Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian shepherd?


Enits

Recommended Posts

Border Collie og det tror du blir lettere? Tror du skal sette deg ned å lese ordentlige raseprofiler og kikke innom på hjemmesider og lese godt om hverdagen med disse rasene altså!

Ehh. JO! De har vokterinstinkt! Som sagt les deg opp du og bruk litt bedre tid! Jeg har en bctispe og hu vokter, hu er usikker og jeg har jobbet MYE med henne. Som Aussieglis sier, det er mye jobb med aussie, det er det også med bc. Men det er forskjellig hva du må jobbe med. Men selvom du kan komme langt med en bc, så må du også spørre deg selv om du er klar for de eventuelle hverdagsproblemene som kan komme med både aussie og bc? Jeg har hatt usikkerhet, vokt, gjeting, stress(!) og annet på min tispe.. hun er 1 år nå og jeg jobber stadigvekk med dette.

Det har du ikke sett noe sted? Seriøst? Da bør du ta opp en bok eller en fornuftig internettside om bc. Wikipedia er ikke godt nok der da altså! Jeg har nemlig møtt flere bc'r med vokt.

Jeg har brukt Canis. Men det er kanskje ikke godt nok det heller. Har også snakket med flere eiere av BC som anbefaler meg rasen utfra hva jeg skal bruke den til.

Men jeg bør kanskje fortsette jakten på informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja haha! så ikke det, dumme meg :wub:

Både aussie og border passer til det bruket, men det kommer jo selvsagt ann på hvor ofte du skal trene, hva dere gjør i mellom hver trening, og hva du ønsker å leve med. Synd du ikke liker colliens fjes, for jeg tror den hadde passet seg utmerket :wub: (etter hva jeg har fått intrykk av)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det vært litt pepper her til deg ja :wub: De fleste mener det bra vil jeg tro. :wub:

Når du tar forskjellige rasevelgere hvilke raser er det som kommer da? Det er mange raser som kan brukes til det du vil.

Både BC og Aussie er raser som krever en hel del.

Lykke til med rasevalget, håper du finner noe som passer akkurat til deg. Å du, om det dukker opp en rase som er perfekt til ALT men som du ikke liker heeelt utseendemessig så kanskje lese litt mer om rasen. Kan jo være du forelsker deg selvom du ikke likte rasen i førstingen. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj, her ble det mye pepper!

Kanskje greit om du kommer med hva du ønsker av hunden, greit at du vil trene agility å lydighet.. men det er nok av andre raser som vil gjøre det utmerket i disse grenene. Hva er det med aussie og bc som tiltaler deg?

Først kan jeg jo si at utseende og kroppsbygningen tiltaler meg veldig. Også det faktum at de er veldig lærevillige, og er gode familiehunder så lenge de blir brukt riktig og får nok trening.

Jeg er litt sånn at jeg skal elske hunden min både personlighetsmessig og hvordan den ser ut. Den skal liksom være the one for meg liksom.

Det jeg hadde med den forrige hunden min, og det vil jeg ha igjen.

Jeg hadde en blanding av shæfer og labrador, hun var verdens snilleste, rolig gemytt men elsket å jobbe og leke. Hun lærte alt kjempe fort, og bjeffet ikke på andre eller noenting. Eneste problemet jeg hadde med henne var båndtreningen, hun var litt ivrig, og jeg begynte å jobbe med det for sent.

På rasevelgeren får jeg opp alle collie rasene, border collie, australian shepherd og en hel haug med hunder med krøllete pels og slikt.

får også opp rottweiler, dobermann, flat coated retriver, golden retriver, labrador osv.

Har sett gjennom alle og er ingen som tiltaler meg på samme måte som BC og aussie gjør.

