Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan behandler dere hunden i huset?


Soley

Hva ser dere på som rett og galt i forholdt t deres forhold til hunden?  

154 stemmer

  1. 1.

    • ja, så lenge den ligger nede ved beina
    • Nei æsj det er kvalmt
    • hunder har ikke noe i senga å gjøre
    • Ja det er jo koselig
  2. 2.

    • det er et familie medlem, men vi glemmer ikke at det er en hund
    • Det er som ungen vår
    • Det er et dyr og behaldles deretter
  3. 3.

    • Den tigger ved bordet, og det er helt greit
    • Den blir forvist bort
    • Den sover under bordet
  4. 4.

    • Ja det er helt greit at den sover på gulvet
    • hunden har ingenting på badet å gjøre når jeg er der
    • jeg naken, og hunden er der er jo kvelmt
      0
    • helt greit


Recommended Posts

Har begge mine i senga jeg, Snusern kan jeg be om å gå å legge seg en annen plass, minsten har jeg ikke kommet så langt med enda.

Selvsagt er de familiemedlem. :)

Tigging er finfint det - men ikke sitte vedsiden av meg når jeg spiser og misunne meg maten, Kahlo er enten i gangen eller ligger pent i stolen eller senga si, og Kasko er enten i gangen eller må ligge pent i sofaen uten å prøve å stjele maten min.

Så lenge jeg kan be dem gå ut fra badet, eller lukke døra uten at det blir krise, så bryr det meg ikke om de er med. Nå er badene mine ganske trange, så hiver dem somregel ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt de svarene jeg lette etter i pollen da...

Jeg synes for eksempel at hunden ikke har noe å gjøre i senga, men hun har fått kommet oppi et par ganger. :) F.eks den dagen vi skal skifte på senga. Da er det greit =)

Og når vi spiser har Tila lært seg å legge seg i gangen/ute av syne så det gjør hun når vi begynner å lage mat =)

Og jeg vet ikke om hunder rekker å sovne når man sitter på dass :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om Betty mente at det var greit at hunden tigger ved bordet, eller om hun trodde det sto ligger ved bordet? :)

Nei, jeg syns det er helt greit at de tigger, faktisk. :) Så lenge det ikke kommer lyd eller sikkel, that is. :)

Soving i sengen er også greit, men vi har for liten seng til å ha alle tre der. :)

Det er sjelden de er med på badet, men jeg ser ikke noe galt i om de følger etter inn dit. Nå unngår de vel det så godt de kan egentlig, for de vil ikke risikere å havne i dusjen. :D Hender seg Vixen er med innimellom og trener på enkeltdekk mens jeg pusser tenner og ordner meg for kvelden. Og det har hendt seg at jeg trener med dem på badet på f.eks hold fast apportbukk o.l, for der får vi vært helt alene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Sånn er det her også.. Bortsett fra at Blondie sover i åpent bur på soverommet mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo er der han vil være sålenge han oppfører seg. Jeg har "sliti" med at han har vært alt for avhegig av meg så jeg ble nesten overlykkelig da jeg våkna i dag og Cosmo ikke lå i senga mi, han lå faktisk i sofaen i andre etg!

Ellers får han være hvor han vil, han tigger ikke noe særlig heller. Han har skjønt at han bare kan ligge å titte, han får ingenting uansett. Han får være overalt i sofa/stoler/senger osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita ligger i senga mi hver natt, syntes det er koselig jeg :) Og varmer en kald frysepinn :) Neste ender vel i senga den også :) Så får vi heller gjøre om på det når det kommer en gutt/mann inn i bildet :)

Selvsakt er hun et familiemedlem som er høyt verdsatt og elsket, men ja, jeg husker at hun er en hun :D

Hun får være i de rommet hun vil, men er stort sett der jeg er, det vil si stua :D Hun får være på badet, men sjelden ho gidder det hvis ho ligger på plassen sin.

