Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle


Bungalov

Recommended Posts

Eventuelt kan jeg stille Kasko til disposijon for lekre røytefrie tisper. :rolleyes2: BasjDoodler må da være perfekte. :ahappy:

Se under

Fengende navn! Why not bæsjedoodle mens man er igang? :ahappy: awesome.

My thoughts excactly! En doodlebæsjer, liksom! Det er der pengene ligger :yawn:

Og når den i tillegg til krøllsveis har jodlerier og mulighet for MGP deltaglese i ekte Dan Børge stil må jo dette være den ultimate hund for alle med penger!

Næsj jeg har skikkelig elendige avlstisper jeg, de har bare løpetid en gang i året de.. Det er jo derfor jeg må kjøpe mange til på finn, så det blir skikkelig oppdrett.

Jeg vil spleise med 2ne på en puddel hanne, så kan vi sende han på rundgang til alle med retrievere, belgere, bordere, cockere og aussier. Det blir skikkelig skikkelig bra tror jeg.

ElinT du kan få kjøpe en pen og lovende tispe til full pris, men jeg skal ha avlsretten på henne selv altså. For det er sånn de store, ordentlige og seriøse oppdretterne gjør det.

Jeg blir med på spleiselaget. Siden Basenjien er en urhund må det jo bli en skikkelig gammel blanding! Bæsjdoodle, yodledoodle, yo-doodle, Danbørgejodler kanskje? *Må fundere litt på det beste salgsnavnet*

Til TS: De har nok uoffisielle utstillinger/matchshow i Amerika og Australia. Presis som vi kan ha uoffisielle utstillinger for blandingshunder her i Norge. Alle doodler er velkommen på disse her til lands også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Er det noen som tar på seg ansvaret for å dømme på Norges første doodleutstilling? Kvalifikasjoner utenom å vite hvilken ende som biter og hvilken som driter trengs ikke, siden det ikke finnes noen standard. Bare vi får igang en utstilling eller to, så er jo rasen nærmest som godkjent å regne!

Det er kun godkjente oppdrettere som får stille doodlene sine, så bring med din hjemmelagde stamtavle, så ordner vi det også. :ahappy:

Egen klasse for cheezdoodle også!

Jammen... Hva er så disse utstillingsfeilene DHH skriver om i annonsene sine da? De bør man kanskje få frem på utstillingen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen... Hva er så disse utstillingsfeilene DHH skriver om i annonsene sine da? De bør man kanskje få frem på utstillingen :ahappy:

Røyting! Det er feilen, for alle doodler er jo røytefri og allergivennlige. Så kanskje man burde hatt en allergisk dommer? Og så premieres hunden etter hvor tett i nesa h*n blir?

Nafsing i "kongelige" lepper?

Det gir automatisk HÆ. (Heder og Ære prisen). :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes2: Tatt av fullstendig her jo!! Me like!

Men vedr basenji-puddel kombinasjon, synes jeg at det eneste riktige og ærlige navnet er: Badoodle (uttales: bad - doodle, minner meg så veldig om et dikt jeg fant på noen basenjisider, diktet var skrevet av en 12 år gammel jente og gikk slik:

I'm a Basenji, Roo roo

Being bad is what I do,

Do you want a Basenji too?

NB! Roo-roo biten kommer fra den engelske betegnelsen for basenji-jodling; Baroo, og noen ganger sier basenjien ikke hele jodle-lyden - bare "roo-biten" - derfor roo roo)

Badoodler tror jeg vil gå som hakka møkk til møblerte hjem hvor man ønsker minst mulig kjas fra bikkja: den vil jo være både røytefri og bjeffeløs!! Slå den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Badoodler tror jeg vil gå som hakka møkk til møblerte hjem hvor man ønsker minst mulig kjas fra bikkja: den vil jo være både røytefri og bjeffeløs! Slå den!

Ja, det må jo bli en hit!

