Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Idag har Shy vært til kiropraktor-behandling. Jeg var så spent åssen det var med henne, 6 uker etter forrige behandlingsrunde. Ville hun være helt i knute - delvis i knute eller hva? Og gleden var jo stor at hun var ganske så fin i kroppen - ryggen var helt myk og fin den :bananas: Den store lårmuskelen i høyre bakbein var dog litt stram, men dyrlegen lærte meg hvordan massere muskelen forsiktig på tvers av fibrene - gjøre det en gang iblant og hun vil slippe å få stram muskel der også. Og så skulle vi øve på å strekke ut bakbeinet hennes for senere, hvis hun skulle trenge å strekke ut lenden. I det hele tatt så var det veldig positivt idag, dyrlegen mente at dette kunne hun leve helt fint med i mange år! :thumbs: Så da blir man glad da! Og så behandling annenhver måned istedenfor hver måned.

Shy storkoser seg hos dyrlegen hun, vi har jo vært der fryktelig mange ganger etterhvert (fæle til å skade seg små kelpier) enten med den ene eller den andre. Der er det folk som snakker til henne, ekle og mindre ekle hunder og action - sånt som Shy elsker. Hun står på bakbeina og logrer med hele seg, og hos dyrlegen er det mange dyre-elskere - de kommer alltid bort og hilser på henne, veldig stas!

Ulempen er at hun må gå i bånd i 2 dager etter behandling og ikke herje noe i det hele tatt - dødskjipt!! Så idag ble det båndtur på begge. Strider ble satt til tvangssympatisering og gå i bånd han og, men som kompensasjon fikk han bære kløv. Og det liker små Strider-gutter veldig veldig godt!

Tok bilder med iphone idag, og det innledes jo med masse fikling (nei, kan ikke si jeg er en rev på iphone..) Bikkjene er vant til det, så da blir de stående tålmodig og vente:

bilde4_ok_zpsdfe0baf0.jpg

Ja kløven sitter rart på Strider, alle kløver sitter rart på han. Men denne har vekten på riktig sted og han beveger seg ubesværet med den, kan bæsje helt fint med den etc så da får det bare se rart ut!

Og så biskene i action:

bilde3_zps8a10ce52.jpg

Har ikke ord hvor koselig det er å gå bak de 2 "tvillingene" der - går og går, har ikke tid å stoppe og snuse eller noe, for man er jo på jobb - serious business det :sleep:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre at Shy har en lys fremtid :ahappy:

Og jeg kjenner igjen den å være på jobb når man går tur :lol: Jeg er ekstremt overrasket over at Tidi som nå må jobbe hardt med å gå fint i bånd om dagen, faktisk har stoppet opp og luktet på ting :| Hva er det for noe? Hun som alltid er på jobb på tur hvor jobben er å gå frem frem frem!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Da har Shy vært å¨utstilling på Leto hallen idag. Hun mangler bare ett Cert for å bli champion, og fra neste år er det brukskrav for å få tittelen - og da må man i så tilfelle begynne å lære henne noe :shocked: Med vårt forhold til lydighet, veit jeg ikke om det egentlig er å satse på siden det meste involverer jo lydighet av noe slag! Vi skal nok fikse feltsøk og spor - men lydighet... sukk. For å si det slik, så hadde det vært veldig praktisk med det siste certet nå.. (ellers så må vi på kurs neste år! Verken Shy eller jeg synes LP er noe særlig gøy, trenger litt inspirasjon for å få noe fremdrift da. Er lettere med Strider som elsker absolutt alt man finner på med han, med han så behøver man ikke å anstrenge seg for å få til lyst og positivt - hans glede smitter jo rett over på en).

Men det blidde ingen Cert idag, enda Jeanette viste henne aldeles nydelig, danske dommeren likte visst ikke små Shy-typer:

Fem. men i det spinkleste (laget?). Reveaktig hode med velpl. ører&øyne. Bra skalle. Kunne hatt mer st. (her har jeg lyst å si stuffing, men st. er ikke forkortelse for det..) i nesep. (altså litt for snipete uttrykk). Korr. bitt. Eleg. hals & o.linje. For avfallende kryss (? Shy har da ikke avfallende kryss.. ) God hale. Tilstr. kropp. Kunne hatt bedre ribbeinsbue. Norm. vinklet m/ passende benst. til type. Bra føtterSunne bev. Fin pels.

Veldig detaljert kritikk da!

