Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er historien til kupering?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Det er mulig dette er noe jeg bør vite, for det skjer ofte, at "alle" vet ting bortsett fra meg, men hva er egentlig historien til kupering? Jeg tenker i utgangspunktet på ørekupering, hva foregikk i hodet til noen den dagen de tenkte "Hm, lurer på hvordan denne hengeørehunden ser ut med oppoverører! Jeg tror jeg vil prøve å kutte ørene til denne bittelille valpen, og så teipe de oppover, og se om de blir sånn etterhvert."?

Bare noe jeg kom til å tenke på da jeg så kerryen, lurer på hvordan han hadde sett ut med oppoverører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trooor det er var i forbindelse med jakt? Jakt på andre rovdyr, rev, ulv og sånn. For med hengende ører og lange haler var det lett å skade seg under jakt, særlig på dyr som kan "ta igjen" ved å bite tak i "løse deler".

Korriger meg om jeg tar feil :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vorsteh. De er vanlig å kupere i Tyskland, hundes hjemland. Det er fordi man skal unngå skade på halen på jakt. Ved å slå den borti ting, osv.

Bullehunder kuperes vel fordi "det ser tøffere ut". :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jakthunder som kuperes er for å hindre hunden i å piske seg selv til blods, såvidt jeg vet. På enkelte rottejegere var ørekupering for å hindre at rottene bet seg fast (!), og jeg kan tenke meg lignende på hunder som gjennom bruksområde kom i konflikt med andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullehunder ble ørekupert for å unngå å få ørene revet av /blir hengt fast i slosskamper med andre hunder. Så har vel utseendet fortsatt å blitt sånn i ettertid.

Han som lagde dobermann rasen, ville ha ørene oppover naturlig, men klarte ikke å avle det frem, så enkeleste var vel da å manipulere dette med å skjære av. Dette var pga utseendet, få et mer årvåkent, skarpt uttrykk. Dette var en rase som skulle fryktes mest mulig på den tiden.

Her står litt: litt om kupering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullehunder ble ørekupert for å unngå å få ørene revet av /blir hengt fast i slosskamper med andre hunder. Så har vel utseendet fortsatt å blitt sånn i ettertid.

Det er egentlig en myte det der. Historisk sett ble ikke kamphundene kupert. At det gikk med et øre var ikke noe problem, og det var vel nesten mer ønskelig det kontra mange andre kroppsdeler. Nå snakker jeg om bull & terrier rasene altså, jeg skal ikke uttale meg om de andre kamphundrasene.

Så at pit bull og amstaff ørekuperes i dag har nok mest med estetikk å gjøre, det har tradisjonelt sett ikke hatt noen funksjon. Ser man på bilder av de legendariske og mestvinnende pit bullene som ble brukt fram til hundekampforbudene så er det så og si ingen som er ørekupert.

Det trenger ikke nødvendigvis være for å få hunden til å se tøffere ut heller. De aller fleste utstillingshundene (pit bull og amstaff) i USA er ørekuperte, de eies sjelden av status-jegerne for å si det sånn. Da forklares det med at det forandrer utrykket på hunden, hals og overlinje. At man får fram eksteriøret bedre. Men her er det også en del diskusjon raseentusiastene seg imellom, og det blir mer vanlig å se intakte ører også i utstillingsringen (yay!).

For andre handler det helt klart om å få hunden til å se tøff ut. Når de nesten høvles helt ned til skallen så kalles det "battle crop" liksom, hvor kult er ikke det...

Jeg tror i de fleste tilfeller handler mest om estetikk jeg, og for noen raser så enkelt tradisjon. Litt sånn "det har alltid vært sånn, og det er sånn de skal se ut". Det forklares ofte med skader under jakt, f.eks blir dogo argentino og alano español ørekupert fordi de er kontaktjagere på villsvin. Men amerikansk bulldog er også villsvinjegere på samme måte, men de har aldri vært en kuperingsrase.

