Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten heeler gutt


tm100001

Recommended Posts

Jeg sier ta den friskeste!

I vinter da vi skulle plukke ut den nye setteren til mor og far min, så sto vi mellom to valper en sort og hvit, og en rød og hvit (med en søt flekk på hodet). I følge min tante var det en liten boms i hjørnet som hadde best kropp, kjent i kullet som BamseBrakar.

Så da vi tilslutt klarte å innse at helse gikk foran utseende så valgte vi såkalte BamseBrakar, som idag heter Iver. Han er bare verdens beste, høyst sannsynlig en av de beste i kullet. Etter disse to andre vi så på da. Dog har den ene allerede blitt operert før 6mnd alder og en av de andre valpene har også blitt operert, dette fordi de har løpt inn i ting og skadet skulder.

Iver, på sin side, tåler alt! Omtrent da. Han er ihvertfall et supert valg!

Vil ihvertfall si at farge ikke har så mye å si. Du hadde jo ikke sett valpene før nå, og det er din magefølelse som teller!

Min magefølelse går for den friskeste valpen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Får lov å si at jeg har en magefølelse på at jeg ikke ville byttet om jeg var deg? Nei, magefølelse blir vel feil. Men noe i meg sier at nei nei nei, ta den brune :P Vet ikke hvorfor, det var liksom den du ville ha fra begynnelsen. Syns den hadde noe over seg som jeg likte så godt.

Se under.

Hva øyenlyses de for?

Er helt ærlig ikke sikker :D

Samme her, og jeg vet ikke hvorfor...

kanskje fordi jeg har "vendt" meg til at du skulle ha den brune, eller kanskje pga. noe annet, som jeg ikke vet hva er...

Men for all del, alle valpene var jo helt bedårende :P

Hmm... Dårlig magefølelse :P Jeg tar den med korrekt bitt eller ingen fra dette kullet. Hvis han får feil på øynene eller noe annet, tror jeg ikke at jeg vil ha noen av dem. Håper øynene er i orden på alle! :P

Jeg sier ta den friskeste!

I vinter da vi skulle plukke ut den nye setteren til mor og far min, så sto vi mellom to valper en sort og hvit, og en rød og hvit (med en søt flekk på hodet). I følge min tante var det en liten boms i hjørnet som hadde best kropp, kjent i kullet som BamseBrakar.

Så da vi tilslutt klarte å innse at helse gikk foran utseende så valgte vi såkalte BamseBrakar, som idag heter Iver. Han er bare verdens beste, høyst sannsynlig en av de beste i kullet. Etter disse to andre vi så på da. Dog har den ene allerede blitt operert før 6mnd alder og en av de andre valpene har også blitt operert, dette fordi de har løpt inn i ting og skadet skulder.

Iver, på sin side, tåler alt! Omtrent da. Han er ihvertfall et supert valg!

Vil ihvertfall si at farge ikke har så mye å si. Du hadde jo ikke sett valpene før nå, og det er din magefølelse som teller!

Min magefølelse går for den friskeste valpen! :D

Ingen av de er syke da :P Er enig i at farge ikke har noe å si, derfor jeg velger den som er best eksteriørt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de er syke da :D Er enig i at farge ikke har noe å si, derfor jeg velger den som er best eksteriørt :P

Mente ikke friskeste på den måten, valgte litt feil ord.

Det ser du jo i forklaringen min. Store grunner til at Iver antagelivis ikke har skadet seg, er jo fordi han hadde den beste bygningen. Det tenker jeg på med tennene, du bør velge en hund med korrekt bitt. Selvom ting kan forandre seg.

Jeg ville heller ventet, enn bare kjøpe hunden fordi du liksom hadde gledet deg sånn :P

Syntes du er fornuftig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente ikke friskeste på den måten, valgte litt feil ord.

Det ser du jo i forklaringen min. Store grunner til at Iver antagelivis ikke har skadet seg, er jo fordi han hadde den beste bygningen. Det tenker jeg på med tennene, du bør velge en hund med korrekt bitt. Selvom ting kan forandre seg.

