Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med stor hund


Wheaten terrier

Recommended Posts

Og da tenker jeg STOR hund, altså de rasene som er blant de største.

(La oss bare si at jeg for tiden snuser ganske intenst på skotsk hjortehund)

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du mener min hund er stor, han er 78 cm omtrent. Jeg ser jo det at han spiser mye ja, hvor mye eksakt vet jeg ikke. Jeg sliter med å finne bur som er passelig, og spesiellt bur i bil er et stort problem (får ikke plass rett og slett, må da ha stoor bil)

Flere folk er mer skeptisk jo større de er, også andre hunder. Min hund er sosial og vennlig, men utrolig mange hunder er skeptisk til han og blir usikker og redd. Mye hund blir mye bevegelse :blink:

Alt av utstyr blir dyrere og i noen tilfeller vanskelig å finne riktige størrelser til. Større seng kreves (dyrt).

Sånn bortsett fra det, går det ganske så bra med stor hund hvis man har kustus på den. De aller største hunderasene pleier å ha et ganske greit gemytt, så med litt dressut går det oftes bare bra. Men de er sterke! så man må være litt sterk. de kan hoppe og herje, og da må man kunne holde igjen hvis det trengs!

Ang det å ha bil eller ikke, så er jeg den som er helt avhenging av bil, fordi jeg bor slik jeg bor og har to hunder. Men hadde jeg hatt en stor alene, som var grei og kontrollerbar, ser jeg ikke problemet med å kjøre kollektivt. Men man blir lagt merke til i større grad enn andre hundeiere. Men fly blir litt værre, pga max størrelse der..

Jeg syns det er topp å ha stor hund :hmm: Men personlig syns jeg Nitro er stor nok. Noe større hadde blitt litt vel stort. Ihvertfall hvis de er massive og tunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Jepp, det ER merkbart, men ikke uoverkommelig :lol: Første året når hunden vokser, er nok fôrutgiftene størst, i og med at de trenger mye mat som aktive valper/unghunder, og tillegg at det bør være tilpasset en stor rase i vekst. Personlig har jeg hatt problemer med å få hunden her til å legge på seg, da han trenger mye fôr og han har problemer med å ta opp så mye tørrfôr på en gang. Løsningen på det problemet har imidlertid vært å fôre en del med kjøtt iblandet det tørre.

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Det har jeg ikke regnet så mye på, men gir ca 20 kg V&H, pluss en sekk RC giant junior i måneden, pr i dag.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Ikke så mange egentlig, men det er absolutt en fordel å ha litt god plass rundt seg (stor leilighet/stort hus). Min Major har jo en salsaræv av dimensjoner når han blir litt giret, så salongbord ol, har fått gjennomgå :blink: Har ellers målrettet jobbet for å unngå ressursforsvar iom at det er en stooor hund det er snakk om, og om den glefser/biter vil konsekvensene bli betydelig mer omfattende enn om det gjaldt en mindre hund. Store hunder og hopping er heller ikke så kult, men har ikke vært et stort problem her i hvert fall.

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg har verken bil eller lappen, i tillegg bor jeg laaaangt ute på landet. Litt kjedelig sånn i forhold til det meste egentlig, men i forhold til det å ha en stor hund har det ikke bydd på større problemer enn med schäferen, boxeren eller labbisen her i huset :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm spiser 750g V&H om dagen. Det vil si cirka 650 kroner i måneden på mat. Skjønt denne totalen er beregnet utifra halvkilospølsene man kjøper i butikken, husker ikke hvor mye det blir når vi kjøper direkte fra produsenten.

