Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Forrige hunden min(Engelsk Setter)var masse til dyrlegen hun.Var min første hund så jeg trodde det var vanlig :D Veldig dårlig helse på hun.Angående fettkuler er det jo lurt fjerne de før de blir for store om de vokser.Hun fjerenet endel av det da de vokste fort men,hadde mange små som ikke vokste de var det jo ikke nødvendig gjøre noe med.Så hun var ekstremt masse der på de 12 årene hun levde.

Hun jeg har nå blir snart 4 år og jeg syntes det var så rart ikke dra til dyrlegen "hele" tiden i starten!Hoho.Har bare vært for vaksinen,Hd rønken,blodprøve og massasje hun.Håper fortsetter sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det å være hos veterinæren med hunden ca 3 ganger i året kvalifiserer til å være "hypokonder" eller hysterisk er nok jeg overkill av begge deler. :D Jeg flyr ikke til veterinæren for alt mulig dill, det aller meste ordner vi selv eller sees ann over noen dager, men vi har jo litt sånn kronisk uflaks da så det blir noen turer.

I Jailys levetid (2 år :P ) har jeg vært hos veterinæren ca 6-8 ganger utenom vaksiner og hd/ad-røntging. Alle gangene har det vært "legitime" grunner til å dra til vet'n, men hvis jeg føler jeg må forsvare antall besøk hos vet'n ovenfor andre hundefolk blir jeg bare grinete. Det er da for pokker mine penger det går utover.

I Jailys tilfeller har det blant annet vært pga bittsår som måtte sys, en skikkelig runde med diare/oppkast (da var jeg fakta seriøst bekymra for henne noen dager), øyebetennelse (pga fremmedlegeme) og fjerning av knekt tann. Når en har sånne grunner syns jeg ikke lenger det er antall ganger som har noe å si på "hypokondrien" gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går kun til vetten når de skal vaksineres eller hvis jeg tror det er noe gale med hundene.

Kan gjerne finne på å stikke innom vetten for å veie hundene men det koster jo ikke noe også leier vi ikke tilkalle vetten for det, vektene står jo rett innenfor døren så man kan gå innom å veie når det måtte passe i åpningstiden liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, det tørr jeg ikke tenke på en gang.. Akkurat i år har det vært ganske stille, for nå tror jeg vi har funnet alt det som kan være galt. Men de siste årene har hun vært innom en del ganger. Først var det livmoren som skulle bort, så var det x-antall besøk for å få tømt analkjertlene, så operasjon av analkjerlene, så var det en del diffuse "hva kan det være som nå er galt nå"-besøk, så var det røntgenbesøk, så var det to ganger til kiropraktor og pluss vanlige vaksinebesøk. Og i disse besøkene har vi også sjekket øynene hennes noen ganger, tatt stoffskifteprøver og en del blodprøver. Så nå håper jeg vi får et rolig år :D Men jeg vil ikke si at jeg er for forsiktig, det har alltid vært en god grunn til å dra hittil. Og så klart heller en gang for mye, enn en gang for lite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper ikke ned veterinærkontoret nei, tar det meste hjemme. Drar ikke til veterinær for sår eller småting, men følger med på eventuelle faresignaler.

Argyr er straks fem og har vært hos veterinæren en gang for et betent øre som han ikke ville at vi skulle rense og en runde med besøk for kneet som de ikke fant ut av. Det siste der tok tid, fordi vetten ikke klarte å finne ut av den diffuse haltingen og vente-og-se-metoden ikke fungerte - det viste seg jo at jeg hadde rett i mistanken om ødelagt korsbånd.

Garm er straks fire og har vært hos veterinæren en gang som ikke var rutine - for å ta prøver av huden og bekrefte malassezia. Vet mente at det var riktig med en haug blodprøver for å finne ut hva han er allergisk mot, jeg var ikke enig (stoler mer på eliminasjonsmetoden).

Han kunne sikkert vært en sånn som var hos vetten en gang i måneden, for immunforsvaret hans er ikke helt riktig skrudd sammen - men jeg vet at det er det som feiler ham og jeg vet at man ikke kan gjøre annet enn å behandle symptomene, og det kan jeg gjøre selv.

Ellers har det vært vaksiner og røntgen for begge to.

