiode skal ikke overskride 6,5 mnd. Tar man en pause etterpå?

Håper Aiko fungerer bra på det og ikke får bivirkninger. :) Våre sjuklinger fortjener en smertefri hverdag. :ahappy: 

Eneste jeg ikke liker med depotmedisiner er hvis hunden får bivirkninger, og man da ikke kan avslutte kuren umiddelbart pga den lange virketiden.
Eller hvis jeg hadde gitt det til Minion, og hun måtte over til kortison, så måtte jeg ventet 2 mnd før hun kunne gått over på kortison. Men nå har ikke folk flest en kortisonhund da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...