Gå til innhold
Hundesonen.no

Umotivert med tanke på hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, jeg merker selv at motivasjonen er på topp i perioder med mange konkurranser. Hadde det knallgøy i vår, også dalte motivasjonen så snart siste konkurranse før sommeren var over. Håper den kommer tilbake nå til høsten :icon_redface:

Jeg har planlagt en del konkurranser nå utover høsten.. så da håper jeg at jeg har noe å jobbe mot. Motivasjonen er ihvertfall høyt oppe nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helt naturlig å miste motivasjonen. Jeg hadde pause fra LP i 2 år, før jeg til slutt fikk motivasjonen tilbake. Det som hjalp var kurs, lese andres blogger, gode treningsvenner og konkurranser.

Edit: Det som er mest motiverende er vel å dra på stevne uten å selv ha meldt på, bare se på de andre ekvipasjene. Da får jeg helt abstinenser hvertfall :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lei av hundene av og til (type når de er irriterende og i veien og jeg er i dårlig humør) og skulle ønske man kunne skru dem av og sette dem på hylla til pynt av og til, men det går fort over :icon_redface: Treningsmotivasjon derimot, er en mye mer skjør greie har jeg inntrykk av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig mer på generellt, også for de som trener for hobbyens skyld uten å konkurrere. Jeg har alltid følt et visst press på at jeg burde eller MÅ trene ett eller annet, fordi jeg har en dobermann. Har fått mye pes i miljøet fordi at rasen ikke forjener et liv uten noe slags form for trening, sies det. Derfor har det blitt endel LP, IPO, prøvd ut spor, agillity, men det har aldri vært noe der som virkelig har gjort meg super engasjert. Kanskje i et liten periode, men så dabber det av. Jeg har alltid falt tilbake på de vanlige turene, og gjort andre ting feks turorientering, trekke på ski, sykkel eller kløving. Men den treningsbiten ligger i bakhodet bestandig, og føler at jeg burde burde..:thumbsup: Så har litt dårlig samvittighet ja, noen ganger.

Som noen har nevnt her, så er et treningsmiljø og treningsvenner en viktig faktor for å holde motivasjonen oppe, og der har det ikke vært så bra for min del. Enten følt at man ikke kommer seg orntlig inn i miljøet, ikke kjenner folk som er intr, eller slik som nå, har et ganske dårlig hundeklubb-tilbud med tanke på organisert trening. (det er ingen som kan spes. mye mer enn hva jeg kan)

Jeg har for det meste alltid trent alene, på det meste, (kun IPO som jeg trente sammen med folk, men det var et ferskt miljø med uerfarne folk i,så syns ikke grunnlaget var det beste)

Her jeg bor nå er det ingen (eller meget få) kurs, har vært på begge som har blitt arrangert i år. Jeg bor på landbygda, og da jeg bodde i byen deltok jeg på mange hundeaktiviteter, og jeg kjente da at jeg var generellt mer motivert for ting, for jeg ville vise andre hva min hund kunne, og at jeg hadde en bra hund. Dessuten er det jo sosialt å treffe andre hundefolk og se hva de kan.

Så det kommer nok også litt an på hvor man bor og miljøet og folkene man har rundt seg. Er man mest alene, ja så mister man motivajonen lett. Hvem skal liksom motivere deg?

Intr.å lese om deres tanker :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg blir fort lei.

Har ikke trent LP mer enn 2-3 ganger på 6 mnd nå!

Jeg får motivasjon av å konkurrere. Ellers pleier jeg bare å ta laaaange pauser uten at jeg egentlig trener noe mer på andre ting. Jeg velger rett og slett å sette "hunden på hylla" og bruke tiden på noe annet enn bare hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en kjempeknekk etter å ha måtte gitt opp LP- treninga med Linus pga helsa mi i vinter.

Mista helt gløden når jeg måtte slutte på kurset, og det gikk lang tid før jeg begynte å trene så smått igjen.

Har ikke meldt meg på flere kurs pga sommerferie, men håper å ta et i høst, og så legge det litt på is på vinteren som er min verste tid helsemessig.

I min dødperiode brukte jeg all energi på å mosjonere hundene i stede for å trene LP.

Syntes det var viktigere med aktivitet, turer og lek, enn LP- treninga.

Hundene syntes det var topp, for de har jo ingen ambisjoner og trives med lek og tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

ja det hadde vært noe gitt! :hmm: hehe, man skulle hatt noen av dere skikkelig hundefrelste her på forumet, nærmere som jeg kunne levere mine hos iblant. :hmm: Jeg har vel fått hundepass (type overnatting og flere dager) disse årene jeg har hatt hund, like mange ganger jeg kan telle på en hånd. De gangene har vært bra, for man visst at hunden hadde det bra og hunden har vært sammen med folk den trives med. På kennel blir man nesten nervevrak av, og eneste man tenker på er hunden i kennelen, og bekymrer seg max. :hmm: Hadde min forrige hund på kennel ei helg som vi skulle reise bort, og det var skikkelig stress for min del. hehe. Jeg visste at hun ikke likte seg og bjeffa ekstremt, og da jeg henta ho var hun skikkelig hes og var det i over 1 mnd etterpå!

