Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne ulveklør


ipadda

Recommended Posts

Hva mener folket om fjerning av ulveklør for kosmetiske grunner?

Ved medisinske årsaker stiller jeg meg åpen for fjerning av ulveklør, så sant dyrlegen anbefaler det.

Er det per i dag lov å fjerne ulveklør på hunder uten en medisinsk årsak? Kan man bare reise til vet'n å fjerne dem?

Hva sier utstillingsreglene om ulveklør? Kan man stille en hund likevel?

Fyr løs med meninger, erfaringer og all deres kunnskap! Jeg tørster etter informasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg så mye om reglene og sånn, men personlig syns jeg det er merkelig at folk vil fjerne de, hvis det ikke er noe problem med de. Ser mine hunder at de bruker den kloa på å holde fast ting og tang. Føler den er der for en grunn, så hvorfor ta den bort? At det ikke ser pent nok ut, er for meg en helt uakseptabel grunn for å skulle fjerne dem. Egentlig på linje som de som vil kupere hundene sinde fordi det ser finere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du foran eller bak nå? Kjenner et par aussier (kullsøsken) fra USA som har tatt ulveklørne foran som bl.a. sliter litt med å holde fast leker og tyggebein og utvikler sin egen stil der pga. mangel på dem. Bak tror jeg de er til mer heft, spesielt dersom det ikke er bruskdannelse i dem. Men ja, de som har tatt ulveklørne framme som jeg kjenner er hvertfall utstilt uten at noen har sagt noe på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange innen hundekjøringsmiljøene fjerner ulveklørne på valpene før de er 6 dager. Har noe med nerven i kloen å gjøre. Dette er fordi når sokkene er på hundene, vil den gnage under kloen^. De fleste gjør dette også selv, noe som ikke er lov, men mye billigere. Har selv sett på når det har blitt utført på valpekull.

Det er ikke lov å fjerne de hvis det ikke er en GOD grunn tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange innen hundekjøringsmiljøene fjerner ulveklørne på valpene før de er 6 dager. Har noe med nerven i kloen å gjøre. Dette er fordi når sokkene er på hundene, vil den gnage under kloen^. De fleste gjør dette også selv, noe som ikke er lov, men mye billigere. Har selv sett på når det har blitt utført på valpekull.

Det er ikke lov å fjerne de hvis det ikke er en GOD grunn tror jeg!

En annen grunn er at ulvekloen kan feste seg i kratt o.l når de kjører og bli revet av. Ved å fjerne kloen så unngår de unødvendige skader som kan skje under løp/trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uuuuuuuuuuuurk!

Hadde en hund inne på pensjonatet. Den skulle barberes ned på hele kroppen! Jeg kom til det ene bakbeinet, og der hang det en ulveklo! Ja, hang, den var bare der i skinnet. Fikk neeeesten lyst til å bare klippe den av med tang og ta på blodstopp, så løs var den (men jeg ville aldri, aldri, aldri gjort det). Æsj! Den kunne de godt fjerna for min del. Ellers har jeg liten formening om ulveklør, på forbeina har de vel en nytte som en "tommel" i mangel på et annet ord, på bakbeina er de mer ekle. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerning av ulveklør er for meg helt fjernt med mindre de er i veien/til plage for hunden.. For synets skyld synes jeg det er unødvendig å fjerne de. Da blir det jo en kosmetisk kirurgi og gagner bare mennesket. Så å utsette små valper for smerte som det der er for meg helt unødvendig.

Og det å bruke unnskyldninger som at hunden kan hekte seg fast i greiner/buskas/hva som helst er det samme som å si at man egentlig burde kappe føttene av hunden i tilfelle den brekker et av de engang..

Og jeg tror det er mange som velger å ta ulveklør når de oppdager de på nyfødte valper fordi det da ofte er greit å "ta det i samme slengen", mens man kommer innom vet for sjekk av valper osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler kan knekke, ører kan bli betente, livmor kan få betennelse og kreft, det samme med testikler, begge deler (livmor&testikler) gir hormonell oppførsel, tenner kan bite, bein kan knekke..

Nei, jeg skjønner ikke helt hva vi skal med alle disse risiko-kroppsdelene, jeg.. Hvorfor ikke bare fjerne alt, sånn i tilfelle rottefelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med 2ne. Det er bare tull å fjerne friske kroppsdeler fordi de kanskjekan bli et problem i framtiden. De hundene som blir plaget med det kan få fjernet dem i voksen alder også,så jeg ser absolutt ikke nødvendigheten av å gjøre det med alle just in case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom min neste hund kommer fra en oppdretter som fjerner disse (foran) skal jeg på ingen måte klage på det.

Bak har jeg aldri hørt om at rasen jeg har nå har ulveklør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler kan knekke, ører kan bli betente, livmor kan få betennelse og kreft, det samme med testikler, begge deler (livmor&testikler) gir hormonell oppførsel, tenner kan bite, bein kan knekke..

