Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stopp diskrimineringen av overvektige"


Mirai

Recommended Posts

I går var det en artikkel på VG kalt "Stopp diskrimineringen av overvektige". Lederen for Landsforeningen for overvektige blir intervjuet og svarer på en del ting, kommer med tanker om noen ting osv.

Videre er det idag en "Tett på nett" med samme person, hvor man kan sende inn spørsmål som han kan svare på.

Jeg visste ikke at overvektige får lavere lønn eller en del av de tingene som kommer frem i artikkelen! Ei heller at det fantes en slik landsforening.

Jeg leste gjennom en god del av spørsmålene og svarene fra dette nettmøtet nå for en liten stund siden, og jeg føler jeg er litt delt i meningene mine. For det første syns jeg det er ille om det faktisk er sånn at overvektige får lavere lønn. For det andre syns jeg det er helt på trynet av 80% av de som stiller spørsmål kommer med "du er feit, slank deg" til han som svarer på spørsmålene.

Men samtidig syns jeg det kommer veldig vage svar fra ham også? Det er mye "vet ikke" og mye som virker litt sånn dratt rett fra hodet, eks:

Hei Jørgen! Du skriver at fordommene mot overvektige er misforstått, for dere kan gjøre en akkurat like god jobb som "normalt" slanke. Men hvis fordommene er feilaktige, hva er din teori på hvordan de har oppstått?"

-----

Jeg er bare en 21år, så det tør jeg ikke svare på Hilsen Jørgen Foss :) "

Det blir jo linket mye blogger og andre sider når slike temaer kommer opp, så jeg leste litt rundt der også. Noen er positive, andre er negative. Skal være forsiktig med å gå for sterkt ut i startinnlegget, for det er jo en diskusjon som vekker sterke følelser og som har mange aspekter ved seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes slike debatter er så vanskelige. Noen er overvektige pga sykdommer, og da syntes jeg det blir feil og diskriminere dem. Men jeg har et nylig eksempel på det motsatte.

Når jeg var i Bergen i slutten av sept nå stod det et innlegg i BT som provoserte meg. Ei dame på rundt 50 år som stod i kø for slankeoperasjon, hun hadde prøvd Grethe Roede ovs.. men hun sprakk alltid. Kort forklart fremstod det som om hun ikke hadde viljestyrke nok til å gjennomføre det, og det var vel halvveis det hun sa selv også. Nå stod hun i kø for slankeoperasjon, men den var så lang ovs.Hun veide vel rundt 150kg om jeg ikke husker feil. For sikkerhetsskyld jobbet hun som taxisjåfør (intet stygt om dem, men etter å ha hatt bekjente som har jobbet på narvesen er det vel liten tvil om hva de stortsett spiser). Det som provoserer meg her er:

Skal staten (dvs oss vanlige mennesker) betaler for hennes slankeoperasjon fordi hun hele livet har hatt dårlig viljestyrke? I dag kan strengt tatt "hvem som helst" ta opp et lån til en slik operasjon, dersom de mener dette vil gi dem et bedre liv. Samtidig blir jeg litt oppgitt over yrkesvalget, det finnes mange yrker i samme "utdanningskategori" eller hva jeg skal kalle det som kanskje hadde vært bedre. Jobben hennes bidrar jo til lite bevegelse og innbyr til mye junk, noe som kanskje ikke er ideelt i hennes situasjon. For meg ødelegger slike mennesker sypatien for de som virkelige sliter med overvekt av andre årsaker. F.eks genetisk eller pga sykdommer.

Men jeg blir sjokkert når jeg hører de får lavere lønn på grunn vekta, det har jeg aldri hørt før. Da må man jo rett og slett bli så stor at man ikke har mulighet (fysisk) til å gjennomføre jobben sin. Men utseende fokuset blir jo stadig større nå. Sist ut hørte jeg at du må legge ved bilde av deg selv for å søke jobb på Rema 1000...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som blir sagt: Mange blir overvektige grunnet sykdom, noen pga medisin, et litt høyere antall fordi de ikke klarer å kontrollere seg, og et par som VIL bli stor.

Jeg respekterer IKKE de som klager over at de er overvektige men ikke gjør noe med det. Mange andre gjør det, så hvorfor skal ikke de? Noen kan ikke, men det gjelder ikke alle. Om det ikke var MENINGEN at du skulle spise deg feit, så gjør noe med det.

