Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med stor hund


Wheaten terrier

Recommended Posts

Og da tenker jeg STOR hund, altså de rasene som er blant de største.

(La oss bare si at jeg for tiden snuser ganske intenst på skotsk hjortehund)

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du mener min hund er stor, han er 78 cm omtrent. Jeg ser jo det at han spiser mye ja, hvor mye eksakt vet jeg ikke. Jeg sliter med å finne bur som er passelig, og spesiellt bur i bil er et stort problem (får ikke plass rett og slett, må da ha stoor bil)

Flere folk er mer skeptisk jo større de er, også andre hunder. Min hund er sosial og vennlig, men utrolig mange hunder er skeptisk til han og blir usikker og redd. Mye hund blir mye bevegelse :blink:

Alt av utstyr blir dyrere og i noen tilfeller vanskelig å finne riktige størrelser til. Større seng kreves (dyrt).

Sånn bortsett fra det, går det ganske så bra med stor hund hvis man har kustus på den. De aller største hunderasene pleier å ha et ganske greit gemytt, så med litt dressut går det oftes bare bra. Men de er sterke! så man må være litt sterk. de kan hoppe og herje, og da må man kunne holde igjen hvis det trengs!

Ang det å ha bil eller ikke, så er jeg den som er helt avhenging av bil, fordi jeg bor slik jeg bor og har to hunder. Men hadde jeg hatt en stor alene, som var grei og kontrollerbar, ser jeg ikke problemet med å kjøre kollektivt. Men man blir lagt merke til i større grad enn andre hundeiere. Men fly blir litt værre, pga max størrelse der..

Jeg syns det er topp å ha stor hund :hmm: Men personlig syns jeg Nitro er stor nok. Noe større hadde blitt litt vel stort. Ihvertfall hvis de er massive og tunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Jepp, det ER merkbart, men ikke uoverkommelig :lol: Første året når hunden vokser, er nok fôrutgiftene størst, i og med at de trenger mye mat som aktive valper/unghunder, og tillegg at det bør være tilpasset en stor rase i vekst. Personlig har jeg hatt problemer med å få hunden her til å legge på seg, da han trenger mye fôr og han har problemer med å ta opp så mye tørrfôr på en gang. Løsningen på det problemet har imidlertid vært å fôre en del med kjøtt iblandet det tørre.

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Det har jeg ikke regnet så mye på, men gir ca 20 kg V&H, pluss en sekk RC giant junior i måneden, pr i dag.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Ikke så mange egentlig, men det er absolutt en fordel å ha litt god plass rundt seg (stor leilighet/stort hus). Min Major har jo en salsaræv av dimensjoner når han blir litt giret, så salongbord ol, har fått gjennomgå :blink: Har ellers målrettet jobbet for å unngå ressursforsvar iom at det er en stooor hund det er snakk om, og om den glefser/biter vil konsekvensene bli betydelig mer omfattende enn om det gjaldt en mindre hund. Store hunder og hopping er heller ikke så kult, men har ikke vært et stort problem her i hvert fall.

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg har verken bil eller lappen, i tillegg bor jeg laaaangt ute på landet. Litt kjedelig sånn i forhold til det meste egentlig, men i forhold til det å ha en stor hund har det ikke bydd på større problemer enn med schäferen, boxeren eller labbisen her i huset :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm spiser 750g V&H om dagen. Det vil si cirka 650 kroner i måneden på mat. Skjønt denne totalen er beregnet utifra halvkilospølsene man kjøper i butikken, husker ikke hvor mye det blir når vi kjøper direkte fra produsenten.

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg i bil eller på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet., Du får gleden av ekstra mye røyting. Det er selvfølgelig viktig for alle raser, men med stor hund har vi fokusert veldig mye på å trene på hverdagslydigheten, f.eks. det å gå pent i bånd, og det å ikke hoppe opp på folk. Og så kan de komme ganske langt inn på kjøkkenbenken :)

Positive ting! Personlig erfaring forteller meg at det er roligere (kanskje daffere) enn mindre raser. Selv om de tar stor plass i senga, så er det såååå digg å ligge limt inntil en digert skrott når livet går en imot :hmm: I motsetning til hva noen sa nedenfor, så har jeg ikke opplevd veldig mye at folk er redd for ham på grunn av størrelsen; heller omvendt faktisk, vi har stadig folk som skal bort og kose, og vi har til og med opplevd folk som er redde for hund selv, men som vil la barna sine hilse :lol: Ellers syns jeg det er skrekkelig greit på vinteren å ha en hund som er såpass høy at hvis vi kommer til et glatt parti på vinteren, så kan jeg lene meg på ham for balanse :lol: Ellers syns jeg det er betryggende å ha en stor hund når man går ute alene om kvelden. Tenker liksom ikke at folk kaster over dama med 45 kilos bikkja med seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er flere fordeler enn bakdeler med å ha en stor hund.

De spiser mer men det velter ikke økonomien i forhold til en BC f.eks.

Det er mye mer hund å kose med. De er betryggende å ha med seg på fisketur alene på kvelden :blink: .

