Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Gratulerer med dagen til kuleste Stider :D Han høres så morsom ut! Og han er bare utrolig vakker :wub: Håper jeg får truffet han i virkeligheten en dag! Beskrivelsene til alle eierene til Deepeyes hunder her inne på sonen gjør det virkelig hardt å vente på å kanskje en dag få min egen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Strider, med overstått! :icon_clapping: Artig liten kar det der, men mange påfunn! Nå lurer jeg på hvor det ble av min sine påfunn. Men, han er litt mer diskrè enn Strider, gjør det når han er alene og iiiingen kan se han! :innocent:

Gleder meg til å lese flere innlegg om Strider, du skriver så bra! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jaja, har hjemmekontor og sitter og venter på at jobb-pc-en skal tygge ferdig tall for meg.

Så jeg sitter og ser på Strider (gjør mye det av en eller annen grunn..). Idag har han og Tomsingen fått hvert sitt tyggebein. Tyggebein er ikke vanlig kost her, faktisk har ikke Strider fått det før (har glemt slikt jeg, de siste årene sluttet vi med det pga lille basenji var så tannløs at det var ren sadisme å gi henne tyggebein og se stakkaren sutte på det etter beste evne..).

Strider syntes det var tvilsomme greier visst. Han har kastet det rundt, lurt på om jeg kunne tenke meg litt drakamp med det og så har han tygget litt på det. Jeg vet ikke hva han synes om smaken - men han ruller seg ihvertfall på det - slik han gjør med lik han finner ute (urk). Han er snodig da.. her om dagen fikk han litt kjøttdeig (uten vann&salt) i maten - da ble det iherdig rulling i matskålen (og for noe søl det var, for ikke å snakke om at det så tåpelig ut - så ut som man serverte en porsjon marke-kelpie liksom..)

Vi går mye spor om dagen, har gjort det hele sommeren. Det med spor er veldig veldig fasinerende synes jeg. Strider er en rev på "smarte løsninger" og jeg kan liksom ikke bebreide han det heller for jeg synes jo det er godt tenkt jeg også, men vi jobber med å fjerne "quick and dirty"-triksene etterhvert som de dukker opp.

Vi har trent på å legge spor over store stener og oppå trestammer (gamle klønete kjerringa her har virkelig krabbet rundt i skauen altså!), og så insistert på at han skal følge sporene over og oppå. For Strider han vil heller løpe rundt den store steinen og så fange opp sporet igjen på den andre siden, synes jo det er lurt egentlig jeg, men han har nå skjønt at her må han gå over.

Så kjørte vi en del spisse vinkler, i førsten fulgte han dem helt ut, men så begynte han med å krysse over og droppe selve vinklen, igjen, synes han er lur jeg! Men back to the drawing board, insistere på at vinklen følges fullt ut..

Han bruker samme trikset når sporet krysser bekker, vi har t.o.m. vasset litt opp eller ned bekkene slik at sporet slets ikke nødvendigvis er rett over andre siden. Da er det greit at han tar nytt sporoppsøk på andre siden.

Så begynte vi å legge spor innom grusvei, og det ble en aha opplevelse.. han så på grusveien som bekk tydeligvis - ga blaffen i å spore i veien men sjekket heller kantene for å finne der sporet gikk ut i skogen igjen - smartingen. Så nå har vi funnet et grustak og da kom nesa ned igjen og finsøket ble slått på. Stakkars lille Stridergutt, så lur og så plukker vi det bort og insisterer at han jobber på en måte han antagelig synes er tungvin.. (men han gjør jobben altså, og med stor stor glede - vi synes jo alle at spor er kjempe kjempe gøy, og det er så stas når han kommer til slutt-pinnen vi bruker som sporslutt og han dekk-markerer.. da leker vi alle sammen - strider, gubben, tomsingen og jeg! Godt vi bor i glisgrendt strøk for det ser sikkert ikke videre smart ut!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig, så flinke dere har vært til å trene! :D

Her var det masse tips jeg kan herme etter til våre sportreninger!