Også vet jo "alle" at alle sykdommer og negative trekk forsvinner bare man blander raser, så da slipper vi å bruke unødvendige penger på helsetesting og denslags tøv. Dette blir big business!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen er interessert i en mellomstor til stor hund med selvrensende pels, som kan bo ute i allslags vær og aldri fryser, men som like gjerne sover i senga og ikke røyter en tøddel inne, som er svært trekkvillig og sterk men som alltid går pent i bånd, så har hr. Dimling begynt å fatte stor interesse for løpetisper og kan gjerne parres med en passende puddeldame. Han skal først parres med damen til Mariannbe&Java, men det er sikkert greit å ta mange parringer med flere tisper i samme slengen.

Bare å si ifra hvis noen vil ha en samodoodle. Både ståører, hengeører, krøllhalle og ikkekrøllhale kan lages. Rosa eller svarte tredeputer. Alle farger. Fritt valg, det er bare å legge inn bestilling! :ahappy:

For å være helt alvorlig: jeg syns det er snodig at det er så stort marked for doodles.

Vil du bla opp flere høvdinger for å få en frisk og røytefri hund som er sosial, lettrent, barnevennlig, rolig inne, atletisk, rimelig sterk og leken? Som trives svært godt som familiehund, og som attpåtil kan fungere fint som bruks- og lydighetshund? Hvis man attpåtil vil være sikker på å faktisk få en allergivennlig og røytefri hund, som fungerer til det man ønsker (for det finnes tross alt mange linjer å velge mellom) hadde det kanskje vært en idé å kjøpe puddel...? Kan til og med spare noen kroner på både innkjøpspris og veterinærutgifter, hvis man er riktig heldig.

*sukk* Jaja. Kanskje flere syns som min bror, at det er litt flaut å ha puddel, og at det er greiere å møte jaktlaget med selvrespekten i behold når man kan si at man har en barbert blandings, og ikke en sånn jålete løveklippsak? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil å være med. Jeg kan produsere en haug med dsg-doodler - blir sikkert fint. Kanskje jeg kan lokke vennina mi til å avle på flattryne-doodles (Boston Terrier) , de kunne hun sikkert fått solgt for MASSE penger :rolleyes2: aiaiai, dverg pinscher kan vi jo også blande inne - ankelbiter-doodles - yey :-) Nope, jeg er ikke kreativ nok til sånt jeg *fnis* får holde meg til kjedelige renrasede gårdshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næsj jeg har skikkelig elendige avlstisper jeg, de har bare løpetid en gang i året de.. Det er jo derfor jeg må kjøpe mange til på finn, så det blir skikkelig oppdrett.

Jeg vil spleise med 2ne på en puddel hanne, så kan vi sende han på rundgang til alle med retrievere, belgere, bordere, cockere og aussier. Det blir skikkelig skikkelig bra tror jeg.

ElinT du kan få kjøpe en pen og lovende tispe til full pris, men jeg skal ha avlsretten på henne selv altså. For det er sånn de store, ordentlige og seriøse oppdretterne gjør det.

Kan låne Zaira da vettu! Bitteliten, spretten, klingærn, stressa, nervøs, lydsvak, gjeterinstinkter, lettlært osv osv... Fantastisk sprø blanding, garantert HD/AA pga all sprettingen fra liten valp.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil å være med. Jeg kan produsere en haug med dsg-doodler - blir sikkert fint. Kanskje jeg kan lokke vennina mi til å avle på flattryne-doodles (Boston Terrier) , de kunne hun sikkert fått solgt for MASSE penger :ahappy: aiaiai, dverg pinscher kan vi jo også blande inne - ankelbiter-doodles - yey :-) Nope, jeg er ikke kreativ nok til sånt jeg *fnis* får holde meg til kjedelige renrasede gårdshunder.

Hva med corgidooodle? Stå ører, krøllpels, energi til tusen, ankelbiter, gjeterinnstinkt etc etc. må bli konge hund :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok folkens, skjerpings da, trådstarter kom jo faktisk med et ganske fornuftig innlegg innimellom all tøysingen (min inkludert).

Men altså, flott og fint at man er fornøyd med doodlen sin, men er bare litt skremmende når man ikke skjønner at argumentene for raseavl kanskje ikke er helt på jordet likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok folkens, skjerpings da, trådstarter kom jo faktisk med et ganske fornuftig innlegg innimellom all tøysingen (min inkludert).

