Gå til innhold
Hundesonen.no

Når bør man få lov å sove hos kjæresten?


MegaMarie

Recommended Posts

Altså, ja, man kan alltids finne et annet sted å ha sex. Det tror jeg også alle foreldre som er negative til overnattingsbesøk vet :icon_redface: Men det er vel kanskje noe med at man "går med på at det er greit" om man åpner for overnatting.

For å svare på tråden; fikk ikke sove hos kjærester før jeg var rundt 17 eller noe og hadde vært sammen en god stund. Og da var det på forskjellige rom i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg flyttet på internat, men mine foreldres velsignelse, da jeg var 16, og da slapp de meg jo til å ta valg selv, både på overnattinger, alkohol osv, da det var virkelig fri flyt av alt mulig på det internatet :icon_redface: Jeg hadde ikke sex før jeg var 18, men hadde mange overnattinger før det, så det gikk jo bra. Foreldrene mine var veldig fine på dette med grenser, for de maste ikke, og ikke satte de strenge grenser heller. De gikk foran som svært gode eksempler, og vi barna fikk fra tidlig alder lære hva som var bra og hva som var dårlig. Og så var det opp til oss å ta riktige valg. Det å ha et så godt forhold med foreldrene, og ha svært gode retningslinjer fra man er liten, uten at de er påtvunget, gjorde hvertfall at både jeg og søstra mi (som også flyttet hjemmefra da hun var 16 for å gå på skole) har tatt veldig riktige valg i livet når det kommer til sex, alkohol, røyk osv.

Jeg kjenner med meg selv at forbud gir motsatt effekt.

Når/om jeg får barn skal jeg prøve å gjøre som jeg fikk oppleve, da jeg har stor tro på at det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet også på internat som 16åring, og hadde før det ikke sovet hos en gutt (jeg hadde ingen kjæreste før jeg flyttet), men fra den våren jeg var 16 hadde jeg fått lov/fikk jeg lov (ble spurt, men det gikk ikke av andre grunner). Jeg har forøvrig hatt strenge foreldre på endel andre ting, ikke drikke/røyke (før jeg fylte 18- det er jo faktisk ikke lov i kongeriket norge), ikke se filmer med for høy aldersgrense, ikke være for lenge ute osv, og det synes jeg har vært helt fair. Det betyr ikke at jeg har vært redd for å ringe foreldrene mine i kriser allikevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 18 år da jeg fikk kjæreste, og da hadde jeg bodd hjemmefra i 2 år, så ingen problem for min del. Trengte ikke spørre hjemme da :icon_redface:

Hvis jeg hadde hatt et barn som fikk kjæreste ville jeg latt de overnatte sammen, rundt om 16 år tror jeg. Mest naturlig siden 16 er mistealder for sengekos. Og om de har seg andre steder enn hjemme, ja da er det uansett lite man kan gjøre med det :banana: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet i forbinneldse med skole da jeg var 15 år, og bodde da sammen med en gutt og en annen jente i leilighet.. Jeg var alikevel seint ute med debut, og fikk min første ordentelige kjæreste da jeg var 18-19, så problemet var ikke til stede da..

Om jeg tenker på eventuelle egene barn, og hvordan jeg ønsker å gjøre med de, så vil jeg la modenhet gå forran alder..

Jeg ønsker også et åpent forhold med mine barn, og jeg vil heller at de skal komme til meg å si ting, kontra å skjule det.. Jeg vil ha åpenhet rundt sex, og vil at de skal vite at de skal spørre om de lurer, og få hjelp om de havner i problemer. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt frihet under grenser. Det har vært helt ideelt for min del. Jeg synes oppriktig synd på de barna som må skjule ting for foreldrene sine, det gjør byrden mye større dersom uhellet først skulle være ute med tanke på graviditet osv.

