Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

Jeg blir litt småirritert innimellom på folk som pynter på oppførselen til drittbikkjene sine. Nå sist kom vi ned forbi friområdet på Skraperud med bikkjene i bånd, fordi vi måtte passere en bøtteballet av bikkjer på veien dit. Jeg spør en av eierne som kom bort til oss for å plukke opp en gjenglemt dummie om de kunne ha hundene under kontroll til vi hadde passert, fordi min tispe kom til å svare en av deres berner sennen som bjeffa og hadde utfall i båndet, hvis hun kom bort til våre hunder. Ja, damen var bare blid og selvfølgelig skulle vi få passere i fred. Ikke før hun hadde sagt det, kommer ei boksertispe i hundre og hiver seg over Scilos og knøvler ham neått (som det heter der jeg kommer i fra). Mye lyd og en liten guttehund som prøver å stikka av (jepp jeg slapp lenka), men blir innhenta og nakketatt igjen. Da får jeg tak i bokserbåndet og brøler mine vakreste "Hva i helv ete er det du driver med" og overrekker bokseren til damen, som presterer å si: "Hun vil bare legge ham i bakken, altså." Altså, bikkjer sliter seg og flyr på andre hunder, shit happens. Men jeg driiiiter vel for fa** i om englebokseren "bare" vil legge min hund i bakken. HAN gikk jo pent i bånd og ble flydd på uten innledende runder whatsoever og han tar aldri igjen, men vil bare vekk.

Men jeg har da noen selv: "Hun ser så feit ut fordi hun blir så fluffy når hun har bada" er vel den teiteste jeg kommer på, nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

Edit: Jeg har sikkert kommet på idiotiske unnskyldninger også, jeg har jo en drittboxer som har lyst til å fly på alt av hunder (har dog aldri unnskyldt det, håper jeg, ho er jo en drittbikkje på det området).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :):whistle::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Jaa, jeg overdreiv kanskje liiiiitt, da. Halve sonen er litt mye, men ganske mange kommer nok til å bli forbanna på meg. Ihvertfall noen. :whistle:

Jeg vil vite Soppen! :o

Okeeei, men da er det deres skyld hvis jeg blir drept mens jeg sover. :)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

Den har jeg kommet med når Zaira uten grunnlag har boffet på ett akebrett eller noe slikt.. "Hun er bare valp og hun synes akebrettet er skummelt!" For all del, hun har kommet når jeg har ropt i de tilfellene (og vi var på friområde) Men det ekke noe kult når dotten løper bort og boffer hjertet ut og reiser bust, går innpå og bakker langt bak igjen..og ungen som holder akebrettet med far eller mor er redd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::)

hihi stopp mens leken er god!

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

også har jeg innmari lyst til å høre hvilken unnskyldning halve sonen bruker, Soppen!

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så pleier jeg å bare be om unnskyldning hvis hundene mine er til bry for andre, men det har hendt at Foffis har blitt omtalt som "bare en valp". :whistle: Hun har jo drevet og åpnet dører og stukket av, så har det hendt en gang eller to at jeg har glemt å låse ytterdøren selv om jeg vet at hun kan gjøre det. Og da har jeg jo sagt at "hun åpnet døren selv og gikk ut" som om det er første gang det har skjedd. :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Vi skal sende inn full liste av sonens basenjieiere om du blir funnet død i morgen Soppen. :lol:

Men rase er vel en av de vanligste bortforklaringene på diverse oppførsel. Det er "typisk *sett inn rase*". Og noen er vel litt verre enn andre.

En BC må jo få gjete, for det er jo den laget til. :whistle: Jeg er forresten dyremishandler fordi Nirm ikke fikk lov til å utvikle gjeting på lys da han var lite, bare så dere er informert og kan anmelde meg. :o

Og ikke glem omplasseringshunder! De kan bli unskyldt med det meste egentlig. Og konkurransefolk har de fleste unskyldninger som tenkes kan. Der dommeren er vel det største problemet tidvis. :)

Jeg irriterer meg mest over det når det går utover meg eller mine på en eller annen måte. Hunder som flyr på andre, bikkjer på besøk som bråker inne uten å bli snakket til etc. Så lenge Fiffi får sitte på benken hjemme fordi hun hadde en traumatisk valpedom, og kan ikke bli løftet ned, så må hun da endelig få lov til det. Så lenge hun ikke sitter på min benk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::lol:

;) Ehm ... Same here (det gjelder forøvrig sheltien altså, ikke bcdamen).