...vi synes jo alle at spor er kjempe kjempe gøy, og det er så stas når han kommer til slutt-pinnen vi bruker som sporslutt og han dekk-markerer.. da leker vi alle sammen - strider, gubben, tomsingen og jeg! Godt vi bor i glisgrendt strøk for det ser sikkert ikke videre smart ut!)

Awww :lol::wub::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Idag skal vi snakke om dette med å være takknemlig, om å være høflig, om å sette pris på gaver og tenke at det er tanken som teller. Strider er ikke beheftet med noe av det ovennevnte han.

Idag var vi i dyrebutikken. Det var mye folk i dyrebutikken til Striders enorme glede. Han var sånn typisk liten logre-slikke-åme-marke-kelpie, døds-sjarmerende faktisk. Og folk koste og klappet og lo og Strider var bare så søt. De som jobbet i dyrebutikken lot seg også forføre, masse kos og så spurte de meg om han kunne få lov å få litt godis? Jada, svarte jeg, der jeg stod og var så stolt så stolt av den vanvittig søte hunden min som legger folk for sine føtter omtrent - det er moro sånt! Så Strider fikk en godbit - en rosa tyggepinne av et eller annet slag. Han satte seg ned og tok pent i mot godiset. Så la han den rosa pinnen forsiktig fra seg på gulvet - gikk litt frem, løftet beinet høyt og tissettreffsikkert rett på gaven. Det sildret, det sprutet og Strider løfter aldri beinet litt - neida - han løfter beinet som en slags superskrevende prima ballerina han - ikke noe diskret i det hele tatt!

Og uff.. jeg syntes det var pinlig altså.. såå flaut.. etter den første bestyrtelsen så sa jeg ØØØØY til Strider som øyeblikkelig stoppet. Snakker om høyt å flyve og dypt å dale liksom, ene øyeblikket er man så stolt, neste øyeblikk befinner man seg igjen i ytterkanten av ens sosiale repetoar! Tror jeg må melde Strider på søndagsskole eller noe sånt.. og begynne å handle i dyrebutikken på Kløfta :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag skal vi snakke om dette med å være takknemlig, om å være høflig, om å sette pris på gaver og tenke at det er tanken som teller. Strider er ikke beheftet med noe av det ovennevnte han.

Idag var vi i dyrebutikken. Det var mye folk i dyrebutikken til Striders enorme glede. Han var sånn typisk liten logre-slikke-åme-marke-kelpie, døds-sjarmerende faktisk. Og folk koste og klappet og lo og Strider var bare så søt. De som jobbet i dyrebutikken lot seg også forføre, masse kos og så spurte de meg om han kunne få lov å få litt godis? Jada, svarte jeg, der jeg stod og var så stolt så stolt av den vanvittig søte hunden min som legger folk for sine føtter omtrent - det er moro sånt! Så Strider fikk en godbit - en rosa tyggepinne av et eller annet slag. Han satte seg ned og tok pent i mot godiset. Så la han den rosa pinnen forsiktig fra seg på gulvet - gikk litt frem, løftet beinet høyt og tissettreffsikkert rett på gaven. Det sildret, det sprutet og Strider løfter aldri beinet litt - neida - han løfter beinet som en slags superskrevende prima ballerina han - ikke noe diskret i det hele tatt!

Og uff.. jeg syntes det var pinlig altså.. såå flaut.. etter den første bestyrtelsen så sa jeg ØØØØY til Strider som øyeblikkelig stoppet. Snakker om høyt å flyve og dypt å dale liksom, ene øyeblikket er man så stolt, neste øyeblikk befinner man seg igjen i ytterkanten av ens sosiale repetoar! Tror jeg må melde Strider på søndagsskole eller noe sånt.. og begynne å handle i dyrebutikken på Kløfta :icon_redface:

:lol: Strider er helt sikkert velkommen på Kløfta! Men da vil jeg ha beskjed først altså, for han har tydeligvis høy underholdnings-faktor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært på MH. Og jeg som etterhvert gruet meg som en gal.. det var jo kjempegøy og kjempeinteressant! Og så

hyggelige folk det var der i Arvika Brukshundklubb. Og så fikk jeg endelig treffe både Hilde og Pia og Snibben - i real

life.. Og så Strider da. Nå har jeg svart på hvitt at han er en fantastisk liten fyr (som om jeg ikke visste det fra før..)!