Riktignok kunne jeg tenke meg en labrador/shæfer blanding igjen, men det er så og si umulig å oppdrive for tiden. utrolig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at BC ikke er en vanskelig hunderase i det hele tatt. De er enkle, fordi de mangler endel av de tingene som for mange blir et problem, som "vokt" (nei, det er da virkelig ikke et utbredt problem hos BC), og fordi det som regel er hunder som er særdeles arbeidsvillige og lette å trene og belønne. Det som ER med BC (i mine øyne), er at du må ha ordentlig lyst på akkurat en Border Collie. De jeg har hatt og kjent har vært spesielle dyr med endel sære "greier" ved seg, de har et særskilt sterkt instinkt som slår gjennom i de rareste situasjoner (gjeting), og det er arbeidskrevende hunder som ikke er trivelige å ha i hus om de ikke får jobbet. I tillegg er det mye rar avl på BC, så det er nok lurt å være litt kritisk i jakten på oppdretter og kull. Jeg er skeptisk til BC'er som blir kjøpt inn primært som agilityhunder, men du ønsker jo å drive med litt av hvert, så da ser jeg ikke på det som noe problem :wub: Man trenger ikke være hjernekirurg for å ha BC altså ... :)

EDIT: MEN, BC er ikke en rase hvor man velger valp (eller kull) etter utseendet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en blanding av shæfer og labrador, hun var verdens snilleste, rolig gemytt men elsket å jobbe og leke. Hun lærte alt kjempe fort, og bjeffet ikke på andre eller noenting. Eneste problemet jeg hadde med henne var båndtreningen, hun var litt ivrig, og jeg begynte å jobbe med det for sent.

Aussier flest har ikke akkurat rolig gemytt (syns jeg da) De er hunder som gjør mye utav seg. De hopper heller over stuebordet enn å gå rundt på en måte. De bjeffer ofte først og sjekker ut etterpå. Og de kan kunsten å overdramatisere.. Bjeffing i seg selv er vel noe av det folk sliter "mest" med hos aussien, og der kommer jo vakt/vokten inn - de fleste aussier bruker stemmen for dette (og kan bruke sterkere midler hvis de tror det må til)

Båndtrening med aussier er en tålmodighetsprøve, man må være konsekvent fra dag 1, ellers vil de trekke. De gjør det som lønner seg rett og slett. (på godt og vont)

Jeg kunne solgt sjela mi for å lære aussien min å holde kjeft når hun får beskjed om det.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å hoppe over stuebord, dra i bånd osv, det går vel strengt talt mer på oppdragelse enn hva som er rasetypisk ?!. En aussie er ikke så dum at den hopper over bordet når den vet den ikke får lov (at det ikke lønner seg). Men klart, aussien finner de fleste smutthull, det er jeg enig i. Og ja, aussien er det mye lyd i, men det går fint ann å lære dem at nå, nå er det bra (altså, hold kjeft, jeg har hørt deg kommando.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussier är otroligt vackra och smarta ja det är jag enig i. Underbara. Men jag har blivit lite avskräckt från rasen pga. en vän som hade en aussie och det var han som väckte dem grytidigt på morgon med sitt skällande, bara för att han hörde en bil på vägen utanför. Det där skallet fick dem aldrig stop på, det blev väldigt slitsamt. Han kunde stå och skälla oavbrutet i 5 minuter bara för att han hört en bil eller något på vägen utanför huset. I tillägg var han väldigt gnällig...Men ja...det är ju bara han jag har mött så jag vet att alla inte är sånn. Finns många underbara individer av den rasen. Men jag tänker väl att de kanske har lätt för att ta till skall ofta och att man verkligen ska veta vad man håller på med när man skaffar en ras av den kaliber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det er mange aussie eiere som sliter med mye lyd på aussien, men det er ikke bare aussie som er kjent for mye lyd, det er endel andre raser også som har mye lyd i seg. Jeg har vært heldig med mine to aussier (han ene er bare valp, så det kan fort endre seg). Det er også mye lyd på aussien når de arbeider og er giret. Jeg har vært streng med min aussie gutt med det å bruke lyd når vi trener, har merket på han en gang når han hadde mye lyd så klarte han heller ikke å konsentrere seg ordentlig (lydighet). Men jeg tar det som et selfølge at hunden bjeffer (litt) når noen banker på døra, for da vil den jo varsle om at vi får besøk. Like etterpå er han glad og vil hilse på den som kommer inn. Det å ha en aussie er jo ikke bare negativt som jeg håper du ikke har oppfattet, vi vil bare advare deg sånn at du tenker godt igjennom hva du har tenkt å skaffe deg. En aussie er en så herlig rase som jeg har falt pladask for. Det er lærevillig rase som elsker å arbeide for deg og underholde deg ikkeminst! Hvis du vil ha en rase som elsker og jobbe og er veldig aktiv så er jo det en bra rase og tåler mye lyd på rasen. Man må også ha bra tolmodighet med dem, de lærer ikke like raskt som Border Collien. Men som alle raser har, så har aussien fordeler og ulemper :wub:

Lykke til med å finne en rase som passer perfekt til deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ett lite tips, det fins veldig mange oppdrettere der ute så velg med omhu!

