Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

Jeg ser lett forskjell jeg!

Er bare å se på sele/halsbånd det. :whistle::innocent:

Kjempeflotte hunder og bilder! :) Er enig med Djervekvinnen at det er noe spesielt med å se flere hunder av samme rase!

  • Like 1
Skrevet

Så fine! Klarer du å skille dem fra hverandre? :P Man ser det vel kanskje på det hvite. Ingenting er som en gjeng av samme rase! :)

Hehe, vi ser det på ansiktet og uttrykket først og fremst, eller kanskje egentlig hele hundene, fordi vi jo kjenner dem. Jeg kan plukke ut mine to sine romper i en flokk på 20, liksom. :P I tillegg har de forskjellig farge, Aiko har feks mange svarte hår på ryggen og nakken, og er større enn de to andre, har tjukkere og rundere båret hale, større ører, smiler konstant osv. Imouto er den minste, har rødest pels, tettest krølla hale, minst ansikt osv. Kiyomi har mest hvitt (urajiro), har åpen hale og overhodet ingen svarte hår i den, er lettest i kroppen og har minst/kortest pels.

Jeg ser lett forskjell jeg!

Er bare å se på sele/halsbånd det. :whistle::innocent:

Kjempeflotte hunder og bilder! :) Er enig med Djervekvinnen at det er noe spesielt med å se flere hunder av samme rase!

Jeg føler meg litt som en villkvinne der jeg løper rundt med to eller tre shibaer løse i flokk rundt meg, det føles veldig bra og sterkt, hehe. :)

  • 4 months later...
Skrevet

Siden sist har Imouto fått to cert i utstillingsringen til, ett lite norsk, og ett svensk. Det betyr at hun har to svenske og ett norsk cert i en alder av 15 mnd. Aiko har blitt kastrert, og har med det gått helt i barndommen. Hun er helt mongo om dagen, på en skjønn måte, hehe. Hopper og spretter, skal leke hele tida, og klarer ikke å jobbe om det så sto om livet. Imouto vil feks gjerne være en flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig med en storesøster som tar løvesprang og hekter seg fast i nakken hennes med jevne mellomrom, som nekter å trekke, men vil heller danse rundt beina til mamsen så jeg snubler eller løpe i en helt annen retning. :rolleyes2: Aiko er også pensjonert som lydighetshund på ubestemt tid, inntil hun kanskje roer seg ned litt. At hun ikke er så interessert i jobbe med meg når vi konkurrerer er en ting, at hun så gjerne vil leke at hun hauser opp alle andre på konkurranser er IKKE greit...

Imouto er fortsatt verdens lykkeligste hund, og har god grunn til det, nå som hun er frirøntga i alle fire hjørnene. :D Begge to liker å lage gurgle- og grevlinglyder, også gjerne idet de møter hunder, så det er prosjektet vi jobber med nå om dagen. Ikke alle skjønner at kun er pga begeistring. ;)

Vi har hatt en helt fantastisk høst og vinter så langt, med lange og tunge turer hver uke. Aiko er min trofaste følgesvenn og viker ikke fra min side, mens Imouto er som en vind i skogen og gir meg gåsehud der jeg ser henne forsere steinrøyser, hoppe over elver og stupe ned daksider så bratte at Aiko og jeg må klatre sakte.

Aiko har reid opp senga helt på egenhånd:

30122011571_1.jpg

Knertis er glad i snø:

09012012580_1.jpg

Viktig å spare på plassen!

26122011568_1.jpg

DSC_6429.jpgDSC_6430.jpgDSC_6442.jpgDSC_6447.jpg

"Hva vi driver med? Ikkeno, vel!"