Hun får ikke ligge å nistirre på meg og min mat når jeg spiser, så stort sett legger ho seg under bordet eller i sin egen seng og sover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde alt vært opp til meg, hadde hundene sovet i sengen. Slik det er nå, sover de der av og til. Når vi spiser har jeg en stk hund som ikke bryr seg og ligger og sover ett eller annet sted, og en annen som ligger under bordet og slumrer og håper på at noe faller ned. Når jeg skal dusje/på do, er det sjeldent hundene vil være med inn, men hvis de vil det, får de lov. Vi ser på hundene som familiemedlemmer; og det tas hensyn til de i ferier og mtp hvor lenge vi er borte om dagene. Vi legger opp dagene slik at hundene stort sett får det de skal (noen dager er jo mer hektiske enn andre). For oss er hund en livvstil vi har valgt, og vi legger nok opp livene våre mye mer etter de enn de som "bare har familiehunder". :) Og slik vil vi ha det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Samme her, på alt, faktisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie sover i sengen, under dyna inni armkroken min hver natt :) Hun er et fullverdig familiemedlem men jeg er fullt klar over at det er en hund. Dersom vi spiser i stua så ligger hun og sover under bordet, men om vi spiser på kjøkkenet så ligger hun utenfor kjøkkenet. Har ingen problemer med at hun er på badet når jeg dusjer/er på do, men ser ikke vitsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært alene, hadde hun nok sovi i senga, men nå er jeg gift pluss at jeg har 2barn og den ene pleier og plutselig ende opp der i løpet av natta, PLUSS at soverommet vårt er kattenes fristed. Så er ikke aktuelt og ha hun oppi der.

Og sånn EGENTLIG syns jeg ikke de har noe og gjøre oppi der, hehe.

Når vi spiser ligger hun under bordet. Hun tigger ikke voldsomt og hvis hun gjør det får hun beskjed om at det gjør vi ikke.

Hun er helt klart ett familiemedlem, men hun er fortsatt en hund :)

Og ja hun er med meg på badet, hehe. Hvis jeg dusjer når ingen er hjemme så står døra oppe, og da løper hu inn og ut ettersom hvor hu vil være. Hvis jeg dusjer på kveldstid når mannen er hjemme så er hun i stua med han. Men hun er alltid med meg når eg pusser tenna på kvelden :) Blitt rituale det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund i senga orker jeg ikke, jeg får rett og slett ikke sove med Chesseapropell som vrir seg og breier seg ut i samme seng som meg. Dessuten ville ikke sambo like å ha hund i senga, og jeg er rimelig sikker på at Chessea liker bedre å ligge på et kjøligere sted, f.eks. i senga si på de kalde flisene i gangen (hun hater å ligge på varme steder og maser aldri om å ligge i senga).

Hjemme behandles hun som et familiemedlem, noen glemmer at hun er hund, andre (merk; meg selv) prøver å huske på dette.

Står døra åpen får hun komme inn på badet, men jeg roper henne ikke med meg inn om hun er opptatt med noe annet liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden sover i senga når jeg legger meg, og hopper ned i sin egen seng når det blir varmt. Noen ganger kommer han opp igjen, men han vet hvor det er "plass" til han og ikke. Så det fungerer helt supert synes jeg. Og så er det koselig :)

Hunden er familiemedlem, som er med på det meste. Men vi glemmer ikke at han er en hund.

Spiser vi i sofaen, så må han ligge i andre enden eller gå et annet sted. Nå er han så flink at med en gang vi setter oss ned med maten, så hopper han selv helt bortest i hjørnet og legger seg til vi er ferdige med å spise. Han får ikke tigge under bordet heller.

Han vil alltid være i samme rom som andre, Kooikere har en tendens til å dilte etter over alt. Jeg synes det er helt greit, har ingen problemer med å eks dusje mens bikkja ligger på gulvet og varmer seg på varmekablene. Han dupper stort sett av. Men jeg hadde en katt som synes det kunne være stas å væme på bade og da.. Kaninen ville heller ikke være alene i et rom, så han fulgte alltid med på badet og lå og koste seg på det varme gulvet.

Så da bikkja begynte å dilte etter som valp, så tenkte jeg ikke på det en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hund i sengen, men en liten kosestund før vi sovner er ok.