Og her er bilde av lille nurket (Jeanette tok det med Iphonen sin..) Lille Happy face!

shy_leto_20141026_zps2b22fa70.jpg

Strider var med gubben på jakt, litt - blåser så skrekkelig idag at man tør nesten ikke gå i skogen. Tenker allikevel Strider syntes bedre om det enn å være med på utstilling.

6. november skal Shy kastreres, det gruer vi oss til - men det skal bli deilig å ha gjort. Hver gang hun har løpetid er jeg livredd for at hun skulle tyvparres av en eller annen uten at vi visste om det.. ryggen/bekkenet hennes vil neppe tåle å bære frem valper, Vi passer jo på som smeder, men man vet jo aldri - plutselig kan det skje noe. Bedre å fjerne muligheten helt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Excellent! Dommerdamen gav ikke ut verken gratis Excellent eller CK til raser etterpå, og flere raser hadde bare en CK og brukte hele skalaen fra Excellent til Good.

Så vi skal være fornøyd med den Excellent, damen var ikke skuddredd med sine meninger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Aha da skjønner jeg litt mer. Skjønte ikke det med "bare excellent" jeg hadde jo blitt hoppende glad for det selv. :)

Men gøy om det fører til at dere kanskje prøver dere litt da :ahappy:

Vi som er bortskjemte med sløyfer sier "bare excellent" vet du :P ! Sjekk sløyfeveggen vår!

bilde5_zps3c22d4d8.jpg

Idag er det søndag, og Shy ble kastrert i torsdags. Med den skjeve/sammenvokste (?) ryggvirvelen vil hun antagelig ikke kunne bære frem valper. Jeg har vært livredd ved hver løpetid, passer jo på som en smed men man vet jo aldri.. shit happens. Skrekken har vært at hun skulle tyvparres uten at man visste om det (høyst usannsynlig .. men mulig.. feks hvis gubben passer, han er litt sløv og tar litt lett på ting..). Da ville jo ******* være løs i forbindelse med fødsel. "Vanlig" tyvparring er liksom trivielt i forhold til at hunden kanskje skulle risikere livet.. Shy er for dyrbar for det. Skal bli så deilig å slippe angsten i forbindelse med løpetider. Men først må man gjennom en lidelseshistorie så klart.

Shy fikser ikke body, først så klarte hun å komme til såret til tross for ubertrang body, andre natten klarte hun å sno seg ut av den+ekstra sikring i løpet av natten - uten å åpne noen borrelåser eller noe. Å bevares som hun skremte meg da.. bare å tenke på hvordan det har gått med sting og operasjonssår når hun har klemt seg gjennom en av de trange hullene, grøss. Heldigvis hadde hun ikke rørt stingene ihvertfall.

Igår var det en lang dag med prøving/feiling av ulike sikringsmetoder, men Shy er simpelthen umulig å ha noe på tror jeg, hun er helt ekstrem i sine forsøk på å komme seg ut av ting. Så lenge man er tilstede, går det jo bra for da får man jo stoppet henne. Men jeg ble fortvilt igår etter et dobesøk og kom inn til en liten sort kelpie som hadde vridd seg inn gjennom strømpebuksesikringen og lå der og holdt på å bli kvalt.. Så da tok vi av alt, bare body på ute for ikke å få søle i såret. Og det fungerte glimrende - hun gjør ikke mine til å røre stingene sine.

Men så kom kvelden og jeg kjente engstelsen krype inn på.. javel hun rører ikke stingene nå, og har ikke vist noen interesse for dem - men det vet man jo ikke om hun fortsetter med.. plutselig kan hun jo få for seg at de der fremmedelementene vil hun ikke ha i sin lille mage. Så kvart over ett på natten dro jeg frem den forhatte skjermen og satte på henne. Og da ble Shy statue, satt rett opp og ned bare. Jaja tenkte jeg, var jo trøtt og lei etter dagens elendighet med kreative sikringstiltak, da får du bare sitte der mens jeg sover da. Men sånt blir det jo ikke noe søvn av.. hun begynte å hyperventilere inni der og jeg lurte på om det kanskje ikke var nok luft til henne der, opp og flytte henne, forsøke å få ned hodet for mer "luft innntak", intet hjalp. Så satt hun der da og pustet fort og frenetisk - og jeg fikk ikke sove, lå bare og ventet på at hun skulle roe seg. Det gjorde hun aldri, gubben stod opp kl 7, tok seg av Shy sånn at jeg kunne sove litt.. fy f*** for en lang natt! God lærepenge for klokheten i å bruke tid på tilvending!

