Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan behandler dere hunden i huset?


Soley

Hva ser dere på som rett og galt i forholdt t deres forhold til hunden?  

154 stemmer

  1. 1.

    • ja, så lenge den ligger nede ved beina
    • Nei æsj det er kvalmt
    • hunder har ikke noe i senga å gjøre
    • Ja det er jo koselig
  2. 2.

    • det er et familie medlem, men vi glemmer ikke at det er en hund
    • Det er som ungen vår
    • Det er et dyr og behaldles deretter
  3. 3.

    • Den tigger ved bordet, og det er helt greit
    • Den blir forvist bort
    • Den sover under bordet
  4. 4.

    • Ja det er helt greit at den sover på gulvet
    • hunden har ingenting på badet å gjøre når jeg er der
    • jeg naken, og hunden er der er jo kvelmt
      0
    • helt greit


Recommended Posts

Skrevet

Kommet opp i en diskusjon med hva som anses som greit i et hundehold og lurer derfor på hvordan dere ser på deres hund i forskjellige situasjoner;)

Skrevet

Har begge mine i senga jeg, Snusern kan jeg be om å gå å legge seg en annen plass, minsten har jeg ikke kommet så langt med enda.

Selvsagt er de familiemedlem. :)

Tigging er finfint det - men ikke sitte vedsiden av meg når jeg spiser og misunne meg maten, Kahlo er enten i gangen eller ligger pent i stolen eller senga si, og Kasko er enten i gangen eller må ligge pent i sofaen uten å prøve å stjele maten min.

Så lenge jeg kan be dem gå ut fra badet, eller lukke døra uten at det blir krise, så bryr det meg ikke om de er med. Nå er badene mine ganske trange, så hiver dem somregel ut.

Skrevet

Ikke helt de svarene jeg lette etter i pollen da...

Jeg synes for eksempel at hunden ikke har noe å gjøre i senga, men hun har fått kommet oppi et par ganger. :) F.eks den dagen vi skal skifte på senga. Da er det greit =)

Og når vi spiser har Tila lært seg å legge seg i gangen/ute av syne så det gjør hun når vi begynner å lage mat =)

Og jeg vet ikke om hunder rekker å sovne når man sitter på dass :)

Skrevet

Jeg lurer litt på om Betty mente at det var greit at hunden tigger ved bordet, eller om hun trodde det sto ligger ved bordet? :)

Nei, jeg syns det er helt greit at de tigger, faktisk. :) Så lenge det ikke kommer lyd eller sikkel, that is. :)

Soving i sengen er også greit, men vi har for liten seng til å ha alle tre der. :)

Det er sjelden de er med på badet, men jeg ser ikke noe galt i om de følger etter inn dit. Nå unngår de vel det så godt de kan egentlig, for de vil ikke risikere å havne i dusjen. :D Hender seg Vixen er med innimellom og trener på enkeltdekk mens jeg pusser tenner og ordner meg for kvelden. Og det har hendt seg at jeg trener med dem på badet på f.eks hold fast apportbukk o.l, for der får vi vært helt alene. :)

Skrevet

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Skrevet

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Skrevet

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Sånn er det her også.. Bortsett fra at Blondie sover i åpent bur på soverommet mitt..

Skrevet

Cosmo er der han vil være sålenge han oppfører seg. Jeg har "sliti" med at han har vært alt for avhegig av meg så jeg ble nesten overlykkelig da jeg våkna i dag og Cosmo ikke lå i senga mi, han lå faktisk i sofaen i andre etg!

Ellers får han være hvor han vil, han tigger ikke noe særlig heller. Han har skjønt at han bare kan ligge å titte, han får ingenting uansett. Han får være overalt i sofa/stoler/senger osv. :)

Skrevet

Kita ligger i senga mi hver natt, syntes det er koselig jeg :) Og varmer en kald frysepinn :) Neste ender vel i senga den også :) Så får vi heller gjøre om på det når det kommer en gutt/mann inn i bildet :)

Selvsakt er hun et familiemedlem som er høyt verdsatt og elsket, men ja, jeg husker at hun er en hun :D

Hun får være i de rommet hun vil, men er stort sett der jeg er, det vil si stua :D Hun får være på badet, men sjelden ho gidder det hvis ho ligger på plassen sin.