Hvis man har stor hund med pels så er det masse pels å kose og stelle med (jeg liker pelsstell).

Bakdelen er at den tar større plass i bilen (kan enkelt løses med en takboks) også er det vanskeligere å få pass til en stor hund.

Ihvertfall hvis det er en røyterase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De negative sidene med stor hund: De kan være vanskeligere å ha med seg på kollektivtransport, ikke fordi de er urolige eller noe slikt, men fordi de rett og slett tar stor plass :blink: F.eks. på tog/buss o.l. er det umulig for meg å få hunden under setet.

Jepp.. Det er umulig å fly innenlands, og vanskelig utenlands, og det krever englers tålmodighet å ha de på buss/tog, og MYE velvilje fra medpassasjerer.. Levealder er selvsagt noe å tenke på med hensyn til linjer man velger fra, men uansett vet man ikke på forhånd hvor lenge man får beholde de, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hva enkelte over har nevnt, så vil jeg ikke si at store raser nødvendigvis har bedre gemytt eller er late drog, da. Venter selv en hyper matsluker stinn av energi. Ikke hjortehund, altså. :blink:

Nei, det har du helt rett i! Nå har riktignok min et flott gemytt, men lat? På ingen måte. Han har ikke mindre energi han enn de andre hundene her, bortsett fra boxermonsteret (men det skal jo også litt til å matche energien til en boxer) :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har vel passe stor hund jeg og, med en femti kilos liten bernertispe, dog noe lavere enn SH.

Jeg hadde henne og ikke bil fram til hun var åtte måneder, og jeg ble sakte gærn i den perioden. Det var vanskelig å komme seg på utstillinger, treff, kurs, turområder og alt mulig uten bil. Det går ikke alltid kollektivt tidlig nok på helgedagene, det korresponderer dårlig når du må bytte, det er dyrt, du må vente 50 minutter på neste buss når kurskvelden er over, også videre. Men dette er problem jeg mener er størrelsesuavhengig - bussen går ikke tidligere og oftere om en har chihuahua. Jeg ble i hvert fall mektig lei av å ta taxi hjemmefra til Oslo S, tog videre til Drammen, og ny taxi derfra til en gudsforlatt idrettshall for å få med meg et valpeshow.

De praktiske problemene - utover at en i egen bil kan ta med så mye pikkpakk en vil av klær, stoler, bur, telt og utstyr - var at mange drosjesjåfører er allergiske/redde for hunder. Men jeg formoder at det gjelder da for de fleste raser. Et annet problem er at jeg ikke likte å kjøre så mye tog og buss og bil med valpen uten at hun var sikret i et bilbur. Plassmessig så plasserte vi oss der barnevognene kan stå når vi tok lokalbusser, på tog fant vi stort sett en plass hun kunne ligge godt eller vi sto i avstigningsområdene, og med taxi bestilte jeg alltid stasjonsvogn. Så det går greit, om en ikke skal være så mange steder 0830 en søndag morgen, og generelt har et avslappet forhold til å bruke kollektivt (jeg hatet det før vi fikk hunden).

Konklusjonen min er altså at hvorvidt du må ha bil eller ei kommer mer an på hva slags hundeliv du lever, enn hva slags hund du har.

Hun spiser 250 gram vom og halvannet målebeger med tørrfôr per dag - det går vel seks uker på en 20 kilos fôrsekk. Og jeg får den til litt billigere penge pga oppdretteravtale. Så vi ligger vel på 550 kroner i mat i måneden, da kjøper jeg vom pølsevis i zoobutikk.

Forsikring kan variere i pris etter rase og hvor mye sykdom de har registrert på den rasen, så det må du sjekke direkte hos forsikringsselskap eller andre med SH.

Vaksiner og annen medisinsk "vedlikehold" bør ha samme pris uansett størrelse.

Store raser kan derimot ha helsesjekker en ikke har på små raser - for eksempel røntgenfotografering av hofter og albuer. Men det er jo en engangssum, og inkludert avlesning i NKK bør det komme på godt under 2.000 kroner for bilde av fire bein og to avlesninger. Det er noe en vet kommer og kan spare til - og småraser kan også ha helseundersøkelser, så det er ikke nødvendigvis en merutgift.

Det er mulig det er mer meg enn rasen, men jeg synes mine venner og bekjente med mindre hunder bruker mer penger på utstyr enn det jeg gjør - det er lettere å finne mer "dill" til småraser enn de store. Men jeg er ikke en som kjøper så mye utstyr heller, innbiller jeg meg (og titter bort på et garderobeskap fyllt av hundestæsj...) Jeg har i hvert fall ikke sett store prisforskjeller på de tingene jeg kjøper.

Utfordringer er at en må ha et godt lederskap, fordi en får en veldig sterk hund. Det er noe som gjelder for alle raser, men problemene blir mer synlig når hunden veier 60 enn 6 kilo - det være seg at den ikke kan gå i bånd, at den gnager på inventaret, at den knurrer på eier når den ikke vil det eier vil, at den bestemmer og mangler grenser.