Idag har Shy hatt på skjerm en masse, men hun blir fortsatt bare statue, puster frenetisk og stressa inni der (hun er en liten hyseriker altså) . Har forsøkt å tvinge henne ut med skjerm, gitt henne mat med skjerm etc - biter ikke på tilsynelatende. Gruer meg til natten jeg.. og jeg som skal på jobb imorgen.. sukk

Her er Shy med skjerm i den posisjonen jeg forlot henne akkurat da..

bilde3_zps743e357e.jpg

Og så må vi ha med en liten strider-gutt som synes de skjermgreiene er fæle greier også.. han er borte og trøster (? Slikker henne rundt munnen ihvertfall) Shy rett som det er. :wub:

bilde4_zps2afc2dc4.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Shy, men om en uke eller to så skal endelig stingene tas :P

Det er skikkelig guffent å tenke på hva som skjer om de klarer å komme til stingene. Jeg har hatt noen nesten-tilfeller fordi jeg fikk så vondt av den stakkars hunden som måtte gå med krage. Får håpe hun venner seg til den (eller body), hvis ikke blir det noen lange dager fremover.

Håper dere får en god natt, tross alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hilser til Shy og sier at det går råbra å leve med rart bekken, og at de begge skal overraske alle triste spådommer om forkorta levetid! :heart:

Hun sier også at det er fint å bli kastrert, for da blir en litt ekstra bollete med ekstra fluffy pels, sånn at enda flere vil kose. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Oj.. her var det ikke oppdatert på en stund!  At man kan være så slapp da. denne tråden skulle jo være min hundedagbok, som jeg kan sitte og mimre i når jeg blir gammel.. skulle få med seg alle de små tingene på veien som man ellers glemmer, men som egentlig ikke ville glemme.  

Siste er om Shys kastering ja, kom gjennom den til slutt! For en lykke det var å ta de stingene! Jeg klarte aldri å finne noe som sikret stingene, men hun rørte dem aldri heldigvis. Og det har vært vanvittig deilig etterpå, ingen bekymringer lenger rundt tyvparringer eller noe. 

Men et helt år uten oppdateringer.. får summere kjapt opp for meg selv noe av det jeg husker:

Shy ble bitt av hoggorm i fjor og det var fælt, hun fikk hoggorm-tabletter (selv om det er diskutabelt) noe jeg tror var veldig bra, for selv om det tok bare en time fra bitt til vi var hos dyrlege, så var hun allerede bevisstløs da vi bar henne inn til vetten. Hvis hun ikke hadde fått tablettene, hadde hun kanskje dødd? Hun fikk motgift, smertestillende (metadon faktisk) og væske hos dyrlegen. Og etter 3 timer kunne vi dra hjem med en slapp men våken liten Shy. Det smertestillende gikk ut neste dag, og da hadde hun vondt, men fikk påfyll av rimadyl og da var det bra. Benet hennes hovnet opp til voldsomme proporsjoner, ble en megastor siv tømmerstokk simpelthen,og den skummetmelk-hvite huden hennes ble helt svart. Etter en ukes tid var det bare den svarte huden igjen, og hun var helt bra. Jeg fikk helt noia av den episoden, det var så forferdelig vemmelig syntes jeg, så det ble ingen blodspor den sommeren!  

Ifjor begynte Strider å bli mer og mer gjetete av en eller annen grunn.. han begynte å gjete dyr i skauen (og forsøker fremdeles). Ser når han målbevisst og kontrollert løper ut til den ene eller andre siden, at nå er det noe han har oppdaget og skal gjete til oss av en eller annen grunn. Han løper rundt og bak det han skal gjete og sniker så innpå.. det er mye som ikke lar seg gjete (musevåk på harebytte feks, eller traner, eller rådyr) men andre ting som av og til han lykkes med. Skogsfugl støkker han mot oss med stor suksess og 2 ganger har vi fått elg passerende i sakte trav bare 4-6 m foran oss med en snikende Strider noen titalls meter bak.  Han er helt stille, ikke et voff eller et pip når han gjør det, tidligere kunne han begynne å bjeffe hvis vi kom innpå elg men i gjetermodus er han taus. Litt skummelt synes jeg, elg kan jo være farlige, og hva hvis han prøver seg på en grevling? Så jeg kaller han nå inn for sikkerhets skyld når han begynner på den der målbevisste løpe ut til siden greia. 