Men helt klart en bra ide. Jeg er ikke en av de som er så avhenginge av hundene og savner de så fort (som enkelte andre her gir inntrykk av hehe), kan glatt klare meg uten de i 1-2 uker, så da hadde det nok blitt litt dyrt. :getlost:

Det jeg liker godt, er å dra et øde sted i fint vær, og slippe begge hundene å ikke tenke noe på at det kan komme andre mennesker. Da føler man at man er avslappet og kjenner ro og glede sammen med hundene. Se at de koser seg og at jeg får frisk luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns slett ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg. Jeg er nok ganske lik deg. Har prøvd meg på både det ene og det andre med hundene mine opp gjennom årene, men til syvende og sist trives jeg best i skauen.

Jeg tror ikke at man må trene aktivt med verken dobermann eller boxer. Det er mange andre måter man kan gi de utfordringer på.

På det fysiske plan så er mine hunder nesten hver dag løs i skog og mark. De løper i ulendt terreng. Lykke som er eldst er såvidt begynt å kløve. Andre ganger så kan hun trekke meg i magebelte.

For at de skal få brukt de små grå strør jeg godbiter litt rundt omkirng mens de må sitte og bli til jeg sier vær så god. Jeg kan gjemme meg selv av og til også. Andre ganger øver vi på kontakt, fri ved for og slikt. Men mest bare for at de skal lære seg å konsentrere seg om meg. Innomhus er godbiter gjemt i kong, doruller eller plastflasker ok.

Så har vi miljøtrening nå og da. En tur i byen f.eks.

Ellers så er hundene med meg nesten overalt. De er en del av familien og får oppleve mye av det samme som oss. Og med hånda på hjertet tror jeg at jeg kan si at de har det bra.

Syns du skal slutte å ha dårlig samvittighet. Putt kaffe i termosen og sett deg i fjæra mens hundene kan kose seg en time eller to du :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en bra tråd!! :aww:

Nå har jeg aldri vært spesielt ivrig på treningen utenom direkte mot turer, mest pga manglende miljø og med det lite motivasjon (morsommere å ha noen å trene med og få litt veiledning av).

For oss er det mer motivasjonen til å gå skikkelige turer som svikter fra tid til annen. Kjekt med tips og tanker som kan sette hjernen i gang med ny inspirasjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hadde en periode med "ååå, vi skal trene lp og konkurrere" i fjor sommer jeg.. .Så vi debuterte, under press, og jeg trente litt etterpå. Siden da har jeg vært lei alt som heter hundetrening egentlig.

Får noen små glimt der jeg planlegger å lære bikkjene alt av triks, trener en gang, og ja... Det blir med det. Bridie er en djevel på å tilby å ta seg på nesen. Gry flatdekker som en helt. Og der har det stoppet. De kan ikke noe kommando på det engang.

Ja, lei hundetrening generelt. Men ALDRI ALDRI ALDRI lei hundene!Og det aller beste med mine små, er at når jeg har det sånn, så er de fornøyd med å ligge i senga med meg de. Og ikke bli trent. Få løpe løs? ja. Med andre hunder? ja. Få sin miljøtrening på ting vi er ute på? ja. Men ikke trene... Ikke nødvendigvis gå disse x antall minuttene/timene med tur hver dag. Bare koooose oss.

Lurer på når jeg virkelig får ånden over meg igjen jeg. For jeg vet at både Bridie og Gry hadde gjort det bra i lp, og Gry i ag, bare noen hadde trent dem. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :lol:

Nei, det trenger ikke være sånn å trene aktivt. Nå har kanskje ikke jeg konkurrert så mye, men jeg trener da en del. For det meste LP. Og om jeg ikke er så gira på trening en periode, så er det da ikke værre enn at jeg ikke trener?!? Jeg skjønner ikke helt problemet. Jeg har en terv. En rase alle hyler opp om at trener så mye mental trening. I sommer har jeg hatt en sommerjobb som har gjort det vanskelig å få trent noe som helt. Resultatet er at tervtrollet bare har vært turhund i over 2 mnd, og gjett, vi var strålende fornøyde begge to (kanskje med unntak av en liten lp-abstinens hos eiern når vi kom hjem igjen). Jeg ser ingen grunn til å få dårlig samvittighet for å ta treningspauser, og bikkja syns også det er helt greit. Det kuleste han vet er å trene lp, men han er en fornøyd og glad hund om han bare får turer også. Så nei, ingen dårlig samvittighet her i gården når det blir perioder uten trening. Og om du har lyst til å bli med å trene litt og skravle uten krav til eier, så er det bare å si i fra :) Hundetrening skal være gøy, og det blir ikke gøy om man gjør det bare fordi det forventes av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...