Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Ser at flere som har shetland sheepdog, chinese crested og lignende raser som taper ørene til hunden eller gjør andre ting for at ørene skal stå opp eller vippe ned. HVORFOR? :icon_redface: Man lurer jo bare seg selv når det gjelder avl og jeg trodde sånne ting som forander det utseendet til hunden ikke var lov på utstilling? Er taping av ører liksom helt greit, mens farging av pels fy fy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Taping av ører skader vel ikke hunden på noen måte såvidt meg bekjent, de eneste de gjør er å legge en smule mer vekt på ørene i den perioden brusken stivner slik at ørene da blir korrekte. Vist det jeg har fått med meg er korrekt, det skal jeg ikke love noen så de som kan dette her må rette på meg om jeg tar heeelt feil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taping av ører skader vel ikke hunden på noen måte såvidt meg bekjent, de eneste de gjør er å legge en smule mer vekt på ørene i den perioden brusken stivner slik at ørene da blir korrekte. Vist det jeg har fått med meg er korrekt, det skal jeg ikke love noen så de som kan dette her må rette på meg om jeg tar heeelt feil. :icon_redface:

Men poenget er jo at om man ikke hadde gjort det så hadde ikke ørene blitt korrekte heller? Synes det er tull jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget er jo at om man ikke hadde gjort det så hadde ikke ørene blitt korrekte heller? Synes det er tull jeg.

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Dette er jeg helt enig i. :icon_redface: Spés har kitt i ørene, for å få tyngde i dem. Tror det kunne blitt vanskelig å finne en sheltie som har hatt perfekte ører fra starten, uten at man har jobbet med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt merkelig at man må fikse og trikse selv for å få en hund korrekt ifølge rasestandarden. :icon_redface: selv om det bare er snakk om ører, jeg mener, en hund burde jo kunne oppfylle rasestandarden uten at man skal behøve hjelpe til?

Det burde isåfall ikke legges særlig vekt på det på utstilling, men kan jo hende man ikke gjør det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

Hva så? Disse valpene med hengeører vil jo ikke ha problemer med det, de blir jo tapet. Jeg ser jo poenget ditt, og det beste hadde selvsagt vært dersom det ikke var nødvendig. Men jeg syns det er en filleting som ikke trengs å ta store hensyn til.

Vet du hvor vanskelig det er å "åpne for at rasen kan ha både opp og nedører"? Og hvorfor skal det åpnes for det? Ørene har en funksjon, jo, men når vi lett kan fikse på det uten at hunden får noe ubehag av det overhodet, hva er det store problemet? Eller, hvorfor er det "juks"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva så? Disse valpene med hengeører vil jo ikke ha problemer med det, de blir jo tapet. Jeg ser jo poenget ditt, og det beste hadde selvsagt vært dersom det ikke var nødvendig. Men jeg syns det er en filleting som ikke trengs å ta store hensyn til.

Vet du hvor vanskelig det er å "åpne for at rasen kan ha både opp og nedører"? Og hvorfor skal det åpnes for det? Ørene har en funksjon, jo, men når vi lett kan fikse på det uten at hunden får noe ubehag av det overhodet, hva er det store problemet? Eller, hvorfor er det "juks"?

Vi er tydligvis ikke helt enige :whistle: Jeg synes ikke man skal forandre utseendet på hunden på noen måte. Det er helt klart juks i mine øyne om man forandrer utseendet på hunden, merkelig å si noe annet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er tydligvis ikke helt enige :whistle: Jeg synes ikke man skal forandre utseendet på hunden på noen måte. Det er helt klart juks i mine øyne om man forandrer utseendet på hunden, merkelig å si noe annet :icon_redface:

Og hva mener du er løsningen?

Veldig mange ser også an ørestillingen etterhvert. Ser de at den holder på å bli dårlig, så starter de å tape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva mener du er løsningen?

Veldig mange ser også an ørestillingen etterhvert. Ser de at den holder på å bli dårlig, så starter de å tape.

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Selv om man da faktisk reduserer rasens genpool betraktelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :icon_redface: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man da faktisk reduserer rasens genpool betraktelig?

Eh, nei, man gjør faktisk ikke det? Det er bare det at man faktisk skal vite OM hunden har korrekte ører eller ikke, det kan man jo ikke vite om man taper.

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :lol: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

Blant annet fordi det ikke er politisk korekt, når det står klart og tydelig at hundens utseende IKKE skal fakes. Hvordan kan du sammenligne en puddels klipp med tapede ører?