Hun får ikke ligge å nistirre på meg og min mat når jeg spiser, så stort sett legger ho seg under bordet eller i sin egen seng og sover :)

Skrevet

Hadde alt vært opp til meg, hadde hundene sovet i sengen. Slik det er nå, sover de der av og til. Når vi spiser har jeg en stk hund som ikke bryr seg og ligger og sover ett eller annet sted, og en annen som ligger under bordet og slumrer og håper på at noe faller ned. Når jeg skal dusje/på do, er det sjeldent hundene vil være med inn, men hvis de vil det, får de lov. Vi ser på hundene som familiemedlemmer; og det tas hensyn til de i ferier og mtp hvor lenge vi er borte om dagene. Vi legger opp dagene slik at hundene stort sett får det de skal (noen dager er jo mer hektiske enn andre). For oss er hund en livvstil vi har valgt, og vi legger nok opp livene våre mye mer etter de enn de som "bare har familiehunder". :) Og slik vil vi ha det! :)

Skrevet

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Samme her, på alt, faktisk. :)

Skrevet

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Skrevet

Ganzie sover i sengen, under dyna inni armkroken min hver natt :) Hun er et fullverdig familiemedlem men jeg er fullt klar over at det er en hund. Dersom vi spiser i stua så ligger hun og sover under bordet, men om vi spiser på kjøkkenet så ligger hun utenfor kjøkkenet. Har ingen problemer med at hun er på badet når jeg dusjer/er på do, men ser ikke vitsen.

Skrevet

Hadde jeg vært alene, hadde hun nok sovi i senga, men nå er jeg gift pluss at jeg har 2barn og den ene pleier og plutselig ende opp der i løpet av natta, PLUSS at soverommet vårt er kattenes fristed. Så er ikke aktuelt og ha hun oppi der.

Og sånn EGENTLIG syns jeg ikke de har noe og gjøre oppi der, hehe.

Når vi spiser ligger hun under bordet. Hun tigger ikke voldsomt og hvis hun gjør det får hun beskjed om at det gjør vi ikke.

Hun er helt klart ett familiemedlem, men hun er fortsatt en hund :)

Og ja hun er med meg på badet, hehe. Hvis jeg dusjer når ingen er hjemme så står døra oppe, og da løper hu inn og ut ettersom hvor hu vil være. Hvis jeg dusjer på kveldstid når mannen er hjemme så er hun i stua med han. Men hun er alltid med meg når eg pusser tenna på kvelden :) Blitt rituale det :)

Skrevet

Hund i senga orker jeg ikke, jeg får rett og slett ikke sove med Chesseapropell som vrir seg og breier seg ut i samme seng som meg. Dessuten ville ikke sambo like å ha hund i senga, og jeg er rimelig sikker på at Chessea liker bedre å ligge på et kjøligere sted, f.eks. i senga si på de kalde flisene i gangen (hun hater å ligge på varme steder og maser aldri om å ligge i senga).

Hjemme behandles hun som et familiemedlem, noen glemmer at hun er hund, andre (merk; meg selv) prøver å huske på dette.

Står døra åpen får hun komme inn på badet, men jeg roper henne ikke med meg inn om hun er opptatt med noe annet liksom :)

Skrevet

Hunden sover i senga når jeg legger meg, og hopper ned i sin egen seng når det blir varmt. Noen ganger kommer han opp igjen, men han vet hvor det er "plass" til han og ikke. Så det fungerer helt supert synes jeg. Og så er det koselig :)

Hunden er familiemedlem, som er med på det meste. Men vi glemmer ikke at han er en hund.

Spiser vi i sofaen, så må han ligge i andre enden eller gå et annet sted. Nå er han så flink at med en gang vi setter oss ned med maten, så hopper han selv helt bortest i hjørnet og legger seg til vi er ferdige med å spise. Han får ikke tigge under bordet heller.

Han vil alltid være i samme rom som andre, Kooikere har en tendens til å dilte etter over alt. Jeg synes det er helt greit, har ingen problemer med å eks dusje mens bikkja ligger på gulvet og varmer seg på varmekablene. Han dupper stort sett av. Men jeg hadde en katt som synes det kunne være stas å væme på bade og da.. Kaninen ville heller ikke være alene i et rom, så han fulgte alltid med på badet og lå og koste seg på det varme gulvet.