Aussie er ikke en enkel rase, di har veldig mye vokt som kan slå ut feil å ende opp med å bli ett problem..

Ja, de har det.... Og dette er noe eier MÅ vite og virkelig ta hensyn til under oppveksten.

At den lille søte valpen knurrer litt når noen prøver å ta leken dens er ikke søtt særlig lenge, og slike ting utvikler seg FORT i negativ retning. Det er mange som sliter med dette på sin hund. Både eiesyke når det kommer til gjenstander og til fører ovenfor andre hunder/mennesker og til eiendom, hus og bil.

Jeg syns det dukker opp fler og fler aussier rundt om nå som er blitt avlivet pga situasjoner som kan forbindes med vokting. Og de situasjonene/hundene man hører om er vel bare en brøkdel av alt som skjer rundt om. For det er ikke akkurat åpenhet om dette temaet. Best å bare hysje det ned.... :)

Ja, det er det eneste negative jeg har funnet ved rasen. Men er det et stort problem? er det vanskelig å få bukt med?

Ja, i mange tilfeller er det blitt et stort problem. Og som jeg sa oppi her, dette er noe man må vite om og ta hensyn til fra hunden er valp. Det minste lille tegn til vokt må slås ned på! Og en aussie krever en fast hånd og konsekvent eier!

Aussier flest har ikke akkurat rolig gemytt (syns jeg da) De er hunder som gjør mye utav seg. De hopper heller over stuebordet enn å gå rundt på en måte. De bjeffer ofte først og sjekker ut etterpå. Og de kan kunsten å overdramatisere.. Bjeffing i seg selv er vel noe av det folk sliter "mest" med hos aussien, og der kommer jo vakt/vokten inn - de fleste aussier bruker stemmen for dette (og kan bruke sterkere midler hvis de tror det må til)

Båndtrening med aussier er en tålmodighetsprøve, man må være konsekvent fra dag 1, ellers vil de trekke. De gjør det som lønner seg rett og slett. (på godt og vont)

Jeg kunne solgt sjela mi for å lære aussien min å holde kjeft når hun får beskjed om det.. :lol:

Signeres.... På alt. Selv salg av sjela :D

Det å hoppe over stuebord, dra i bånd osv, det går vel strengt talt mer på oppdragelse enn hva som er rasetypisk ?!. En aussie er ikke så dum at den hopper over bordet når den vet den ikke får lov (at det ikke lønner seg). Men klart, aussien finner de fleste smutthull, det er jeg enig i. Og ja, aussien er det mye lyd i, men det går fint ann å lære dem at nå, nå er det bra (altså, hold kjeft, jeg har hørt deg kommando.)

Uhm, altså.... Jo. Bikkjene her gjør virkelig MYE som de vet straffer seg i HARD grad, bare fordi de "må" der og da.... Kanskje ikke akkurat delen med over bordet, der har Bridie klart å beherske seg utrolig nok, men når det gjelder bjeffing feks så har jeg virkelig tatt den bikkja så hardt at jeg har hatt vondt i sjela (som er tilsalgs) lenge etterpå, men BJEFFE er viktigere enn straffen. Så enkelt er det. Det samme gjelder Gry sin bæsjespising. Og og og og... Jeg kan ramse opp MYE! En straff er ikke nødvendigvis noe mine aussier bryr seg om iallefall, så lenge det de blir straffet for er morsommere/bedre/whatever enn smaken av straffen.

Men jo, mange gjør ting de VET de blir straffet for, fordi det lønner seg der og da.

Aussier är otroligt vackra och smarta ja det är jag enig i. Underbara. Men jag har blivit lite avskräckt från rasen pga. en vän som hade en aussie och det var han som väckte dem grytidigt på morgon med sitt skällande, bara för att han hörde en bil på vägen utanför. Det där skallet fick dem aldrig stop på, det blev väldigt slitsamt. Han kunde stå och skälla oavbrutet i 5 minuter bara för att han hört en bil eller något på vägen utanför huset. I tillägg var han väldigt gnällig...Men ja...det är ju bara han jag har mött så jag vet att alla inte är sånn. Finns många underbara individer av den rasen. Men jag tänker väl att de kanske har lätt för att ta till skall ofta och att man verkligen ska veta vad man håller på med när man skaffar en ras av den kaliber.