Jeg har hatt både shih tzu og berner - og da har vi hatt begge deler samtidig, og jeg vet godt hva jeg foretrekker :hmm:

I vår hverdag opplever jeg aldri hundens størrelse som problematisk, men det skal sies at jeg har hatt berner siden jeg var åtte-ni måneder gammel, så jeg er rimelig akklimatisert... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlignet med en liten hund, eller en mellomstor (labrador str.), er det mye (merkbart) dyrere å ha en stor hund?

Hvor mye ligger månedsutgiftene på med en hund av din størrelse?

Merker det ikke særlig på utgiftene, men så har jeg en med lav forbrenning - han og schäferen spiser omtrent like mye. Utgiftsmessig så handler det her i huset mer om at man har to store hunder og dermed får dobbelt opp av alt.

Og til dere som har store hunder, hvilke ulemper/utfordringer ser dere ved dette?

Fordeler:

Mer å være glad i! :blink: Det må være hovedpunktet, det er liksom noe helt annet å gå tur med, å kose med, å trene med - jeg trives best med stor hund, rett og slett.

Man slipper å se seg for i frykt for å snuble i eller tråkke på hunden

Man slipper å bøye seg ned for å kose :hmm:

De tåler mer, f.eks. røff lek

Lettere å holde øye med - de forsvinner liksom ikke i høyt gress eller snø

Lettere å gjerde inne (stor hund trenger stort hull for å komme ut)

Ulemper:

Hale strategisk plassert i bordhøyde

Plasskrevende i bil, vanskeligere å få skyss

Vanskeligere å få pass til

Vanskeligere å kontrollere hvis de først slår seg vrange

Punktet over betyr i min verden at man aldri overlater hunden til barn eller andre som ikke bør ha det ansvaret (men for meg er det like selvsagt uansett størrelse egentlig)

Er det mulig å ha en svær hund uten å ha bil?

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si nei. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få med seg dyr på offentlig transport og store hunder blir oftere avvist enn små. Jo større jo verre mistenker jeg.

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport. Jeg har benyttet meg av kollektivtilbudet de siste ti årene MED hund, og jeg har ikke møtt på mer motstand med sankten enn med schäferne. Jeg har slept med meg opp til fire, digre bikkjer (og en katt i vesken), både på båt og buss. Det er ikke helt praktisk, men ingen umulighet som sagt, man får til det man vil :hmm:

For øvrig vil jeg faktisk påstå at det er enklere å reise kollektivt med en diger "bamse", enn enn det er å reise med en "gal schäfer". Siste gang jeg tok båten med begge to, kom de tre-fire småtasser bort og skulle klenge på hundene. Ene guttungen delte til og med kroneisen sin med Majoren :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være komplisert, men ikke umulig. Bor selv ute i gokk, uten bil og lappen. Vi har fire hunder, deriblant min sankt. Han har ikke bydd på større utfordringer enn de andre hundene når det kommer til kollektivtransport.

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor man bor, det. Selskapene bestemmer jo selv om de vil være vanskelige eller ikke, og trenden er vel at flere og flere får seg en ikke-dyr-policy - dessverre.

Jeg vet at busselskapene her i området ikke vil ha med hund, og jeg ville aldri planlagt en reise med offentlig transport MED hund, for de kan jo finne på å hive deg av for eget forgodtbefinnende, og da står man der med skjegget i postkassa.

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :blink: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jeg fullt klar over, og jeg skal være sjeleglad når lappen er i boks. Men med litt research i forhold til ens lokale kollektivtilbud, så er ikke stor hund et større problem enn en mindre hund - ut i fra det jeg har erfart :hmm: Å ha hund uten lappen er ikke noe optimal situasjon anyway, som sagt.

Klart det kan være like vanskelig med små hunder, men min erfaring er at de færreste egentlig bryr seg om noe så lenge det får plass i fanget eller under setet. Du får ikke gjemt en hjortehund. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har greid oss med stor hund og ingen bil i fire år vi. Kollektivtransporten er går kjempefint, og jeg har aldri opplevd noe annet enn positive opplevelser på det. Ja han er stor, men han sitter/ligger stille, og han går ikke bort til fremmede. Toget er litt mer pes hvis man skal langt, siden dyret ikke får plass under bordet i dyrevogna på signaturtoga, og bare får skikkelig plass fremst i de gamle dyrevognene. Men det går det også :blink:

i påska kjørte vi oslo-trondheim med lavprisekspressen, og det gjør vi nok ikke igjen, selv om det gikk helt fint, og uten noen kommentar fra hverken sjåfør eller medpassesjerer. Men der var det nok litt i trangeste laget.

Jeg tror ikke folk i Oslo har stemmerett når det kommer til kollektivtrafikk med hund. Prøv å komme deg til Hemsedal med hund, for eksempel. Men sørg for å være i god form først, så du orker å gå et stykke innimellom (joda, det er mulig, hvis du er på rett tid til rett sted).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...