Gå til innhold
Hundesonen.no

Awesome Odin og Masithela's Red Kovu


simira
 Share

Recommended Posts

Oi, her var det lite med oppdatering. Har blogget litt da. Vi har som sagt lagt opp rallykarrieren (men trener fortsatt litt) og begynt med søk. Begge hundene er faktisk blitt ganske gira på søksarbeid, så vi får bare holde på. Noen konkurranser tror jeg neppe det blir der, men det er grei aktivisering.

Akkurat nå så er jeg veldig fornøyd med hundene mine. Det gikk ganske ok med Odin på språkseminar i vår, og vi har hatt flere møter som har gått veldig bra. Selv om han kommer i konfrontasjoner (dvs løse hunder som løper opp til oss) der han utagerer så rister han det fort av seg, og lager generelt lite bråk. Vi var innom @Argyr og hilste på Katla for en måneds tid siden, og jeg ble helt satt ut da han faktisk fløy på henne og la henne i bakken, siden han har fungert så fint så lenge. Jeg kan faktisk ikke huske sist han har vært så sint på en hund når de begge har vært løse. :( Det gikk heldigvis bra, men jeg ble sur både på meg selv og Odin, og er ekstra forsiktig igjen. Likevel unngår man jo ikke å møte løse hunder på tur i Oslomarka nå og da, og vi har hatt flere fine passeringer og et par løshund-konfrontasjoner som har gått over all forventning.

Kastreringschipen til Kovu begynte endelig å virke i september (den ble satt i slutten av april!) og der er alt bare idyll, med unntak av at han er ram på mat. Hjemme går det noenlunde greit, men borte, som f.eks. hos foreldrene mine i jula, var alt av regler om kjøkken og bord med mat på glemt.

Jeg er arbeidsledig, så hundene har fått litt mer tur i skogen og vi har utforsket Lillomarka fra flere kanter. Og ellers går det mye i slacking...

DSC02101.thumb.JPG.2c4197054197b9228e087

 

DSC02145.thumb.JPG.9d7bfe8313957ec6085f0

DSC02152.thumb.JPG.df6fb8bec08bd4175981a

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel hjemme fra England var vi på bursdagstur i Maridalen med venner: Og så var vi på Morokulien, der begge fikk prøvd seg. Odin gikk helt supert, men disket pga småfeil fra enten ham eller

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at

Vi har vært på ferie! Odin er ganske bereist og kulturell av seg fra før, nå har begge vært gjennom ørten land, besøkt museer, slott, ruiner og puber. De er helt herlige å ha med på tur, taklet en 14

Posted Images

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at det var en løs hund som løp rundt og lette etter eieren sin lengre opp, den hadde løpt med henne i en kilometer. Fillern tenkte jeg, og håpet den hadde løpt langt til skogs igjen. Den gang ei, rundt neste sving stod den, heldigvis et godt stykke lengre frem, så jeg rakk å slippe Kovu og skjerme Odin.

Jeg er så glad i at hundene fungerer som de gjør! Det var en ung vorsth, hann, Odin misliker spesielt store, mørke hunder, og Kovu liker ikke fuglehunder (riktignok hovedsaklig settere). :P Men Kovu løp fram og holdt den unna Odin. Han småbrummet litt et par ganger, men hunden hadde heldigvis respekt både for ham og Odin. Jeg er litt usikker men det var mer tilløp til lek enn konflikt såvidt jeg kunne se.

Etterhvert innså jeg at hunden hadde tenkt å være sammen med oss, den ga ingen tegn til å løpe sin vei. Jeg bandt Odin og prøvde å få tak i den, uten hell. Jeg greide til slutt å manøvrere oss forbi så vi kom oss videre, men den fulgte etter oss. På et tidspunkt kom det en mann med en hund bak oss, som jeg ba om hjelp til å få tak i den. Han fant telefonnummeret, og jeg fikk ringt eieren som var på vei ned fra Lilloseter. Han som hjalp meg skulle andre veien, så da var det bare en ting å gjøre. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg et ekstra bånd, slik jeg pleier å ha, men fikk ham til å tre løkka på lina til Odin over hodet på den. Jeg kunne ikke gå nærme nok til å få gjort det selv, med to hanhunder i bånd.

Så der gikk vi da, tre hunder i to bånd, en spretten vorsteh, Odin smågretten, og Kovu klar til å sette vorstehen på plass om han ikke oppførte seg… Det var ganske spennende, spesielt et par ganger vi stoppet opp litt og de to store ble stående å vurdere hverandre. Herr vorsteh var heldigvis helt tydelig på at han underla seg Kovus lederskap i denne flokken. Jeg vurderte et øyeblikk å prøve å ta bilde av gjengen, men tok ikke sjansen på å ikke ha full kontroll på situasjonen. :P

Eieren kom til slutt, og hunden var tydelig lykkelig over å ha funnet ham igjen. Jeg prøvde å ymte frampå om langline, og joda, han hadde en slik (selv om han helt klart mente at hunden heller bare burde komme når han ropte…).

Men nå er jeg ganske stolt av både mine to og meg selv, til å være to (tidvis) bråkete hannhunder så er de ganske så flinke, når vi kan gå en kilometer med en fremmed ung hannhund i bånd sammen med oss. Nå sover de ganske godt begge to, i hver sin seng.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...

I en alder av 11 har Kovu oppnådd kravene til RL1-tittelen,  med en strålende runde til 185 poeng i dag! Det er jo alltid spennende med dagsform og grad av fokus, og ikke har vi trent noe særlig heller. Men jaggu slo han til. Jeg hadde ventet å få litt mer trekk på avstand og skjeve sitter, men det var veldig deilig når dommer var ferdig å rope opp diskene...

DSC_9085.thumb.JPG.00a1dfefbec3ef64a7f9bfcb7a2f0fda.JPG

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...