Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en rase som ...


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Er stor (iallefall større enn en BC), lett å ha løs - dvs, lite jaktinnstinkt -, som allikevel har muligheter for å bli trent noe i lp/bruks (eller blodspor!), som kan være med på rolige turer med hest og som har relativt god helse?

EDIT:

Litt flere ting:

- Kan godt være en type vokterhund

- Må ha nok pels til å kunne være mye ute

- Må ikke være retriever

Skrevet

De fleste store hunder (type gigant) kan vel gå unnder de kriteriene. Kjenner newfoundlandere som har kommet i elite i lp, min ser ut til å gjøre det bra på blodspor, og så har du og leonbergere, berner senner ol. Eg kjenner i hvertfall ingen av denne størrelsen som har noe spessielt jaktinnstinkt (i forhold til jakthunder) og de tåler godt kaldt vær.

Skrevet

Jeg tenker vel umiddelbart på Belgere. De går da godt inn i de fleste kriterier?

Event. Schäfer dersom du finner riktige linjer særlig mtp helse.

Skrevet

De fleste store hunder (type gigant) kan vel gå unnder de kriteriene. Kjenner newfoundlandere som har kommet i elite i lp, min ser ut til å gjøre det bra på blodspor, og så har du og leonbergere, berner senner ol. Eg kjenner i hvertfall ingen av denne størrelsen som har noe spessielt jaktinnstinkt (i forhold til jakthunder) og de tåler godt kaldt vær.

*kremt* Rasen skulle ha relativt god helse, og det er ikke akkurat giganthundene kjent for. Og det er ikke akkurat normalen at nuffer kommer til elite lp.

Skrevet

*kremt* Rasen skulle ha relativt god helse, og det er ikke akkurat giganthundene kjent for. Og det er ikke akkurat normalen at nuffer kommer til elite lp.

Spørs vel kanskje ken som trener hunden det? Og helse med tanke på de andre store rasene har jeg vel egentlig ikke mye kunnskap om, men min egen rase er frisk.

Skrevet

Spørs vel kanskje ken som trener hunden det? Og helse med tanke på de andre store rasene har jeg vel egentlig ikke mye kunnskap om, men min egen rase er frisk.

Hadde alt kommet an på hvem som trener hunden, så hadde det med rasevalg vært himla enkelt. Gigantraser er ikke særlig egnet for satsing i bruks eller lydighet, sånn er det bare.

Og en rask titt på HD og AA statestikken for din rase, så er jeg ikke akkurat imponert. De fleste gigantrasene har sitt å slite med når det kommer til helse, og jeg tror ikke landseer er noe unntak. Newfoundlandshund ville jeg hvertfall ha styrt langt unna dersom man vil ha en sykdomsfri hund. Det er en grunn til at levealderen er lav på disse rasene.

Skrevet

Hvor stor da?

Nå skal jeg ikke være en som anbefaler egen rase som ikke passer til alle kriteriene (kort pels) her, men tenkt på dalmatiner?

(frisk rase, liker å brukes og egner seg godt til blodspor. Noe vaktinnstinkt, klassisk "hesterase", trenger ikke bare være rolige turer, lite jaktinnstinkt, lett å ha løs. Veldig aktiv rase )

Skrevet

Jeg kan bare signere at Newfoundlandshund neppe passer til TS sine kriterier. Jeg vet om en nuffe i Finland som konkurerer i elite, men så vidt jeg vet er det ingen som har kommet over kl 3 i Norge. Å få en nuffe til eliten krever virkelig flaks med individet kombinert med en meget dyktig og tålmodig trener.

PS: At en hund har høyt jaktinnstinkt betyr ikke at innkalling blir noe problem med rett trening. Mallen min har en bedre innkalling enn nuffen min.

Skrevet

Hva med Howavart? Eller en belgisk fårehund? Rottweiler?

Dalmatiner har ikke akkurat god helse da... hudsykdommer og allergier til tusen! Ellers hadde jo ikke det vært en dum rase.

Gjeterhund-rasene (belger, schäfer o.l) er jo de få hundene som har høye drifter uten at det dreier seg om jaktdrift, og dermed de rasene som er morsomst å trene i hundesporter. De kan bli litt masete rundt hester, selv om jeg aldri har hatt problemer med det.

Skrevet

Det stemmer vel ikke akkurat, ja noen har allergi og hudsykdommer, men "ikke til tusen". Jeg har ikke oppfattet dette som noe stort problem på rasen, hvor har du det fra?

Skrevet

Takk for alle svar! Jeg har liksom vippet mellom to typer hunder de siste årene; enten schäfer eller en type berner sennen, pyreneer osv. Har fremdeles ikke funnet ut av det ... Har jo BC selv, og de fungerer absolutt ikke rundt hestene, dessverre. De er riktignok ikke vokst opp rundt hestene, men det er ikke noe jeg vil sjanse med. I tillegg har begge mye jakt, og kan aldri stoles på løse- ønsker noe med litt mindre interesser i den retningen:p Vet om mange schäfere som fungerer rundt hester, og mange som såvidt kan være løse (cluet her er jo at hunden må kunne gå løs, for hund i bånd og hest er en uting synes jeg). Funderer videre ... Howavart kunne nok kanskje vært noe. Riesen og- jeg trodde egentlig det var mye jakt i de jeg? Dalmis blir for lite pels, korthåret er utelukket (det glemte jeg å nevne). Tusen takk for svar, leser videre!

Skrevet

Jeg tenker at leonbergeren eller noe liknende passer god som noen, skal du ha stor hund får du leddproblematikken med, og det er vel neppe noe mer sykdom på den enn på schäferen liksom.

Det er ingen tradisjonell LP-rase, men det handler kanskje litt om fart også? Spor bør den kunne egne seg til.

Skrevet

Det er ikke ofte jeg involverer meg i slike tråder som det her, og for første gang vil jeg foreslå min "egen" rase. Jeg synes du bør se nærmere på belger, en av langhårsvariantene.

Skrevet

Hest og BC er vel litt varierende hvor bra det går sammen. Min BC hadde nok utmerket kunne vært med på rideturer, og han er såpass lydig at han ikke jakter andre dyr, selv om lysten er tilstede (han kan støkke rådyr, har enda til gode å forfølge). Og oppdretter til Nirm har hatt med BCene sine på ridetur. Vida derimot hadde jeg ikke sluppet i nærheten av en hest overhode, da hun har alt for høyt jaktinstinkt. Men hadde jeg hatt hun fra valp, kan det hende at hun hadde vært bedre på det området for alt jeg veit. Så trur det er en del varierende innen individene der.

Hvor mye du ønsker å trene lp/bruks vil jo avgjøre hva du skal velge. Har du høye ambisjoner, og trives veldig godt med BCen, så hadde jeg ikke latt hestedelen vært avgjørende for å velge bort rasen. Flere gjeter jo fra hest med BC, og da må man ha en hund som fungerer sammen med hesten i tillegg til å være lydig fra hesteryggen.

Guest Gråtass
Skrevet

Schäfer, belger, bc eller berner. Uansett er jo alt en treningssak.. :)

Skrevet

Takk for svar alle! Det lagres på den mentale harddisken!

BC blir det ikke, har lyst til å prøve noe nytt og større .. Ellers tar jeg alle råd til etterretning, og funderer videre. Blir uansett ikke noen ny hund nå, men jeg synes det er sååå vanskelig å bytte rase, så derfor vingler jeg frem og tilbake tusen ganger og tenker altfor mye:p Igjen- tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...