*mumle noe om mine vakthunder som slås av på kvelden og ikke bryr seg om folk som går inn døra, eller bare gjør innbrudd i bilen rett utenfor soveromsvindu... de sover om natta de....* *flire*

Men ja, lyd er et problem for mange. Og vokt. Og mange tror de kan oppdra en aussie med silkehanske. (jo, selvfølgelig kan noen aussier det, men absolutt ikke alle!!) Man må kunne tørre å ta i hunden og faktisk heve stemmen i visse settinger for en del av disse hundene. Men samtidig være rettferdig og bare konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å hoppe over stuebord, dra i bånd osv, det går vel strengt talt mer på oppdragelse enn hva som er rasetypisk ?!. En aussie er ikke så dum at den hopper over bordet når den vet den ikke får lov (at det ikke lønner seg). Men klart, aussien finner de fleste smutthull, det er jeg enig i. Og ja, aussien er det mye lyd i, men det går fint ann å lære dem at nå, nå er det bra (altså, hold kjeft, jeg har hørt deg kommando.)

Det har ikke bare med lydighet å gjøre, hunder/raser har personlighet også. Jeg kjenner min aussie veldig igjen i det Anniken skriver. Hvorfor gå rundt når man kan hoppe over? Hvorfor titte ut vinduet når man kan heeenge ut av det og nesten ta selvmord? Hvorfor hoppe rett opp og ned når man kan hoppe rett opp og ned og i tillegg slå salto.

De fleste aussier er klovner uansett hvor god oppdragelse de har. Min aussie har mange sprøere påfunn enn min labrador, selv om de er trent på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har iallefall ikke hoppa over stuebordet enda. Men hu har gjort mye rart, bla å stå i vinduskarmen på hytta (2 meter ned til bakken) for å hoppe ned til meg for å hilse. Hu gjorde det ikke men det kunne ha skjedd, hun var 5 mnd da. Så sier ikke at aussien ikke har mye rart for seg. Bla har hu vært på benken, løpt etter katter, henta sokker, rota ut søpla, masse pøbelstreker har hu også gjort.. Men det kunne kanskje vært værre om hu hadde fått fri oppdragelse?

Og jeg mente ikke at man skal straffe bikkja med å ta den. Synes ikke det hører noe steds hjemme, uansett om man har aussie eller noe annet. Det finnes andre måter å trene/oppdra/stoppe hunden på. Selvom det , ikke har så mye med diskusjonen å gjøre.

Det jeg igrunn ville poengtere, er at aussien er en rase om trenger endel oppdragelse fordi den er så full av spilopper.. Og den trenger en eier med MYE humor, og passer ikke til noen som vil ha en hjærnedød hund som ike gjør noe ut av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg igrunn ville poengtere, er at aussien er en rase om trenger endel oppdragelse fordi den er så full av spilopper.. Og den trenger en eier med MYE humor, og passer ikke til noen som vil ha en hjærnedød hund som ike gjør noe ut av seg.

DET er sant.... Bridie HAR hoppa ut fra andre etasje, 3 meter rett i bakken hu, og jeg kan banne på hu lo av oss da hu så ansiktene våre :)

Brimi, som Lone her inne hadde, hoppa jo ut fra tredje etasje. De er slik disse beistene kan finne på. Samme hva slags oppdragelse de får.

Gry kan finne på å danse på hjørnebordet her, og skulle jeg være så dum å le av henne, så gjør hun det igjen og igjen og igjen.... Men det er pokker meg ikke lett å IKKE le :) Noe som også gjør at Gry skravler fælt, til tider voldsomt høylytt, mens jeg ler mer.... :)

Dette gjør også at samme hvor mye jeg prøver å lære den bikkja å ikke hoppe, så kan det holde at jeg EN gang LER, istedet for å bli passiv og vente på at hun setter seg når hun skal hilse pent. Da er det selvfølgelig MYE mer morsomt å hoppe og sprette de siste 99 gangene også. Selv om hun da også vet at hun bør sette seg istedet for å hoppe og danse.

