Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne ulveklør


ipadda

Recommended Posts

Hva mener folket om fjerning av ulveklør for kosmetiske grunner?

Ved medisinske årsaker stiller jeg meg åpen for fjerning av ulveklør, så sant dyrlegen anbefaler det.

Er det per i dag lov å fjerne ulveklør på hunder uten en medisinsk årsak? Kan man bare reise til vet'n å fjerne dem?

Hva sier utstillingsreglene om ulveklør? Kan man stille en hund likevel?

Fyr løs med meninger, erfaringer og all deres kunnskap! Jeg tørster etter informasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg så mye om reglene og sånn, men personlig syns jeg det er merkelig at folk vil fjerne de, hvis det ikke er noe problem med de. Ser mine hunder at de bruker den kloa på å holde fast ting og tang. Føler den er der for en grunn, så hvorfor ta den bort? At det ikke ser pent nok ut, er for meg en helt uakseptabel grunn for å skulle fjerne dem. Egentlig på linje som de som vil kupere hundene sinde fordi det ser finere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du foran eller bak nå? Kjenner et par aussier (kullsøsken) fra USA som har tatt ulveklørne foran som bl.a. sliter litt med å holde fast leker og tyggebein og utvikler sin egen stil der pga. mangel på dem. Bak tror jeg de er til mer heft, spesielt dersom det ikke er bruskdannelse i dem. Men ja, de som har tatt ulveklørne framme som jeg kjenner er hvertfall utstilt uten at noen har sagt noe på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange innen hundekjøringsmiljøene fjerner ulveklørne på valpene før de er 6 dager. Har noe med nerven i kloen å gjøre. Dette er fordi når sokkene er på hundene, vil den gnage under kloen^. De fleste gjør dette også selv, noe som ikke er lov, men mye billigere. Har selv sett på når det har blitt utført på valpekull.

Det er ikke lov å fjerne de hvis det ikke er en GOD grunn tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange innen hundekjøringsmiljøene fjerner ulveklørne på valpene før de er 6 dager. Har noe med nerven i kloen å gjøre. Dette er fordi når sokkene er på hundene, vil den gnage under kloen^. De fleste gjør dette også selv, noe som ikke er lov, men mye billigere. Har selv sett på når det har blitt utført på valpekull.

Det er ikke lov å fjerne de hvis det ikke er en GOD grunn tror jeg!

En annen grunn er at ulvekloen kan feste seg i kratt o.l når de kjører og bli revet av. Ved å fjerne kloen så unngår de unødvendige skader som kan skje under løp/trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uuuuuuuuuuuurk!

Hadde en hund inne på pensjonatet. Den skulle barberes ned på hele kroppen! Jeg kom til det ene bakbeinet, og der hang det en ulveklo! Ja, hang, den var bare der i skinnet. Fikk neeeesten lyst til å bare klippe den av med tang og ta på blodstopp, så løs var den (men jeg ville aldri, aldri, aldri gjort det). Æsj! Den kunne de godt fjerna for min del. Ellers har jeg liten formening om ulveklør, på forbeina har de vel en nytte som en "tommel" i mangel på et annet ord, på bakbeina er de mer ekle. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerning av ulveklør er for meg helt fjernt med mindre de er i veien/til plage for hunden.. For synets skyld synes jeg det er unødvendig å fjerne de. Da blir det jo en kosmetisk kirurgi og gagner bare mennesket. Så å utsette små valper for smerte som det der er for meg helt unødvendig.

Og det å bruke unnskyldninger som at hunden kan hekte seg fast i greiner/buskas/hva som helst er det samme som å si at man egentlig burde kappe føttene av hunden i tilfelle den brekker et av de engang..

Og jeg tror det er mange som velger å ta ulveklør når de oppdager de på nyfødte valper fordi det da ofte er greit å "ta det i samme slengen", mens man kommer innom vet for sjekk av valper osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler kan knekke, ører kan bli betente, livmor kan få betennelse og kreft, det samme med testikler, begge deler (livmor&testikler) gir hormonell oppførsel, tenner kan bite, bein kan knekke..

Nei, jeg skjønner ikke helt hva vi skal med alle disse risiko-kroppsdelene, jeg.. Hvorfor ikke bare fjerne alt, sånn i tilfelle rottefelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med 2ne. Det er bare tull å fjerne friske kroppsdeler fordi de kanskjekan bli et problem i framtiden. De hundene som blir plaget med det kan få fjernet dem i voksen alder også,så jeg ser absolutt ikke nødvendigheten av å gjøre det med alle just in case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom min neste hund kommer fra en oppdretter som fjerner disse (foran) skal jeg på ingen måte klage på det.

Bak har jeg aldri hørt om at rasen jeg har nå har ulveklør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler kan knekke, ører kan bli betente, livmor kan få betennelse og kreft, det samme med testikler, begge deler (livmor&testikler) gir hormonell oppførsel, tenner kan bite, bein kan knekke..

