Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Grand danois... hvorfor? Jo fordi det har jeg hørt, og lest mange steder. Men jeg har jo ikke noen erfaring med rasen selv, så det blir jo bare troing fra min side :D Jeg synes iallefall at de virker så godmodige og easy going, og at det står i flere hundebøker at det regnes som verdens snilleste rase må jo telle for noe.

Great_Dane_9Y005D-079.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi? Det tror jeg neppe alle som har blitt bitt av dronning Elisabeth IIs corgier vil si seg enige i, men ...

Jeg mener at det ikke finnes snille raser. Det finnes ikke en gang snille hunder. Hunder agerer ut fra instinkter og egeninteresse, de gjør ikke noe for å være snille.

Men hva legger man i "snill", da? Ja, det finnes individer som har en høyere terskel for å krangle eller bite, og det finnes raser der det er flere slike individer enn andre. Så kommer det an på hvem man er mest opptatt av at hunden skal være "snill" mot: Folk, artsfrender, eller andre arter. Og det kommer an på hvilken terskel man har for hva hunden må finne seg i. Lundehunden min er veldig "snill" hun, helt til noen tråkker over hennes intimgrense. Da snapper hun som bare det, men hun har aldri bitt noen. Snill? Jeg synes det. Dumsnill? På ingen måte. Whippet som rase er også som regel "snill" mot folk og andre hunder, men fremmede katter og kaniner? Slett ikke alltid. Gjør de alltid det du vil de skal? Nei.

Rent bortsett fra at de gjerne tar seg en jakttur på egen hånd, har jeg likevel inntrykk av at f.eks. jaktavla settere er blant de "snilleste" og tryggeste hundene vi har. Det betyr ikke at de nødvendigvis er de beste familiehundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må, helt subjektivt, selvfølgelig si labrador. Alle labradorer jeg har møtt har vært herlige dyr, og jeg har vokst opp med (etter min og alle som møtte henne sine personlige meninger) verdens herligste og snilleste labrador tispe. Hun var vel også det man vil kalle dumsnill.

P62000100.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns mange mynder er veldig snille. Og de store bamsehundene, st. bernard, leonberger, berner etc. Og så syns jeg labrador og golden også havner i kategorien snille hunder. Egentlig mange raser som kan passe, men det går jo uansett på individ. Det finns sikkert "slemme" individer hos alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois... hvorfor? Jo fordi det har jeg hørt, og lest mange steder. Men jeg har jo ikke noen erfaring med rasen selv, så det blir jo bare troing fra min side :P Jeg synes iallefall at de virker så godmodige og easy going, og at det står i flere hundebøker at det regnes som verdens snilleste rase må jo telle for noe.

Great_Dane_9Y005D-079.jpg

Jeg mener det samme som deg, og etter å ha møtt to nydelige eksemplarer så beholder jeg min mening. Og det var denne rasen som slo meg som snillest da jeg leste hovedinnlegget her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere og "bamsehunder" (nuffe, leonberger, landseer ++)

Settere? :P Av alle settere jeg har møtt (altså hilsa på og "snakka" med, mer enn å bare passere langs gata), er det en eneste som ikke har knurra og/eller glefsa. Nesten like shaky på settere som på schäfere jeg (jada, vet det er teit).

Ut fra min snevre erfaring tror jeg at jeg må si labradorer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere? :D Av alle settere jeg har møtt (altså hilsa på og "snakka" med, mer enn å bare passere langs gata), er det en eneste som ikke har knurra og/eller glefsa. Nesten like shaky på settere som på schäfere jeg (jada, vet det er teit).

Har du møt Zorbis har du fått en annen mening. Verden mest godhjerta, vimsete og opptimistiske settervims.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på rase.. Alle raser kan være gode og snill, men alle raser kan derimot være knurrete og skikkelig utrivelig. Men det finnes derimot raser der et flertall av individer er snillere til sins enn andre raser. Labradorene er som oftest snille og greie hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møt Zorbis har du fått en annen mening. Verden mest godhjerta, vimsete og opptimistiske settervims.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på rase.. Alle raser kan være gode og snill, men alle raser kan derimot være knurrete og skikkelig utrivelig. Men det finnes derimot raser der et flertall av individer er snillere til sins enn andre raser. Labradorene er som oftest snille og greie hunder.

Iver og Birk, mors og tantes setter, og Årri (gamle setter til tante) og alle de andre setterne jeg møter på trening, gir samme inntrykk som Zorba tror jeg.

Alle er utrolig snille og greie, men hvis jeg skulle valgt en rase, er det fortsatt GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at man ikke kan kategorisere dyr som slemme, eller snille. Dette er faktisk en diskusjon jeg har hatt med barnehagebarna der jeg jobber. At man kategoriserer dyr som tamme eller ville er ikke det samme som om de er snille eller slemme:-)

Men jeg personlig stemmer selvfølgelig på shih tzu. Fordi de har gode sosiale antenner og er loviale av natur :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo lett! Irsk ulvehund!

100_0064.jpg

De dyrene er noen skikkelige go'inger.

De var i hvertfall for noen år siden regnet som Verdens snilleste rase ja,sånn historisk sett. Og jeg tror fast og bestemt på det!!

Herlige dyrene :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent bortsett fra at de gjerne tar seg en jakttur på egen hånd, har jeg likevel inntrykk av at f.eks. jaktavla settere er blant de "snilleste" og tryggeste hundene vi har. Det betyr ikke at de nødvendigvis er de beste familiehundene.

Dette er jeg enig i. De jaktavla setterne jeg har vært borti i har vært veldig trygge og snille. Men jeg ville selv aldri hatt setter selv, og jeg tror absolutt ikke det er de beste familiehundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...