Bridie var en hund som fucka fingern til meg lenge. Fordi jeg som eier ikke ville ta fysisk tak i henne. Vi fikk et HELT annet forhold når jeg satte grenser og snakket til Bridie på samme måte som hun snakket til meg. Bridie er en hund som snakker høyt og mye, som kan finne på å svare meg opp (aldri voldsomme greier), og det var først når vi snakket samme språk at vi ble ordentlige partnere.

Gry på sin side holder det å knurre litt til for at hun skal "krype" sammen og gjøre alt for å blidgjøre meg. Det sier seg selv at ikke samme språk funker på henne som på Bridie.

MEN, når det kommer til bæsjspisinga til Gry (som har begynt på igjen nå som det er frossen bæsj ute), så kan jeg brøøøøle til henne, pælme bånd i sida hennes eller whatever. Får hun muligheten til å spise bæsj igjen, så gjør hun det. Når jeg ikke ser henne.

Det jeg skal fram til med bablinga mi, er vel at hundene er forskjellige. Noen krever helt annen oppdragelse enn andre. Men personlig har jeg sett mer av "snakke høyt og vise tydelig" hva man mener til en aussie, kontra andre hunder. Og at de i HVERDAGEN kanskje trenger å bli tatt tak i og fortalt hvor skapet skal stå. (Noe helt annet er treningssituasjoner, som alltid skal foregå lysbetont. Men også her er min erfaring at man har en mye større jobb med å finne rett belønning til rett dag for å få hunden til å jobbe godt nok)

Men, holde munn jeg nå tror jeg :) Aner egentlihg ikke hva jeg snakker i om dagen. Og når det kommer til aussier, avl og miljø nå, så aner jeg ikke hva jeg skal si eller mene lenger. :) Det er virkelig et eget tema. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjør også at samme hvor mye jeg prøver å lære den bikkja å ikke hoppe, så kan det holde at jeg EN gang LER, istedet for å bli passiv og vente på at hun setter seg når hun skal hilse pent. Da er det selvfølgelig MYE mer morsomt å hoppe og sprette de siste 99 gangene også.

:) Kjenner meg godt igjen i det du forteller, det er en morsom hund :) , som krever mye av deg! Og hvordan i all verdens land skal man klare å ikke le av disse fantastiske individene?? Jeg har det utrolig gøy med mine to rampejenter :) !

Når det er sagt så skal det også sies at mye av det du forteller finnes i ganske mange andre raser også. Alt som hittil er sagt passer f.eks. veldig godt på boxere, en rase som selges som en god familiehund :) . (Men det er en helt annen diskusjon!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt så skal det også sies at mye av det du forteller finnes i ganske mange andre raser også. Alt som hittil er sagt passer f.eks. veldig godt på boxere, en rase som selges som en god familiehund :whistle: . (Men det er en helt annen diskusjon!)

Selvom det er en annen diskusjon, vil jeg si meg veldig enig med deg :blink:. Jeg bor jo med en aussie, og en boxer (+ at vi har hatt boxer tidligere). Og jeg synes boxeren har like mye rart for seg som aussien, den er også minst like krevende, men på en litt annen måte.

Boxeren er litt mer over alt med hele seg, mens aussien er litt mer lyd, men lettere å kontrollere (synes jeg). Alle bikkjene her har fått samme oppraglse og trening (posetiv forstrekning basert).. Men boxeren er den her i huset, med dårligst impluskontroll..

PsychoLynx: Må si meg veldig enig i det du skriver, oppdraglese er jo noe man legger opp etter hundens personlighet. Passet en gang en sikkelig heavy aussie hannhund, og den måtte jeg være veldig klar mot. Han måtte vite akkurat hva som var lov og ikke, hvis ikke dreit han i hele meg. Han var av den typen som kjeppjaga naboen ut av felles gangen her :) ...Men til kontrast, så har jeg også passet en aussiehann som nærmest falt sammen bare man morska stemmen litt. Så det går jo veldig på det individuelle, som med mange andre raser.

Men vi kan vel alle være enige om at som aussie eier må man ha en god posjon med humor og kreativotet for å 'holde ut' ?

