Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Grand danois... hvorfor? Jo fordi det har jeg hørt, og lest mange steder. Men jeg har jo ikke noen erfaring med rasen selv, så det blir jo bare troing fra min side :D Jeg synes iallefall at de virker så godmodige og easy going, og at det står i flere hundebøker at det regnes som verdens snilleste rase må jo telle for noe.

Great_Dane_9Y005D-079.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi? Det tror jeg neppe alle som har blitt bitt av dronning Elisabeth IIs corgier vil si seg enige i, men ...

Jeg mener at det ikke finnes snille raser. Det finnes ikke en gang snille hunder. Hunder agerer ut fra instinkter og egeninteresse, de gjør ikke noe for å være snille.

Men hva legger man i "snill", da? Ja, det finnes individer som har en høyere terskel for å krangle eller bite, og det finnes raser der det er flere slike individer enn andre. Så kommer det an på hvem man er mest opptatt av at hunden skal være "snill" mot: Folk, artsfrender, eller andre arter. Og det kommer an på hvilken terskel man har for hva hunden må finne seg i. Lundehunden min er veldig "snill" hun, helt til noen tråkker over hennes intimgrense. Da snapper hun som bare det, men hun har aldri bitt noen. Snill? Jeg synes det. Dumsnill? På ingen måte. Whippet som rase er også som regel "snill" mot folk og andre hunder, men fremmede katter og kaniner? Slett ikke alltid. Gjør de alltid det du vil de skal? Nei.

Rent bortsett fra at de gjerne tar seg en jakttur på egen hånd, har jeg likevel inntrykk av at f.eks. jaktavla settere er blant de "snilleste" og tryggeste hundene vi har. Det betyr ikke at de nødvendigvis er de beste familiehundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må, helt subjektivt, selvfølgelig si labrador. Alle labradorer jeg har møtt har vært herlige dyr, og jeg har vokst opp med (etter min og alle som møtte henne sine personlige meninger) verdens herligste og snilleste labrador tispe. Hun var vel også det man vil kalle dumsnill.

P62000100.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns mange mynder er veldig snille. Og de store bamsehundene, st. bernard, leonberger, berner etc. Og så syns jeg labrador og golden også havner i kategorien snille hunder. Egentlig mange raser som kan passe, men det går jo uansett på individ. Det finns sikkert "slemme" individer hos alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois... hvorfor? Jo fordi det har jeg hørt, og lest mange steder. Men jeg har jo ikke noen erfaring med rasen selv, så det blir jo bare troing fra min side :P Jeg synes iallefall at de virker så godmodige og easy going, og at det står i flere hundebøker at det regnes som verdens snilleste rase må jo telle for noe.

Great_Dane_9Y005D-079.jpg

Jeg mener det samme som deg, og etter å ha møtt to nydelige eksemplarer så beholder jeg min mening. Og det var denne rasen som slo meg som snillest da jeg leste hovedinnlegget her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere og "bamsehunder" (nuffe, leonberger, landseer ++)

Settere? :P Av alle settere jeg har møtt (altså hilsa på og "snakka" med, mer enn å bare passere langs gata), er det en eneste som ikke har knurra og/eller glefsa. Nesten like shaky på settere som på schäfere jeg (jada, vet det er teit).

Ut fra min snevre erfaring tror jeg at jeg må si labradorer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere? :D Av alle settere jeg har møtt (altså hilsa på og "snakka" med, mer enn å bare passere langs gata), er det en eneste som ikke har knurra og/eller glefsa. Nesten like shaky på settere som på schäfere jeg (jada, vet det er teit).

Har du møt Zorbis har du fått en annen mening. Verden mest godhjerta, vimsete og opptimistiske settervims.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på rase.. Alle raser kan være gode og snill, men alle raser kan derimot være knurrete og skikkelig utrivelig. Men det finnes derimot raser der et flertall av individer er snillere til sins enn andre raser. Labradorene er som oftest snille og greie hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møt Zorbis har du fått en annen mening. Verden mest godhjerta, vimsete og opptimistiske settervims.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på rase.. Alle raser kan være gode og snill, men alle raser kan derimot være knurrete og skikkelig utrivelig. Men det finnes derimot raser der et flertall av individer er snillere til sins enn andre raser. Labradorene er som oftest snille og greie hunder.

Iver og Birk, mors og tantes setter, og Årri (gamle setter til tante) og alle de andre setterne jeg møter på trening, gir samme inntrykk som Zorba tror jeg.

Alle er utrolig snille og greie, men hvis jeg skulle valgt en rase, er det fortsatt GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at man ikke kan kategorisere dyr som slemme, eller snille. Dette er faktisk en diskusjon jeg har hatt med barnehagebarna der jeg jobber. At man kategoriserer dyr som tamme eller ville er ikke det samme som om de er snille eller slemme:-)

Men jeg personlig stemmer selvfølgelig på shih tzu. Fordi de har gode sosiale antenner og er loviale av natur :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo lett! Irsk ulvehund!

100_0064.jpg

De dyrene er noen skikkelige go'inger.

De var i hvertfall for noen år siden regnet som Verdens snilleste rase ja,sånn historisk sett. Og jeg tror fast og bestemt på det!!

Herlige dyrene :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent bortsett fra at de gjerne tar seg en jakttur på egen hånd, har jeg likevel inntrykk av at f.eks. jaktavla settere er blant de "snilleste" og tryggeste hundene vi har. Det betyr ikke at de nødvendigvis er de beste familiehundene.

Dette er jeg enig i. De jaktavla setterne jeg har vært borti i har vært veldig trygge og snille. Men jeg ville selv aldri hatt setter selv, og jeg tror absolutt ikke det er de beste familiehundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...