DSC_6456.jpg

  • Like 4
Skrevet

Vakre hunder, det er det ikke tvil om. Men det vakreste er hvor herlig du beskriver jentene dine. Man trenger ikke være einstein for å skjønne at de har en mams som elsker dem svææært høyt. :D

  • Like 1
Skrevet

To vakre shiba jenter <3 Gleder meg til å komme på besøk å hilse på de igjen :D

Vi gleder oss også! :)

Vakre hunder, det er det ikke tvil om. Men det vakreste er hvor herlig du beskriver jentene dine. Man trenger ikke være einstein for å skjønne at de har en mams som elsker dem svææært høyt. :D

Takk, Maria, det var utrolig fint sagt. :flowers:
Skrevet

De er så vakre. Håper virkelig jeg kan få det samme når jeg en gang skaffer meg en shiba til.. de sover jo oppå hverandre jo. Jeg må ut av denne tråden før jeg smelter helt :P

Skrevet

De er så vakre. Håper virkelig jeg kan få det samme når jeg en gang skaffer meg en shiba til.. de sover jo oppå hverandre jo. Jeg må ut av denne tråden før jeg smelter helt :P

Det er utrolig rørende å se hvordan de er mot hverandre. :wub:
Skrevet

For en herlig oppdatering! :wub:

Der stod det jo også litt om hvordan det går med Aiko, noe jeg har lurt på. :)

Skrevet

Så herlige hunder du har :) Og det ser ut som de har et skikkelig bra bånd med hverandre også, kan ligge oppå hverandre og kose seg! Håper det blir slik her i huset også når nestemann kommer ;)

Skrevet

Helt utrolig nydelige :wub:

Takk! :flowers:

De er så vakre at det gjør litt vondt :wub:

Ja, jeg er egentlig ikke noen svulstig person, men det kommer veldig naturlig å bruke store ord for å beskrive de to der, :P

Så herlige hunder du har :) Og det ser ut som de har et skikkelig bra bånd med hverandre også, kan ligge oppå hverandre og kose seg! Håper det blir slik her i huset også når nestemann kommer ;)

Aiko er pådriveren for det å være nær. Hun vasker Imouto nøye hver morgen og kveld, til Imoutos store frustrasjon til tider. Knertis er nemlig mest opptatt av å være nær menneskene sine, men utstår storesøsters uforbeholdne kjærlighet. :wub:
Skrevet

I dag har vi vært på lydighetstrening i Drammen. Jeg har ikke trent med Aiko siden det siste stuntet hennes på konkurranse i Tønsberg, så jeg var litt spent.

Tannvisning: Kjempebra som vanlig.

Fellesdekk: Reiser seg for første gang i hele sitt liv! Vi trenger IKKE flere gøyale ting hun kan drive med i en lp-ring! :frantics: Gudskjelov blei hun stående helt i ro inntil jeg fikk henta henne, og det så faktisk ikke ut som hun helt skjønte at hun gjorde noe dumt, for hun blei skikkelig paff da jeg stoppa henne og ba henne legge seg igjen. Kanskje hun har glemt at hun skal bli liggende når hun får beskjed? :icon_confused:

Lineføring: Kjempebra! For første gang så jeg ikke på henne, men jeg la merke til at hun gikk og så opp på meg! :banana: Selvsagt henger hun litt etter her og der, og tar veeeldig lange svinger, men hun setter seg på holdter og gjør så godt hun kan. :wub:

Dekk fra holdt: Her var det veldig vanskelig å få henne til å konsentrere seg før vi begynte, og jeg måtte hale og dra i henne for at hun i det hele tatt skulle klare å sette seg ved siden av meg, for noe på bakken lukta helt himmelsk. I tillegg blei øvelsen bare tull, og jeg var på vei ut av ringen med henne idet de andre overbeviste meg om at jeg skulle fortsette med belønning.

Og deretter kunne Aiko alt, henne, med unntak av at hun løp utenfor hinderet første gangen. (Men da hadde hun alt hoppa det perfekt under oppvarminga). :)

Vi skal fortsette å trene, for hun er så søt og glad og leken om dagen, og kanskje vi etterhvert kan få jobba inn arbeidsglede nok og at det at jeg tuller og dytter i henne er belønning nok til at vi kan starte igjen. Om noen år. :P

Skrevet

Så flinke der er å trene! Og selv om Aiko noen ganger finner på å gjøre andre ting i LP-ringen, så er det ingen tvil om at hun er helt skjønn når hun ført vill være med på treningen :D

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer :)

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer :)

Åh, så hyggelig, du må jo lage tråd! Du må bare ta kontakt om du trenger litt tips og råd utover hva oppdretter bidrar med, og så er det litt nyttig lesestoff på hjemmesiden min også.