Når man blir sendt ut med gul om ørene ikke er korrekte (om det står klart og tydelig at hengeører er en diskvalifiserende feil for eksempel.) så lurer man jo bare seg selv om man taper ørene :whistle: Om du hadde hatt en svart labrador med en svær hvit flekk på brystet og du hadde farget flekken svart før en utstilling, hadde ikke du også sett på det som juks? Det er jo ikke noe problem for hunden at den har en hvit flekk på brystet liksom.. Og om du hadde avlet på henne da hadde du nok fått en haug av valper med hvite flekker.

Jeg skjønner meg virkelig ikke på det utstillingsgreiene. Om det ikke er så viktig hvordan ører hunden har, HVORFOR forandre de da? :icon_redface: Kan de ikke bare være som de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Min mening er at slik manipulering av utseendet for å tilpasse det en standard er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Og det er en fryktelig gammeldags måte å gjøre ting på, måte å tenke på. Neida, jeg sier ikke at de som gjør dette faktisk tror at det endrer hundens genetiske sammensetning, men det er jo forunderlig at det gjøres likevel. For en hund som uten denne manipuleringen ville hatt feil ørestilling vil avle som dette, ikke som en hund med korrekt ørestilling. Og når det fortsettes å avle på slike hunder vil dette problemet alltid forekomme.

Argumentet med at man ville redusert genpoolen betraktelig om man sluttet å gjøre dette er litt mangelfullt. Innfør krav og ha en overgangsperiode. Det minker ikke genpoolen i det hele tatt.

Dette er som feil halestilling på puddelen (som er "min" rase). Kupering av halen gjorde at feil halestilling "forsvant" og man sluttet å fokusere på det i avlen. Nå går det flust av pudler rundt med stygge krøllhaler, haler som ligger over ryggen osv, selv om rasestandarden sier at den skal være buet og bæres svakt oppover under bevegelse. At dette ses gjennom fingrene på på utstilling, samt manipuleres ved formklipping, gjør at mange av disse går gjennom med sine utypiske haler. Og feilen fortsetter å florere...

Man trenger ikke sette totalforbud og full stopp, men man kan sette fokus på det og oppfordre til å endre praksis, hvor man over tid får endret praksis og får korrekt ørestilling uten manipulasjon.

Jeg synes ikke en tyggis i øretuppen er så ille dyrevelferdsmessig, men den store tapingen og oppstiveren man fester i CC ører bl.a er ille. Dette burde man virkelig ikke få lov til.

Det er mye slikt "juks" jeg er i mot. Som dårlige fronter på pudler, de klippes jo fine likevel... :icon_redface: All slik slurving er å gjøre seg en bjørnetjeneste, da slik manipulasjon ikke er arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg veldig enig med Papillon, jeg..

Hvordan kan man påstå at det IKKE er "fake" (juks om man vil) å tape, fikse på, lime, stifte eller hvasomhelst på en hund for å korrigere en eksteriør feil/"mangel"?

Sammenligningen med hvit flekk på ensfarvede hunder er jo helt super. Hunden har ikke vondt av å være feilfarget, lider neppe noen nød av å bli farget - men de fleste er enige om at dette såklart er fake, juks, ulovlig triksing på en utst.hund.

At det bare er en bitteliten detalj er jeg ikke sikker på at en utst.dommer eller utstiller er enig i - "alle" gjør det jo, og det hadde sikkert medført en god del irritasjon og vanskeligheter å stille ut (og vinne) en sheltie, cc eller hvasomhelst med feil ører...

JEG mener at de supersøte kipp-ørene til sheltie/collie faktisk er et ganske viktig trekk, jeg. Og skjønner godt t man fikser dem slik at de blir riktige. Men det gjør jo ikke ørene noe bedre mht avl, såklart.

Så lenge det er helt normalt å fikse dette vil man såklart heller aldri kunne ta tak i problemet i avelen. :icon_redface:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Hos aussien så teipes jo valpene bare de ser ut til å få litt lette ører, selv om rosenører og høye vipper (som ligner på sheltieører) er lov de og - akkurat som de normale kipp-ørene. Det syns jeg er teit, for når dommere blir så vante med å bare se hunder med masse pels og store tunge "perfekte" ører i ringen - så er det jo ikke rart at de ikke husker at det faktisk står i standaren at aussien kan ha flere forskjellige ører...

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

På aussien, så vil jeg si at ørene har så utrolig lite å si for hunden, og de hundene som er av utstillingslinjer og antageligvis vil bli stilt mye og trenger "korrekte ører" blir jo tapet...

Nå er det stor uenighet om hvor effektivt teip og massering av ører egentlig er, mange sier det er borkastet mens andre sier at det er "helt nødvendig" :whistle:

Jeg skjønner meg virkelig ikke på det utstillingsgreiene. Om det ikke er så viktig hvordan ører hunden har, HVORFOR forandre de da? :icon_redface: Kan de ikke bare være som de er?

