Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Poter

Recommended Posts

Kommer an på størrelsen på brokket, veterinæren bruker vel å avgjøre om brokket bør opereres bort eller om det er greit...

Hvor stort det er, hva som tyter ut av det å slikt... :rolleyes2:

Decoy har et lite navlebrokk, men det var så lite å ubetydelig, at det ble valgt å ikke operere...

Nå er han jo 3,5år å det er bare en liten "klump" der, har aldri plaget han på noe vis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge den er liten så er det vel ingen fare? Veterinærene pleier jo å rutinemessig sjekke og uttale seg om det på 8/12ukerssjekken.

..men duuuuuuu :wub: Når jeg kommer hjem fra reise på Mandag vil jeg vite meeeeeeer :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene valpen i kullet hos meg hadde en liten navlebrokk, men hvis man er flink til å masere den inn mye når valpen er liten kan buken lukke seg. Det gjorde det på denne valpen. Men er de små gir det ofte ikke noe problemer. Skulle den måtte oppereres er det vel heller ikke store opperasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko har også navlebrokk, Rikke hadde også, og om jeg minnes riktig hadde vel abby også et bittelite et. Sjelden det blir problemer, og blir det problemer så er det en enkel operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Altså jeg vet ikke hvor mye det hjelper med masering. (Skal innrømme at jeg ikke hadde den store troen på det, og er fortsatt ikke sikker, men tenkte jeg måtte prøve) Men kan hende det stimulerer til at det gror? Jeg merket hvertfall at 'hullet' ble mindre og en dag jeg trykka den inn kom den ikke ut. (hvis noen leser dette uten å vite hva det er snakk om må de jo tro det er galskap) 'Jeg trykka den inn og den kom ikke ut' :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Decoy hadde "klikekule-brokk" når han var valp, nå er det bare som en liten klump under huden, nesten ingenting som stikker ut, bare hardere der navlen er...

Så det kan jo hende det hjelper, det kan også hende det hadde blitt like bra om man ikke hadde gjort noe, men det er greit å trykke det inn å massere litt, for kanksje det har en veldig god effekt, å hunden liker jo alltid å bli pjusket med på magetassen.... :wub:

Men vertfall til trådstarter, et navlebrokk er ingen grund til å ikke ville ha den valpen...

Jeg vet ikke hvormange prosenter av hunder og mennesker som har navlebrokk når/etter vi blir født, men det er nesten å betegne som vanlig.

(i følge internettet)

Relativt vanlig tilstand som skyldes ufullstendig lukking av navleringen (som navlesnoren går gjennom) etter fødselen. Denne lukkingen er en langsom prosess som kan pågå helt til 3-4 års alder, så det er vanlig å vente til etter denne alderen med å operere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chanti har ganske stor brokk (større enn ei stor drue og ser ut som en stor utovernavle), og jeg fikk veterinæren til å se på den. Han sa at så lenge den var lukket og kun fett utenpå magen, på en måte, så gjorde det ingenting. Hvis ikke, kan det være lurt å operere bort. For sikkerhetsskyld kan du be dyrlegen ta en titt neste gang du er innom der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

DA hadde jeg krevd opererajson, da er det jo en liten fare for å rive sunt noe også når hun løper i skogen osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

jeg er vist helt utdatert, for jeg trodde man ikke avlet på hunder med brokk? Vet det var omdiskutert, men har man nå kommet frem til at det ikke er arvelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Navlebrokk er i de aller fleste tilfellene ett resultat av at tispen har bitt av navlestrengen for nærme magen (ifølge min veterinær). Og dette kan jo enhver tispe gjøre. Vi holder gjerne i valpen slik at tispen ikke klarer å bite av for nærme (strengen bør være lang og tynn etter at tispen har bitt den av). Vet at noen tar valpene fra tispen og kutter navlestrengen selv.

Om fosterposen med morkake har åpnet seg inne i tispa så kan det oppstå navlebrokk om valpen "dingler" utenfor mens resten er inni tispa (enorm påkjenning for den lille huden som navlestrengen henger i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til det Dratini sier.

Ellers vet jeg om mange som mener det er arvelig, og flere av disse igjen tar hensyn til det i avlsarbeidet sitt. Jeg mener vi har større utfordringer og problem i min rase, i det minste, så X'ens lille navlebrokk har ingenting å si i mine vurderinger når jeg skal parre henne og velge hannhund. Gemytt, levealder, korrekt anatomi og type, og anvendelighet slår meg som viktigere egenskaper og mer avgjørende for hundens helse og rasetypiskhet... :wub:

Men det er mulig det er et større problem i raser jeg ikke kjenner, jeg snakker ut fra mitt ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Jeg vet om flere utenlandske oppdrettere som konsekvent utelukker hunder med navlebrokk som avlsdyr, og det synes jeg blir for drastisk. Det er selvfølgelig en del av hunden, men jeg har enda ikke hørt tilstrekkelig medisinsk argumentasjon for at et lite navlebrokk burde være avlsforhindring i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som driver med rasekatter er helt 100% imot avl (til og med også utstilling) av dyr med brokk, har jeg hørt. Sikkert innenfor visse raser/land også.

Og ja -. skulle ønske det var noe sånt som skilte de gode og dårlige avlsdyrene.. Men jeg tror jeg kan nevne minst 50 ting jeg vurderer som viktigere. Så joda, har brukt to tisper i avl med navlebrokk, jeg. Har fått valper både med og uten brokk etter de har jeg også. Den valpen jeg har operert (Moses) for det hadde en mor og far som IKKE har brokk, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...