Jeg ville heller ventet, enn bare kjøpe hunden fordi du liksom hadde gledet deg sånn :D

Syntes du er fornuftig! :P

Ærlig talt, hva er det å komme med? Hun bør velge den sorte fordi den har best bitt og dermed er minst utsatt for skader? :P En hunds bitt utgjør neppe store skader, i så fall er det merkelig at hunden min fremdeles lever...

Det er riktig at en godt bygget hund er bedre rustet for påkjenninger av ulike slag, men dette har jo ikke med tenner eller bitt å gjøre - det handler om vinkler, skuldre, kryss, front, hofter, lend også videre. Feilbitt er som oftest rent estetisk, selv om det selvfølgelig kan tære på tannkjøttet om tennene sitter feil nok.

Paws: Lykke til med valpevalg, og følg din egen magefølelse. :D Du er den som sitter på mest informasjon, både i forhold til helseresultater og andre resultater i slekta, i tillegg til informasjon fra oppdretter og det inntrykket du selv sitter igjen med etter å ha besøkt valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, hva er det å komme med? Hun bør velge den sorte fordi den har best bitt og dermed er minst utsatt for skader? :D En hunds bitt utgjør neppe store skader, i så fall er det merkelig at hunden min fremdeles lever...

Det er riktig at en godt bygget hund er bedre rustet for påkjenninger av ulike slag, men dette har jo ikke med tenner eller bitt å gjøre - det handler om vinkler, skuldre, kryss, front, hofter, lend også videre. Feilbitt er som oftest rent estetisk, selv om det selvfølgelig kan tære på tannkjøttet om tennene sitter feil nok.

Paws: Lykke til med valpevalg, og følg din egen magefølelse. :D Du er den som sitter på mest informasjon, både i forhold til helseresultater og andre resultater i slekta, i tillegg til informasjon fra oppdretter og det inntrykket du selv sitter igjen med etter å ha besøkt valpene.

Jeg antar at du får anmerkning på utstilling for tennene da? Og etter hva jeg har fått inntrykk av, så skal hunden stilles ut.

Dessuten ser jeg ikke poenget med å velge den brune bare pga fargen, når den andre hunden er mye mer korrekt eksteriørmessig. Kall meg perfeksjonist, men skal jeg betale full sum for en valp så skal den være uten feil. Det er selvfølgelig ting som kan skje, men jeg kjøper ikke fra et kull hvor en av foreldrene har HD. Selvfølgelig kan man være uheldig å få en hund med HD.

Håper du skjønner hva jeg mener :P

Og for the record, så kan tannfeil gjøre spising og drikking vanskelig, men det er ikke nødvendig å avlive hunden for det, sånn som HD kan resultere i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at du får anmerkning på utstilling for tennene da? Og etter hva jeg har fått inntrykk av, så skal hunden stilles ut.

Ja, man får dårligere premiegrad av bittfeil, men det er jo noe helt annet enn om hunden er frisk eller ikke. Og du sa jo selv at helse skal gå foran utseende...

Dessuten ser jeg ikke poenget med å velge den brune bare pga fargen, når den andre hunden er mye mer korrekt eksteriørmessig. Kall meg perfeksjonist, men skal jeg betale full sum for en valp så skal den være uten feil. Det er selvfølgelig ting som kan skje, men jeg kjøper ikke fra et kull hvor en av foreldrene har HD. Selvfølgelig kan man være uheldig å få en hund med HD.

Håper du skjønner hva jeg mener :D

Og for the record, så kan tannfeil gjøre spising og drikking vanskelig, men det er ikke nødvendig å avlive hunden for det, sånn som HD kan resultere i.

Jeg skjønner at du ikke vil kjøpe en hund etter foreldre med HD, men det er vel neppe særlig relevant i dette tilfellet.

Selvfølgelig ønsker man å få den best mulige valpen, men siden den perfekte hunden neppe eksisterer, må man jo fire på et eller annet krav uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man får dårligere premiegrad av bittfeil, men det er jo noe helt annet enn om hunden er frisk eller ikke. Og du sa jo selv at helse skal gå foran utseende...

Jeg skjønner at du ikke vil kjøpe en hund etter foreldre med HD, men det er vel neppe særlig relevant i dette tilfellet.

Selvfølgelig ønsker man å få den best mulige valpen, men siden den perfekte hunden neppe eksisterer, må man jo fire på et eller annet krav uansett...

