Gå til innhold
Hundesonen.no

Ojsann - nok en liten valp i hus! (igjen!)


SusanneL

Recommended Posts

Var i helgen på utst.tur til Tyskland, og på veien til/fra bodde jeg hos gode venner i Falkenberg (Sverige). De satt igjen med 4 valper fra siste kullet, og nå var de passert 4 mndr og den dårlige samvittigheten for de små begynte å bli betydelig.

Det er bortimot umulig å selge beardisvalper i Sverige nå, så lille Penny fikk være med oss til Norge, bli lekekompis til en liten bostonfrøken, bo innendørs som en "normal" valp og venne seg til et liv med litt mere "krav" om oppførsel (enn hva tre søsken i en stor valpebinge gjør). Kanskje finner man et hjem til henne her - hvem vet.

Skikkelig, skikkelig koselig liten frøken faktisk. Vurderer å "leie" moren hennes neste år (eller neste) for å ha et kull.. Det fordi hun (mor, altså) er en datter av min Moby (eldste) + en tispe fra mitt oppdrett som jeg hadde til hun ble voksen. Trivelig, sunn og frisk, samt riktig så pen er hun også - ikke så galt det heller.

Min Moxy er nå rimelig sikker på at Penny er den absolutt beste leken hun noensinne har fått!

Mac og Milla (voksne beardiser) ser på de to små med "akk og ve" i blikket, lurer nok på om vi har startet en barnehage - men er veldig snille med de to småingene, da... Moby prøver desperat å overse de alle - så han har søkt asyl hjemme hos foreldrene mine...

Men virkelig mye hyggeligere med to 4-måneders valper enn man kunne tro!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BILDER! Jeg går jo rundt og er beardisvalpesyk, så jeg MÅ få se bildeR.

Og GRATTIS veldigveldig med tysk champ ja! :getlost:

;) Jeg tenkte med en gang på deg, du kunne jo tatt en av de små :wub:

Ellers ønsker jeg også bilder, gjerne flere av Moxy også, hun må jo har blitt stoor! *alt er relativt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Takk for gratulasjonene - ja, det er moro når det går SÅÅ bra (og man har kjørt så langt). Jeg turte ikke engang si at jeg skulle dit til venner og kjente - orker ikke "ha ha!" hvis det gikk rett vest...

Men jo - han er helt sikkert den første norskeide beardisen som kommer å få VDH Dt Ch-bokstavene foran navnet sitt... Lurer på om han også kan få en CIB som den første norske beardisen...

Bilder skal det nok bli snart - vi tok noen for evt. annonsering, men hun så ut som et "skrekkelse" - dokost tryne, bustebein og ble bare snodig.. Skullet tatt noen i går, men det ble med tanken.. (hun står liksom ikke heeelt stille av selv - og Moxy/Penny-lekebilder blir det i hvertfall ikke noe av - bare skygger av en brun pels med små korthårete ben !).

4 mndr er ikke den vakreste alderen på en beardis - for å si det sånn...

Og ja - bilder av Moxy må også til.. Hun er jo nesten "stor" nå, da - hopper opp og ned i møbler og både snorker og fjerter som en "skikkelig kar"! :getlost:

Guri malla som man elsker den lille raringen - hun er altså alldeles utrolig morsom!

Avl

I Sverige sitter folk igjen med valper i månedsvis nå. Og ikke langt unna disse her bor det noen som har 9 eller 10 usolgte valper.. Her i Norge er situasjonen litt annerledes - i alle fall tisper går lett unna. Hannene kanskje litt mere "styr" for endel oppdrettere - men jeg solgte da 5 hanner (og tre tisper) i fjor uten noen som helst av problemer.

Nå i år greide "alle" oppdrettere å få valper omtrent samtidig - det var nok ikke noen genistrek. Hadde jeg fått kullet jeg planla så hadde det vært relativt ferske akkurat nå - og akkurat nå finnes det ikke beardisvalper å oppdrive i Norge i det hele tatt...

Men vi får se.. Masse kan endre seg til den tid.

Nå har jo riktignok jeg også flere hunder - men ingen tvil om at lille Penny syntes det var meeeeget kult å komme innendørs, krype opp i fanget på kvelden, kose ROLIG (ikke bare hoppe hei villt rundt og kjempe om oppmerksomheten sammen med 3 søsken), og få tonet ned det sikkert morsomme, men oppjagende, livet som "en valp i et valpekull" må være.

Da får hun plutselig også en personlighet, lærer navnet sitt, og i løpet av helgen (Stavangertur) kanskje overvinner sin bilsyke... (Lov å håpe?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Moxy høres gøyal ut ja, jeg tipper du og moren din sloss om å få skjemme henne bort! Og jeg misunner deg å ha en beardisvalpefrøken vimsende rundt!

Nå synes jeg jo at Penny godt kan få være hos deg en stund og få roet ned livet sitt, men jeg har altså kontakt med en valpespekulant som leter etter beardisvalp ... (Ikke Sara altså, hun må få seg bil før hun legger seg til flere hunder. :getlost: ). Ta kontakt hvis det er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med enda en valp da, Susanne. Jammen går det fort unna for tiden. Skal Penny også på valpeshow etter hvert?

Definitivt - hvis ikke man plutselig finner et hjem til henne laaaangt unna, da.. Men ser veldig lovende ut, beveger seg flott og er "real" å ta i - så ja, jeg tror hun kan bli skikkelig moro å stille.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...