Her snakker en som var 176 og 80kg som heller tok på seg treningsskoene og dro på trening. Et par måneder senere: 175, 85kg i rå muskler med lite fett igjen. Kan, og vil du, så gjør du. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at folk blir overvektige er mange, og i de fleste tilfeller veldig komplisert. Det er litt ignorant for en utenforstående å komme med kritikk av personens viljestyrke uten å sette seg ordentlig inn i situasjonen. Den overvektige er ikke alltid klar over den fulle årsaken selv.

Jeg forstår ikke hva som gir dere slik vrede mot folk som tilsynelatende ikke har den viljestyrken dere åpenbart mener dere besitter selv. Dere har sikkert spøkelser i skapet selv, og hvordan skader andres overvekt dere, egentlig? Det fins utallige andre "selvpåførte" sykdommer som folk får behandling mot på skattebetalernes regning. Kanskje de overvektige faktisk betaler litt skatt selv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man skal begynne å si at fellesskapet ikke skal betale for operasjonen til folk som er overvektige (livsstilsrelatert lidelse), så kan vi jo ikke sette en strek der ... Hva med de som har spiseforstyrrelser? Endel av de overvektige har en spiseforstyrrelse. Hva med de som utvikler røyk- eller alkoholrelaterte sykdommer? Hva med de som kjører seg i stykker fordi de kjører altfor, altfor fort? Hva med ... og så videre. For meg blir det helt feil, uansett hvor selvpåført lidelsen må være. Vi må stille opp for hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at folk blir overvektige er mange, og i de fleste tilfeller veldig komplisert. Det er litt ignorant for en utenforstående å komme med kritikk av personens viljestyrke uten å sette seg ordentlig inn i situasjonen. Den overvektige er ikke alltid klar over den fulle årsaken selv.

Jeg forstår ikke hva som gir dere slik vrede mot folk som tilsynelatende ikke har den viljestyrken dere åpenbart mener dere besitter selv. Dere har sikkert spøkelser i skapet selv, og hvordan skader andres overvekt dere, egentlig? Det fins utallige andre "selvpåførte" sykdommer som folk får behandling mot på skattebetalernes regning. Kanskje de overvektige faktisk betaler litt skatt selv...?

Nå mener jeg ikke alle mangler dette, men denne damen sa det jo så og si rett ut. Herregud, skulle for all del ønske min viljestyrke var bedre, vil gjerne ned et par kilo. Men det er allikevel grenser for hvor langt jeg lar det gå, ønsker ikke å ødelegge helsa mi når det faktisk er noe jeg selv kan forebygge...

Dersom man skal begynne å si at fellesskapet ikke skal betale for operasjonen til folk som er overvektige (livsstilsrelatert lidelse), så kan vi jo ikke sette en strek der ... Hva med de som har spiseforstyrrelser? Endel av de overvektige har en spiseforstyrrelse. Hva med de som utvikler røyk- eller alkoholrelaterte sykdommer? Hva med de som kjører seg i stykker fordi de kjører altfor, altfor fort? Hva med ... og så videre. For meg blir det helt feil, uansett hvor selvpåført lidelsen må være. Vi må stille opp for hverandre.

Dette var vel ikke snakk om at vi ikke skal betale, alle saker har sine sider som må sees på. Men jeg syntes ikke det skal bli slik at fellesskapet skal betaler fordi folk ikke gjør noe med livsstilen sin, når de kan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var i Bergen i slutten av sept nå stod det et innlegg i BT som provoserte meg. Ei dame på rundt 50 år som stod i kø for slankeoperasjon, hun hadde prøvd Grethe Roede ovs.. men hun sprakk alltid. Kort forklart fremstod det som om hun ikke hadde viljestyrke nok til å gjennomføre det, og det var vel halvveis det hun sa selv også. Nå stod hun i kø for slankeoperasjon, men den var så lang ovs.Hun veide vel rundt 150kg om jeg ikke husker feil. For sikkerhetsskyld jobbet hun som taxisjåfør (intet stygt om dem, men etter å ha hatt bekjente som har jobbet på narvesen er det vel liten tvil om hva de stortsett spiser). Det som provoserer meg her er:

Skal staten (dvs oss vanlige mennesker) betaler for hennes slankeoperasjon fordi hun hele livet har hatt dårlig viljestyrke? I dag kan strengt tatt "hvem som helst" ta opp et lån til en slik operasjon, dersom de mener dette vil gi dem et bedre liv. Samtidig blir jeg litt oppgitt over yrkesvalget, det finnes mange yrker i samme "utdanningskategori" eller hva jeg skal kalle det som kanskje hadde vært bedre. Jobben hennes bidrar jo til lite bevegelse og innbyr til mye junk, noe som kanskje ikke er ideelt i hennes situasjon. For meg ødelegger slike mennesker sypatien for de som virkelige sliter med overvekt av andre årsaker. F.eks genetisk eller pga sykdommer.