(Noen unntak finnes det, men de oppdretterne er gjerne helt åpne om at det handler om at de synes det er penere. Det gjelder både ører og haler for øvrig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner i alle fall til at jaktspringere kan slå seg til blods på halen, både under jakt og hjemme (dørkarmer osv) fordi de logrer så fælt. Husker det var en sak om dette i spanielbladet; hvis de kuperte hunden pga slike skader, fikk den ikke stille på jaktprøve igjen. Hvis dette var gjengs før i tiden, skjønner jeg hvorfor haler ble kupert. Så et bilde av en jaktspringer som hadde blod langt oppå brystet pga at halen sprakk opp under jakt. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner i alle fall til at jaktspringere kan slå seg til blods på halen, både under jakt og hjemme (dørkarmer osv) fordi de logrer så fælt. Husker det var en sak om dette i spanielbladet; hvis de kuperte hunden pga slike skader, fikk den ikke stille på jaktprøve igjen. Hvis dette var gjengs før i tiden, skjønner jeg hvorfor haler ble kupert. Så et bilde av en jaktspringer som hadde blod langt oppå brystet pga at halen sprakk opp under jakt. :rolleyes2:

Aussien ble kupert da de ofte ble brukt i vanskelig terreng hvor det ofte var mye tornebusker etc. Etter å ha gjetet kuer kunne de komme hjem med en hale stappfull av torner. Det var vel også ikke helt uvanlig med skader på halen i forhold til aggressive kyr osv, med brekte haler osv.

Hvorfor har ikke spaniels f.eks fått avlet inn dette stumphale-genet? Breton har vel anlegg for stumphaler... Hvorfor har de det og ikke andre jakthundraser hvis det er et så stort problem med skader på halen? Bare tenker høyt her altså. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien ble kupert da de ofte ble brukt i vanskelig terreng hvor det ofte var mye tornebusker etc. Etter å ha gjetet kuer kunne de komme hjem med en hale stappfull av torner. Det var vel også ikke helt uvanlig med skader på halen i forhold til aggressive kyr osv, med brekte haler osv.

Hvorfor har ikke spaniels f.eks fått avlet inn dette stumphale-genet? Breton har vel anlegg for stumphaler... Hvorfor har de det og ikke andre jakthundraser hvis det er et så stort problem med skader på halen? Bare tenker høyt her altså. :whistle:

Aner ikke.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner i alle fall til at jaktspringere kan slå seg til blods på halen, både under jakt og hjemme (dørkarmer osv) fordi de logrer så fælt. Husker det var en sak om dette i spanielbladet; hvis de kuperte hunden pga slike skader, fikk den ikke stille på jaktprøve igjen. Hvis dette var gjengs før i tiden, skjønner jeg hvorfor haler ble kupert. Så et bilde av en jaktspringer som hadde blod langt oppå brystet pga at halen sprakk opp under jakt. :rolleyes2:

Jeg har nå en teori at nettopp fordi halene ble kupert før er de svakere i dag. Tre av mine boxere har hatt haleproblemer. 2 brudd og en logre på seg sår som ikke vil gro-skade. Jeg tror halene er blitt svakere av å ha blitt kupert gjennom mange generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro om det kan ha noen arvelig betydning også? At noen linjer har svakere haler?

Mine to dobbere har aldri logret sår og skader, selv om de logrer i dørkanter og slikt. Greyhounden har en lang hard pisk, og han logrer HARDT, men han har ikke fått noen skader eller sår av å treffe harde ting (til nå).

Kjenner mange med dobbere som aldri har hatt problemer med halene til hundene sine. I dobermannklubben i vårt distrikt (da det var), var haler ikke noen problemområde på hundene. Så kupering pga skader på haler, virker for meg som en litt vag unnskyldning for at ALLE skal kuperes. Hvis ett individ skader halen regelmessig, bør denne få amputere halen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien ble kupert da de ofte ble brukt i vanskelig terreng hvor det ofte var mye tornebusker etc. Etter å ha gjetet kuer kunne de komme hjem med en hale stappfull av torner. Det var vel også ikke helt uvanlig med skader på halen i forhold til aggressive kyr osv, med brekte haler osv.

Men, jeg ser liksom for meg at det kan være et like stort problem med buksene (høhø, skjørtene??) til aussien. Nå er jo ikke den "opprinnelige" aussien SÅ bepelset som det man ser blandt annet i utstillingsringen idag, men om halen har vært temmelig buskete og fare for å samle torner osv, så sku man jo tro buksene også gjorde dette? Eller er det generelt bare fordi det er enklere å klippe rene disse / barbere, enn om man barberer en hale så sitter man igjen med en hale som ikke tåler skader av noe slag?