Men det skal sies, at oppdager jeg en kul som vokser, så vil jeg nok få den fjernet. Kreft spøker man ikke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hypokonder + på hundens vegne, og tutler innom vetrinæren rett som det er.. :lol: Skal være sagt at kontoret er rett borti her, så veldig greit å ta en svipptur hvis jeg føler noe er galt. Har sikkert vært hos vet 6-7 ganger i år, men det har vært rabies-relatert (2x), vaksiner, en skummel klump+ oppfølging av den, vepsestikk og sånne småting sin skyld (og en tur innom med noen pinnsvin-styr). Bare føre var-prinsipp, men jeg synes det er greit å ha kontroll på at ting ikke er superfarlig liksom, og når jeg har verdens beste vet. 5 minutter unna, ja da trives jeg som hypokonder jeg... :blink: Heller masse turer for mye, enn en for lite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant lesning, føler meg plutselig ikke så mye hypokonder allikevel, hehe :blink:

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Om bikkjene mine halter en dag eller har diare blir jeg ikke bekymret, men selv om jeg syns jeg leser bikkjene mine godt så er det ting som kan være "usynlig".

Schæferen vår hadde testikkelkreft, noe han hadde gått med i flere år før vi fant det ut ved en tilfeldighet, så når jeg finner kuler rundt omkring på hannhunden her blir jeg redd og fjerner den før den får utviklet seg til noe større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Er det småting som potekutt, halting, kennelhoste, diarè en dag eller to, ol. så mener jeg at jeg kan fint fikse det selv. Potekutt renses og følges med, halting går over i løpet av et par dager med noe ro (altså, her må man jo se hvor ille det faktisk er). Ved kennelhoste (som ikke har utviklet seg til noe mer) får man bare beskjed om å holde bikkja i ro, og det klarer jeg fint å forstå selv, diarè har alltid gått over i løpet av en dag her ved faste, noen ganger fôrer jeg normalt og det går over av seg selv. Går man til veterinær ved diarè får man ofte beskjed om å kjøpe med et spesialfôr og litt zoolac.

Så nei jeg driter ikke penger, og gidder ikke kaste de "ut av vinduet" for ting jeg klarer selv. Men selvfølgelig drar jeg til veterinær om det skulle vært noe mer alvorlig, jeg tar meg jo råd på ting jeg må/bør. Høy feber f.eks er noe jeg ikke spøker med. Og er jeg litt i tvil angående noe, tar jeg en tlf til veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Begge deler. :blink:

Hvis det er noe jeg er kompetent til å ordne selv, så er det jo fullstendig bortkastede penger å få en veterinær til å gjøre det. Ikke alle føler seg like trygge på å f.eks. rense sår og fjerne sting som andre gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant lesning, føler meg plutselig ikke så mye hypokonder allikevel, hehe :P

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Om bikkjene mine halter en dag eller har diare blir jeg ikke bekymret, men selv om jeg syns jeg leser bikkjene mine godt så er det ting som kan være "usynlig".

Schæferen vår hadde testikkelkreft, noe han hadde gått med i flere år før vi fant det ut ved en tilfeldighet, så når jeg finner kuler rundt omkring på hannhunden her blir jeg redd og fjerner den før den får utviklet seg til noe større.

Det hun sa:

Er det småting som potekutt, halting, kennelhoste, diarè en dag eller to, ol. så mener jeg at jeg kan fint fikse det selv. Potekutt renses og følges med, halting går over i løpet av et par dager med noe ro (altså, her må man jo se hvor ille det faktisk er). Ved kennelhoste (som ikke har utviklet seg til noe mer) får man bare beskjed om å holde bikkja i ro, og det klarer jeg fint å forstå selv, diarè har alltid gått over i løpet av en dag her ved faste, noen ganger fôrer jeg normalt og det går over av seg selv. Går man til veterinær ved diarè får man ofte beskjed om å kjøpe med et spesialfôr og litt zoolac.

Så nei jeg driter ikke penger, og gidder ikke kaste de "ut av vinduet" for ting jeg klarer selv. Men selvfølgelig drar jeg til veterinær om det skulle vært noe mer alvorlig, jeg tar meg jo råd på ting jeg må/bør. Høy feber f.eks er noe jeg ikke spøker med. Og er jeg litt i tvil angående noe, tar jeg en tlf til veterinæren.

