Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gutter løfter på labben når de skal tisse.


Elvira

Recommended Posts

I dag løftet Sarek bakfoten for første gang når han skulle tisse. Det var kult.

Det som IKKE var så kult var at det var gardinene han tisset på.. :rolleyes2:

Når begynner de egentlig å løfte på labben? Sarek er seks måneder er han sen og treig?

Og når begynner de å hoppe inn i bilen selv? (har en litt klønete bil å komme seg inn i, det skal sies).

Enn gå ned trapper selv da? Han blånekter i vår. ALLE andre trapper enn vår. Har prøvd alt, kylling, ost, brødskiver, lokking,luring, nekte å bære(da tissa han å verandaen istedet, dusten), ja ALT. Men tips tas i mot med stoooor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løfte på foten er VELDIG individuellt. Raser utvikler seg svært ulikt og små raser blir raskere moden enn store. Nitro begynte ikke å løfte skikkelig på foten før han var 15-16 mnd ca. Han løfter foten iblant på tur, men sitter også endel.

Noen har mer hormoner enn andre, og tisser mer og løfter mye på beina.

De må lære å gå i trappen og hoppe inn i bilen. Men pass på at trappetrinnene og høyden inn i bilen er noe hunden vil klare. Ikke press, men heller oppmuntre. Bruk godbiter og lokke. Jeg bærer mine valper de første ukene, gjerne til de er mer behersket og kontrollerer bein og bevegelser bedre. En bratt trapp kan lett bli en ulykke. Så bare ta det forsiktig. De blir tidsnok tunge å løfte, så bare løft dem mens du kan. :ahappy: (litt rasebetinget da men :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jodlern her løfter fremdeles ikke på beinet - har sett han gjøre det en gang, og da så det bevisst ut, men aldri sett det siden. Han er drøye 8 mnd.

Forige hanhunden min begynte ikke å løfte på beinet før han var 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når de løfter på beinet er individuelt - jeg synes imidlertid 6 måneder på en toller er noe tidlig - ville nok gjettet at det begynte i 9-10 måneders alder eller noe sånt.

Når det gjelder gå i trapper osv. så er jeg av den oppfatning at det er bare er tull å drive å lokke og lure - å gå i trapper er noe hunder må lære seg og det er litt sånn "deal with it" greie. Sett på bånd og tau bikkja med deg, kjapp klapp i bunnen eller på toppen av trappen og ferdig med det. Ser ingen grunn til å bønnfalle hunden om å gå i trapper når det er noe den helt klart er nødt til å lære seg uansett. Og er den seks måneder så burde den ha koll på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løfte på foten er VELDIG individuellt. Raser utvikler seg svært ulikt og små raser blir raskere moden enn store. Nitro begynte ikke å løfte skikkelig på foten før han var 15-16 mnd ca. Han løfter foten iblant på tur, men sitter også endel.

Noen har mer hormoner enn andre, og tisser mer og løfter mye på beina.

Pippin løftet benet veldig tidlig. Første gangen var mot en lysestake på stuebordet! :ahappy: Han var såvidt høyere enn lysestaken selv :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, tispa mi løfter på beinet når hun tisser jo :rolleyes2: hun vil jo ikke bli våt i pelsen så hun sitter på huk og løfter det ene beinet så høøøøøøøøøøøyt hun klarer, er ikke bare hannhunder nei! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willersen hadde noen sped forsøk på løfting av beinet allerde da han var 10-12 uker gammel, men det var nok mer reflekshandling enn bevisst beinløfting tror jeg :ahappy:. Sånn mer bevisst begynte han nok å løfte på beinet sånn rundt 5-6 mnd alder tror jeg - til tider såpass at han nesten tippa overende *ler*.

Jeg anser dog ikke at han er spesielt seksuelt fiksert selv om han var tidlig ute med beinløfting :rolleyes2:. Han fungerer greit sammen med tisper både med og uten løpetid (dog noe fjernere i blikket av og til om høyløpske tisper er i nærheten :ahappy:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine løftet labben ved ca. 5-6 mnd. alder.