Eller? (Spør ikke bare deg altså Aussieglis, men sånn generelt :rolleyes2: )

For jeg syns dette er et intr tema, og har lurt på det samme som Soppen her. (du er ikke den eneste som ikke er opplyst så :ahappy: )

Personlig er jeg glad for stumpgenet i aussien iallefall. Liker absolutt best aussier med stump. Det er liksom mer AUSSIE da, på en måte... (også er det jo veldig kjekt med en hale mindre til å tømme bordet for ting og tang, en hale mindre å sette i døra i bilen osv :whistle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner i alle fall til at jaktspringere kan slå seg til blods på halen, både under jakt og hjemme (dørkarmer osv) fordi de logrer så fælt. Husker det var en sak om dette i spanielbladet; hvis de kuperte hunden pga slike skader, fikk den ikke stille på jaktprøve igjen. Hvis dette var gjengs før i tiden, skjønner jeg hvorfor haler ble kupert. Så et bilde av en jaktspringer som hadde blod langt oppå brystet pga at halen sprakk opp under jakt. :rolleyes2:

Jeg har sett og lest det samme. Oppslåtte og sprukne haler med blod overalt er lite trivelig :wub:

Hvorfor har ikke spaniels f.eks fått avlet inn dette stumphale-genet? Breton har vel anlegg for stumphaler... Hvorfor har de det og ikke andre jakthundraser hvis det er et så stort problem med skader på halen? Bare tenker høyt her altså. :whistle:

Sier som Huldra: aner ikke...

Jeg har jo en hund som har brukket halen (og jeg har "litt" småangst for at hun skal klare å gjøre det enda en gang *flir*)... Hvordan hun fikk det til vet jeg fremdeles ikke, men det jeg ser som mest sannsynlig er at den har brukket på grunn av at hun logrer mer eller mindre hele tiden og smeller borti trær, dørkarmer, bord, vegger og så videre. Når hun da i tillegg er litt i overkant heftig, begeistret og klønete av og til kan jo ting fort gå galt :ahappy:

Over til noe annet, på bakgrunn av et tidligere innlegg i denne tråden: jeg klarer ikke å se logikken i at tidligere kuperingsraser skal ha dårligere haler enn raser som ikke tradisjonelt har blitt kupert - hvorfor skulle det ha noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro om det kan ha noen arvelig betydning også? At noen linjer har svakere haler?

Mine to dobbere har aldri logret sår og skader, selv om de logrer i dørkanter og slikt. Greyhounden har en lang hard pisk, og han logrer HARDT, men han har ikke fått noen skader eller sår av å treffe harde ting (til nå).

Kjenner mange med dobbere som aldri har hatt problemer med halene til hundene sine. I dobermannklubben i vårt distrikt (da det var), var haler ikke noen problemområde på hundene. Så kupering pga skader på haler, virker for meg som en litt vag unnskyldning for at ALLE skal kuperes. Hvis ett individ skader halen regelmessig, bør denne få amputere halen.

Det tror jeg absolutt det er noe i. Det er bare å se på aussien, som SKAL ha stump-hale i USA f.eks - mens i EU så er det ulovlig å kupere. Det er mye rare haler ute å går... Enten i form av haleknekker, halve-haleknekker og alle verdens hale-utseender (krøllhaler, haler som henger, haler som står rett ut, haler som står rett opp osv)

Når alle hundene kuperes i USA, så kan man jo ikke ta hensyn til hvordan halene på hundene er. Så om man avler hunder, kan man fort føre "dårlige haler" videre ettersom man ikke vet at de er der engang... Halene er jo borte.

Men, jeg ser liksom for meg at det kan være et like stort problem med buksene (høhø, skjørtene??) til aussien. Nå er jo ikke den "opprinnelige" aussien SÅ bepelset som det man ser blandt annet i utstillingsringen idag, men om halen har vært temmelig buskete og fare for å samle torner osv, så sku man jo tro buksene også gjorde dette? Eller er det generelt bare fordi det er enklere å klippe rene disse / barbere, enn om man barberer en hale så sitter man igjen med en hale som ikke tåler skader av noe slag?