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg i bil eller på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet., Du får gleden av ekstra mye røyting. Det er selvfølgelig viktig for alle raser, men med stor hund har vi fokusert veldig mye på å trene på hverdagslydigheten, f.eks. det å gå pent i bånd, og det å ikke hoppe opp på folk. Og så kan de komme ganske langt inn på kjøkkenbenken :)

Positive ting! Personlig erfaring forteller meg at det er roligere (kanskje daffere) enn mindre raser. Selv om de tar stor plass i senga, så er det såååå digg å ligge limt inntil en digert skrott når livet går en imot :hmm: I motsetning til hva noen sa nedenfor, så har jeg ikke opplevd veldig mye at folk er redd for ham på grunn av størrelsen; heller omvendt faktisk, vi har stadig folk som skal bort og kose, og vi har til og med opplevd folk som er redde for hund selv, men som vil la barna sine hilse :lol: Ellers syns jeg det er skrekkelig greit på vinteren å ha en hund som er såpass høy at hvis vi kommer til et glatt parti på vinteren, så kan jeg lene meg på ham for balanse :lol: Ellers syns jeg det er betryggende å ha en stor hund når man går ute alene om kvelden. Tenker liksom ikke at folk kaster over dama med 45 kilos bikkja med seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er flere fordeler enn bakdeler med å ha en stor hund.

De spiser mer men det velter ikke økonomien i forhold til en BC f.eks.

Det er mye mer hund å kose med. De er betryggende å ha med seg på fisketur alene på kvelden :blink: .

Hvis man har stor hund med pels så er det masse pels å kose og stelle med (jeg liker pelsstell).

Bakdelen er at den tar større plass i bilen (kan enkelt løses med en takboks) også er det vanskeligere å få pass til en stor hund.

Ihvertfall hvis det er en røyterase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet.

Jepp.. Det er umulig å fly innenlands, og vanskelig utenlands, og det krever englers tålmodighet å ha de på buss/tog, og MYE velvilje fra medpassasjerer.. Levealder er selvsagt noe å tenke på med hensyn til linjer man velger fra, men uansett vet man ikke på forhånd hvor lenge man får beholde de, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Nei, det har du helt rett i! Nå har riktignok min et flott gemytt, men lat? På ingen måte. Han har ikke mindre energi han enn de andre hundene her, bortsett fra boxermonsteret (men det skal jo også litt til å matche energien til en boxer) :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har vel passe stor hund jeg og, med en femti kilos liten bernertispe, dog noe lavere enn SH.

Jeg hadde henne og ikke bil fram til hun var åtte måneder, og jeg ble sakte gærn i den perioden. Det var vanskelig å komme seg på utstillinger, treff, kurs, turområder og alt mulig uten bil. Det går ikke alltid kollektivt tidlig nok på helgedagene, det korresponderer dårlig når du må bytte, det er dyrt, du må vente 50 minutter på neste buss når kurskvelden er over, også videre. Men dette er problem jeg mener er størrelsesuavhengig - bussen går ikke tidligere og oftere om en har chihuahua. Jeg ble i hvert fall mektig lei av å ta taxi hjemmefra til Oslo S, tog videre til Drammen, og ny taxi derfra til en gudsforlatt idrettshall for å få med meg et valpeshow.

De praktiske problemene - utover at en i egen bil kan ta med så mye pikkpakk en vil av klær, stoler, bur, telt og utstyr - var at mange drosjesjåfører er allergiske/redde for hunder. Men jeg formoder at det gjelder da for de fleste raser. Et annet problem er at jeg ikke likte å kjøre så mye tog og buss og bil med valpen uten at hun var sikret i et bilbur. Plassmessig så plasserte vi oss der barnevognene kan stå når vi tok lokalbusser, på tog fant vi stort sett en plass hun kunne ligge godt eller vi sto i avstigningsområdene, og med taxi bestilte jeg alltid stasjonsvogn. Så det går greit, om en ikke skal være så mange steder 0830 en søndag morgen, og generelt har et avslappet forhold til å bruke kollektivt (jeg hatet det før vi fikk hunden).

Konklusjonen min er altså at hvorvidt du må ha bil eller ei kommer mer an på hva slags hundeliv du lever, enn hva slags hund du har.

Hun spiser 250 gram vom og halvannet målebeger med tørrfôr per dag - det går vel seks uker på en 20 kilos fôrsekk. Og jeg får den til litt billigere penge pga oppdretteravtale. Så vi ligger vel på 550 kroner i mat i måneden, da kjøper jeg vom pølsevis i zoobutikk.

Forsikring kan variere i pris etter rase og hvor mye sykdom de har registrert på den rasen, så det må du sjekke direkte hos forsikringsselskap eller andre med SH.