Men altså, flott og fint at man er fornøyd med doodlen sin, men er bare litt skremmende når man ikke skjønner at argumentene for raseavl kanskje ikke er helt på jordet likevel.

Takk. Har virkelig satt i gang en debatt her, og for å fortsette. Anngående avl så kan man jo ikke garantere innavl blant rasehunder da man ofte valgte de peneste individene, uahvengig om de var bror eller søster. Nå regner jeg med at denne typen avl er ikke eksisterene i Norge. Men så har man jo ting som med de største rasene som Grand danois og Dobberman hvor hjertet rett og slett blir for stort for kroppen deres.

Jeg fant dette på Nøtterøy dyreklinikk sine sider (obs selvalgt utdrag)

Stort hjerte hos hund / DCM:

For stort hjerte er en betegnelse som kan ha flere bakenforliggende årsaksfaktorer. Endring i hjertets form og størrelse kan til eksempel skyldes sykdom i hjertemuskulaturen. Patologiske forandringer i hjerteklaffene med inkoordinasjon og utilstrekkelig lukking er en annen utløsende faktor. Sammenstilt er et voksende hjerte uttrykk for at blodpumpens maksimale arbeidskapasitet er nedsatt. Sykdommen medfører at hjertets evne til å trekke seg sammen reduseres. Dette skjer gjennom et svinn av muskulatur i hjerteveggen, og følgelig vil disse veggene fremstå slappe og flagrende på ultralyd. På nåværende tidspunkt kjenner man ikke årsaken til lidelsen.

Så om man har noe mer helseproblermer med blandinger enn raser er vell ikke helt sant. Og i forhold ti at fulle helsesjekker på valpen er dyrt og man tror blandingseier ikke utførerer dem så ser jeg på en slik sjekk som en billig livsforsikring.

Du har buldogger med pusteproblemer og mugg som vokser i hudfellene. Nå er det jo selvføgelig sånn at det er avhenig av blandingen. Og til notat så er Teddy en første genereasjons doodle av den store typen. I følge Trude Mostue er Storpuddelen den hunden som har minst helseproblemer, (nå kan jeg ikke garantere at denne påstanden er sann). I tilegg så er det ikke alle rasehunder som har supre avlsforhold heller, det finnes eksempler hvor utstilling blir indusri også. Hunder som tilbringer livene sine i bur når de ikke er på utstilling eller blir parret. Som ikke fungerer som vanlige familehunder fordi de tygger i stykker alt de kommer over med mindre de står i buret. Som ikke kan læres enkle komandoer som sitt i tilfelle de setter seg ned på dommer bordet. Og nå ønsker jeg overhode ikke å kritisere ustillingsindustrien da de stortsett består av særiøse oppdretere bare understreke at ondskap finnes uansett.

Og jeg er også av den formeming at hunder skal være kjæledyr ikke små pengemaskiner, det er en grunn til at man kaller hunden menneskets beste venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bungalov, kjære deg, doodleavl i Norge er pengemaskiner.

Det er ingen som har benektet at uetisk avl forekommer blant rasehunder. Men, nå er faktum det at norges største "oppdretter" av labradoodle selv har sagt at de avler og selger disse hundene fordi det er penger i det (bekreftelse på dette ligger i en annen labradoodletråd på forumet).

Her i Norge avles det ikke labradoodler - her parrer man labrador eller golden med puddel og kaller det labradoodle/goldendoodle ene og alene med det formål at dette er en poppis designerhund man kan tjene grovt med penger på. De hundene og den avlen som er her til lands kan ikke sammenlignes med avlsarbeidet som er gjort i f eks Australia, hvor de gjennom flere generasjoner har avlet og selekter for å få frem mest mulig homogene hunder. Hadde avlen her til lands bare lignet på å være like seriøs som opprinnelseslandet hadde nok kritikken stilnet betraktelig. Inntil det skjer er dette blandingsavl, og ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har man jo ting som med de største rasene som Grand danois og Dobberman hvor hjertet rett og slett blir for stort for kroppen deres.

