Gå til innhold
Hundesonen.no

Anita


Vingle
 Share

Recommended Posts

Nå er det en uke siden jeg var i Tsjekkia for å hente hjem det lille vidunderet mitt. :)

De første dagene etter reisen var hun litt slapp og trøtt som forventet, men det tok ikke lange tiden før hun våknet til live og ble en skikkelig liten piraya.. også som forventet.. :P

Hun er en skikkelig deilig liten valp, utrolig milijøsterk og en real tøffing. Skal bli spennende å se etterhvert som hun vokser opp :P

Men nå... litt bilder.. :)

SDC11898.jpg

snuse litt rundt...

SDC11899.jpg

SDC11890.jpg

SDC11893.jpg

"lek med meg da.."

SDC11925.jpg

SDC11902.jpg

SDC11924.jpg

SDC11900-1.jpg

SDC11915.jpg

SDC11926.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 weeks later...

Oppdatering ja.. hehe.. Jeg er ikke så flink til det, ei heller noe særlig flink å ta bilder... Men.. :aww:

Det går veldig bra med Anita. :aww: Og jeg syntes jo selvfølgelig hun er verdenst nydligste og fantastiske hund. :lol:

Stor er hun blitt, godt over 20 kg sist jeg veide henne og hun er nok sikkert blitt tyngre siden den gang...

Som hund (og rase) er hun alt og jeg håpte på og forventet meg, og mer til, både på godt og vondt.

Hun er utrolig milijøsterk, lærevillig, ufattelig sta, en skikkelig klovn innendørs, høylytt utendørs innen lek og "arbeid", utolmodig, hengiven, utholden, lat til tider, frekk, leken, brelete, hard, tøff, voldsom, pen, sjarmerende, vanskelig, smart, spesiell, kosete, og så er jeg overbevist om at dyret har sin egen sans for humor.. hihi :icon_confused:

Litt bilder, er jo det som pleier å være kjekkest uansett.. hihi :)

Jeg er forresten superdårlig til å ta bilder så... Og modellen min står sjeldent i ro.. dårlig kombo.. hihi :P

001.jpg

Et bilde fra litt idligere i høst/vinter...

005.jpg

Frisbee er gøy..!

029.jpg

Ute i snøen nå nylig :)

074.jpg

Anita er veeldig glad i å rulle seg i/over ting... Hun ruller seg over bl.a over pinner, hestemøkk, spennende gresstuster, småstein.. og nå også snø...

079.jpg

038.jpg

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Kanskje på tide med litt nye bilder nå som våren er kommet :) :)

turihystadmarken069.jpg

Må smake litt på treet ^^

turihystadmarken075.jpg

Smake litt mer på ett annet tre...

turihystadmarken053.jpg

Rulle seg litt... :)

turihystadmarken027.jpg

plaske litt i dammen...

turihystadmarken116.jpg

før man prøver seg i sjøen, men det var forsatt litt kaldt syntes Anita... hihi ^^

turihystadmarken098.jpg

så da spiser man litt på en pinne

turihystadmarken090.jpg

Men pinnene som andre har smaker alltid best...

turihystadmarken006.jpg

Og så hopper man litt rundt for å tørke pelsen :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja hun er en skikkelig flott hund. På alle måter... :wub:

Men nå ser det desverre kanskje ut som jeg må omplassere henne.

Noe jeg finner kjempetrist :icon_cry:

Det har jo lenge vært en drøm for meg å få en Catahoula og etter jeg fikk henne har jeg ikke vært et sekund skuffet, det er en fantastisk rase. Og min "lille" Anita har ikke vært noe unntak... Hun er en kjempegod hund. Og jeg var hundre prosent overbevist om at jeg hadde funnet rasen for meg.

Men ting går ikke alltid som planlagt, og nå pga jeg har fått diagnosert en kronisk sykdom kan ikke jeg ha en så aktiv og krevende hund i lengden.

Jeg har vel egentlig ikke helt valgt å innse dette selv enda. Og jeg får meg ikke til å legge henne ut for salg. Hun er jo drømmen min som gikk i oppfyllelse!

Så det er jo skikkelig trist...

Men begynner det å synke mer og mer inn at dette kanskje ikke kommer til å fungere.

Hun kommer ikke til å få det hun trenger/fortjener og jeg får ikke fullført visjonene mine treningsmessig med henne...

Så hva gjør man da? Hvordan skal man klare å selge den hunden man er blitt så ufattelig knyttet til og glad i? Jeg aner ikke. Slike ting er alt for tungt.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist, jeg har vært på grensen der selv, og vet hvordan det føles. :( Men én ting gjør det ihvertfall lettere, du VET at hunden får det bedre! Det er en tanke som hjelper meg veldig mye når jeg har vurdert ihvertfall.

Er det noen oppdretter/klubb i utlandet som kanskje har vært kontaktet av interesserte nordmenn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...