Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten heeler gutt


tm100001

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Ja, er en tur i K.nes så tenkte jeg skulle dra innom og se litt :wub:

Hva med Balto? Lederhunden på Gunnar Kaasens spann som kjørte siste etappe av serumløpet til Nome.

Ja jeg er sær, men da syntes jeg man skal hedre den ekte flinkingen, som styrte Seppala sitt spann gjennom den lengste og tyngste etappen. Balto var ifølge Seppala (som eide og oppdrog begge) en fillehund som ble gjort udødelig istedenfor den ekte helten, Togo!

Ellers så må du bare ta det med ro Paws, du trenger ikke noe navn før hunden er i hus. Kjenn litt på forskjellgie navn, prøv deg frem. Sannsynligvis så dukker det nok opp et knall navn med engang han er i hus :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå så spennende! Utrolig nydelig valp! :thumbs: Ikke sjalu i det hele tatt, nei :ahappy:

Jeg er helt enig med de andre. Ikke velg et navn du ikke er helt fornøyd med. Det blir ikke noe gøy å ha en hund i 10-15 år som du ikke liker navnet på. Du kommer nok til å angre på det. Selv om tiden er knapp, så kommer du nok til å finne noe du liker veldig godt om du bare prøver :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå så spennende! Utrolig nydelig valp! :thumbs: Ikke sjalu i det hele tatt, nei :D

Jeg er helt enig med de andre. Ikke velg et navn du ikke er helt fornøyd med. Det blir ikke noe gøy å ha en hund i 10-15 år som du ikke liker navnet på. Du kommer nok til å angre på det. Selv om tiden er knapp, så kommer du nok til å finne noe du liker veldig godt om du bare prøver :D

SØØT!, men siden du er litt "skeptisk" til navnet så stemmer jeg for Copper!

Fra filmen "to gode venner, Todd og Copper" :P

Takk til begge :P Chrispo heter Chrispo han. Synes det passer han godt, det er lett å uttale og jeg vet ikke om noen annen hund som heter det. Så jeg er fornøyd jeg :wub:

Åh, så nydelig han er! :) Gratulerer med å endelig få drømmevalpen i hus snart! :P

Takk :)

Edit: Wooops :ahappy: Kan ikke forventene at man kan skrive sin egen hund sitt navn vel? :P Crispo var det ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er sær, men da syntes jeg man skal hedre den ekte flinkingen, som styrte Seppala sitt spann gjennom den lengste og tyngste etappen. Balto var ifølge Seppala (som eide og oppdrog begge) en fillehund som ble gjort udødelig istedenfor den ekte helten, Togo!

Ellers så må du bare ta det med ro Paws, du trenger ikke noe navn før hunden er i hus. Kjenn litt på forskjellgie navn, prøv deg frem. Sannsynligvis så dukker det nok opp et knall navn med engang han er i hus :ahappy:

Helt enig i det, men Togo er ikke brun, det er Balto. Derfor passet Balto bedre. Balto var ingen fillehund, det var ingen av hundene som var med på ferden, en ferd ikke mange i dag hadde taklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i det, men Togo er ikke brun, det er Balto. Derfor passet Balto bedre. Balto var ingen fillehund, det var ingen av hundene som var med på ferden, en ferd ikke mange i dag hadde taklet.

Det er quotet direkte fra eieren selv, og han grunner det jo i at den aldri vant et race. Men fillehund som i en dårlig hund tror jeg ikke var ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo skrive kort her om hva som står i bloggen.

Jeg reiste ned til valpene i Tromsø sist torsdag og overnattet til fredag. Alle valpene og mora var trygge og fine, og jeg synes de var jevne i både størrelse og gemytt.

Det var da vi sjekket tenner at jeg oppdaget at Crispo hadde to skjeve tenner. Broren hadde omvendt saksebitt eller underbitt, er ikke sikker.

Derfor har jeg tenkt meg nøye om, og hvis det ikke blir noen anmerkning på helsesjekken 1. juli, skal jeg kjøpe den største svarte med korrekt bitt ;)

Han var den som kom til meg, og den som la seg alene i valpekassen, uten å pipe da vi gikk fra han.

Jeg tror dette er min navneløse:

f03o75.jpg

30mwaa9.jpg

r1y9dw.jpg

263f1u1.jpg

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lov å si at jeg har en magefølelse på at jeg ikke ville byttet om jeg var deg? Nei, magefølelse blir vel feil. Men noe i meg sier at nei nei nei, ta den brune :whistle: Vet ikke hvorfor, det var liksom den du ville ha fra begynnelsen. Syns den hadde noe over seg som jeg likte så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lov å si at jeg har en magefølelse på at jeg ikke ville byttet om jeg var deg? Nei, magefølelse blir vel feil. Men noe i meg sier at nei nei nei, ta den brune :P Vet ikke hvorfor, det var liksom den du ville ha fra begynnelsen. Syns den hadde noe over seg som jeg likte så godt.

Samme her, og jeg vet ikke hvorfor...

kanskje fordi jeg har "vendt" meg til at du skulle ha den brune, eller kanskje pga. noe annet, som jeg ikke vet hva er...

Men for all del, alle valpene var jo helt bedårende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...