Vaksiner og annen medisinsk "vedlikehold" bør ha samme pris uansett størrelse.

Store raser kan derimot ha helsesjekker en ikke har på små raser - for eksempel røntgenfotografering av hofter og albuer. Men det er jo en engangssum, og inkludert avlesning i NKK bør det komme på godt under 2.000 kroner for bilde av fire bein og to avlesninger. Det er noe en vet kommer og kan spare til - og småraser kan også ha helseundersøkelser, så det er ikke nødvendigvis en merutgift.

Det er mulig det er mer meg enn rasen, men jeg synes mine venner og bekjente med mindre hunder bruker mer penger på utstyr enn det jeg gjør - det er lettere å finne mer "dill" til småraser enn de store. Men jeg er ikke en som kjøper så mye utstyr heller, innbiller jeg meg (og titter bort på et garderobeskap fyllt av hundestæsj...) Jeg har i hvert fall ikke sett store prisforskjeller på de tingene jeg kjøper.

Utfordringer er at en må ha et godt lederskap, fordi en får en veldig sterk hund. Det er noe som gjelder for alle raser, men problemene blir mer synlig når hunden veier 60 enn 6 kilo - det være seg at den ikke kan gå i bånd, at den gnager på inventaret, at den knurrer på eier når den ikke vil det eier vil, at den bestemmer og mangler grenser.

Jeg har hatt både shih tzu og berner - og da har vi hatt begge deler samtidig, og jeg vet godt hva jeg foretrekker :hmm:

I vår hverdag opplever jeg aldri hundens størrelse som problematisk, men det skal sies at jeg har hatt berner siden jeg var åtte-ni måneder gammel, så jeg er rimelig akklimatisert... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Merker det ikke særlig på utgiftene, men så har jeg en med lav forbrenning - han og schäferen spiser omtrent like mye. Utgiftsmessig så handler det her i huset mer om at man har to store hunder og dermed får dobbelt opp av alt.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Fordeler:

Mer å være glad i! :blink: Det må være hovedpunktet, det er liksom noe helt annet å gå tur med, å kose med, å trene med - jeg trives best med stor hund, rett og slett.

Man slipper å se seg for i frykt for å snuble i eller tråkke på hunden

Man slipper å bøye seg ned for å kose :hmm:

De tåler mer, f.eks. røff lek

Lettere å holde øye med - de forsvinner liksom ikke i høyt gress eller snø

Lettere å gjerde inne (stor hund trenger stort hull for å komme ut)

Ulemper:

Hale strategisk plassert i bordhøyde

Plasskrevende i bil, vanskeligere å få skyss

Vanskeligere å få pass til

Vanskeligere å kontrollere hvis de først slår seg vrange

Punktet over betyr i min verden at man aldri overlater hunden til barn eller andre som ikke bør ha det ansvaret (men for meg er det like selvsagt uansett størrelse egentlig)

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport. Jeg har benyttet meg av kollektivtilbudet de siste ti årene MED hund, og jeg har ikke møtt på mer motstand med sankten enn med schäferne. Jeg har slept med meg opp til fire, digre bikkjer (og en katt i vesken), både på båt og buss. Det er ikke helt praktisk, men ingen umulighet som sagt, man får til det man vil :hmm:

For øvrig vil jeg faktisk påstå at det er enklere å reise kollektivt med en diger "bamse", enn enn det er å reise med en "gal schäfer". Siste gang jeg tok båten med begge to, kom de tre-fire småtasser bort og skulle klenge på hundene. Ene guttungen delte til og med kroneisen sin med Majoren :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport.

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :blink: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :hmm: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Klart det kan være like vanskelig med små hunder, men min erfaring er at de færreste egentlig bryr seg om noe så lenge det får plass i fanget eller under setet. Du får ikke gjemt en hjortehund. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Jeg tror ikke folk i Oslo har stemmerett når det kommer til kollektivtrafikk med hund. Prøv å komme deg til Hemsedal med hund, for eksempel. Men sørg for å være i god form først, så du orker å gå et stykke innimellom (joda, det er mulig, hvis du er på rett tid til rett sted).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...