"Hun er bare glad i folk altså, bare snill" = hund som kommer i hundre og nitti og overfaller de stakkars besøkende i vill og utemmet glede over å se et menneske.

"De bjeffer bare når noen går ned til hestene, for det liker de ikke skjønner du" ...alle som kommer og går fra huset går forbi hestene ...

"Det er en omplasseringshund skjønner du"

"Hun er bare en valp enda"/"Hun er bare veldig tenåring for tiden"/"Hun begynner å bli gammel og purkete"- alt sagt om samme hund :)

"Hun er egentlig veldig lydig altså" hjemme i hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host*

Når dyret leker voldelig med andre hunder, løper inn i dem og biter dem i beina, har jeg veldig lett for å si

' at det der er bare fordi hu er en gjeterhund' eller 'det er sånn gjeterhundgreie det' :lol: Men egentlig så er hu mer på jakttokt en gjeteroppdrag ... :whistle:

Den om at bikkja ikke er feit, men bare har mye pels, sier jeg også ofte.. Men jeg vet jo at hu er litt chubby da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ropt flere ganger " Hun er ikke farlig altså" når Bonnie har løpt mot folk og brølt :whistle: . Har vel aldri følt meg så teit og maktesløs som i de situasjonene.

Det verste er jo at hun beit til slutt så jeg har jugd for en del folk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :lol::whistle::)

Den der har jeg tenkt å bruke når Arok oppdretteren kommer hit på lørdag.... :o Hvis det nytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

:)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Enig! Basenjien er jo sjarmerende på så mange andre måter, hvorfor skal akkurat det være sjarmerende?

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

Takk og takk :o

*tenke på egen unnskyldninger*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har hatt så stort behov for å unskylde Kasko enda. Han er stort sett en meget eksemplarisk liten fyr, så lenge han ikke mener at snuseren er unødvendig da. Men hey, han ER jo basenji. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja!

"Hun har bare en dårlig periode"/"Hun har vondt i ryggen for tiden" (for så vidt en "sann" unnskyldning, men godt mulig jeg bruker den litt ekstra.. Vanskelig å vite om hun faktisk har vondt i ryggen eller ikke.) "Hun er jo en gammel dame..", "Hun syns bare verden til tider er veldig skummel.." "Hun er jo en husky, fuglhund og myndeblanding, og derfor kanskje ikke den letteste hunden å trene."

Og den aller mest brukte, og den vi som oftest får mest forståelse for av dem vi kjenner: "Hun er jo en Ella." :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Vet du, akkurat sånn er mine også. Og vet du hva, jeg ELSKER å høre at garva, fornuftige, kunnskapsrike hundefolk som deg (jo, det er du) også kan ha slike problemer! Det kan jo bety at det ikke er jeg som er fullstendig idiot og at dyrebeskyttelsen egentlig burde komme å hente hundene mine fordi de ikke får noen oppdragelse. Jeg bruker å si at "de er bare glade altså, det er sånn stas med folk, og så blir de litt stressa sjø, for vi har ikke så veldig ofte besøk. Og han er ikke farlig altså, han er bare litt oppspilt og kanskje en smule territorial her hjemme/i campingvogna". Og så himler jeg med øynene og mumler terrier, selv om det å skylde på rase er det teiteste jeg vet. Og Symra er jo selvfølgelig bare søt når hun hopper på fanget til folk så de får blåmerker på lårene og mister brillene i gulvet fordi hun rundslikker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Litt OT; men jeg bruker faktisk "aussieblikket". Desverre blir det ikke brukt i en positiv setting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...