Eller? (Spør ikke bare deg altså Aussieglis, men sånn generelt :hmm: )

For jeg syns dette er et intr tema, og har lurt på det samme som Soppen her. (du er ikke den eneste som ikke er opplyst så :ahappy: )

Personlig er jeg glad for stumpgenet i aussien iallefall. Liker absolutt best aussier med stump. Det er liksom mer AUSSIE da, på en måte... (også er det jo veldig kjekt med en hale mindre til å tømme bordet for ting og tang, en hale mindre å sette i døra i bilen osv :wub:)

Jeg ser for meg at flere aussies må ha hatt de samme problemene med buksene. My sine bukser er det eneste hun har av pels på kroppen som det faktisk hekter seg ting i. Det er jo skikkelig ULL-pels de har baki der liksom *ler* Men så er det jo også utrolig enkelt å bare klippe av pelsen også da, uten at man tar så mye at hunden blir utsatt for skader (rifter etc) i motsetning til halen.

Jeg tror også at halen er mer utsatt siden den er en sånn "rar" del av kroppen på hundene som bare "er" der, og som hundene selv ikke tenker så mye på. Buksene sitter jo fast i lårene, og mange aussier har jo så lange bukser at de nesten tar borti hasene... Og både lår, haser og rumpe er jo en ganske viktig del av en hundekropp som de fleste hunder har kontroll på. Haler derimot, "gjør jo som de selv vil" - hunden har liksom ikke den kontrollen over den kroppsdelen.

Jeg er også veldig glad aussien har stumphalegenet. :lol: Det må være en av de mest praktiske genfeilene som finnes :rolleyes2: Og jeg er enig med deg, en stumphale på en aussie gir liksom et ekstra aussie-preg. Men lange fine haler er flott det også, selv på aussien :whistle:

Over til noe annet, på bakgrunn av et tidligere innlegg i denne tråden: jeg klarer ikke å se logikken i at tidligere kuperingsraser skal ha dårligere haler enn raser som ikke tradisjonelt har blitt kupert - hvorfor skulle det ha noe å si?

Det er ganske logisk for min del da.. Kuperingsraser har blitt kupert i mange, mange år - og de blir kupert som små valper, dvs. aner man ikke hvordan haler hundene ville hatt om de ikke hadde blitt kupert. Og da avles det nok videre på dårlige haler som tåler lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling av hund har ikke funnets såååå lenge, så selvsagt er det ikke bare pga "skjønnhet" at noen fant på at de skulle kutte av kroppsdeler av valpene. Etterhvert - ja, men ikke i begynnelsen.

Old English Sheepdog ble kupert enten pga at ulver og andre rovdyr ikke skulle så lett se at det var en vakthund der (tro det var en sau) - ELLER fordi at hunder uten hale slapp hundeskatt i Skotland.. (historien varierer litt) Collies, bearded collies, shelties har aldri blitt kupert.

Terriere har det noe med skader i forbindelse med jakt, hi, sikkert rottedreping, osv..

Noen av fuglehundene er laget for viss type vegetasjon/land/forhold, som gjorde at de lettere fikk skader enn andre fugliser, som vi så lett sammenligner de med..

Og det er vel ikke stump-hale man vil ha på en spaniel? (ang. diskusjonen om man avler inn stump-genet som på boxeren)

Mynder (med sine utrolig lange og slanke haler) skulle kanskje opprinnelig ha en hel ørken omkring seg, så haler der har aldri vært noe å engang diskutere å klippe av.. Men de skades dog rett som det er her hos oss, innendørs, etc.

Ang. det at tidligere kuperingsraser skulle være "svakere" er nok bare tull. Men kanskje mer medfødte defekter på dem da man jo aldri har behøvd å vurdere det i avl. Men i en periode etter kuperingsforbudet kunne man få dispanse (så man kunne amputere den) hvis hunden hadde skadet halen. DA var det utrolig mange "svake" og "skadete" haler på disse hundene at det ikke var sant...

Men når den dispansen ble fjernet var det plutselig ikke hele kull med haleknekker lengre - snodig..