Ok et annet eksempel da som passer litt bedre.

Da vi kjøpte Chico (münsterländeren) skulle vi egentlig ha en annen en, en skimlet en (dette var i tillegg fargen vi ønsket). Da bare den ene testikkelen datt ned, fikk vi den oppdretter egentlig skulle beholdt selv istedenfor.

Dette er jo bare en feil, på lik linje som bittfeil.

Men hadde vi ikke fått den andre, hadde vi funnet oss et annet kull. Er det så feil? Det er jo det Paws ønsker å gjøre, og jeg støtter virkelig det.

På den annen side, om vi ikke skulle stilt ut, avlet eller konkurrert om championater så hadde det vært noe annet. Nå derimot, eier vi en Int UCH, og det er nok ikke den med kun en testikkel blitt, selvom den sikkert fungerer bra på jakt :D

Jeg vet ikke hvor strengt man slår ned på bittfeil, eller hvor stor bittfeil den brune kan få, om det ikke retter seg. Men man skal jo ha en minste premiering for å bli lydighetschampion osv.

Jeg prøver selvfølgelig ikke å si at en hund med bittfeil er en dårlig hund. Det er som å si at Tinka er en dårlig hund bare fordi hun ikke er reg. i NKK (utenom NOX).

Men om man har mål som ikke kan nås med en hund med feil, så blir det for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kritiserer ikke Evas resonnement, tvert i mot - jeg syns det virker som om hun har tatt en god og gjennomtenkt beslutning i forhold til hvilken valp hun skal ha. Jeg syns bare du kom med noen inkonsistente utsagn som jeg ønsket å få klarhet i. Jeg syns kanskje ikke helt jeg har fått det, men det spiller i grunnen ingen rolle.

Så jeg sier det igjen - lykke til med valpekjøp Eva, og det blir spennende å få vite resultatet av øyenlysninga! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, synd med den brune. Men alle valpene var jo søta da. :D

Håper at øyelysingen går bra!

Det håper jeg også! :P

Jeg kritiserer ikke Evas resonnement, tvert i mot - jeg syns det virker som om hun har tatt en god og gjennomtenkt beslutning i forhold til hvilken valp hun skal ha. Jeg syns bare du kom med noen inkonsistente utsagn som jeg ønsket å få klarhet i. Jeg syns kanskje ikke helt jeg har fått det, men det spiller i grunnen ingen rolle.

Så jeg sier det igjen - lykke til med valpekjøp Eva, og det blir spennende å få vite resultatet av øyenlysninga! :P

Takk! Jeg er også veldig spent :P Har egentlig ingen grunn til å tro at noe skulle være galt, men jeg er spent likevel. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble ikke heeler på meg likevel.

De andre søsknene var fri på øynene, men ikke han. Det var noe galt, er ikke sikker på diagnosen, men han har i alle fall redusert eller ingen syn på det ene øyet.

Så jeg besluttet å ikke kjøpe. Han kunne nok fungert fint til mitt bruk, men nei, følte ikke at det var rett.

:lol::P

Edit:

Synes virkelig synd på oppdretteren, tenk å få så mye galt med sitt første kull!

Bittfeil på 2, testikkel var ikke kommet ned på 1 og feil med øyne på 1. Hun hadde jo gjort alt hun kunne for å få et fint kull, men var nok en uheldig kombinasjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei! Dette var virkelig ikke fortjent, unner deg så veldig en valp nå Paws!

Vær tålmodig, det lønner seg i lengden :P

Edit: Anne nevnte at de hadde kull hos Vesthassels nå.... :P

Ånei, det var virkelig trist Paws, nå som du endelig skulle få deg valp :P

Ser du deg om etter andre heelerkull nå da, eller blir det en helt annen rase?

Jeg blir nok å titte litt rundt i året som kommer, blir ikke noe hund i sommer i hvertfall. Shetland sheepdog var jo den rasen jeg opprinnelig ønsket meg, så mulig det blir den. Får se hva som dukker opp!

Enn så lenge skal jeg trene grunnferdigheter med Embla, og se om vi klarer å debutere i LP neste vår :lol:

Tusen takk begge to forresten :P

Den første valpen "min" døde og den andre hadde feil på øyet. Sånn kan det gå, dårlig karma :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...