Gå til innhold
Hundesonen.no

Courtborne Hermes


Hermes
 Share

Recommended Posts

Syns det var på tide at bøllefrø og sofagris fikk sin egen tråd. Hermes har nå vært hos oss i drøyt to måneder, og tiden flyr. Han lærer litt og litt for hver dag som går, men skal helst leke eller dra seg på sofaen. Han er en trygg valp, og ser ut til å takle de fleste situasjoner med bravur.

4978888869_d0759848a4.jpg

Ikke strålende fornøyd med været.

4978889011_1dd03a0d8e.jpg

4979496676_be24b17898.jpg

4978889293_6631f60abd.jpg

Ikke vanskelig å få fred en kveld, med et lite glass rødvin, om Hermes får sin del av gleden.

4979496934_c934bf7d49.jpg

4978889559_7c99d6ebba.jpg

4978889719_dba3c64b96.jpg

En sofa, full av puter!

4978890099_68480a6c94.jpg

4978891481_bd99b4960b.jpg

4979499134_3167cea3fc.jpg

4979501414_69b51fce4a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I Bergen går det litt som det pleier. Helt ålreit. Vi har hatt noen dager med litt snø, og det har vi utnyttet. Her er noen bilder fra de siste par dagene: Fra dagens tur, med whippeten

Åh! Vi vil også på myndetur!

Ja, de har vokst litt fra og til disse to. En periode syns jeg de var veldig ulike, men det hadde nok mest med litt kjønnsforskjeller i puberteten, tror jeg Virker som de blir ganske like, hvis vi se

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Han lever enda! Nærmer seg 7 måneder nå, og han har blitt en stor whippetgutt etterhvert (14,1 kg nå, så han bør ikke vokse så veldig mye mer).

Var en tur i Oslo (og på Toten):

5207670970_8def099df1.jpg

5207074883_ffc0fe322d.jpg

Fra første myndetreff etter første snøfall (og en labbis som snek seg med i leken):

5207075103_a84d837efa.jpg

Hermes fikk besøk av søster Tipsi:

5207671474_6a6e0def49.jpg

Familiebesøk, og det går stort sett i cairn terrier i resten av familien (her er Lakris, som er min bror og samboeren sin, og Rocky, som er mine foreldre sin... min bror har nå også fått ny valp, som de har gitt navnet Salt):

5207671630_1ca08b6407.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Bildet er fra i dag (i går). Jeg husker ikke navn på kennel, men Salt er fra østlandet et sted (hun ble hentet for noen uker siden, hun er min bror og samboeren sin - de har Lakris, som er halvannet år gammel fra før), mens Lykke ble hentet her i Bergen for ikke veldig lenge siden (min tante sin). Sistemann, Rocky, er mor og fars :lol:

Hermes er outsideren her i familien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bildet er fra i dag (i går). Jeg husker ikke navn på kennel, men Salt er fra østlandet et sted (hun ble hentet for noen uker siden, hun er min bror og samboeren sin - de har Lakris, som er halvannet år gammel fra før), mens Lykke ble hentet her i Bergen for ikke veldig lenge siden (min tante sin). Sistemann, Rocky, er mor og fars :)

Hermes er outsideren her i familien :)

Hehe ja det kan eg se.... at han skiller seg litt ut :)

Si ifra om du kommer på hvor Lykke er fra da, sånn som jeg har forstått er det bare min kennel som har valper for tiden i Bergen så hadde vært gøy om hun kom derifra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann

For en fantastisk tråd om lille Hermes gutten:) og for noen flotte bilder:)

Vi er fryktelig stolte av godt gutten og han ligner søstra på en prikk,, Hinata som vi har hjemme

Gi Hermesen en god klem fra "Bæstemor" og god bedring til lille skatten.

Klem

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes ønsker et godt nytt år til alle soniser!