Jeg fant dette på Nøtterøy dyreklinikk sine sider (obs selvalgt utdrag)

Stort hjerte hos hund / DCM:

For stort hjerte er en betegnelse som kan ha flere bakenforliggende årsaksfaktorer. Endring i hjertets form og størrelse kan til eksempel skyldes sykdom i hjertemuskulaturen. Patologiske forandringer i hjerteklaffene med inkoordinasjon og utilstrekkelig lukking er en annen utløsende faktor. Sammenstilt er et voksende hjerte uttrykk for at blodpumpens maksimale arbeidskapasitet er nedsatt. Sykdommen medfører at hjertets evne til å trekke seg sammen reduseres. Dette skjer gjennom et svinn av muskulatur i hjerteveggen, og følgelig vil disse veggene fremstå slappe og flagrende på ultralyd. På nåværende tidspunkt kjenner man ikke årsaken til lidelsen.

Litt OT.. Uthevet: Det er gammel overtro at gigantene har for små hjerter til kroppen.

DCM er heller ikke et for stort hjerte, det er et hjerte som får en svekkelse, som regel i (bakre) hjertevegg. Pga fortynning av veggen kan det virke som om hjertet har blitt større pga utposning under hjerteslag, men det har ikke vokst.

Det man med sikkerhet vet nå, er at DCM er (i de fleste tilfeller) arvelig, sannsynligvis polygenetisk nedarving. Det er Y-genet som bestemmer livslengde, og det er også hanner som er mest utsatt for sykdommen. Det er "lett" å avle fra om man er ærlige om det. Faktisk er det mye mer DCM hos dober, og setterrasene under ett, enn hos GD (%andel i forhold til antall reg hunder) pga mye matadoravl, MEN det snakkes mye om hjertet hos GD, fordi det er noe man virkelig vil bli kvitt, og derfor tror folk at det er så innmari vanlig. Det er ikke så vanlig, men vi er helt åpne om at det er en sykdom hunden kan få i relativt ung alder, det er alltid dødelig, og vær obs på symptomene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Har virkelig satt i gang en debatt her, og for å fortsette. Anngående avl så kan man jo ikke garantere innavl blant rasehunder da man ofte valgte de peneste individene, uahvengig om de var bror eller søster. Nå regner jeg med at denne typen avl er ikke eksisterene i Norge. Men så har man jo ting som med de største rasene som Grand danois og Dobberman hvor hjertet rett og slett blir for stort for kroppen deres.

Jeg fant dette på Nøtterøy dyreklinikk sine sider (obs selvalgt utdrag)

Stort hjerte hos hund / DCM:

For stort hjerte er en betegnelse som kan ha flere bakenforliggende årsaksfaktorer. Endring i hjertets form og størrelse kan til eksempel skyldes sykdom i hjertemuskulaturen. Patologiske forandringer i hjerteklaffene med inkoordinasjon og utilstrekkelig lukking er en annen utløsende faktor. Sammenstilt er et voksende hjerte uttrykk for at blodpumpens maksimale arbeidskapasitet er nedsatt. Sykdommen medfører at hjertets evne til å trekke seg sammen reduseres. Dette skjer gjennom et svinn av muskulatur i hjerteveggen, og følgelig vil disse veggene fremstå slappe og flagrende på ultralyd. På nåværende tidspunkt kjenner man ikke årsaken til lidelsen.

Så om man har noe mer helseproblermer med blandinger enn raser er vell ikke helt sant. Og i forhold ti at fulle helsesjekker på valpen er dyrt og man tror blandingseier ikke utførerer dem så ser jeg på en slik sjekk som en billig livsforsikring.

Du har buldogger med pusteproblemer og mugg som vokser i hudfellene. Nå er det jo selvføgelig sånn at det er avhenig av blandingen. Og til notat så er Teddy en første genereasjons doodle av den store typen. I følge Trude Mostue er Storpuddelen den hunden som har minst helseproblemer, (nå kan jeg ikke garantere at denne påstanden er sann). I tilegg så er det ikke alle rasehunder som har supre avlsforhold heller, det finnes eksempler hvor utstilling blir indusri også. Hunder som tilbringer livene sine i bur når de ikke er på utstilling eller blir parret. Som ikke fungerer som vanlige familehunder fordi de tygger i stykker alt de kommer over med mindre de står i buret. Som ikke kan læres enkle komandoer som sitt i tilfelle de setter seg ned på dommer bordet. Og nå ønsker jeg overhode ikke å kritisere ustillingsindustrien da de stortsett består av særiøse oppdretere bare understreke at ondskap finnes uansett.