Etter å ha vært hønemor tidligere, skjønner jeg fort "tegninga". Hva som må gjøres og ikke gjøres er i grunnen ofte veldig klart for meg. Men nå har jeg vært forskånet mot kuler og klumper, men ville nok ikke hoppet høyt om jeg fant en. Jeg ville ventet en uke og sett det an (kanskje mer?), og tatt en tlf og bestilt time for SJEKK, ikke operasjon. Halting, kennelhoste, diarè, rennende øyne, småkutt/sår, slapp hund, oppkast, osv lar jeg gå over av seg selv/ser det an. Og vanligvis blir hunden frisk gitt. :)

Et eksempel som gjør at jeg nok ikke kommer til å bli hønemor med det første: etter en fjelltur for noen år siden, fikk Tulla en kul mellom tærne som så ut som en vorte. Fryktet det verste (furunkulose) etter tips fra sonen. Selv tenkte jeg gnagsår, eller et frø som hadde stukket seg inn. Dro til dyrlegen for å få sjekket det, og de ville jeg skulle smøre kulen med antibiotika. De visste ikke hva det var, men furunkulose var det i alle fall ikke. Jeg liker ikke antibiotika, og sa at det ikke kom på tale, men resept måtte jeg få med likevel.. :blink: Hentet den aldri ut, men fulgte bare med på kulen. Og gjett hva? Etter et par uker var den borte! Og jeg har aldri sett noe lignende etter det, så min mistanke om at det var et gnagsår eller et fremmedlegeme som hadde stukket seg inn er noe jeg fremdeles tror det var. Mistanken om at dyrleger ikke vet alt, ble bekreftet, og antibiotika er ofte unødvendig. Og neste gang hunden min får en slik vorte, gidder jeg virkelig ikke dra, men vil se det an til den forsvinner. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drøyer aaaaltid å dra til veterinær. Har aldri dratt pga halting, at hunden klynker når jeg tar den et sted, selv det er skulle være kombinert med feber. Amira var noen dager på akutten når hun var 8 uker og ble sparket i hodet av en hest og fikk krampetrekninger... uten om dette har jeg alltid sett det an. Og - det har alltid gått over innen et par dager (et par uker ved halting).

Jeg tenker;

- Hva kan være galt?

- Hva skal de evt undersøke?

- Hvordan skal det evt behandles?

Som regel er jeg ikke sikker på første spørsmål, men på "Hvordan skal det behandles" kommer jeg frem til at de må ha ro, evt noe spesial-fôr og litt atibiotika.

Alt dette kan jeg fikse selv! Har hunden feber over flere dager, setter jeg en spøryte med antibiotika selv (vi har slikt til kuene). Men dette har jeg kun gjort en gang, da erfaringen min er at det går over innen få dager. Det hjelper hverken meg eller hunden å ha tatt kostbare røntgen-bilder og kontrastvæsker, så lenge det ikke er en operasjon som er helt livsnødvendig...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg sittende og tenker over veterinærbruket her i gården. :)

Jeg har faktisk kun vært hos veterinær med hund pga diare én gang siden jeg fikk hund i 1996. Da holdt jeg på å miste Rexie i matforgiftning. Vi har alltid behandlet diare selv, med ihjelkokt ris ol. men når det går tydelig utover allmentilstanden, bikkja dreit blod og generelt kasta opp alt hun fikk i seg, så måtte vi inn. Det var faktisk på høy tid.

Riktignok så lå Knøttis på drypp i tre timer pga kraftig mageinfeksjon hvor hun kasta opp alt hun fikk i seg + diare + feber, men da hadde vi faktisk time samme dag pga noe annet. Så ringte bare og sa at hun var blitt dårlig og om de hadde tid til å ta det samtidig.

Småsår drar jeg ikke for, de renser jeg selv med saltvann og 99 av 100 ganger så går det fint. Halting, dersom jeg vet årsaken, venter jeg også å ser med - men kraftig halting uten grunn, ryggsmerter, nakkesmerter osv. de venter jeg ikke med. Der er jeg hysterisk og der tillater jeg meg å være det. Kennelhoste dro jeg til vet. for med Kahlo da hun fikk feber og var tydelig redusert i over en uke.

Analkjertler tømmer jeg selv. Har hatt mye syke hunder, med både sår og andre ting og man snapper opp en ting og to etterhvert. Så akkurat å behandle sår og sånt gjør meg ingenting.