Uansett linjer, så er det felles for de fleste aussier at de er aktive, voktende, gjeterhunder med mye humor og spilopper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET er sant.... Bridie HAR hoppa ut fra andre etasje, 3 meter rett i bakken hu, og jeg kan banne på hu lo av oss da hu så ansiktene våre :lol:

Brimi, som Lone her inne hadde, hoppa jo ut fra tredje etasje. De er slik disse beistene kan finne på. Samme hva slags oppdragelse de får.

Ja, fy søren, altså -bulldozere! Og hva hoppet så min søte Brimi ned for å gjøre? Hilse på meg som stod på bakken noen meter unna? Neeeida, han skulle til en tispe med løpetid, på baksiden av bygget :ahappy: Hanhunder, altså *mumlemumle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar.

Jeg håper jo å finne en som oppfyller alle "kravene" mine :D både i forhold til farge og gemytt :)

Men jeg har etterhvert skjønt at en aussie kanskje kan bli litt mye for meg som ikke er blant de mest hundevante, så har begynt å se litt på border collie også.

Og jeg vet at jeg ikke kan velge utfra farge :D men synes bare de ser så nydelige ut! Men hele poenget mitt i forhold til farge på pelsen osv er å finne en hund som er noe spesiell, som ikke alle har.

Hvorfor tispe? Fordi de blir litt mindre enn hannhundene, og er enklere å dressere enn hannhundene. Hvertfall det jeg har opplevd og også blitt fortalt. :)

Hvis du ikke kan ha aussie, så vet jeg ikke om bc er noe særlig bedre... Jeg vil anbefale deg og lese mer om forskjellige raser, tenk på at du skal kjøpe en hund som passer til din livsstil nå, og ikke en hund som du skal forandre deg for å kunne håndtere. Vær ærlig med deg selv, det er lett og tenke at man klarer å trene hund så og så mange timer hver dag før man har hunden i hus og faktisk MÅ ut selv om det pissregner eller du heller vil dra på byen. Før jeg kjøpte Midas hadde jeg mange runder med meg selv om jeg kunne klare å jobbe nok med en såpass aktiv rase. Jeg hadde en hund fra før som jeg synes var for "lite" hund, og ble derfor enig med meg selv om at jeg ville ha en hund som kunne brukes mer. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til her, men jeg mener iallefall at du bør sette deg veldig veldig godt inn i rasene. Snakk med folk som har lang erfaring med rasene, og virkelig vær ærlig med deg selv om hvor mye hundetrening du har tid og lyst til. De rasene du nevner krever mye. De er ikke enkle å ha i hus om de får for lite stimuli, og selv om de er lettrente så betyr ikke det at de er lettholdte. Jeg har sett endel skrekkeksempler på bc som ikke har fått det de trenger, og som tilslutt har blitt så syke at de måtte avlives, og det er kjempetrist fordi det finnes mange raser og velge imellom som ikke trenger så mye.

Uansett, lykke til med rasevalget :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:aww: Kjenner meg godt igjen i det du forteller, det er en morsom hund :banana: , som krever mye av deg! Og hvordan i all verdens land skal man klare å ikke le av disse fantastiske individene?? Jeg har det utrolig gøy med mine to rampejenter :console: !

Hehe, ikke sant? Hverdagen hadde garantert ikke blitt den samme uten!! hhihi

Når det er sagt så skal det også sies at mye av det du forteller finnes i ganske mange andre raser også. Alt som hittil er sagt passer f.eks. veldig godt på boxere, en rase som selges som en god familiehund :blink: . (Men det er en helt annen diskusjon!)

Ja, DET er noe jeg ikke skal uttale meg om, siden jeg ikke kjenner så mange boxere og egentlig ikke har spes sansen for dem heller. (med tanke på utseende og pels som ikke tiltaler meg, enkelt og greit :lol: )

Men vi kan vel alle være enige om at som aussie eier må man ha en god posjon med humor og kreativotet for å 'holde ut' ?

Hehe, det kan vi absolutt si oss enige i! *flire* Herlige dyrene våre! hih.

Uansett linjer, så er det felles for de fleste aussier at de er aktive, voktende, gjeterhunder med mye humor og spilopper.

Og ja, det er også absolutt sant. Det kan bare virke som mange ikke vet at aussien også er en vakthund og glemmer den delen. Er vel ofte der det skjærer seg er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...