Ifjor drev vi på og fikset hus, så det ble ingen turer avgårde i ferien, det har vi gjort mye av denne ferien - og det trengs. Biskene  er helt idiot ute blant folk - de blir så supergiret av nye steder med masse folk - voff-voff-voff.. De er for mye i skauen rett og slett, så det blir alt for stor happening når de endelig ser andre steder.  Men det skal det jobbes med!

Og nå må jeg avgårde, har ikke en gang kommet til det jeg egentlig skulle legge inn her.. får ta det etterpå!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det det jeg egentlig ville legge inn her - bilder! Så flotte bilder som @JeanetteH har tatt.. de var så fine at jeg bare må ha dem lagret forever!

Var en tur ute av skogen igår og fikk trent litt i sivilisasjonen, noe biskene har veldig godt av selv om jeg egentlig er vant til at "hjernen glemmes hjemme".  

Først et par "formelle" bilder av herremannen som faktisk blir 6 år imorgen :shocked: 

strider5_zpsthrkzlpl.jpg

Jeg synes han er så vakker, Strider-gutt. Ingen tung og klumpete hannhund dette, nei fine lange bein og oppknepet buk (og så fin krave!) Hale har vi forøvrig sluttet med.. :P (Neida, er jo en logregutt tross alt..)

strider6_zpsjyzlamb1.jpg

Og sitte fint sånn at man ser hans nydelige ansikt.. snart 6 år og jeg kan fremdeles ikke se meg mett på han..

Strider fikk prøve på blodspor på asfalt og i gressgrøfter med forlokkende søppel og stolper som bare tigger om å bli tisset på. Det har han aldri prøvd før, i tillegg til at jeg, som vanlig, regnet med at hjernen hans ikke var med, så ble det ikke lange sporet. Men Strider hadde absolutt hjernen sin med seg igår - han var å trene der akkurat som han er å trene med i skauen, så det kunne jeg bare angre på. Han gikk spor som bare det, underlag, søppel, stolper - Strider var på jobb han, hadde ikke tid til å vurdere den slags! Det var sidevind over asfalten og han gikk nesten 1 m parallell forskjøvet til selve sporet. Sporet var så ferskt (lå bare 1 time) at det "dampet" nok fremdeles heftig av det. Allikevel gikk han sakte, så jeg tror han syntes det var et utfordrende spor.

Etterpå, ville han nok gjerne ha sporet mer, det var for kort det igår. Men det ble litt bilder da..

strider4_zpsrvrnxwoz.jpg

Ulven i sin fine spesialsydde bjørkis sele og med matchende sporline (som er et ******* til å krølle seg..) 

strider3_zps1dqy5dnj.jpg

"Er du helt sikker på at vi ikke skulle ta et spor til?"

strider2_zpsjrepgrwu.jpg

"Får finne tennisballen selv da, den pleier å ligge her.." (I bakgrunnen mor som slipper knute-krølle-line og forsøker å styrte frem for å stanse selv-belønneren)

Etter poseringsbildene fikk han en ball å leke med.. og det vekker gjeteren i Strider.. han blir snikende ullteppe..

strider8_zpsqywyyebd.jpg

Stadiet før selve snikingen, hodet er nede og han begynner å luske.. men sjekk den fantastiske kroppen da! 

strider9_zpsucontx4m.jpg

Og her er han i slow motion stadiet.. lister seg avgårde og ser helt usigelig tåpelig ut på bildet! Monty Python's Silly walks!

Shy var selvfølgelig også med, og hun hadde det aldeles festlig! Asfalt spor skjønte hun absolutt ingenting av, og lydighetsøvelse.. nja.. for kjedelig, har ikke tid til sånt!  Det var mennesker å hilse på, gress som skulle løpes på og det vanket jo litt lek også! Hun er og blir den søteste lille kelpien ever altså.. og vakker, så aldeles inderlig vakker!

shy2_zpsf8oulxiq.jpg

shy3_zpsrz2ypuol.jpg

shy1_zps4kup1klf.jpg

Hun trenger langt mer trening hjemme først tenker jeg, jeg har en tendens til å bare leke og tulle og tøyse med henne (for hun er så morsom å leke og tulle og tøyse med..) og "glemme" trening som ingen av oss synes er så veldig festlig, men hun kan - det er bare jeg som skal anstrenge meg litt! 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...