Aiko er en veldig, veldig rar hund med et stort spekter. :P I går var vi på Sinsen dyreklinikk for å ta rabiesvaksine. Der var det mange hyggelige mennesker jentene kunne kose på, så begge satte seg godt inntil dem som gikk ned i knestående (bokstavelig talt) og koste seg vilt fordi det var så mye folk der som selvsagt bare var til stede for å kose med dem! :heart: "Åh, nå fikk jeg lyst på shiba!" hørte jeg folk sukke henrykt, og da blir jeg både stolt og skeptisk, hehe.

Etter en udramatisk vaksinasjonsrunde uten hyling, men med masse sussing på dyrlegen, gikk vi hjemover fra Nydalen. Der var det skrekkelig mange hunder ute, men vi trener på passering uten "inviterende" lyder, så det gjør forsåvidt ingenting. Selvsagt er det noen som mener at det er helt kurant å stille seg midt i veien med hunden først, sånn at Aiko får kommet med et par gloser dersom det er ei tispe. Dette gjentok seg et par ganger uten øvrig dramatikk, men jeg blir litt flau likevel. At det ikke bare går an å passere uten å MÅTTE si noe, liksom. :rolleyes2: Imouto lar seg gudskjelov ikke affektere, men er fin og glad. Nede ved en foss møtte vi en liten cocker-gutt som Imouto fikk løpe litt med, og Aiko ville også gjerne være med, men pga faren for at det kunne komme en snerten og frekk byhundtispe gående løs forbi, tok jeg ikke sjansen. Det kom også en samojed som lekte en stund. Vi gikk videre, og nede ved ei bru møtte vi en stor og hårete hund som MÅTTE mase, enda Aiko var veldig tydelig på at hun egentlig var på gå-pent-forbi-trening. Han kom med tydelige lekeinvitter, og da kapitulerte jeg og slapp begge mine så de fikk løpt litt alle tre. Og det var jo akkurat det Aiko hadde ment hele tida, hehe. Løpe fort fort er veldig viktig nemlig. :aww: Så la jeg merke til at schäferen som sto der var Anka fra bronsemerkekurset, som Aiko ikke fikk hilse noe særlig på i fjor, for det var akkurat i den perioden hvor hun bestemte seg for å være streng med yngre tisper. Men hva gjorde hun da hun så Anka? Joda, logra så hun nesten knakk i to (dere med shiba kan jo tenke dere åssen det så ut :lol: ), la seg pent ned for å bli inspisert, og hoppa opp i lekestilling, SÅ blid! Rare, rare hunden. Vi fortsatte turen sammen, og de gikk og småsussa og lekehoppa sammen alle tre hele veien. :wub:

Ikke misforstå, jeg kan fint gå tur med andre tisper uten problemer, det er bare det at Aiko må snakke i så voldsomt store bokstaver hvis hun ikke vil ha dem oppi trynet at det høres ganske dramatisk ut. Og fordi hun er en utrolig snill og skjønn hund, jobber jeg for å dempe dette trekket, og måten å gjøre dette, er å ikke sette henne i situasjoner hvor hun føler at det er viktig å bruke kjeft. Etter at hun har blitt kastrert har hun gudskjelov gått tilbake til å være helt normalt tispete, hehe, og vi har ikke hatt noen kjipe opplevelser. I tillegg blir hun helt overlykkelig når hun ser hunder hun har møtt en eller to ganger før, uavhengig av om det er tispe eller hannhund, og etter opplevelsen med Anka begynner jeg faktisk å tru på at hun er oppriktig begeistra for gjensynet, hehe. Skjønneste trollbolla mi.

To slitne frøkner etter lang tur og mange hunder:

24012012592_1.jpg

Skrevet

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

  • Like 1
Skrevet

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

Så utrolig hyggelig! :flowers: Ja, de er nok helt oppriktig verdens beste og kuleste shibatisper. :lol:
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...