Mamma og de kjøpte aldri alkohol til meg, å jeg måtte ringe hjem hver tredje time / de ringte meg - og jeg fikk ikke lov å vise meg i påvirke av alkohol før jeg var 18, det gjorde jeg heller ikke. Vi hadde også en regel som sa at dersom jeg flyttet på meg fra fest til fest - så skulle de vite hvor - slik at de kunne hente. De hentet meg forøvrig alltid :icon_redface:

Jeg har bare hatt guttevenner oppigjennom. Jeg ble aldri akseptert blandt jentene. Så overnatting hos gutter har jeg gjort fra og med jeg var 13-14, men jeg har hatt et veldig åpent forhold om sex med Mamma og de :banana:

Personlig er jeg for frihet under grenser, kontra kjempestrenge rammer. Det er helt greit å ha regler på hva som er lov og ikke - men jeg tror det er viktig å slakke litt på dem etterhvert som barna blir eldre, for å feile - å lære av feilene er en viktig del av det å bli voksen :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror frihet kan (iallefall for mange) väre lösningen. Iallefall var det slik for meg. Fikk egentlig alltid overnatte der jeg ville, samme om det var jenter eller gutter, bare Mamma visste hvor jeg var (dette gjaldt vel frem til jeg var 15-16 är) etter det var hun veldig game pä det punktet. Röyk har jeg aldri prövd (av egen vilje, jeg ser ikke vitsen i det) men Mamma sa du fär teste om du vil, smaker dritt, men du lärer ikke bedre enn av dine egne feil. Drikke (viner, champagne) fikk jeg alltid, gjennom hele min oppvekst närmest fra jeg var liten av til middag (fra rundt 6-7 är, hehe) da dette noen steder i Spania er helt vanlig. Og senere var det heller aldri noe forbud om alkohol, da Mamma sa hun ikke kunne styre det uansett. Sexpraten kom vel da jeg var.. hm.. 13 är? Den var ca 5 minutter lang, og det holdt, debuten ble rimelig lenge etter, uten tvang, og annet surr. Heller ikke her noe forbud, ble heller sagt: "När du selv er klar for det, sett grenser om du ikke vil". Mamma kjörte omtrent aldri til fest, og jeg kan ikke huske at hun noensinne hentet meg. Hun sa: "Er du gammel nok til ä feste, vet du ogsä ä passe pä deg selv, og hvor du overnatter osv".

For noen höres det muligens ut som jeg hadde null grenser.. og det var muligens ikke sä grädig langt unna det heller, men pr. dags dato har det resultert i at jeg aldri har prövd röyk (naturligvis heller ikke narkotika, ser ikke poenget i ä pröve det) og aldri värt full, drikker kun alkohol for smakens skyld til mat, eller en god Likör. Sä SÄ ille kan selv ikke denne "nesten-grenselöse" oppdragelsen ha värt, tror jeg.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine barn så tenker jeg at jeg heller vil de skal kunne prate med meg om ting, enn at de skal gå og gjøre ting i skjul. Dette med å ligge over har ikke vært et tema enda, men vi har hatt sex-praten (den om at ordentlig sex ikke er som på pornofilm, at nei er nei uansett, og at ja er nei om hun er drita, og at det er lurt å bruke kondom om man ikke vil ha ting som svir der nede når man tisser osv).

Jeg er kanskje litt slepphendt på dette med kontrollen. Jeg vil heller at de tør å fortelle meg hva som foregår i livene deres, enn at de skal prøve å gjøre ting i skjul. Jeg vil f.eks heller at de snakker med meg om at de har tenkt å ha eller har hatt sex, enn at de skal være flau eller gjøre ting de kanskje egentlig ikke er klare for enda. Jeg vil også at de skal ringe meg når de er fulle og trenger å komme hjem, fremfor å snike seg unna og kanskje bli alvorlig sjuke. Vel, det er vel en form for kontroll det også - å prøve å ha et så åpent forhold til de at de tør å betro seg til meg.

Mine foreldre har alltid vært sånn, jeg har alltid visst at jeg kunne snakke med dem om ting, og de har alltid vært greie og latt meg ha kjærsten sove over (jeg var 16 når jeg fikk min første kjærste, og gikk på internatskole.. De visste at vi kunne ha sex samme hva de mente om det, men det var veldig ålreit for meg å føle at jeg kunne snakke med mamma om det allikevel). Var jeg på fest, så kjørte de meg heller til og fra (og ga meg alkohol jeg kunne drikke - og jeg drakk aldri mer enn det jeg fikk med meg, til tross for hva den inforeklamen sier) enn at jeg satt på med gutter som kanskje kjørte for fort og ikke helt edru osv..

