Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri når man har valp


tm100001

Recommended Posts

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :wub:

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fri til han var nesten 6 mnd jeg, og etter det var jeg student så ble maks et par timer av gangen. Jeg kan liksom ikke forestille meg å få valp og ikke ha like mye tid neste gang, men det er jo ikke alle som har mulighet til å ha fri så lenge heller liksom. Men så lenge som mulig iallefall, og 6 timer helt fra begynnelsen av synes jeg er utrolig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Skulle vente til neste år, men leker med tanken om vintervalp :wub:

Du går jo på skolen? Da må mamman din hjelpe deg med valpen, sånn er det bare :wub:

Da får jeg heller være uten hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Hvis det skulle være sånn, ville det vært helt umulig å ha hund hvis man har jobb/skole. Det hadde selvfølgelig vært det ultimate, men en sånn situasjon er vel få forunt. Vi var heldige og var studenter når vi fikk valp, dvs at vi kunne styre hverdagen slik at vi ikke trengte å være borte fra han mer enn 4 timer før det hadde gått ca et halvt år. Med hunder vi har hatt i familien (min familie) tidligere, har vi brukt sommerferien, dvs. fra 4 til 8 uker, og at man bytter litt på hvem som tar ferie osv. Det er også av den grunn at vi alltid har fått valp på sommeren, for da er det som regel enklest å ta lang ferie fra jobb.

Det er som noen nevner over her, at det er bedre å ha for mye tid enn for lite. Det er forskjell på valper, og noen er såpass "følsomme" at det å skulle venne dem til 6 t alenetid på bare 2-3 uker, kan føre til separasjonsangst, mens sånne som han jeg har, kunne sikkert greid det fint. Ofte er det sånn at når de først har lært seg å være alene sånn ca 4 t, og de roer seg når de er hjemme den tiden, så gjør ikke noen timen + - så veldig mye forskjell. Det JEG prøver å vektlegge i alenehjemmetreningen er å starte så tidlig som mulig (dvs etter at valpen har blitt trygg på huset, plassen sin og deg) og gjøre det så naturlig som mulig at du av og til går ut en tur/går i dusjen/ osv, og at du alltid kommer tilbake. Du skal helst aldri være så lenge borte at valpen begynner å gråte, og man kan selvsagt bruke forskjellige ting for å distrahere valpen så den glemmer at du er borte. Jeg personlig prøver å lære valpen så tidlig som mulig at det beste å gjøre når jeg går, er å legge seg og sove. Derfor gir jeg ikke så mye leker osv, men sørger for at den er sliten og har fått dekket alle sine behov før jeg går fra den i begynnelsen. Det gir meg veldig trygghet at hunden min, med en gang jeg sier at "nå skal jeg en tur ut", går å legger seg til å sove, og stort sett sover til jeg kommer hjem uansett hvor lenge jeg er borte. Da vet jeg at han ikke er våken, går rundt og hører på skumle lyder, eller kjeder seg. Jeg har også opplevd at etterhvert er det bare forstyrrende at man kommer hjem bare for en tissetur, for så å gå igjen. Som nevnt over er kontakten med deg like viktig, og det får den ikke så mye av. Dermed risikerer man at den tisseturen bare forstyrrer valpen og gjør den urolig når den egentlig slapper av. Sikkert lurt i begynnelsen, men ville ikke holdt på den løsningen så lenge. Men igjen, det varierer fra valp til valp.

Nå ble det mye prat som du egentlig ikke spurte om;) Men poenget er at det er umulig å si hvor fort det er mulig å gjøre det, men jeg vil nok anbefale MINST 4 uker (og jeg angrer allerede på at jeg ikke la på en uke...) men aller, aller helst mer enn der, så mye du har mulighet til å gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det ser ut til at det blir ganske vanskelig å få valp fra det oppdrettet jeg ønsker meg, hvis ikke jeg er veldig heldig med løpetiden :)

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Jeg må nok ha valpen alene på rommet mitt når den er alene, rett og slett fordi mamma farter så mye rundt at man aldri vet hvor hennes hunder befinner seg :wub:

Kanskje vente med hund til jeg er ferdig med utdannelsen, så jeg får valp fra oppdretteren min :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

:):wub::getlost:

Heller vente litt "for lenge" enn å få hunden før det egentlig passer tenker jeg. Man skal være 100% sikker syns jeg, det er jo et stort ansvar man påtar seg.

Jeg vet at jeg ønsker meg valp fra denne oppdretteren, men siden valpen jeg egentlig skulle ha døde, må jeg legge om planene litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Det blir nok litt vanskelig å ha hunden med på skolen ja :wub: Rettere sagt helt umulig. :)

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Bare pass på at du også trener på at valpen skal være hjemme alene selv om det ikke er andre hunder der. Ikke nødvendigvis i starten, men på sikt :)

Nå viser det seg at vintervalp ideen er helt uaktuell, fordi jeg ikke får lov av mamma. Det er ikke noe å diskutere en gang :)

Så da håper jeg noe inni vetikkehva at denne tispa får løpetid som ikke er helt feil timet da. Ellers må jeg nok finne en annen oppdretter neste år, og det har jeg IKKE NOE LYST TIL! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Jeg ser poenget ditt, og håper det stemmer i forhold til Eva sin valp.

Men det var nettopp det vi gjorde altså, ble påvirket av oppdretter som mente det kom til å gå fint så hadde positiv instilling.

Men hadde vi tenkt mer motsatt av det du vil her, er sjansene for at det hadde gått bra større med akkurat min hund.

Man kan jo ta sjansen også går det sikkert bra :)

Men konsekvensene kan jo bli store om det ikke gjør det. Jeg har ofret ting og lagt opp mye etter Ellie og dette problemet. Andre hunder blir avlivet for det samme. Man kan mene mye om dette og hvor feil det er at det skal bli slik og mest sannsynlig skjer det ikke heller, men liksom :getlost::):wub:

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Fellessvar: Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skaffer deg en valp, så er det viktig for valpen at den er trygg på huset, deg og situasjonen før den er hjemme alene for lang tid av gangen. Og som veldig mange sier her, så er det veldig individuelt hvordan en valp takler seperasjonen. Men start tidlig.

De som kan dette sier at de lærer aller best frem til de er 16 uker, og da bør de oppleve alt de skal møte på senere; andre hunder, mennesker i alle aldre, kjøre buss/tog/bil, oppleve forskjellige underlag, alt fra grus, sand, vann, asfalt, gress mm, byvandring, skogsvandring, det meste du har tenkt at valpen skal være med på senere i livet. Det er ihvertfall et råd vi har prøvd å følge, og det har fungert veldig bra på vår valp.

Hvis man ikke kan være hjemme, eller ha noen som stikker innom valpen og blir der litt, ikke bare lufter og går, så bør man kanskje vente litt...? For det viktigste er vel å få en fornøyd hund, ikke bare å få en hund? :getlost:

Hvis du får en utrygg hund, og den må leve med redsel i de 10 -12 årene den lever, så kan jo ikke det være spesielt morsomt.

Så mitt råd, ta deg tid. Finn noen som du stoler på som kan hjelpe deg? Kanskje har naboen en datter du kan trene opp, til å gå tur, og gi valpen litt oppmerksomhet? For det er ikke nødvendigvis turen som er det viktigste i løpet av en dag, det er selskapet.

Bare noen tanker fra en "nybakt, førstegangs" mamma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...