Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med stor hund


Wheaten terrier

Recommended Posts

Og da tenker jeg STOR hund, altså de rasene som er blant de største.

(La oss bare si at jeg for tiden snuser ganske intenst på skotsk hjortehund)

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du mener min hund er stor, han er 78 cm omtrent. Jeg ser jo det at han spiser mye ja, hvor mye eksakt vet jeg ikke. Jeg sliter med å finne bur som er passelig, og spesiellt bur i bil er et stort problem (får ikke plass rett og slett, må da ha stoor bil)

Flere folk er mer skeptisk jo større de er, også andre hunder. Min hund er sosial og vennlig, men utrolig mange hunder er skeptisk til han og blir usikker og redd. Mye hund blir mye bevegelse :blink:

Alt av utstyr blir dyrere og i noen tilfeller vanskelig å finne riktige størrelser til. Større seng kreves (dyrt).

Sånn bortsett fra det, går det ganske så bra med stor hund hvis man har kustus på den. De aller største hunderasene pleier å ha et ganske greit gemytt, så med litt dressut går det oftes bare bra. Men de er sterke! så man må være litt sterk. de kan hoppe og herje, og da må man kunne holde igjen hvis det trengs!

Ang det å ha bil eller ikke, så er jeg den som er helt avhenging av bil, fordi jeg bor slik jeg bor og har to hunder. Men hadde jeg hatt en stor alene, som var grei og kontrollerbar, ser jeg ikke problemet med å kjøre kollektivt. Men man blir lagt merke til i større grad enn andre hundeiere. Men fly blir litt værre, pga max størrelse der..

Jeg syns det er topp å ha stor hund :hmm: Men personlig syns jeg Nitro er stor nok. Noe større hadde blitt litt vel stort. Ihvertfall hvis de er massive og tunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Jepp, det ER merkbart, men ikke uoverkommelig :lol: Første året når hunden vokser, er nok fôrutgiftene størst, i og med at de trenger mye mat som aktive valper/unghunder, og tillegg at det bør være tilpasset en stor rase i vekst. Personlig har jeg hatt problemer med å få hunden her til å legge på seg, da han trenger mye fôr og han har problemer med å ta opp så mye tørrfôr på en gang. Løsningen på det problemet har imidlertid vært å fôre en del med kjøtt iblandet det tørre.

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Det har jeg ikke regnet så mye på, men gir ca 20 kg V&H, pluss en sekk RC giant junior i måneden, pr i dag.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Ikke så mange egentlig, men det er absolutt en fordel å ha litt god plass rundt seg (stor leilighet/stort hus). Min Major har jo en salsaræv av dimensjoner når han blir litt giret, så salongbord ol, har fått gjennomgå :blink: Har ellers målrettet jobbet for å unngå ressursforsvar iom at det er en stooor hund det er snakk om, og om den glefser/biter vil konsekvensene bli betydelig mer omfattende enn om det gjaldt en mindre hund. Store hunder og hopping er heller ikke så kult, men har ikke vært et stort problem her i hvert fall.

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg har verken bil eller lappen, i tillegg bor jeg laaaangt ute på landet. Litt kjedelig sånn i forhold til det meste egentlig, men i forhold til det å ha en stor hund har det ikke bydd på større problemer enn med schäferen, boxeren eller labbisen her i huset :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm spiser 750g V&H om dagen. Det vil si cirka 650 kroner i måneden på mat. Skjønt denne totalen er beregnet utifra halvkilospølsene man kjøper i butikken, husker ikke hvor mye det blir når vi kjøper direkte fra produsenten.