Noen av dere har kanskje fått med seg at gutten vår har røket korsbåndet. Veldig kjedelig dette, og jeg håper ikke det får store følger for livet hans videre. Han kommer nok til å få et fint og aktivt liv, men spørsmålet er om han kan delta i agility og lure coursing slik vi hadde håpet. Tiden vil vise. Nå handler det bare om å få han i form igjen, mentalt og fysisk. Han ble operert i romjulen, og det gikk veldig fint. De siste dagene har han begynt å bli seg selv igjen, etter å stort sett ha ligget på sofaen siden operasjonen. Han ligger mye fortsatt, som forsåvidt bare er greit, men er blitt mer responsiv på oss i forhold til slik han var like etter operasjonen, da han nærmest viket unna oss og bare ville være for seg selv. Nå kryper han opp i fanget på oss igjen, slik han pleide.

Korsbåndskader, og lignende ledd- og beinskader, er veldig uvanlig for whippet og mynder generelt, så mest sannsynlig har han vært maks uheldig. Vi tror han har fått en skade relativt ung (han har haltet noen ganger etter å ha løpt, men vi trodde aldri at det var noe alvorlig), og at korsbåndet til slutt har røket tvers. Vi har kontaktet noen vi vet har whippet som har røket korsbånd, og fått masse gode tips for tiden fremover. Kennel Replicas Zombie ble årets LC-hund da han begynte å løpe igjen, tre år etter at han hadde røket korsbåndet, så det finnes jo eksempler på at det kan gå veldig bra om man er nøye og har tålmodighet. Vi har fått et program vi skal følge, vi har kjøpt oss en bok om massasje og stretching, og det blir kanskje fysioterapi (svømming og massasje) om det ikke tar rotta på studentbudsjettet vårt. Nå kommer vi også til å rette oss mer mot aktiviteter som lydighet og spor fremfor agility og LC, så får vi se om Hermes ikke kan bli en god ettersøkshund.

En god familiehund er han allerede, og det var det vi først og fremst ønsket oss da vi fikk han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda så trist med skaden! Korsbånd er litt skrekkskaden hos meg, da jeg har dårlig erfaring. Håper alt går som normalt med deg og at han blir like frisk og rask som før! God bedring til den skjønne!

Ja, jeg søkte litt på forumet, og leste dine innlegg. Vi får håpe alt går bra. Han er i fin form nå, har såvidt begynt å bruke foten litt igjen, så vi er optimistiske på at dette skal gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så langt går et veldig fint. Han halter noe fortsatt, men det er normalt. Vi har begynt å gå turer på 20-30 min tre ganger for dagen, og prøver helst å ta dem i skogen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre.

Er en god stund enda til han får slippe fri og ta sin første løpetur igjen. Det er vel det vi merker mest, at han ikke får løpe, og at han ikke får leke særlig med andre hunder (han blir sprellende glad når vi møter hunder på tur, aner ikke hvor han skal gjøre av seg, og det ender med en god blanding av lekestilling og nervøsitet). Jeg tror det blir neste steg, jobbe litt med sosialisering igjen, for han hadde virkelig hatt godt av å være litt mer med andre hunder enn hva han har fått de siste månedene. Inkl. også litt kontakttrening i slike situasjoner, for han mister oss fort av syne.

Nå skal vi også begynne så vidt med litt spor, så får vi se om vi ikke får han på et kurs over sommeren. Han er blitt veldig flink med nesen. Må jo det, når han er pent nødt til å gå stille og rolig når vi er ute på tur. Så jeg tror han har bra potensiale som sporhund (ikke at jeg har noe sammenligningsgrunnlag).

10 måneder er han blitt. Tiden flyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Noen få bilder. Skjer ikke så mye her, så de bildene som blir tatt er stort sett av merkelige soveposisjoner og den slags. Men her er i hvert fall noe.

På Bergensbanen i julen.

5528612759_8952b5a8aa.jpg

Han ble pyntet på julaften.

5529201922_193fe76227.jpg

"Hva har du fått for noe da?" Her må det sjekkes. Hermes foretrakk harde pakker selv; bein.

5529209288_8710e6062f.jpg

Hermes har lært seg å åpne dører, og en dag da vi kom hjem hadde han åpnet to; soveromsdøren og døren til yttergangen, og fylt sengen med det han fant på veien.

5528612579_4d7c0c75ed.jpg

Dette bildet ble tatt i går. Har har fått sin egne lille hule, et åpent bur som nå står i stuen vår. Der liker han seg godt.

5528612465_f0041a1b2d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...