Jeg syns det er vanskelig å skjønne seg på jeg og.. Kanske er det ikke meningen at det skal forstås :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva oppnår man da ved å avle frem hunder med genetisk korrekt ørestilling? Folk vil jo fortsette å tape uansett for å være på den sikre siden. Jeg tror ikke CC-eiere (f.eks) etterhvert slutter å sette opp ørene, og ta den risikoen om at kanskje ørene ikke vil reise seg, og da var hele karrieren ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva oppnår man da ved å avle frem hunder med genetisk korrekt ørestilling? Folk vil jo fortsette å tape uansett for å være på den sikre siden. Jeg tror ikke CC-eiere (f.eks) etterhvert slutter å sette opp ørene, og ta den risikoen om at kanskje ørene ikke vil reise seg, og da var hele karrieren ødelagt.

Det er jo nettopp den holdningen som må endres :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare uttale meg for min egen rase, griffonen. Griffonene ble tidligere både hale- og ørekuppert, og i noen land praktiseres det fremdeles. For oss er det vanskelig, for ikke å si umulig å vite hva slags ører valpene får med tanke på størrelse, fasong og brusktykkelse. På hunder med "naturlige" ører, dvs ukuperte, er det foretrukket små, lette vipp--ører (i følge standarden, en standard fra et land som på den tid den ble skrevet fortsatt praktiserte ørekupering... hva visste de egentlig om hvordan naturlige ører så ut?). Noen dommere er veldig pirkete på dette, mens andre ikke bryr seg om ørene står for mye opp, er mer av type rosenører, eller store og tunge hengeører. De aller fleste dommere bedømmer øreplassering og -bæring fremfor størrelse og fasong.

En annen utfordring, i tillegg til at vi ikke kan forutsi ørenes størrelse, fasong og brusktykkelse, er at hundene også kommer i to pelsvarianter:

På de strihårede må valpenes ører plukkes kontinuerlig under tannfellingen for å ikke bli for tunge. Jeg vil påstå at det å nappe ørene på dette viset fint kan sidestilles med taping eller liming, da det har mye av samme effekten. Er det da juks?

På de korthårede vil de som har de "perfekte" små ørene fort få for lette ører, og dermed kan de også få stå-ører. Her kan man ikke påvirke ørene på samme måte som hos de strihårede, og det er da fullt ut akseptert at ørene tynges ned på et vis som ikke plager hunden. Jeg tror allikvel ikke at det er spesielt utbredt i norge, de får de ørene de får og ferdig med det.

Ørenes utseende er heldigvis ikke det viktigste hensynet å ta i avl på vår rase. Ører er bare en liten detalj på hunden, det finnes virkelig viktigere ting å vektlegge - og det er oppdrettere flest enige om :icon_redface:

Jeg vil legge til noe en bekjent fikk høre på utstilling da hun stilte en junior som ikke var helt ferdig med tannfelling og øre-utvikling: Hunden hadde for dagen to forskjellige ører, et flott vipp-øre og et tungt hengeøre. Dommeren (husker ikke nasjonalitet her, mulig øst-europeer) gav hunden en lavere premiegrad, og handler fikk muntlig beskjed om å kontakte sin veterinær for å få avstivet ørene - ved å legge inn tynn ståltråd! Trenger jeg si at handler ble en smule sjokkert...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :icon_redface: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

JA! Det synes jeg absolutt. Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvorfor man later som man følger en standard ved å rutinemessig fikse og trikse før man entrer ringen.

I mitt hode er det null forskjell på å fikse på ørestilling og å farge bikkja. Det er eksteriøre trekk som bikkja gir døyten i, men som slår ut i ringen hvor man skal bedømme avlen via hunden, ikke eiernes evner til å skulptere det ene eller det andre.

Dette er for meg et av de største symbolene på hva utstilling er blitt, i forhold til hva som påstås å være hensikten. Det handler mindre og mindre om avkomsgranskning og funksjonalitet, og mer og mer om eksteriørdetaljer og mestvinnendelister. Det er noe alvorlig feil med mentaliteten når man kan snakke åpent og fritt om å klippe, forme, tape osv. for å SKJULE trekk som er ufordelaktige i ringen eller andre steder.