De gikk også i trapper selv når de var klare for det. Først korte trapper, så lange. Først oppover og så nedover. Lagde ikke noe fuss rundt det. Bare lot dem gå når de selv valgte å gjøre det. Men det var vel ved 6 mnd. alder for Mopsen og noe tidligere for lille Heeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av oppdrettere angående corgi at vi måtte lære den å gå i trapper, for å være helt ærlig, det fant hun ut første kvelden vi hadde henne hvordan hun kunne rase opp trappa. Derimot å gå ned var skummelt men det er noe hun har lært av seg selv, vi bar henne og lot henne ta siste trinnet som regel, men nå 4 mnd raser hun inn og ut av huset (4 trapper opp til døra), selv trapp med hull raste hun opp her om dagen.

funker jo ofte fint å la valpen sitte på toppen og du er i bånn, ev midtveis (tilfelle trappa er glatt og den ev skulle gå på tryne nedover) og den vil til deg og vente til den hopper pent og fint ned til deg og får masse kos :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av oppdrettere angående corgi at vi måtte lære den å gå i trapper, for å være helt ærlig, det fant hun ut første kvelden vi hadde henne hvordan hun kunne rase opp trappa. Derimot å gå ned var skummelt men det er noe hun har lært av seg selv, vi bar henne og lot henne ta siste trinnet som regel, men nå 4 mnd raser hun inn og ut av huset (4 trapper opp til døra), selv trapp med hull raste hun opp her om dagen.

funker jo ofte fint å la valpen sitte på toppen og du er i bånn, ev midtveis (tilfelle trappa er glatt og den ev skulle gå på tryne nedover) og den vil til deg og vente til den hopper pent og fint ned til deg og får masse kos :ahappy:

Det er vel veldig individuelt. Pax løftet på beinet første gangen da han var 3 1/2 mnd gammel. Men han sitter som regel, han er nå 4 mnd gammel. Hender av og til at han løfter. Første gangen tissa han på verandadøra :rolleyes2:

Han klarte å gå både opp og ned trappene fra vi fikk han ni uker gammel. Men vi bor i tredje etg, så det er først nå han får lov til å gå opp selv alle turene. Nedover bærer jeg han fortsatt to etg, så går han selv den siste. Ikke så lenge til han skal få gå selv hele tiden nå da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første guttene husker jeg ikke, men kanskje ca. 6 mnd.? Sirius var bare 4,5 mnd. da han begynte, men har ikke helt skjønt at damer er damer før nylig (8,5 mnd.). SÅ gjenstår det å se når lillegutt på snart 3 mnd. starter, han synes nemlig damer er skikkelig ålreit allerede (hvertfall de som lukter godt) :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas er straks fem mnd, og han har ikke vært i nærheten av å løfte på beinet enda :)

Det med trappegåing må du kanskje jobbe litt med. Jeg bar Casper i trappen når han var liten, fordi trappen var så bratt, jeg bar han for lenge, og han ble kjemperedd for å gå trapp. Det endte med at jeg bar han enda når han veide oppimot 20kg. Det var tungt :)

Kanskje det har vært mye "styr" rundt trappen deres sånn at han tror den er skummel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt noe om at det kommer litt an på hvor dominant bikkja er osv. uten at jeg vet noe mer om det.

Men gamlehunden til familien startet ved 10ukers alder, og var en spesielt hormonell gutt hele sitt liv.

Chico, som er av samme rase (kleiner munsterlander), startet vel sånn mellom 5-10mnd et sted. Mens engelsk setteren Iver enda ikke har løftet på benet tiltross for sine 8mnd på jorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja jeg har hørt det der om dominans jeg også. Men min lille dimling er verdens ivrigste snutesusser og smiskegutt og dominerer ikke engang hengebuksvin eller diverse buskvekster, og han begynte altså å løfte på beinet da han var 4 mnd. Og forrige hannhund jeg fulgte løftet beinet fra han var 5 mnd, og han var veldig lite dominant. Han veide litt for få 56 kg på litt for mange centimetre, og syns naboens kanin var unødvendig aggressiv :)

Så nesj, tror ikke egentlig det kan være en universal sannhet? Men jeg lurer på om kanskje det å være eneste hannhund i flokken gjør at man løfter på beinet tidligere? Noen må jo markere, liksom :) (advarsel: det var ren spekulasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemann her gjorde det første gang når han var 9-10 måneder, mens minsten gjorde det første gang når han var 3 måneder. På dvdskapet og ovnen. Gjorde det 3-4 ganger, men nå har det ikke skjedd på ei stund :) Han er bare 4,5 mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma sin kineser løftet på beinet første gang da han va 12 uker, og har gjordt det fra da av. Finnes ikke dominant. Tror han "lærte" det av vår hanne. Det som er dumt at han løfter på benet når han skiter også...blir mye unødvendig søl i pelsen av det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...