Nei vi kan vel heller bruke skattepengene våre på de som ikke har viljestyrke til å slutte å røyke da.

Eller kanskje de som super og drikker flere ganger i uka.

Eller for den saks skyld, de som kjører som idioter og skader seg i trafikken...

Eller er det rett og slet sånn at grensa går med fedme og overvekt.

Alt annet skal dekkes men ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal staten (dvs oss vanlige mennesker) betaler for hennes slankeoperasjon fordi hun hele livet har hatt dårlig viljestyrke? I dag kan strengt tatt "hvem som helst" ta opp et lån til en slik operasjon, dersom de mener dette vil gi dem et bedre liv. Samtidig blir jeg litt oppgitt over yrkesvalget, det finnes mange yrker i samme "utdanningskategori" eller hva jeg skal kalle det som kanskje hadde vært bedre. Jobben hennes bidrar jo til lite bevegelse og innbyr til mye junk, noe som kanskje ikke er ideelt i hennes situasjon. For meg ødelegger slike mennesker sypatien for de som virkelige sliter med overvekt av andre årsaker. F.eks genetisk eller pga sykdommer.

Er du for da at man skal diskriminere andre grupper i samfunnet som påfører seg selv sykdommer og skader pga sine valg og manglende viljestyrke? Det er ganske mange grupper i samfunnet som kunne vært diskriminert da, og vi får et flott skille mellom fattig og rik i helsevesenet også. Ønsker du virkelig det, eller er det bare overvektige som skal diskrimineres i helsvesenet?

Overvektige folk betaler skatter og avgifter de også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i HHC... HAR man viljestryrken og man virkelig VIL bli slankere så FÅR man det til.. Når man er i gang med slankeprosessen men bryter den på grunn av at man ikke klarer å motstå et kakestykke så er det jo ens egen feil. Det er ikke noe noen andre kan gjøre med det.

Jeg har forståelse for de som er overvektige pga sykdom osv. Men jeg har ikke så mye sympati for de som spiser og frotser seg feite.. Og som syter og klager.

Sånn er det med røyking for meg også. Når man etterhvert har fått vite at røyking fremkaller kreft osv så bør man jo slutte!? Ja jeg vet jo det er vanskelig og jeg kan ikke sette meg inn i en slik situasjon selv fordi jeg ikke røyker..! Jeg VET det er farlig og usunt så hvorfor begynne i det hele tatt?? Skjønner meg ikke på det jeg.. De som har lagt på seg en vane å røyke 30-40 stk om dagen har vanskeligere for å slutte. Men her også står det på VILJESTYRKEN..

Vanskelig å si noe om det egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du for da at man skal diskriminere andre grupper i samfunnet som påfører seg selv sykdommer og skader pga sine valg og manglende viljestyrke? Det er ganske mange grupper i samfunnet som kunne vært diskriminert da, og vi får et flott skille mellom fattig og rik i helsevesenet også. Ønsker du virkelig det, eller er det bare overvektige som skal diskrimineres i helsvesenet?

Overvektige folk betaler skatter og avgifter de også...

Mulig at folk ikke så det med at dette var et eksempel og "For meg ødelegger slike mennesker sypatien for de som virkelige sliter med overvekt av andre årsaker. F.eks genetisk eller pga sykdommer." Det var vel egentlig men til overskriften med diskriminering at slike folk gjørt at jeg mister litt sympati for overvektige. Det er jo på flere måter forferdelig for de som virkelig sliter med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat når det gjelder røyking, så betaler faktisk røykerne for seg selv og sine skader, via alle avgiftene som staten tar inn! Om det kun var moms på tobakk så hadde den kostet rundt 60 % mindre enn idag. Det tilsier at røykere betaler rundt 84 % til staten for sin uvane, og da vil jeg påstå at de er ganske godt dekket for fremtidige skader/sykdommer... Var det ikke en avisartikkel nå nettopp om at staten har overskudd på røykeavgiftene?

Ikke for å promotere røyking, men for å nyansere debatten.

Når det gjelder lavere lønn, så er det vel i privat næringsliv, der man selv forhandler fram sin lønn. Og der er det vel ikke bare fedme som kan forhindre deg i å tjene det samme som en kollega, vil jeg påstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at folk ikke så det med at dette var et eksempel og "For meg ødelegger slike mennesker sypatien for de som virkelige sliter med overvekt av andre årsaker. F.eks genetisk eller pga sykdommer." Det var vel egentlig men til overskriften med diskriminering at slike folk gjørt at jeg mister litt sympati for overvektige. Det er jo på flere måter forferdelig for de som virkelig sliter med det.