Men, men - jeg synes det er veldig pent på en schnauzer, dober, gd... Men er helt klart motstander av å gjøre det likevel.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breton ble ( blir i Europa ) kupert pga så tett og kjerr med torner i Frankrike hvor rasen stammer fra. Videre kan jo diskutere hvor bra det er å avle videre på genfeil ( som stumphalen er ).

Jeg har to breton med hale men synes en flott breton er uten hale.

Det er vel ikke så lett å avle bevist på dette genet, det er jo en del andre ting som kommer først. Og i land hvor alle kuperes så aner man jo ikke hvilke gener man avler videre på uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling av hund har ikke funnets såååå lenge, så selvsagt er det ikke bare pga "skjønnhet" at noen fant på at de skulle kutte av kroppsdeler av valpene. Etterhvert - ja, men ikke i begynnelsen.

For noen raser så. Amstaffen f.eks har aldri vært noe annet enn en familie- og utstillingshund helt fra dens opprinnelse, og den er en kuperingsrase. Pit bullen, som er amstaffens opphav, ble først kupert i senere tid. Pluss minus hundre år etter rasen var godt etablert vil jeg tippe, altså etter rasens oppgave som kamphund var over. :whistle:

Men ja, det er sikkert mange andre raser hvor kupering hadde en funksjon. Artig at old english sheepdog ble kamuflert som sauer f.eks, noe sånt hadde aldri slått meg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breton ble ( blir i Europa ) kupert pga så tett og kjerr med torner i Frankrike hvor rasen stammer fra. Videre kan jo diskutere hvor bra det er å avle videre på genfeil ( som stumphalen er ).

Jeg har to breton med hale men synes en flott breton er uten hale.

Det er vel ikke så lett å avle bevist på dette genet, det er jo en del andre ting som kommer først. Og i land hvor alle kuperes så aner man jo ikke hvilke gener man avler videre på uansett.

Interessant, ganske likt med aussien høres det ut som :whistle: Er det som med breton som hos aussien, at hvis man parer en stumphalet hund med en langhalet hund vil valpene få forskjellige halelengder? I aussiekull blir det ofte halve haler f.eks, hvis mor og far har forskjellige halegen.

Er det forresten like mange stumphalede bretons som det er langhalede? (da mener jeg ikke kuperte hunder, men naturlig stumphalede hunder) På aussien virker det som om det er veldig 50/50, og det er jo kanskje positivt. Da blir det ihvertfall jevnt! :rolleyes2:

Det er faktisk flere aussie oppdrettere i verden som bevisst avler på stumphaler, fordi de mener aussien skal ha stumphale, men ikke er for kupering (eller kan ikke kupere pga lover)

Jeg leker jo med tanken om å kanskje en vakker dag kunne ha en så god aussie at jeg føler det blir "feil" å ikke avle på den. Og da kommer jeg mest sannsynlig til å velge en hund som har det min ikke har - dvs. om min har stumphale, kan jeg gjerne avle den med en med lang - men har min lang hale vil jeg helst ha en partner som har stump. Rett og slett fordi jeg liker stumphaler så godt, og fordi det er en viktig "aussie-trait" for min del. Men det gjelder ikke bare stumphaler heller, jeg syns halve haler kan være like typisk aussie. Og jeg kommer aldri i verden til å sette halelengder FORAN helse og mentalitet. Halelengder kommer liksom på slutten av lista, en "bonus" som jeg gjerne vil få til, men som jeg ikke dør på meg om det ikke går (dvs. om den perfekte avlspartneren ikke oppfyller "halekravet")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg stilte spørsmålet litt rart. Jeg vet jo forsåvidt grunnen til at man begynte å kupere noen hunder, men det jeg egentlig lurer på, er hvordan kom de på det? Altså halen er vel ikke et mysterium, det var vel noe sånt som "Halen er for lang, vi kapper den av!" men, hvordan tenker man "Denne hunden er mer funksjonell med oppoverører enn nedoverører, så da klipper jeg litt av øret, også teiper jeg det oppover. Da står de sikkert sånn etterhvert!" ? Hvordan fant man ut at øret står oppover når man bruker akkurat den metoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bivirkning av halekupering på dobber, ser jeg at det har forekommet flere og flere tilfeller av grisehale på rasen. Halen i seg selv har ikke hatt noen spesifikk beskrivelse om hvordan den bør være ukupert, og derfor belønnes grisehaler på utstilling med championat og dermed videre i avel. og vips så får vi flere og flere dobbere med grisehale. Og det er, sorry, dritstygt! :flowers: Jeg syns at dette burde trekkes ned på, da det EGENTLIG foretrekkes sabel hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, ganske likt med aussien høres det ut som :flowers: Er det som med breton som hos aussien, at hvis man parer en stumphalet hund med en langhalet hund vil valpene få forskjellige halelengder? .