Hundene mine tigger ikke, så de får være hvor de vil.

De behandles som fam.medlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Valpen er med på badet, men når badet blir for lite, så åker valpen ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får ikke ligge i senga. De får ligge inne på soverommet hvis de vil når døra er åpen. Er døra lukket om natta, så får de ikke være innenfor.

Ingen hunder på kjøkenet når jeg lager mat eller når vi spiser. Ikke fordi de tigger, men fordi jeg ikke vil ha de der.

Hundene er familiemedlemmer, men behandles som det de er - hunder.

Hundene går stort sett ikke inn på badet og jeg har ikke noe behov for å ha de med heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen hadde dødd på seg hvis han skulle vært i senga fordi det er altfort varmt, men han vil gjerne oppi for å gi meg en aldri så liten rundvask når jeg ikke står opp tidlig nok. Dessverre får han ikke lov; han har ikke lov til å være oppi noen møbler (med unntak av "hundestolen"), fordi samboeren min er pittelitt allergisk og kan komme til å nyse litt :)

Han får lov til å gjøre akkurat hva han vil når jeg spiser, jeg bryr meg ikke en døyt: for meg blir han plutselig til luft med en gang det er mat på bordet. Mystisk, syns N, som stort sett ligger i buret sitt og furter litt.

Han er et familiemedlem, fullt og helt, og jeg gjør mye for å legge opp dagen til det beste for ham; men så er han jo fortsatt litt valp, da :) Og jeg er fullstendig klar over at han er en hund, noe som helt klart gjenspeiler seg både i hva slags regler jeg setter for ham, og hvordan jeg og andre omgås ham.

Til slutt har jeg ham IKKE med på badet; litt fordi at han er veldig flink til å skjønne hva do-gåing går ut på, men ikke at ting skal foregå i klosettet (innmari grisete :) ), litt fordi han har en evig krig på gang med den stakkars badematta, og litt fordi han hele tiden skal oppi dusjkabinettet - og da er det nærmest umulig å få ham ut igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mätte nesten vote litt "familieaktig" og da blir man litt mer neutralt enn om bare jeg voter for min del :)

Familien ser nok hundene veldig pä som dyr, jeg naturligvis mer som familiemedlemmer, men fortsatt, det er hunder.

De kan fä väre med overalt i huset for min del, men liker ikke ä ha de ved matbordet, da fär de legge seg et annet sted.

De er koselige ä ha i senga, men passer litt pä nä siden det er flättsesong.. Usj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene ligger i senga så lenge/kort de vil,blir fort for varmt for dem selv om vinduet står på vid gap :)

De er familiemedlemmer OG hunder og blir behandlet deretter :)

Aldri tigger de... de sover litt rundt om når jeg spiser..

Badet vil de ikke være med inn på,wc'n er på et så lite rom at der får de ikke plass en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundene gjør egentlig mer eller mindre som de vil her i huset, men det er hunder. Bestemmer jeg meg for at de skal ligge en annen plass enn oppå meg eller i sofaen så gjør de det.

De sover i sengen min, men vet godt at de ikke skal ta "min" plass. Og skulle det mot all formodig flytte en person til oppi den sengen, så får de sove en annen plass.

Så de er hunder, med store friheter. Men jeg har ingen problemer med å sette grenser for hva de får lov til om det passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Signerer alt dette jeg. Sånn er det her også, og jeg trives sånn merker jeg. :)

Jeg lar ofte do-døra stå på gløtt når jeg er på do, og da kommer ofte Emma tuslende innom for å se om det er noe kos å få... Det er SÅ irriterende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover i sengen, men flytter seg om jeg ber de om det. Hender jeg bestemmer meg for å ha hundefri seng, så går det 5 minutter og jeg føler meg alene, så de inviteres opp igjen.

Det samme gjelder egentlig middagspising :) De får vanligvis lov til å tigge, jeg syns det er koselig at jeg slipper å spise alene :) Men noen ganger vil jeg ha fred, og da må de gå og legge seg.

Så de er familiemedlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...