Det er vel litt forskjell på å miste sympatien for mennesker som har problemer av noen slag, og å sette spørsmålstegn ved at man kanskje burde hatt et diskriminerende helsevesen som skal gjøre forskjell på fattig og rik, og da overvektige?

Og har du slitt med overvekt selv? Veit du hvordan det er å kjempe en konstant kamp mot kiloene, eller bare antar du at det er så lett som å ha "nok viljestyrke"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duverden så mye helsevesenet kunne spart om alle skulle dekket kostnadene ved behandling pga selvpåførte sykdommer - lungekreft, kols, trafikkskadde (de som har vært skyld i ulykkene selv), overvektige, og for ikke å snakke om de som trener som river av leddbånd, osv osv osv. Lista blir lang, og hvorfor stoppe der? De som blir gravide uten å vite hvem faren er burde jo klare å forsørge barnet uten hjelpeordningene fra staten? Det er jo også selvforskyldt.

Nei, dette blir for dumt. Overvektige og andre må allerede betale for dette i form av bl a dyrere forsikringer. Velferdsstaten kan ikke diskriminere en gruppe på den måten. Da må man i såfall dra den helt ut og la det gjelde alt, og ha private helseforsikringer a la USA. Er det ønskelig?

Ang lønn så får de jo ikke lavere betalt for samme jobben som andre, men som sagt i artikkelen så har overvektige vanskeligere for å få høyt betalte stillinger f eks innen ledelse. Jeg kan også forstå at en arbeidsgiver velger slik, da det jo er større sannsynlighet for sykdom ved sterk overvekt enn ved normalvekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt forskjell på å miste sympatien for mennesker som har problemer av noen slag, og å sette spørsmålstegn ved at man kanskje burde hatt et diskriminerende helsevesen som skal gjøre forskjell på fattig og rik, og da overvektige?

Og har du slitt med overvekt selv? Veit du hvordan det er å kjempe en konstant kamp mot kiloene, eller bare antar du at det er så lett som å ha "nok viljestyrke"?

Jeg har aldri slitt med alvorlig overvekt av den grunn at når det har begynt å bli ille så har jeg tatt meg sammen - rett og slett. Med enda mer viljestyrke kunne jeg sikkert blitt enda tynnere, og med mindre vært betydelig tyngre. Og jeg kommer fra en familie hvor flere sliter med å bli kvitt kiloene, sa ja - kjenner litt det. Men der er vi av en slik oppfatning at vi burde ta litt tak i oss selv og komme oss i bedre form :)

Så du mener det er riktig at hvis jeg plutselig ikke hadde nok viljestyrke og holdt det gående til jeg var 200kg fordi jeg ikke klarte å beherske meg at staten skulle betalt en fedmeoperasjon for meg - fordi jeg ikke hadde viljestyrke nok til å gå ned på en annen måte. Satt på spissen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener det er riktig at hvis jeg plutselig ikke hadde nok viljestyrke og holdt det gående til jeg var 200kg fordi jeg ikke klarte å beherske meg at staten skulle betalt en fedmeoperasjon for meg - fordi jeg ikke hadde viljestyrke nok til å gå ned på en annen måte. Satt på spissen?

Resultatet hadde sannsynligvis blitt at du hadde fungert i jobb og sluppet tilleggssykdommene som fulgte med - ergo ville du blitt en inntektskilde heller enn en utgiftspost for staten. Derfor er det et bedre samfunnsøkonomisk tiltak å betale operasjonen enn å la deg ligge på et sykehjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er skremmende jeg hvor mange som har den oppfattningen, at det bare er å "ta seg sammen", så ordner alt seg og man blir slank og fin.. Det funker desverre ikke sånn for mange.. Overvekt er ikke bestandig et resultat av fråtsing og sofasliting... Er selv overvektig, og har flere overvektige venner. Og gudene skal vite at vi fortærer mye mere fiberknekkebrød, salat og grønnsaker enn flesteparten av mine slanke venner.. Flinkere til å bruke bena og gå, enn å bare sette oss i en bil er vi også.. Men kiloene sitter like fordømrade.. Klart, om vi hadde levd på shake og trent spinning 4 ganger i uka, så hadde sikkert noe av kiloene gått av... Men nå er det slik at flere av oss har jobb og familie og rett og slett ikke tid til å kunne bruke så mye tid på det. Fordi barn og hjem kommer først.. Gjør det oss til viljesvake individer som selv har valgt å være overvektige??