Nei, jeg skjønner ikke helt hva vi skal med alle disse risiko-kroppsdelene, jeg.. Hvorfor ikke bare fjerne alt, sånn i tilfelle rottefelle?

Signeres. Det er jo bare å kutte vekk det hele, så slipper man å tenke på alt slikt.

Husker ikke om første hunden min hadde fjerna ulveklør eller ikke, men resten har hatt de. Og det har aldri vært problemer med de. Hverken om vinteren eller om sommeren, med eller uten sokker på. Så ser ikke helt poenget med å fjerne de i tilfellerottefelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Stitch ble de fjernet da han var ca. fire-fem måneder, fordi den ene var veldig løs. Den hang bare i en skinnfille og med tanke på fjellturer i masse stiv lyng og ulendt terreng valgte vi å fjerne de (bak) før det oppstod noe problem.

Jeg syns det er veldig fint at oppdretter ikke klipper disse ved fødsel (uten noen form for bedøvelse). Det må bli opp til enhver hundeeier og hvilketr "bruk" man har av hunden om disse må fjernes.

Hadde det ikke vært for at vi går så mye i fjellet, og dermed har et høyt potensiale for å rive klør som ikke har beinfeste, så hadde jeg ikke gjort noe med det Jeg er totalt motstander av å fjerne kroppsdeler fordi det er til eiers fordel.

EDIT: Og med fordel mener jeg utseendemessig og praktisk med færre klør å klippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syntes jeg det bare er tull, med mindre det faktisk står en medisinsk grunn bak det.

Dog har jeg ikke merket noe negativt på Chico som fikk de fremre fjernet som valp. Han er fra Amerika, og der er det visst vanlig, ihvertfall på jakthundraser.

Hadde vi visst at dette var noe de kom til å gjøre, hadde vi jo sagt ifra at vi ikke ønsket det. Men nå endte vi opp med en annen valp, så da hadde vi nok fått en uten klørne uansett. Så litt vanskelig å gjøre noe med det om man kjøper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet hverken med å fjerne dem eller beholde dem jeg. For meg kommer det ann på bruken.

En trekkhund vet man at skal brukes til å løpe masse med potesokker, med klørene vil dette skape flere problemer. Både sår fra gnag og sokker som faller av i hytt og pine. Heller en klo mindre enn 5 såre tredeputer, en nedslitt klo eller 10 og langdistansesprekker sier nå jeg.

Har selv vært med å holde valper som har fått ulvekloen klippet av som nyfødt (var ansvarlig for blodstoppen) og jeg kan faktisk ikke huske at en eneste en av dem gaulet. Valper gauler etter min erfaring for det mest som kan antydes å være vondt, så jeg tror faktisk ikke det gjorde så innmari vondt. Men litt gjør det jo selvfølgelig.

Å klippe av klørene på andre hunder ser jeg mindre poeng med, da kan man heller vente til de blir voksne og se ann om det blir ett reelt problem. Svært få andre hunder har like krevende arbeidsforhold i forhold til poter som en langdistanse trekkhund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært med å holde valper som har fått ulvekloen klippet av som nyfødt (var ansvarlig for blodstoppen) og jeg kan faktisk ikke huske at en eneste en av dem gaulet. Valper gauler etter min erfaring for det mest som kan antydes å være vondt, så jeg tror faktisk ikke det gjorde så innmari vondt. Men litt gjør det jo selvfølgelig.

Jeg har vært med på halekupering, samme erfaring der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo har fjernet ulveklørne bak. Det er vanlig på rasen og regner med det gjøres som "rutine" når de er små. Men på henne hadde jeg nok heller sett at dem ble der, for hos henne er det tydelig at det skulle vært en noe der, og hun har en kul på hver av beina som faktisk lager problemer med potesokker og skaper gnagsår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel hatt denne diskusjonen før og da kom det vel opp noe som at nyfødte valper ikke har fått utviklet nerver nok til å kjenne smerten som fører med kupering/fjerning av ulveklør. Men de er jo så små da at de kanskje ikke klarer å orientere seg/si ifra ordentlig. De har jo ikke helt kontroll på kroppen når de er så små.. Så det å si at de nok ikke føler smerte kan man jo ikke si... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tidligere trodde man at nyfødte menneskebarn ikke kjente smerte. nettopp fordi nervesystemet ikke er ferdig utviklet. Derfor ble det utført operasjoner på nyfødte uten smertestillende til ut på var det 70-tallet? Senere har man funnet ut at smertefølelsen antageligvis er enda STERKERE når nervesystemet ikke er ferdig utviklet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel hatt denne diskusjonen før og da kom det vel opp noe som at nyfødte valper ikke har fått utviklet nerver nok til å kjenne smerten som fører med kupering/fjerning av ulveklør. Men de er jo så små da at de kanskje ikke klarer å orientere seg/si ifra ordentlig. De har jo ikke helt kontroll på kroppen når de er så små.. Så det å si at de nok ikke føler smerte kan man jo ikke si... :icon_redface:

Akkurat det samme argumentet brukte de som ville kuperer haler også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...