Gå til innhold
Hundesonen.no

Courtborne Hermes


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I Bergen går det litt som det pleier. Helt ålreit. Vi har hatt noen dager med litt snø, og det har vi utnyttet. Her er noen bilder fra de siste par dagene: Fra dagens tur, med whippeten

Åh! Vi vil også på myndetur!

Ja, de har vokst litt fra og til disse to. En periode syns jeg de var veldig ulike, men det hadde nok mest med litt kjønnsforskjeller i puberteten, tror jeg Virker som de blir ganske like, hvis vi se

Er han helt bra igjen nå?

Han fikk klarsignal fra vetrinær forrige uke, da vi var på siste sjekken etter operasjonen (6 mnd. er gått allerede). Han har allerede tatt en del litt lengre turer (2-3 timer), fått løpe en del, og det ser veldig bra ut. Planen er fortsatt at vi skal få han til AquaDog, men de har holdt på med flytting, så det har latt seg vente på. Jevnt med massasje hadde nok gjort godt for ham, og svømmetrening kunne nok også gjort susen. Muskulaturen er nesten helt lik i begge beina nå, så det ser bra ut, men han har fortsatt litt tendens til å hvile mer på den andre foten når han står i ro - litt som ungdommen, som ikke klarer å stå rett-opp-og-ned, men må "henge" litt til ene siden. Vi tror ikke dette skyldes at han fortsatt har ubehag i foten, men heller at han har tilvendt seg en vane disse månedene. Det er der AquaDog fortsatt kan hjelpe oss, at han får rettet seg litt opp, og at vi forebygger nye skader. Det verste nå er om han ryker korsbåndet i andre foten, noe som dessverre skjer ofte med de hundene som ryker korsbåndet. Men jeg vil tro god trim, sterk muskulatur, osv. vil være en fin måte å forebygge nye skader på.

I helgen gikk vi Arnanipa, en lite topp ute i Arna jeg ikke har vært på, sammen med tre andre whippeter. Det ble en fin tur. Kjekt å prøve nye steder å gå.

Utsikt fra Arnanipa:

5856758420_3429066fbf.jpg

Gutta på tur. Meg og Hermes:

5856202305_4d36b2c3da.jpg

Hermesgutten:

5856202165_eff823f4a1.jpg

Hermes, med skjønne Roo i bakgrunnen:

5856757276_40894f0cd1.jpg

Lille, fine Roo:

5856757040_f2067f12dc.jpg

Nike og Alfredo:

5856756696_b8ca0208e6.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En liten oppdatering fra oss.

Det går fint med Hermes, og jeg merker han trives godt med å være mer aktiv enn han har kunnet i unghundperioden. Han er litt lettere å ha med å gjøre, ingen syting på døren lenger (han gikk til døren ofte da vi ikke kunne gå lange turer med han, fordi han ville mer ut), og har også taklet å være alene mye bedre (hadde noen uker der han ikke likte dette spesielt godt). Så vi merker det veldig på han, at normal aktivitet gir oss en mye mer balansert og lykkelig hund (og lykkelige hundeeiere).

Vi gikk en tur i Kanadaskogen tidligere i uken, sammen med whippetene Roo og Nike.

Hermes og Nike i myren:

5966143443_66c302f274_z.jpg

Bakhodet til Roo, som ser på Hermes og Nike:

5966699982_0267a43cf9_z.jpg

Vår skjønne Hermes:

5966700058_89d05cb8f2_z.jpg

Kjekt med skogstur:

5966700156_b1e143b892_z.jpg

I går satt vi og fulgte med på de tragiske nyhetene, jeg og Hermes, til langt på natt. Tok noen bilder av finingen vår. Mye trøst i hans herlige vesen :)

5966143265_7dee174d6c_z.jpg

5966143335_81944454d9_z.jpg

5966699902_5ca1ae23a2_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, de er forskjellig bygget disse dyrene våre :) Men vi jobber litt med å få litt mer kjøtt på Hermes'n. Skulle gjerne hatt forbrenningen hans, for å si det slik. Er man aktiv med en whippet er det vanskelig å holde den i god hold, så den ikke blir for tynn. Hermes er litt i tynneste laget nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Hermes ser helt fin ut på bildene, i hvert fall. I ungdommen kan whippeter se litt skranglete ut, men så lenge de får nok mat og er friske og fornøyde, synes jeg de skal få være slik naturen har skapt dem. En del whippets i utstillingsringene i dag er jo blitt rene gjøgriser, spør du meg. Ikke for det, min voksne dame er litt rund for tida, men det er ikke fordi jeg vil ha henne slik ... av og til blir det bare sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Hermes ser helt fin ut på bildene, i hvert fall. I ungdommen kan whippeter se litt skranglete ut, men så lenge de får nok mat og er friske og fornøyde, synes jeg de skal få være slik naturen har skapt dem. En del whippets i utstillingsringene i dag er jo blitt rene gjøgriser, spør du meg. Ikke for det, min voksne dame er litt rund for tida, men det er ikke fordi jeg vil ha henne slik ... av og til blir det bare sånn...

Tror jeg er enig i begge deler (men har ikke vært på for mange utstillinger enda). Han får jo bra med mat, så jeg er på ingen måte bekymret, men han er litt høyere enn gjennomsnittet og litt slankere enn gjennomsnittet av de whippetene jeg kjenner. Skranglete er han ikke, men ribbein er ganske tydelige. Ønsker først og fremst litt mer muskler i lår og over ryggen. Er ikke ute etter å gjøre gutten tjukk, mynden skal jo ikke ha noe overflødig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En liten oppdatering fra oss. Hermes har hatt besøk av whippetkompis Alfredo i en uke nå, og Alfredo skal bo hos oss i en uke til mens eier er på kurs i utlandet. Det er noe med whippetene. Merker omtrent ikke at de er der, selv om det plutselig er flere av dem. Alfredo er jo dønn rolig inne, gjør ikke så mye mer enn å sove når det ikke er mating eller turing. Hermes, ungfjole som han er, kan komme og terge litt om han kjeder seg :)

Gutta på sofaen, ynglingsplassen:

6108517743_903fe6705a_z.jpg

Alfredo:

6108517859_01e6720fba_z.jpg

Hermesgutten:

6108517941_539958fe3e_z.jpg

To trøtte typer:

6108518013_0fbfcdb349_z.jpg

Ut på tur i myren... er det noen hjort i nærheten, tro?

6109068644_67018f4608_z.jpg

Alfredo venter på at tregingen (meg) skal komme seg opp bakken:

6108518531_a97e8e575e_z.jpg

Alfredo litt satt ut av en høyspentledning som durte i tåken:

6108518413_778464eda9_z.jpg

Alfredo har funnet plassen under teppet:

6108518679_013e33e07e_z.jpg

Kose litt:

6108518973_9eec15d65b_z.jpg

Og sove litt mer:

6109069828_c325f5e4de_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...