Og jeg er også av den formeming at hunder skal være kjæledyr ikke små pengemaskiner, det er en grunn til at man kaller hunden menneskets beste venn.

Fra en "designerhund-eier" til en annen...

Når jeg kjøpte meg min første hund, falt jeg for en liten blandingstispe fra en FINN-annonse. Damen som hadde kullet bodde i samme by som meg, og jeg dro for å hilse på valpene, og var solgt fra første stund! De var blanding av Papillon og Yorkshire Terrier. Oppdretteren hadde flere renrasede papillons og drev oppdrett på rasen, men hadde hatt flere kull med blandingshunder (papillon x yorkshire terrier) og ville ha et siste kull på den eldste papillon-tispa si før hun skulle pensjoneres.

I ettertid har jeg funnet ut at det er flere tilfeller med PRA på linjene til denne papillonen som er mor til min hund. Yorkshire terrier'n vet jeg ingenting om, men han er ikke 100% frisk han heller - men lever visst enda (11år gammel) selv om han er nesten blind.

Uansett - back then skjønte jeg ikke at det bare var en enkel måte å tjene penger på, å ha flere slike blandingskull med små valper av små raser som kan selges for 5000,- stk. Men det skjønner jeg nå.

Jeg tror til og med jeg var med på en diskusjon her inne om blandingsavl og lærte en hel del for 4 år siden eller noe slikt før jeg fikk det synet jeg har idag.

Vi har SÅ mange raser å velge imellom når vi skal ha oss hund - og vil en "gjøre det riktige" så er det lurest å bestemme seg for en av de allerede eksisterende rasene, og så begynne å lete etter oppdretter. Kjøper man blandingshunder og betaler mye penger for dem vil folk alltid fortsette å lage dem for å tjene de samme pengene.

Liker man ikke oppdrettere som ikke mentaltester brukshundene sine - kjøper man ikke fra dem, så får de "slite" med å reklamere for "brukshundene" sine selv. Har jeg hund fra dem og viser den frem i konkurranser etc, vil det jo nesten være en "reklame" for dette oppdrettet. (god eller dårlig reklame sådan - men enda likeså reklame.)

Liker jeg ikke hunder som blir avlet så flate i fjeset at de såvidt får nok oksygen i blodet når gradestokken kryper over 20grader, kjøper jeg de ikke, og jeg stiller de i hvertfall ikke til champions på utstillinger.

Men nok om det...

Av mine to hunder er det rasehunden som er den friske, selv om jeg vet om mer sykdom på linjene hennes enn jeg vet om hos blandingshunden. Aussien har epilepsi, katarakt, AA og mer grums - mens lille blandingsen min har PRA. Blandingshunden sliter med øynene (de renner) og har vondt i ryggen/hofta (skal røntges) mens rasehunden oppfører seg som definisjonen av friskhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er eier av en 5 år gammel sort Labradoodle og av nysgjerrighet har jeg utforsket internet anngående denne "Rasen." Jeg må innrømme at jeg er en smule sjokkert over hvor negative folk er til en ny Rasehund. Som er godkjent både i USA, Australia og England. Tekniksk sett er alle hunder avlet (blandet) frem for å få hvisse egenskaper. Både Golden Retriver, Flatcoated Retriver, Curly Coated Retriver og Larbrador Retriver, er variasjoner av den samme rasen. Puddler har blit blannet med store og små hunder for å få ulike størelser og egenskaper.

