Gå til innhold
Hundesonen.no

Awesome Odin og Masithela's Red Kovu


Recommended Posts

Skrevet

Oi, her var det lite med oppdatering. Har blogget litt da. Vi har som sagt lagt opp rallykarrieren (men trener fortsatt litt) og begynt med søk. Begge hundene er faktisk blitt ganske gira på søksarbeid, så vi får bare holde på. Noen konkurranser tror jeg neppe det blir der, men det er grei aktivisering.

Akkurat nå så er jeg veldig fornøyd med hundene mine. Det gikk ganske ok med Odin på språkseminar i vår, og vi har hatt flere møter som har gått veldig bra. Selv om han kommer i konfrontasjoner (dvs løse hunder som løper opp til oss) der han utagerer så rister han det fort av seg, og lager generelt lite bråk. Vi var innom @Argyr og hilste på Katla for en måneds tid siden, og jeg ble helt satt ut da han faktisk fløy på henne og la henne i bakken, siden han har fungert så fint så lenge. Jeg kan faktisk ikke huske sist han har vært så sint på en hund når de begge har vært løse. :( Det gikk heldigvis bra, men jeg ble sur både på meg selv og Odin, og er ekstra forsiktig igjen. Likevel unngår man jo ikke å møte løse hunder på tur i Oslomarka nå og da, og vi har hatt flere fine passeringer og et par løshund-konfrontasjoner som har gått over all forventning.

Kastreringschipen til Kovu begynte endelig å virke i september (den ble satt i slutten av april!) og der er alt bare idyll, med unntak av at han er ram på mat. Hjemme går det noenlunde greit, men borte, som f.eks. hos foreldrene mine i jula, var alt av regler om kjøkken og bord med mat på glemt.

Jeg er arbeidsledig, så hundene har fått litt mer tur i skogen og vi har utforsket Lillomarka fra flere kanter. Og ellers går det mye i slacking...

DSC02101.thumb.JPG.2c4197054197b9228e087

 

DSC02145.thumb.JPG.9d7bfe8313957ec6085f0

DSC02152.thumb.JPG.df6fb8bec08bd4175981a

  • Like 6
  • 1 month later...
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel hjemme fra England var vi på bursdagstur i Maridalen med venner: Og så var vi på Morokulien, der begge fikk prøvd seg. Odin gikk helt supert, men disket pga småfeil fra enten ham eller

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at

Vi har vært på ferie! Odin er ganske bereist og kulturell av seg fra før, nå har begge vært gjennom ørten land, besøkt museer, slott, ruiner og puber. De er helt herlige å ha med på tur, taklet en 14

Posted Images

Skrevet

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at det var en løs hund som løp rundt og lette etter eieren sin lengre opp, den hadde løpt med henne i en kilometer. Fillern tenkte jeg, og håpet den hadde løpt langt til skogs igjen. Den gang ei, rundt neste sving stod den, heldigvis et godt stykke lengre frem, så jeg rakk å slippe Kovu og skjerme Odin.

Jeg er så glad i at hundene fungerer som de gjør! Det var en ung vorsth, hann, Odin misliker spesielt store, mørke hunder, og Kovu liker ikke fuglehunder (riktignok hovedsaklig settere). :P Men Kovu løp fram og holdt den unna Odin. Han småbrummet litt et par ganger, men hunden hadde heldigvis respekt både for ham og Odin. Jeg er litt usikker men det var mer tilløp til lek enn konflikt såvidt jeg kunne se.

Etterhvert innså jeg at hunden hadde tenkt å være sammen med oss, den ga ingen tegn til å løpe sin vei. Jeg bandt Odin og prøvde å få tak i den, uten hell. Jeg greide til slutt å manøvrere oss forbi så vi kom oss videre, men den fulgte etter oss. På et tidspunkt kom det en mann med en hund bak oss, som jeg ba om hjelp til å få tak i den. Han fant telefonnummeret, og jeg fikk ringt eieren som var på vei ned fra Lilloseter. Han som hjalp meg skulle andre veien, så da var det bare en ting å gjøre. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg et ekstra bånd, slik jeg pleier å ha, men fikk ham til å tre løkka på lina til Odin over hodet på den. Jeg kunne ikke gå nærme nok til å få gjort det selv, med to hanhunder i bånd.

Så der gikk vi da, tre hunder i to bånd, en spretten vorsteh, Odin smågretten, og Kovu klar til å sette vorstehen på plass om han ikke oppførte seg… Det var ganske spennende, spesielt et par ganger vi stoppet opp litt og de to store ble stående å vurdere hverandre. Herr vorsteh var heldigvis helt tydelig på at han underla seg Kovus lederskap i denne flokken. Jeg vurderte et øyeblikk å prøve å ta bilde av gjengen, men tok ikke sjansen på å ikke ha full kontroll på situasjonen. :P

Eieren kom til slutt, og hunden var tydelig lykkelig over å ha funnet ham igjen. Jeg prøvde å ymte frampå om langline, og joda, han hadde en slik (selv om han helt klart mente at hunden heller bare burde komme når han ropte…).

Men nå er jeg ganske stolt av både mine to og meg selv, til å være to (tidvis) bråkete hannhunder så er de ganske så flinke, når vi kan gå en kilometer med en fremmed ung hannhund i bånd sammen med oss. Nå sover de ganske godt begge to, i hver sin seng.

  • Like 9
  • 5 years later...
Skrevet

I en alder av 11 har Kovu oppnådd kravene til RL1-tittelen,  med en strålende runde til 185 poeng i dag! Det er jo alltid spennende med dagsform og grad av fokus, og ikke har vi trent noe særlig heller. Men jaggu slo han til. Jeg hadde ventet å få litt mer trekk på avstand og skjeve sitter, men det var veldig deilig når dommer var ferdig å rope opp diskene...

DSC_9085.thumb.JPG.00a1dfefbec3ef64a7f9bfcb7a2f0fda.JPG

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...