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg i bil eller på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet., Du får gleden av ekstra mye røyting. Det er selvfølgelig viktig for alle raser, men med stor hund har vi fokusert veldig mye på å trene på hverdagslydigheten, f.eks. det å gå pent i bånd, og det å ikke hoppe opp på folk. Og så kan de komme ganske langt inn på kjøkkenbenken :)

Positive ting! Personlig erfaring forteller meg at det er roligere (kanskje daffere) enn mindre raser. Selv om de tar stor plass i senga, så er det såååå digg å ligge limt inntil en digert skrott når livet går en imot :hmm: I motsetning til hva noen sa nedenfor, så har jeg ikke opplevd veldig mye at folk er redd for ham på grunn av størrelsen; heller omvendt faktisk, vi har stadig folk som skal bort og kose, og vi har til og med opplevd folk som er redde for hund selv, men som vil la barna sine hilse :lol: Ellers syns jeg det er skrekkelig greit på vinteren å ha en hund som er såpass høy at hvis vi kommer til et glatt parti på vinteren, så kan jeg lene meg på ham for balanse :lol: Ellers syns jeg det er betryggende å ha en stor hund når man går ute alene om kvelden. Tenker liksom ikke at folk kaster over dama med 45 kilos bikkja med seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er flere fordeler enn bakdeler med å ha en stor hund.

De spiser mer men det velter ikke økonomien i forhold til en BC f.eks.

Det er mye mer hund å kose med. De er betryggende å ha med seg på fisketur alene på kvelden :blink: .

Hvis man har stor hund med pels så er det masse pels å kose og stelle med (jeg liker pelsstell).

Bakdelen er at den tar større plass i bilen (kan enkelt løses med en takboks) også er det vanskeligere å få pass til en stor hund.

Ihvertfall hvis det er en røyterase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet.

Jepp.. Det er umulig å fly innenlands, og vanskelig utenlands, og det krever englers tålmodighet å ha de på buss/tog, og MYE velvilje fra medpassasjerer.. Levealder er selvsagt noe å tenke på med hensyn til linjer man velger fra, men uansett vet man ikke på forhånd hvor lenge man får beholde de, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Nei, det har du helt rett i! Nå har riktignok min et flott gemytt, men lat? På ingen måte. Han har ikke mindre energi han enn de andre hundene her, bortsett fra boxermonsteret (men det skal jo også litt til å matche energien til en boxer) :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har vel passe stor hund jeg og, med en femti kilos liten bernertispe, dog noe lavere enn SH.

Jeg hadde henne og ikke bil fram til hun var åtte måneder, og jeg ble sakte gærn i den perioden. Det var vanskelig å komme seg på utstillinger, treff, kurs, turområder og alt mulig uten bil. Det går ikke alltid kollektivt tidlig nok på helgedagene, det korresponderer dårlig når du må bytte, det er dyrt, du må vente 50 minutter på neste buss når kurskvelden er over, også videre. Men dette er problem jeg mener er størrelsesuavhengig - bussen går ikke tidligere og oftere om en har chihuahua. Jeg ble i hvert fall mektig lei av å ta taxi hjemmefra til Oslo S, tog videre til Drammen, og ny taxi derfra til en gudsforlatt idrettshall for å få med meg et valpeshow.

De praktiske problemene - utover at en i egen bil kan ta med så mye pikkpakk en vil av klær, stoler, bur, telt og utstyr - var at mange drosjesjåfører er allergiske/redde for hunder. Men jeg formoder at det gjelder da for de fleste raser. Et annet problem er at jeg ikke likte å kjøre så mye tog og buss og bil med valpen uten at hun var sikret i et bilbur. Plassmessig så plasserte vi oss der barnevognene kan stå når vi tok lokalbusser, på tog fant vi stort sett en plass hun kunne ligge godt eller vi sto i avstigningsområdene, og med taxi bestilte jeg alltid stasjonsvogn. Så det går greit, om en ikke skal være så mange steder 0830 en søndag morgen, og generelt har et avslappet forhold til å bruke kollektivt (jeg hatet det før vi fikk hunden).

Konklusjonen min er altså at hvorvidt du må ha bil eller ei kommer mer an på hva slags hundeliv du lever, enn hva slags hund du har.

Hun spiser 250 gram vom og halvannet målebeger med tørrfôr per dag - det går vel seks uker på en 20 kilos fôrsekk. Og jeg får den til litt billigere penge pga oppdretteravtale. Så vi ligger vel på 550 kroner i mat i måneden, da kjøper jeg vom pølsevis i zoobutikk.

Forsikring kan variere i pris etter rase og hvor mye sykdom de har registrert på den rasen, så det må du sjekke direkte hos forsikringsselskap eller andre med SH.