Litt rørete forklart.. Men ja, de får lov til å ha overnattingsgjester og dra på fest så lenge de forteller om det før og etter :banana:

:banana::banana:

Før skilsmisse var mine foreldre veldig strenge på mye. Etter skilsmisse prøvde de å spille mer på lag med meg, og det fungerte mye bedre. Vi fikk et mer åpent forhold, de visste alltid hvor jeg var (tidligere snek jeg meg ut), jeg kunne ha fest hjemme hos meg på nyttårsaften o.l., de kjøpte senere også alkohol til meg, jeg fikk være hjemme alene når det måtte passe ("mamma, jeg får besøk i helgen", "ok, da drar jeg ut med noen på jobben!") og jeg kunne alltid ringe om jeg trengte skyss. Jeg kunne også være åpen om at jeg var fyllesjuk og dermed hadde de forståelse for formen min :hmm:

For vår del har meg og mine foreldre fått et mye, mye bedre og mer åpent forhold etter dette. Brødrene mine har forresten også alltid hatt kjærester med seg hjem fra 16-årsalder (tror ikke de har turt å spørre tidligere), og hos oss er det liksom en selvfølge at man ikke får nei på slikt, og det er en selvfølge at man sover på samme rom. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt frihet under grenser. Det har vært helt ideelt for min del. Jeg synes oppriktig synd på de barna som må skjule ting for foreldrene sine, det gjør byrden mye større dersom uhellet først skulle være ute med tanke på graviditet osv.

Mamma og de kjøpte aldri alkohol til meg, å jeg måtte ringe hjem hver tredje time / de ringte meg - og jeg fikk ikke lov å vise meg i påvirke av alkohol før jeg var 18, det gjorde jeg heller ikke. Vi hadde også en regel som sa at dersom jeg flyttet på meg fra fest til fest - så skulle de vite hvor - slik at de kunne hente. De hentet meg forøvrig alltid :banana:

Jeg har bare hatt guttevenner oppigjennom. Jeg ble aldri akseptert blandt jentene. Så overnatting hos gutter har jeg gjort fra og med jeg var 13-14, men jeg har hatt et veldig åpent forhold om sex med Mamma og de :banana:

Personlig er jeg for frihet under grenser, kontra kjempestrenge rammer. Det er helt greit å ha regler på hva som er lov og ikke - men jeg tror det er viktig å slakke litt på dem etterhvert som barna blir eldre, for å feile - å lære av feilene er en viktig del av det å bli voksen :banana:

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk sove over hos kjæresten min etter jeg var fylt 16. Nå hadde jeg riktignok ikke noen kjæreste før jeg var nesten 16 1/2, så da var det jo greit. :icon_redface:

Men at man har vært sammen en stund, og kjenner hverandre godt, synes jeg også har mye å si. Har man vært sammen i 2 uker, så sover man ikke over hos hverandre hvis ikke man har kjent hverandre veldig lenge før det, eller noe, synes jeg da. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt eller vært på en overnatting hos kjæreste enda. Har vært på festival med kirken og overnattet der, da sov jeg og en kompis på samme seng. Har også delt telt med samme fyr på en annen festival. Ser ikke helt problemet i det jeg da, men så er jeg ganske moden for alderen og kanskje en smule konservativ når det kommer til sex.

Til høsten flytter jeg på folkehøyskole og derav internat, og vil følge de regler som måtte være der. Ellers har jeg vel alltid vært meget selvstendig av meg, noe mine foreldre har akseptert da de stoler på meg.

Jeg er forøvrig 16, blir 17 nå på mandag.

