Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri når man har valp


tm100001

Recommended Posts

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :wub:

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fri til han var nesten 6 mnd jeg, og etter det var jeg student så ble maks et par timer av gangen. Jeg kan liksom ikke forestille meg å få valp og ikke ha like mye tid neste gang, men det er jo ikke alle som har mulighet til å ha fri så lenge heller liksom. Men så lenge som mulig iallefall, og 6 timer helt fra begynnelsen av synes jeg er utrolig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Skulle vente til neste år, men leker med tanken om vintervalp :wub:

Du går jo på skolen? Da må mamman din hjelpe deg med valpen, sånn er det bare :wub:

Da får jeg heller være uten hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Hvis det skulle være sånn, ville det vært helt umulig å ha hund hvis man har jobb/skole. Det hadde selvfølgelig vært det ultimate, men en sånn situasjon er vel få forunt. Vi var heldige og var studenter når vi fikk valp, dvs at vi kunne styre hverdagen slik at vi ikke trengte å være borte fra han mer enn 4 timer før det hadde gått ca et halvt år. Med hunder vi har hatt i familien (min familie) tidligere, har vi brukt sommerferien, dvs. fra 4 til 8 uker, og at man bytter litt på hvem som tar ferie osv. Det er også av den grunn at vi alltid har fått valp på sommeren, for da er det som regel enklest å ta lang ferie fra jobb.

Det er som noen nevner over her, at det er bedre å ha for mye tid enn for lite. Det er forskjell på valper, og noen er såpass "følsomme" at det å skulle venne dem til 6 t alenetid på bare 2-3 uker, kan føre til separasjonsangst, mens sånne som han jeg har, kunne sikkert greid det fint. Ofte er det sånn at når de først har lært seg å være alene sånn ca 4 t, og de roer seg når de er hjemme den tiden, så gjør ikke noen timen + - så veldig mye forskjell. Det JEG prøver å vektlegge i alenehjemmetreningen er å starte så tidlig som mulig (dvs etter at valpen har blitt trygg på huset, plassen sin og deg) og gjøre det så naturlig som mulig at du av og til går ut en tur/går i dusjen/ osv, og at du alltid kommer tilbake. Du skal helst aldri være så lenge borte at valpen begynner å gråte, og man kan selvsagt bruke forskjellige ting for å distrahere valpen så den glemmer at du er borte. Jeg personlig prøver å lære valpen så tidlig som mulig at det beste å gjøre når jeg går, er å legge seg og sove. Derfor gir jeg ikke så mye leker osv, men sørger for at den er sliten og har fått dekket alle sine behov før jeg går fra den i begynnelsen. Det gir meg veldig trygghet at hunden min, med en gang jeg sier at "nå skal jeg en tur ut", går å legger seg til å sove, og stort sett sover til jeg kommer hjem uansett hvor lenge jeg er borte. Da vet jeg at han ikke er våken, går rundt og hører på skumle lyder, eller kjeder seg. Jeg har også opplevd at etterhvert er det bare forstyrrende at man kommer hjem bare for en tissetur, for så å gå igjen. Som nevnt over er kontakten med deg like viktig, og det får den ikke så mye av. Dermed risikerer man at den tisseturen bare forstyrrer valpen og gjør den urolig når den egentlig slapper av. Sikkert lurt i begynnelsen, men ville ikke holdt på den løsningen så lenge. Men igjen, det varierer fra valp til valp.

Nå ble det mye prat som du egentlig ikke spurte om;) Men poenget er at det er umulig å si hvor fort det er mulig å gjøre det, men jeg vil nok anbefale MINST 4 uker (og jeg angrer allerede på at jeg ikke la på en uke...) men aller, aller helst mer enn der, så mye du har mulighet til å gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det ser ut til at det blir ganske vanskelig å få valp fra det oppdrettet jeg ønsker meg, hvis ikke jeg er veldig heldig med løpetiden :)

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Jeg må nok ha valpen alene på rommet mitt når den er alene, rett og slett fordi mamma farter så mye rundt at man aldri vet hvor hennes hunder befinner seg :wub:

Kanskje vente med hund til jeg er ferdig med utdannelsen, så jeg får valp fra oppdretteren min :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

:):wub::getlost:

Heller vente litt "for lenge" enn å få hunden før det egentlig passer tenker jeg. Man skal være 100% sikker syns jeg, det er jo et stort ansvar man påtar seg.

Jeg vet at jeg ønsker meg valp fra denne oppdretteren, men siden valpen jeg egentlig skulle ha døde, må jeg legge om planene litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Det blir nok litt vanskelig å ha hunden med på skolen ja :wub: Rettere sagt helt umulig. :)

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Bare pass på at du også trener på at valpen skal være hjemme alene selv om det ikke er andre hunder der. Ikke nødvendigvis i starten, men på sikt :)

Nå viser det seg at vintervalp ideen er helt uaktuell, fordi jeg ikke får lov av mamma. Det er ikke noe å diskutere en gang :)

Så da håper jeg noe inni vetikkehva at denne tispa får løpetid som ikke er helt feil timet da. Ellers må jeg nok finne en annen oppdretter neste år, og det har jeg IKKE NOE LYST TIL! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Jeg ser poenget ditt, og håper det stemmer i forhold til Eva sin valp.

Men det var nettopp det vi gjorde altså, ble påvirket av oppdretter som mente det kom til å gå fint så hadde positiv instilling.

Men hadde vi tenkt mer motsatt av det du vil her, er sjansene for at det hadde gått bra større med akkurat min hund.

Man kan jo ta sjansen også går det sikkert bra :)

Men konsekvensene kan jo bli store om det ikke gjør det. Jeg har ofret ting og lagt opp mye etter Ellie og dette problemet. Andre hunder blir avlivet for det samme. Man kan mene mye om dette og hvor feil det er at det skal bli slik og mest sannsynlig skjer det ikke heller, men liksom :getlost::):wub:

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Fellessvar: Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skaffer deg en valp, så er det viktig for valpen at den er trygg på huset, deg og situasjonen før den er hjemme alene for lang tid av gangen. Og som veldig mange sier her, så er det veldig individuelt hvordan en valp takler seperasjonen. Men start tidlig.

De som kan dette sier at de lærer aller best frem til de er 16 uker, og da bør de oppleve alt de skal møte på senere; andre hunder, mennesker i alle aldre, kjøre buss/tog/bil, oppleve forskjellige underlag, alt fra grus, sand, vann, asfalt, gress mm, byvandring, skogsvandring, det meste du har tenkt at valpen skal være med på senere i livet. Det er ihvertfall et råd vi har prøvd å følge, og det har fungert veldig bra på vår valp.

Hvis man ikke kan være hjemme, eller ha noen som stikker innom valpen og blir der litt, ikke bare lufter og går, så bør man kanskje vente litt...? For det viktigste er vel å få en fornøyd hund, ikke bare å få en hund? :getlost:

Hvis du får en utrygg hund, og den må leve med redsel i de 10 -12 årene den lever, så kan jo ikke det være spesielt morsomt.

Så mitt råd, ta deg tid. Finn noen som du stoler på som kan hjelpe deg? Kanskje har naboen en datter du kan trene opp, til å gå tur, og gi valpen litt oppmerksomhet? For det er ikke nødvendigvis turen som er det viktigste i løpet av en dag, det er selskapet.

Bare noen tanker fra en "nybakt, førstegangs" mamma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...