Vaksiner og annen medisinsk "vedlikehold" bør ha samme pris uansett størrelse.

Store raser kan derimot ha helsesjekker en ikke har på små raser - for eksempel røntgenfotografering av hofter og albuer. Men det er jo en engangssum, og inkludert avlesning i NKK bør det komme på godt under 2.000 kroner for bilde av fire bein og to avlesninger. Det er noe en vet kommer og kan spare til - og småraser kan også ha helseundersøkelser, så det er ikke nødvendigvis en merutgift.

Det er mulig det er mer meg enn rasen, men jeg synes mine venner og bekjente med mindre hunder bruker mer penger på utstyr enn det jeg gjør - det er lettere å finne mer "dill" til småraser enn de store. Men jeg er ikke en som kjøper så mye utstyr heller, innbiller jeg meg (og titter bort på et garderobeskap fyllt av hundestæsj...) Jeg har i hvert fall ikke sett store prisforskjeller på de tingene jeg kjøper.

Utfordringer er at en må ha et godt lederskap, fordi en får en veldig sterk hund. Det er noe som gjelder for alle raser, men problemene blir mer synlig når hunden veier 60 enn 6 kilo - det være seg at den ikke kan gå i bånd, at den gnager på inventaret, at den knurrer på eier når den ikke vil det eier vil, at den bestemmer og mangler grenser.

Jeg har hatt både shih tzu og berner - og da har vi hatt begge deler samtidig, og jeg vet godt hva jeg foretrekker :hmm:

I vår hverdag opplever jeg aldri hundens størrelse som problematisk, men det skal sies at jeg har hatt berner siden jeg var åtte-ni måneder gammel, så jeg er rimelig akklimatisert... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Merker det ikke særlig på utgiftene, men så har jeg en med lav forbrenning - han og schäferen spiser omtrent like mye. Utgiftsmessig så handler det her i huset mer om at man har to store hunder og dermed får dobbelt opp av alt.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Fordeler:

Mer å være glad i! :blink: Det må være hovedpunktet, det er liksom noe helt annet å gå tur med, å kose med, å trene med - jeg trives best med stor hund, rett og slett.

Man slipper å se seg for i frykt for å snuble i eller tråkke på hunden

Man slipper å bøye seg ned for å kose :hmm:

De tåler mer, f.eks. røff lek

Lettere å holde øye med - de forsvinner liksom ikke i høyt gress eller snø

Lettere å gjerde inne (stor hund trenger stort hull for å komme ut)

Ulemper:

Hale strategisk plassert i bordhøyde

Plasskrevende i bil, vanskeligere å få skyss

Vanskeligere å få pass til

Vanskeligere å kontrollere hvis de først slår seg vrange

Punktet over betyr i min verden at man aldri overlater hunden til barn eller andre som ikke bør ha det ansvaret (men for meg er det like selvsagt uansett størrelse egentlig)

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport. Jeg har benyttet meg av kollektivtilbudet de siste ti årene MED hund, og jeg har ikke møtt på mer motstand med sankten enn med schäferne. Jeg har slept med meg opp til fire, digre bikkjer (og en katt i vesken), både på båt og buss. Det er ikke helt praktisk, men ingen umulighet som sagt, man får til det man vil :hmm:

For øvrig vil jeg faktisk påstå at det er enklere å reise kollektivt med en diger "bamse", enn enn det er å reise med en "gal schäfer". Siste gang jeg tok båten med begge to, kom de tre-fire småtasser bort og skulle klenge på hundene. Ene guttungen delte til og med kroneisen sin med Majoren :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport.

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :blink: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :hmm: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Klart det kan være like vanskelig med små hunder, men min erfaring er at de færreste egentlig bryr seg om noe så lenge det får plass i fanget eller under setet. Du får ikke gjemt en hjortehund. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Jeg tror ikke folk i Oslo har stemmerett når det kommer til kollektivtrafikk med hund. Prøv å komme deg til Hemsedal med hund, for eksempel. Men sørg for å være i god form først, så du orker å gå et stykke innimellom (joda, det er mulig, hvis du er på rett tid til rett sted).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...