Jeg syns også det er vanskelig å finne veterinærer jeg trives med. Det har blitt bedre etterhvert som jeg har blitt eldre, merker at jeg blir tatt mer seriøst nå som jeg er over 25 og har en riesen enn da jeg var i tidlig 20åra med cavalier og collie. Har sikkert noe med at jeg vet hva jeg kan kreve selv nå. Glemmer aldri da jeg dro til vet. på vestlandet med rikke med sprukket analkjertel. Da fikk veterinær og pleiere beskjed om at sånn sånn sånn skulle de gjøre, og kun det. :lol: Skikkelig drittkunde med andre ord. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hønemor her ja. Forrige vetrinærkontoret vi brukte sa at vi like greit kunne få oss hybel der, for vi var jo der så ofte :blink: Og nå har jammen meg vetten vi bruker nå også sagt det samme :lol: Men tror kanskje det har en sammenheng med at vi har 5 ildere og 2 hunder.. da blir det gjerne litt i løpet av ett år. Og ildere er ikke akkurat friske dyr...

Så alt fra 3 til 10 ganger i løpet av ett år. heller en gang for mye altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel vært hos veterinær med min tass ca 20 ganger på 2,5 år tenker jeg..

Det har hver gang vært ting man bør dra til veterinær for..

Blant annet har det blitt utført en stor mageoperasjon, han har fått brekningsmiddel for å få opp ting han har spist noen ganger, og et par andre ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hønemor her ja. Forrige vetrinærkontoret vi brukte sa at vi like greit kunne få oss hybel der, for vi var jo der så ofte :blink: Og nå har jammen meg vetten vi bruker nå også sagt det samme :lol: Men tror kanskje det har en sammenheng med at vi har 5 ildere og 2 hunder.. da blir det gjerne litt i løpet av ett år. Og ildere er ikke akkurat friske dyr...

Så alt fra 3 til 10 ganger i løpet av ett år. heller en gang for mye altså!

Hahahaha, jeg har fått akkurat samme beskjed noen ganger.. :) Vært litt humor med det der... Er visst en ledig leilighet vegg i vegg, men jeg har foreslått å slå opp en feltseng på venterommet... Det hadde gjerne ikke vært så dumt, haha!

Hilsen hønemor, som hadde dødd av angst og flydd til dyrlegen hvis hunden var syk mange dager i strekk, bajset blod, kastet opp i flere dager, and so on...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært til veterinæren kun en gang, for vaksine, ormekur og chipmerking, men nå er frøkna bare 10 måneder enda. Jeg hadde derimot en katt som hadde problemer med luftveiene da jeg fikk han, og da var det hyppige besøk hos veterinæren. Han fikk behandling mot det ene og det andre, men etter 2 år var katten såppass plaget av problemene at han måtte få slippe.

Derfor var jeg livredd når valpen lagde den minste lyd da jeg var nybakt valpeeier, men samboeren min har tatt det mer med ro, og villet sett det an før vi dro til dyrlegen. Syk har hun vært en gang, da var det hoste, men hun var pigg og i fin form, så vi drøyde det. Etter noen dager begynte vi å tenke på å dra. Hun ble ikke verre, men ikke bedre heller, men dagen etter var hun plutselig kvitt hosten, så da var det ikke nødvendig å dra likevel.

Dersom hun holder seg frisk blir vel neste dyrlegetur på slutten av høsten, for årlig helsekontroll med vaksine og røntging så jeg vet det er trygt å bruke henne til trekk=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært fast kunde hos veterinæren, og hadde så trivelig veterinær at jeg nesten dro dit bare for å skravle og få skryt av hunden min :rolleyes2: Men nei, jeg drar ikke til veterinær med mindre det er alvorlige ting, f.eks halthet over lengre tid. Det er igrunn det eneste mine har vært hos vet for, de er liksom aldri syke de (heldigvis, takk for det, bank i bordet!!). Nå har jeg "bare" en kudoktor, og der har jeg ikke vært for annet enn vaksine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom rutinebesøk som vaksinering og årlig helsesjekk(som vi tar på samme time), så har vi vært inne 1 gang på 3år. Det besøket var pga en pinne som han fikk mellom to tær *grøss*, måtte opereres ut.

Nå ser det ut til å kanskje bli en tur utenom rutinesjekken i år, da øyebetendelsen ikke har gått ned noe særlig. Selv med antibiotika salve sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har vært hos veterinær utenom når Raja har fått vaksine, og hun er nå 5 år. Så jeg er vel heller det motsatte - ikke så ofte hos veterinæren. Hun haltet litt lenge på den ene bakfoten en gang, så hvis det ikke hadde vært for at jeg skulle ha en vaksine på henne da hadde jeg bestilt time. Men ellers har hun holdt seg ganske frisk :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden heldigvis,og bank i bordet.

Har forhåpentligvis hatt min dose med veterinær besøk ... (Nå er jeg ofte bortom da,men det er for å besøke veterinærer/personell :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...