Jeg er av den oppfating at til tross for at det er lenge til Labradoodlen blir godkjent som rase, så er dette en hund som ikke burde slås ned så lett, min erfaring er at Larbradoodlen er nysgjerrig ,post-6663-1282641154,3825_thumb.jpglærevillg, snill med alle skapniger både, hest, barn, andre hunder, katter og kaniner. Vi har en som ikke røyter, men man må beregne pelsstell som greing helst en gang om dagen. Vi klipper vår helt ned (barberer) to-tre ganger i året avhengig av sommerseongen. Da de blir veldig varme og har lett for å få hetesklag, jeg har hatt hest og ha funnet ut at hesteklipperen fungerer fint. Hviss ikke så koster det en 500 lapp for en full grooming session. Jeg anbefaller eventuelt å kjøpe klipper selv de ligger et sted mellom 1000-3000 kroner avhengig av kvalitet, men husk å ta et kurs så du ikke skader hunden.

Uansett tilbake til poenget jeg er lykkelig eier av en "rase" i utvliking, vår famile har hatt små og mellomstore hunder men i følge lillebror er Teddy vår første "ordentlige" hund, da snakker vi i forhold til å aportere etter pinner, søke etter godtbit og leker og en hund som viktigst av alt jeg føler jeg har kontroll på i hvliket som helst siutasjon selv løs når vi møter andre hunder. Han er lydig, røyter ikke og takler alt av små og store utfordinger. (Dog trapper er en smule skummelt)

Så mitt poeng er at man ikke nødvendigvis skal være negative mot et prosjekt som Larbadoodlen, prismessig så får man en hund som er verdt pengene i form av gemyt, lydighet, stell og aktivitetsnivå. Ikke det at rasehunder er noe dårligere vårt neste tilegg til familen ønskes i form av en Boxer eller Elghund. Men fra min erfaring så har jeg bare godt å si om Labradoodelen.

Et stort poeng, som det ser ut som at alle som omtaler labra- og goldendoodler her i Norge har misset (eller hoppet galant over med vilje) er at i Australia m.fl. så er rasene under strenge avlsregler og kun hunder etter flere generasjoner typegodkjente hunder, dvs hunder som er avlet mot et mål i mange generasjoner og som har eksteriør og egenskaper som rasestandarden beskriver i minst 3 generasjoner bakover, går under rasenavnene labra- og goldendoodle. De hundene som selges som "labradoodle" og "goldendoodle" her i Norge er F1 og F2-krysninger, og dermed ikke i nærheten av å kunne tilfredstille kravene for rasegodkjenning i de landene du påstår rasene er godkjent i. F1 og F2-krysninger er og blir krysninger, det er ikke noe noen kan gjøre noe med.

Hadde hunden din derimot tilfredstilt kravene til raseklubben i Australia hadde jeg stilt meg anderledes. Men man finner ingen slike individer her i landet, ikke på langt nær.

Til dere andre: Dere vet at man får cheesedoodler ved å krysse puddel og chesapeake bay retriever? :aww:

Ellers må jo "dvergdoodler" være hipt, kanskje til og med "toydoodler", disse små tingene har jo galt høy pris fra før, så en slik liten sak på 3kg må jo koste minst 40 000kr (levert ved 6 uker, de er så raske i utviklingen disse små..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et stort poeng, som det ser ut som at alle som omtaler labra- og goldendoodler her i Norge har misset (eller hoppet galant over med vilje) er at i Australia m.fl. så er rasene under strenge avlsregler og kun hunder etter flere generasjoner typegodkjente hunder, dvs hunder som er avlet mot et mål i mange generasjoner og som har eksteriør og egenskaper som rasestandarden beskriver i minst 3 generasjoner bakover, går under rasenavnene labra- og goldendoodle. De hundene som selges som "labradoodle" og "goldendoodle" her i Norge er F1 og F2-krysninger, og dermed ikke i nærheten av å kunne tilfredstille kravene for rasegodkjenning i de landene du påstår rasene er godkjent i. F1 og F2-krysninger er og blir krysninger, det er ikke noe noen kan gjøre noe med.

Hadde hunden din derimot tilfredstilt kravene til raseklubben i Australia hadde jeg stilt meg anderledes. Men man finner ingen slike individer her i landet, ikke på langt nær.

Til dere andre: Dere vet at man får cheesedoodler ved å krysse puddel og chesapeake bay retriever? :hmm:

Ellers må jo "dvergdoodler" være hipt, kanskje til og med "toydoodler", disse små tingene har jo galt høy pris fra før, så en slik liten sak på 3kg må jo koste minst 40 000kr (levert ved 6 uker, de er så raske i utviklingen disse små..).