Nei, jeg skjønner ikke helt hva vi skal med alle disse risiko-kroppsdelene, jeg.. Hvorfor ikke bare fjerne alt, sånn i tilfelle rottefelle?

Signeres. Det er jo bare å kutte vekk det hele, så slipper man å tenke på alt slikt.

Husker ikke om første hunden min hadde fjerna ulveklør eller ikke, men resten har hatt de. Og det har aldri vært problemer med de. Hverken om vinteren eller om sommeren, med eller uten sokker på. Så ser ikke helt poenget med å fjerne de i tilfellerottefelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Stitch ble de fjernet da han var ca. fire-fem måneder, fordi den ene var veldig løs. Den hang bare i en skinnfille og med tanke på fjellturer i masse stiv lyng og ulendt terreng valgte vi å fjerne de (bak) før det oppstod noe problem.

Jeg syns det er veldig fint at oppdretter ikke klipper disse ved fødsel (uten noen form for bedøvelse). Det må bli opp til enhver hundeeier og hvilketr "bruk" man har av hunden om disse må fjernes.

Hadde det ikke vært for at vi går så mye i fjellet, og dermed har et høyt potensiale for å rive klør som ikke har beinfeste, så hadde jeg ikke gjort noe med det Jeg er totalt motstander av å fjerne kroppsdeler fordi det er til eiers fordel.

EDIT: Og med fordel mener jeg utseendemessig og praktisk med færre klør å klippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syntes jeg det bare er tull, med mindre det faktisk står en medisinsk grunn bak det.

Dog har jeg ikke merket noe negativt på Chico som fikk de fremre fjernet som valp. Han er fra Amerika, og der er det visst vanlig, ihvertfall på jakthundraser.

Hadde vi visst at dette var noe de kom til å gjøre, hadde vi jo sagt ifra at vi ikke ønsket det. Men nå endte vi opp med en annen valp, så da hadde vi nok fått en uten klørne uansett. Så litt vanskelig å gjøre noe med det om man kjøper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet hverken med å fjerne dem eller beholde dem jeg. For meg kommer det ann på bruken.

En trekkhund vet man at skal brukes til å løpe masse med potesokker, med klørene vil dette skape flere problemer. Både sår fra gnag og sokker som faller av i hytt og pine. Heller en klo mindre enn 5 såre tredeputer, en nedslitt klo eller 10 og langdistansesprekker sier nå jeg.

Har selv vært med å holde valper som har fått ulvekloen klippet av som nyfødt (var ansvarlig for blodstoppen) og jeg kan faktisk ikke huske at en eneste en av dem gaulet. Valper gauler etter min erfaring for det mest som kan antydes å være vondt, så jeg tror faktisk ikke det gjorde så innmari vondt. Men litt gjør det jo selvfølgelig.

Å klippe av klørene på andre hunder ser jeg mindre poeng med, da kan man heller vente til de blir voksne og se ann om det blir ett reelt problem. Svært få andre hunder har like krevende arbeidsforhold i forhold til poter som en langdistanse trekkhund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært med å holde valper som har fått ulvekloen klippet av som nyfødt (var ansvarlig for blodstoppen) og jeg kan faktisk ikke huske at en eneste en av dem gaulet. Valper gauler etter min erfaring for det mest som kan antydes å være vondt, så jeg tror faktisk ikke det gjorde så innmari vondt. Men litt gjør det jo selvfølgelig.

Jeg har vært med på halekupering, samme erfaring der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo har fjernet ulveklørne bak. Det er vanlig på rasen og regner med det gjøres som "rutine" når de er små. Men på henne hadde jeg nok heller sett at dem ble der, for hos henne er det tydelig at det skulle vært en noe der, og hun har en kul på hver av beina som faktisk lager problemer med potesokker og skaper gnagsår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel hatt denne diskusjonen før og da kom det vel opp noe som at nyfødte valper ikke har fått utviklet nerver nok til å kjenne smerten som fører med kupering/fjerning av ulveklør. Men de er jo så små da at de kanskje ikke klarer å orientere seg/si ifra ordentlig. De har jo ikke helt kontroll på kroppen når de er så små.. Så det å si at de nok ikke føler smerte kan man jo ikke si... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tidligere trodde man at nyfødte menneskebarn ikke kjente smerte. nettopp fordi nervesystemet ikke er ferdig utviklet. Derfor ble det utført operasjoner på nyfødte uten smertestillende til ut på var det 70-tallet? Senere har man funnet ut at smertefølelsen antageligvis er enda STERKERE når nervesystemet ikke er ferdig utviklet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel hatt denne diskusjonen før og da kom det vel opp noe som at nyfødte valper ikke har fått utviklet nerver nok til å kjenne smerten som fører med kupering/fjerning av ulveklør. Men de er jo så små da at de kanskje ikke klarer å orientere seg/si ifra ordentlig. De har jo ikke helt kontroll på kroppen når de er så små.. Så det å si at de nok ikke føler smerte kan man jo ikke si... :icon_redface:

Akkurat det samme argumentet brukte de som ville kuperer haler også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...