Jeg synst det er greit å overnatte når man er 16, da er man ifølge loven "lovlig". Muligens tidligere, som flere andre har sakt kommer dette mye an på modenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk sove over hos kjæresten min etter jeg var fylt 16. Nå hadde jeg riktignok ikke noen kjæreste før jeg var nesten 16 1/2, så da var det jo greit. :banana:

Men at man har vært sammen en stund, og kjenner hverandre godt, synes jeg også har mye å si. Har man vært sammen i 2 uker, så sover man ikke over hos hverandre hvis ikke man har kjent hverandre veldig lenge før det, eller noe, synes jeg da. :banana:

Damn you Astrid! :banana:

Nei, Min første skikkelige kjæreste har jeg nå. Jeg er nitten, han er 20, (straks 21) Så jeg gjør som jeg vil. Men jeg kommer klart til å ha regler på at det skal være skikkelig forhold, dvs i mitt hode minst 4 mnd og over 16 før mine barn får ha liggings av kjæresten!

Herregud, jeg er nitten og har alt en mening om "mine barn" :icon_redface: Noen skyt meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en kjæreste for noen måneder siden, og hjemme hos han var det ALT for strengt!

Han ble hentet klokken halv ti hver kveld (også i helgene), og det var ikke snakk om at jeg kunne være hos dem noe lenger heller. Han hadde vært en av mine beste venner i flere år før vi ble sammen, og både han og familien kjente meg godt, men det holdt allikevel ikke.

De nektet oss selvsagt å sove sammen. Mamma mente det var greit. Både fordi hun stolte på at det ikke måtte skje noe seksuelt fordi om vi sov i samme rom, og fordi hun stole på at om det skjedd noe, var det fordi jeg var klar for det.

Jeg og typen sov sammen en gang allikevel, men jeg vet ikke helt om foreldrene hans visste det. De var tilfeldigvis borte akkurat den kvelden, og det var bare oss og søstra hans.

Det at han ble behandlet som et barn, gjorde også at han BLE et barn. Hovedgrunnen til at det ble slutt var fordi han var umoden, og jeg tror det hadde noe med at foreldrene jo behandlet han som en 4-år gammel tass. Og jeg orket ikke å skulle oppdra min 15 år gamle kjæreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damn you Astrid! :D

Nei, Min første skikkelige kjæreste har jeg nå. Jeg er nitten, han er 20, (straks 21) Så jeg gjør som jeg vil. Men jeg kommer klart til å ha regler på at det skal være skikkelig forhold, dvs i mitt hode minst 4 mnd og over 16 før mine barn får ha liggings av kjæresten!

Herregud, jeg er nitten og har alt en mening om "mine barn" :wub: Noen skyt meg..

Haha, nå snakker jeg om BARN da. :wub: Ikke om meg selv :P eller deg eller folk over 18 år liksom. Eller noe sånt. :aww: Da må man jo gjøre som man selv vil.

Skal aldri ha egne barn jeg, så jeg får ikke problemstillingen.. :wub: Mye enklere med bikkjer! Er liksom ikke noe problem å sende Kee på overnattingsbesøk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå flyttet jeg hjemmefra sommeren jeg fyllte 16 så det var på en måte ikke noe tema. Spesiellt da jeg flyttet sammen med en kompis..

Jeg har alltid hatt mest kompiser og når den første skikkelig kjæresten kom samme sommeren som jeg flyttet, tok mamma med meg på p-pille kontoret og ga meg en rask gjennomgang av tidligere formaninger.

Min mor har klart kunsten å være streng og samtidig ha en dialog. Hun var fryktelig streng på de viktige tingene - som at hun skulle vite hvor vi var, når vi kom hjem etc - samtidig kjempet hun ikke slag hun visste hun kom til å tape liksom. Men alkohol, røyk etc var "forbudt" frem til norsk lov sa det var greit, selv om vi visste at hun egentlig visste... :wub: Jeg har faktisk ringt henne og bedt om å bli hentet når jeg har vært mindreårig og full og hun sa ikke et knyst. Det gjorde heller ikke pappa når storesøsteren min gjorde det sjakktrekket å ta bussen han kjørte når hun var 16, drita full og skulle til noen venner *flir*

Jeg kommer heller aldri til å gi min sønn alkohol før han fyller 18år, det er noe med å vise de at vi respekterer loven liksom. Når han får ha kjærester sovende over kommer ikke bare ann på om han er over 16, men også hvor gammel kjæresten er. Ei jente under 16 kan bare glemme det.. Og skulle han vise seg å være skjeiv så kan gutter over 18 også bare glemme det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå flyttet jeg hjemmefra sommeren jeg fyllte 16 så det var på en måte ikke noe tema. Spesiellt da jeg flyttet sammen med en kompis..