Så da bikkja begynte å dilte etter som valp, så tenkte jeg ikke på det en gang :)

Skrevet

Ingen hund i sengen, men en liten kosestund før vi sovner er ok.

Hundene mine tigger ikke, så de får være hvor de vil.

De behandles som fam.medlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Valpen er med på badet, men når badet blir for lite, så åker valpen ut.

Skrevet

Hundene får ikke ligge i senga. De får ligge inne på soverommet hvis de vil når døra er åpen. Er døra lukket om natta, så får de ikke være innenfor.

Ingen hunder på kjøkenet når jeg lager mat eller når vi spiser. Ikke fordi de tigger, men fordi jeg ikke vil ha de der.

Hundene er familiemedlemmer, men behandles som det de er - hunder.

Hundene går stort sett ikke inn på badet og jeg har ikke noe behov for å ha de med heller.

Skrevet

Nansen hadde dødd på seg hvis han skulle vært i senga fordi det er altfort varmt, men han vil gjerne oppi for å gi meg en aldri så liten rundvask når jeg ikke står opp tidlig nok. Dessverre får han ikke lov; han har ikke lov til å være oppi noen møbler (med unntak av "hundestolen"), fordi samboeren min er pittelitt allergisk og kan komme til å nyse litt :)

Han får lov til å gjøre akkurat hva han vil når jeg spiser, jeg bryr meg ikke en døyt: for meg blir han plutselig til luft med en gang det er mat på bordet. Mystisk, syns N, som stort sett ligger i buret sitt og furter litt.

Han er et familiemedlem, fullt og helt, og jeg gjør mye for å legge opp dagen til det beste for ham; men så er han jo fortsatt litt valp, da :) Og jeg er fullstendig klar over at han er en hund, noe som helt klart gjenspeiler seg både i hva slags regler jeg setter for ham, og hvordan jeg og andre omgås ham.

Til slutt har jeg ham IKKE med på badet; litt fordi at han er veldig flink til å skjønne hva do-gåing går ut på, men ikke at ting skal foregå i klosettet (innmari grisete :) ), litt fordi han har en evig krig på gang med den stakkars badematta, og litt fordi han hele tiden skal oppi dusjkabinettet - og da er det nærmest umulig å få ham ut igjen :)

Skrevet

Mätte nesten vote litt "familieaktig" og da blir man litt mer neutralt enn om bare jeg voter for min del :)

Familien ser nok hundene veldig pä som dyr, jeg naturligvis mer som familiemedlemmer, men fortsatt, det er hunder.

De kan fä väre med overalt i huset for min del, men liker ikke ä ha de ved matbordet, da fär de legge seg et annet sted.

De er koselige ä ha i senga, men passer litt pä nä siden det er flättsesong.. Usj!

Skrevet

Hundene ligger i senga så lenge/kort de vil,blir fort for varmt for dem selv om vinduet står på vid gap :)

De er familiemedlemmer OG hunder og blir behandlet deretter :)

Aldri tigger de... de sover litt rundt om når jeg spiser..

Badet vil de ikke være med inn på,wc'n er på et så lite rom at der får de ikke plass en gang :)

Guest Jonna
Skrevet

Hundene gjør egentlig mer eller mindre som de vil her i huset, men det er hunder. Bestemmer jeg meg for at de skal ligge en annen plass enn oppå meg eller i sofaen så gjør de det.

De sover i sengen min, men vet godt at de ikke skal ta "min" plass. Og skulle det mot all formodig flytte en person til oppi den sengen, så får de sove en annen plass.

Så de er hunder, med store friheter. Men jeg har ingen problemer med å sette grenser for hva de får lov til om det passer meg.

Skrevet

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Signerer alt dette jeg. Sånn er det her også, og jeg trives sånn merker jeg. :)

Jeg lar ofte do-døra stå på gløtt når jeg er på do, og da kommer ofte Emma tuslende innom for å se om det er noe kos å få... Det er SÅ irriterende :)

Skrevet

De sover i sengen, men flytter seg om jeg ber de om det. Hender jeg bestemmer meg for å ha hundefri seng, så går det 5 minutter og jeg føler meg alene, så de inviteres opp igjen.

Det samme gjelder egentlig middagspising :) De får vanligvis lov til å tigge, jeg syns det er koselig at jeg slipper å spise alene :) Men noen ganger vil jeg ha fred, og da må de gå og legge seg.

Så de er familiemedlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...