Når man må holde bikkjepelsen spent opp i strikker for å unngå slitasje, holde den ute om vinteren for å få nok pels, tape opp/ned/frem/bak/whatever ørene for å få "riktig utseende", trene opp haleføring og ganglag, farge, klippe, barbere, styre og ordne for at bikkja skal se bra ut i ringen, så er vi milevis fra å vurdere hundens GENETISKE trekk, som jo skal være hele hensikten - utstilling er jo et avlsverktøy sies det. Får si som i reklamen - nei, det har vi ikke sett!

Alt som bør være nødvendig for å vurdere hundens genetiske eksteriøre bagasje er en ren og gjennombørstet hund. Alt annet er "juks" i min bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen syns jeg blir vanskelig å sammenligne med den opprinnelige diskusjonen, for pels er så "mye"

At man klipper og steller pelsen før en utstilling syns jeg blir noe helt annet igjen. Jeg syns det er greit med stussing og klipping for å skjule/fremheve, fordi det gjør nettopp det: skjuler eller fremhever. Men det forandrer ikke strukturen til hunden. Selv om man blåser opp bryst-pelsen på en hund, så får de ikke noe bedre brystkasse. Den er akkurat likedan den, for det er bare pelsen utenpå man forandrer - og dommerne skal/burde (syns jeg!) kjenne på hunden og kroppen dens. Det er vanskelig å se hvordan overarmen på hunden er hvis den har pels, kjenner man etter, vet man akkurat hvordan det står til.

Eneste utstillingen My har vært på ble hun kjent og klemt på nøøøøøye av en dommer som oppdretter aussies selv. Jeg var også med på et kurs hvor den dommeren holdt et foredrag om aussien, og der gikk hun nøye inn på hele kroppen dens, vinkler etc. og viste på en aussie som sto på et utstillingsbord så alle fikk se. Vi fikk også komme frem å kjenne etter på hunden selv, mtp på bryst/overarmer osv.

Det er nok ingen enkel sak å avle frem fine underlinjer på aussie f.eks, pels VOKSER jo, og aussier er aktive hunder som er mye igjennom skog og kratt og pelsen under magen slites mye av terreng og miljø. Det er jo ikke store/høye hunder heller. Da vokser pelsen ujevnt, og for å få vist frem den eventuelle pene underlinja som hunden ens har - så må man faktisk frem med saksa.

Samme gjelder potene. Aussien skal ha runde fine poter. Hvis man lar de vokse på seg tøfler, så kan en ellers så vakker fot bli seende hare-aktig ut - og det er feil.. Pelsen på beina blir også veldig slitt veldig lett, og det er ikke pent.

"skal vi da holde utstillingshundene våre inne 24/7 slik at alt skal være 100% naturlig" ?

(ironi altså..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man klipper og steller pelsen før en utstilling syns jeg blir noe helt annet igjen. Jeg syns det er greit med stussing og klipping for å skjule/fremheve, fordi det gjør nettopp det: skjuler eller fremhever. Men det forandrer ikke strukturen til hunden. Selv om man blåser opp bryst-pelsen på en hund, så får de ikke noe bedre brystkasse. Den er akkurat likedan den, for det er bare pelsen utenpå man forandrer - og dommerne skal/burde (syns jeg!) kjenne på hunden og kroppen dens. Det er vanskelig å se hvordan overarmen på hunden er hvis den har pels, kjenner man etter, vet man akkurat hvordan det står til.

Hva er da poenget med å klippe? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbere har ikke noen spesiell standard på ørene, da de har vært kupert før, og fortsatt er det i USA bla. Det er vanlig å teipe ørene på dobber, for å få en penere fasong på dem(at de ligger rett) og at de ikke står opp og utover og ser rare ut. Det er ikke så mye som skal til å få ørene penere, men vet om flere som ikke bryr seg om det, og ørene på hundene ser ofte rare ut. (ikke alle da)

Tror ikke det hadde gjort det største utfallet på utstilling egentlig, men det er jo en personlig smak. Bare se på rescue dobbere i USA som har naturlige ører, de fleste har ører som ser mindre pene ut, ikke rart de der borte har negativ holdning til naturlige dobbere når de ser hvor "rare" de ser ut med naturlige ører.

Og så uskyldig som taping er (eller som jeg har gjort og funker like bra: massere brusken ofte i valpetiden) burde det ikke være noen big deal om folk velger å massere eller tape litt for å få et penere utseende. Er jo ikke akkurat noe kirurgisk inngrep som feks kupering. Så jeg føler ikke det som juks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT,men ang sheltie så lurer jeg litt på om denne tyggisen eller tapen man bruker kun er for en periode eller om mange må ha det resten av livet for at ørene skal henge? For jeg må si meg enig med SusanneL,jeg synes også vippeørene til sheltien er et viktig rasetrekk. Hele uttrykket blir jo annerledes med stårører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...