Jeg har alltid hatt mest kompiser og når den første skikkelig kjæresten kom samme sommeren som jeg flyttet, tok mamma med meg på p-pille kontoret og ga meg en rask gjennomgang av tidligere formaninger.

Min mor har klart kunsten å være streng og samtidig ha en dialog. Hun var fryktelig streng på de viktige tingene - som at hun skulle vite hvor vi var, når vi kom hjem etc - samtidig kjempet hun ikke slag hun visste hun kom til å tape liksom. Men alkohol, røyk etc var "forbudt" frem til norsk lov sa det var greit, selv om vi visste at hun egentlig visste... :wub: Jeg har faktisk ringt henne og bedt om å bli hentet når jeg har vært mindreårig og full og hun sa ikke et knyst. Det gjorde heller ikke pappa når storesøsteren min gjorde det sjakktrekket å ta bussen han kjørte når hun var 16, drita full og skulle til noen venner *flir*

Jeg kommer heller aldri til å gi min sønn alkohol før han fyller 18år, det er noe med å vise de at vi respekterer loven liksom. Når han får ha kjærester sovende over kommer ikke bare ann på om han er over 16, men også hvor gammel kjæresten er. Ei jente under 16 kan bare glemme det.. Og skulle han vise seg å være skjeiv så kan gutter over 18 også bare glemme det :wub:

Fullstendig enig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter tanken om at modenhet har mer å si enn alder.

Selv var jeg vel 18 eller noe der omkring første gang jeg fikk sove over/ ha kjæreste sovende over og det var egentlig ganske passe for den jeg var og det livet jeg har levd. Men folk er ulike og selv om jeg egentlig har vært ganske moden på mange ting synes jeg det var bra at jeg ikke fikk lov av mamma og pappa før rundt den alderen.

Sex og overnatting er jo separat og det er også forskjell på guttevenner og kjærester. Guttevennene har nå overnattet fra tid til annen hele livet de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine barn så tenker jeg at jeg heller vil de skal kunne prate med meg om ting, enn at de skal gå og gjøre ting i skjul. Dette med å ligge over har ikke vært et tema enda, men vi har hatt sex-praten (den om at ordentlig sex ikke er som på pornofilm, at nei er nei uansett, og at ja er nei om hun er drita, og at det er lurt å bruke kondom om man ikke vil ha ting som svir der nede når man tisser osv).

Jeg er kanskje litt slepphendt på dette med kontrollen. Jeg vil heller at de tør å fortelle meg hva som foregår i livene deres, enn at de skal prøve å gjøre ting i skjul. Jeg vil f.eks heller at de snakker med meg om at de har tenkt å ha eller har hatt sex, enn at de skal være flau eller gjøre ting de kanskje egentlig ikke er klare for enda. Jeg vil også at de skal ringe meg når de er fulle og trenger å komme hjem, fremfor å snike seg unna og kanskje bli alvorlig sjuke. Vel, det er vel en form for kontroll det også - å prøve å ha et så åpent forhold til de at de tør å betro seg til meg.

Mine foreldre har alltid vært sånn, jeg har alltid visst at jeg kunne snakke med dem om ting, og de har alltid vært greie og latt meg ha kjærsten sove over (jeg var 16 når jeg fikk min første kjærste, og gikk på internatskole.. De visste at vi kunne ha sex samme hva de mente om det, men det var veldig ålreit for meg å føle at jeg kunne snakke med mamma om det allikevel). Var jeg på fest, så kjørte de meg heller til og fra (og ga meg alkohol jeg kunne drikke - og jeg drakk aldri mer enn det jeg fikk med meg, til tross for hva den inforeklamen sier) enn at jeg satt på med gutter som kanskje kjørte for fort og ikke helt edru osv..

Litt rørete forklart.. Men ja, de får lov til å ha overnattingsgjester og dra på fest så lenge de forteller om det før og etter :wub:

Slik vil jeg også ha det om jeg får barn! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...