Det ble en tidlig morgen.. stod opp halv fem, ute av døra halv seks for å kjøre gjennom tussmørk tåkete skog. Møtte en tiur

og etterhvert en elg som løp tvers over motorveien mellom Charlottenberg og Arvika.

Idag ble man kjørt i MH altså.. jeg har trasket rundt og sett på 7 MHer idag, men måtte jeg desverre gå glipp av en pga jeg

følte jeg måtte lufte Strider skikkelig før det var hans tur. Strider var nemlig veldig høy idag.. ikke ville han ha

frokost, ikke ville han ha vann og det tok lang tid før han overhodet ville bommelomme også. Men nå til det morsomme:

Strider-gutt sin MH:

Nå var ikke MH helt uten forviklinger. Jeg hadde forestilt meg en MH hvor Strider bare rensket luftveier, mandler og

trommehinner til tilskuere. Slik ble det overhodet ikke, det ble noe annet som dukket opp - selvfølgelig litt latterlig og

noe jeg var vanvittig uforberedt på, som jeg ikke hadde forestilt meg i en zilliard år liksom (dog ikke noe dramatisk, bare

jeg ble helt tafatt for jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen!)

Dette kommer å bli langt aner jeg, men vi får ta det bit for bit.

Første bit: hilse på testleder, testleder "lånte" han litt, og testleder kjente på kroppen hans og så på tenner, deretter

var det lek med en leke testleder hadde.

Strider hilste så fint så fint og var veldig hyggelig. Han ble gjerne med testleder, var litt forventningsfull og syntes

testleder var en trivelig kar. Beføling var også greit. Første bit av leken gikk bra, Strider syntes det var kjempegøy - han

ble ertet med leken litt og så ble leken kastet og Strider føk etter - og tok forsiktig opp leken med ytterste del av

fortenna, som om det var noe skikkelig ekkelt! Den overrasket meg.. Deretter var det lek med testleder - gikk utmerket. Men

når testleder ble passiv i leken gjorde strider som han har lært siden han var liten - da slutter man jo å leke.. Da tittet

han forventningsfullt på testleder for når man er flink og slutter å leke blir man gjerne belønnet med mer lek, ikke sant?

Sånt gir faktisk litt trekk på MH det! (Dommeren sa ihvertfall det..)

Denne første delen ga følgende karakterer:

1a. Kontakt. Hälsning. 4 (=Tar kontakt själv eller besvarar kontaktforsøk, her er ikke karakter 5 så bra tror jeg for det tilsvarer overdrivet kontakttagande)

1b. Kontakt. Samarbete. 4 (=Føljer med villigt. Engagerar sig i testledaren. Også her tilsvarer 5 "øverdrivet", så 4 er helt helt supert altså)

1c. Kontakt. Hantering. 4 (=Accepterar. Svarar med kontaktbeteende. 5 er heller ikke her noe å trakte etter siden det tilsvarer "øverdrivet")

2a. Lek1. Leklust. 4 (= Startar snabbt, leker aktivt. 5 hadde kanskje vært hakket bedre men jeg synes 4 er flott jeg altså)

2b. LEK1. Gripande. 3 (=Griper tveksamt eller med framtänderna. Jepp, blir det med ekkel leke..)

2c. LEK1. Gripande och dragkamp. 3 (=Griper, drar emot, men släpper och tar om. Alt. tuggar. Jepp, stemmer nok det, Strider

har visst en ond plan om å skifte grep mer og mer ut mot kanten til at du til slutt holder helt i enden av leken og han får tak i den. Planen hans har aldri lykkes, men han forsøker visst allikevel..)

Nå ble jeg litt sliten av å skrive.. dette får visst bli en følgetong! Fortsetter imorgen jeg tenker jeg.. eller kanskje ikveld. Får se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...