Blir like dumt som å si at alle som har psykiske plager burde betale sine opphold selv, fordi de ikke har nok viljestyrke til bare å "skjerpe" seg, og få livet på rett vei igjen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det jo sånn at forbrenner man mer energi enn man inntar så går man ned i vekt (dersom det ikke er sykdom eller medisiner involvert), så jo, de aller aller fleste som sliter med overvekt kan faktisk gjøre noe med det selv. De aller fleste er selvpåført overvektige, og man forventer jo gjerne at bare man spiser salat noen dager så skal kiloene renne av. Men man har jo brukt flere år på å få kiloene på kroppen, så da tar det gjerne litt tid å få dem av også.

Men jeg mener likevel at det er feil å diskriminere overvektige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri slitt med alvorlig overvekt av den grunn at når det har begynt å bli ille så har jeg tatt meg sammen - rett og slett. Med enda mer viljestyrke kunne jeg sikkert blitt enda tynnere, og med mindre vært betydelig tyngre. Og jeg kommer fra en familie hvor flere sliter med å bli kvitt kiloene, sa ja - kjenner litt det. Men der er vi av en slik oppfatning at vi burde ta litt tak i oss selv og komme oss i bedre form ;)

Så du mener det er riktig at hvis jeg plutselig ikke hadde nok viljestyrke og holdt det gående til jeg var 200kg fordi jeg ikke klarte å beherske meg at staten skulle betalt en fedmeoperasjon for meg - fordi jeg ikke hadde viljestyrke nok til å gå ned på en annen måte. Satt på spissen?

Jeg er ikke for et diskriminerende helsevesen nei. Dvs at alle skal ha lik rett til behandling, uansett hva de har problemer med. For skal man følge din tankegang, så burde nesten alle betale for sin egen behandling. Så ja, du skulle ha hatt rett til behandling på statens regning da.

Ønsker du virkelig et helsevesen der man skal diskriminere folk? Eller er det bare overvektige som skal diskrimineres? Hva med narkomane? Alkoholikere? Trafikkskadde? Ekstremsportutøvere? Hva med barn av foreldre med arvelige sykdommer, bør foreldrene der ta regninga?

Men du viser opp en del av det som er problem i samfunnet. Man tillegger andre personer diverse egenskaper etter ytre faktorer. Røyker du er du dum, er du feit mangler du viljestyrke og det er sikkert en hel del andre ting også. For folk gidder sjeldent å finne ut hvorfor noen eksempel sliter med overvekt før de starter å båssette folk.

Nå veier jeg ikke så mye at jeg trenger noen statlig støtte for å bli "friskere", men nok til at folk tillegger med en del egenskaper. Derfor er min store "hobby" på jobb å gå tom opplæringene mine. Første natta til en hver som er med meg på jobb er HARD, og aktive innebandyspillere har faktisk kasta inn håndlke pga manglende kondis på å holde tritt med meg. For en person som ikke er tynn, kan umulig ha kondis nemlig.... :) Særdeles barnslig av meg, men jeg synes det er like festlig hver eneste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overvekt er ikke mangel på viljestyrke, men mangel på kunnskap (om maten man spiser). Man blir jo ikke tynn på knekkebrød...

For folk som meg, som har kropp og kosthold som interesse og livsstil, så er det likevel beinhardt og krevende, å holde på en viss vekt vekt og fett prosent.

Timesvis med lesing, prøving og feiling, og hard jobbing 24 timer i døgnet mot all lyst på alt som er spiselig (ja, jeg elsker mat, ALT av mat ;)) er enormt krevende, selv for en som er så interessert i det som meg.

Hvis viljestyrke alene hadde hjulpet mennesker, så hadde vi ikke hatt så mye psykiske lidelser, avhengigheter eller dustete oppførsel som slosskamp fordi noen i trafikken irriterte oss... :) Det finnes mye flere livstilssykdommer enn overvekt alene, men vi kan ikke kreve at folk skal skaffe seg kunnskapen de trenger for å slippe det.

Bare se på noe enkelt som hund.... Det ER mulig å lese seg til ting, men folk flest er ikke intressert nok. Selv om de er veldig intressert i egen hund.

Ett sivilisert samfunn er bygget opp for at de som trenger det skal få hjelp, og da burde overvektige havne i samme kategori som andre syke mennesker ;)

Er man syk, så er man syk, spiller ingen rolle hva årsaken er ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...