Veldig godt poeng :hmm: Hadde noen av oppdretterne som "brenner så sterkt" for labradoodle i Norge importert fra Australia hvor de hadde fått hunder som ikke er 1. og 2. generasjons blandingshunder, hadde det jo kanskje vært noe å "jobbe videre med"

.. Men å jobbe med det som gjøres i Norge nå, må jo være som å kaste tid ut av vinduet. Vi har jo ingenting å "jobbe etter" for å få frem det de har i Australia engang, avelen bare "gjøres" slik det virker logisk antageligvis.. Det er ikke slik man lager en rase..

Trådstarter: Jeg kom til å tenke på et blogginnlegg som en av medlemmene her på hundesonen har skrevet i bloggen sin. Jeg syns du burde lese nøye igjennom det og la det ligge i bakhodet en stund :aww: Det gjorde jeg, og det har "hjulpet" måten min å tenke på en hel del mtp på oppdrettere og "hunde-verdenen" generellt.

Blogg-innlegget heter "valpekjøper, og forbruker?" - ALLE burde virkelig gå inn å lese det :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bungalov!

Det er kjekt å høre at du er fornøyd med din hund, for det er vel det viktigste i hundeholdet? :aww:

Jeg har i og for seg ikke noe imot at noen ønsker å skape en ny rase. Ja, vi har ørten raser fra før av, men om behovet nå skulle være der, så hvorfor ikke?

Det jeg synes er litt morsomt/synd/rart/teit/tragisk(stryk det som ikke passer), er at folk blander etablerte raser, og hevder hardnakket at avkommet etter disse er en ny rase! Hvis jeg hadde parret min irske setter med en engelsk bulldog, og så kalt avkommet en irsk bulldog, så ville vel folk bare ledd og sagt at "det er da ingen rase, det er en blandingshund!" Men puddel og retriever er visst en annen greie. Det australske prosjektet kan ikke sammenlignes med denne valpeproduksjonen som DH driver med her til lands! Dette er jo bare førstegenerasjonsblandinger!

Det er et par ting som jeg ser på som negativt med puddel og retriever/aussie/schnauzer/etc.-blandingsavlen:

1. "Oppdretterene" lover gull og grønne skoger og omtaler blandingene som veldig homogene og "satt" når det gjelder egenskaper. De blandingene jeg har truffet av puddel og labrador retriever har vært veldig forskjellige i både utseende og gemytt. "Alle" er allergivennlige, lettrente og med fantastisk gemytt. Har oppdretterne skylapper på seg kanskje?

2. Prisene er skyhøye! Noen har kanskje større interesse av å tjene penger enn å avle gode bruks og familiehunder?

3. Minus pluss minus blir ikke nødvendigvis pluss i hundeavl! Å blande to raser betyr ikke nødvendigvis at de blir kvitt sykdommer fra de respektive rasene.

4. Mange av hundene som brukes i denne blandingsavlen burde de jammen meg vært flinkere til å teste for sykdommer som er vanlige på rasene, for de forsvinner ikke nødvendigvis selv om det er snakk om blandingshunder.

JA, det er sykdommer på hunderaser, men at alle blandingshunder er så friske spørs vel helt hva du sammenligner med? Jeg har truffet haugevis med blandingshunder med kreft, allergier, leddproblemer etc etc. Ikke kom her og si at en blanding av mops og fransk bulldog nødvendigvis er så mye friskere enn en husky... Men ja, mange raser sliter med bl.a. høy innavlsprosent, og det er klart at nytt blod kan være veldig positivt! Noen ganger får nok blandingshundene med seg det beste fra to sider :aww:

Noen burde kanskje vurdere å kalle denne nye "rasen" som de håper å skape for noe annet enn "labradoodle", det navnet har blitt en smule tilsølt... Australsk førerhund er kanskje bedre? :hmm:

Stella hadde forresten et godt innlegg over her. Har nok glemt halvparten av det jeg hadde tenkt å skrive, men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...