Det stemmer, det kan komme med hale, litt hale og helt stump.

Er det forresten like mange stumphalede bretons som det er langhalede? (da mener jeg ikke kuperte hunder, men naturlig stumphalede hunder) På aussien virker det som om det er veldig 50/50, og det er jo kanskje positivt. Da blir det ihvertfall jevnt! :hyper:

Det vet jeg ikke. Nå er det mange breton som er importert og de aner man ikke om er født stump siden de med hale blir kupert.

Ut fra hva jeg ser ( dette er helt subjektivt ) så vil jeg tro at det er nesten 50/50 - tenker hale vs stump ( inkl kuperte ). Har hørt noe tall på dette engang, men det husker jeg ikke.

By the way så lurer jeg på - har ikke noe belegg for å si det - om noen oppdrettere rett og slett kutter av halen på valpen når de blir født ( her i Norge altså ). Man vil jo ikke kunne finnt ut av dette ??

Nå har ikke jeg studert kupert vs stumphale fysisk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer, det kan komme med hale, litt hale og helt stump.

Det vet jeg ikke. Nå er det mange breton som er importert og de aner man ikke om er født stump siden de med hale blir kupert.

Ut fra hva jeg ser ( dette er helt subjektivt ) så vil jeg tro at det er nesten 50/50 - tenker hale vs stump ( inkl kuperte ). Har hørt noe tall på dette engang, men det husker jeg ikke.

By the way så lurer jeg på - har ikke noe belegg for å si det - om noen oppdrettere rett og slett kutter av halen på valpen når de blir født ( her i Norge altså ). Man vil jo ikke kunne finnt ut av dette ??

Nå har ikke jeg studert kupert vs stumphale fysisk selv.

Kuperte hunder mangler det ytterste lille leddet på halen, mens stumphala hunder har det. Så du vil både kjenne forskjellen og se det på røntgen...

Edit: Stumphale finnes i utrolig mange raser forresten. Skrev oppgave om det på skolen for en del år tilbake siden, og sporet opp ganske mange raser med stumphale. Bl.a. border collie har linjer i Storbritania som har stumphaler, og det er visstnok født et par dobermenn her i landet med stump.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

By the way så lurer jeg på - har ikke noe belegg for å si det - om noen oppdrettere rett og slett kutter av halen på valpen når de blir født ( her i Norge altså ). Man vil jo ikke kunne finnt ut av dette ??

Nå har ikke jeg studert kupert vs stumphale fysisk selv.

Det lurte jeg også på mtp på aussien før jeg var blitt godt kjent med rasen, men nå vet jeg at det er veldig få som blir kuperte - og de få som blir det så har det helsemessige årsaker. En av søstrene til My ble kupert som 5-6 uker gammel valp, fordi hun hadde en alvorlig haleknekk som veterinæren mente kom til å forårsake smerter når hunden vokste.

Naturlige stumphaler har også et lite ekstra ledd ytterst på stumpen som man kan kjenne ved å bruke to fingre, en pekefinger og en tommel :D Det kjennes veldig rart ut, og kuperte haler har ikke dette leddet. :flowers:

Edit: Stumphale finnes i utrolig mange raser forresten. Skrev oppgave om det på skolen for en del år tilbake siden, og sporet opp ganske mange raser med stumphale. Bl.a. border collie har linjer i Storbritania som har stumphaler, og det er visstnok født et par dobermenn her i landet med stump.

Border collien har flere av de samme rasene i seg som aussien er laget av, så det kommer nok fra en av disse :hyper: Morsomt å lese uansett, jeg visste ikke at man fikk border collies med NBT. Samame med dobermenn - jeg trodde alle stumphalede dobermenn var kuperte!

Man lærer noe nytt på sonen hver dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...