Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan behandler dere hunden i huset?


Soley

Hva ser dere på som rett og galt i forholdt t deres forhold til hunden?  

154 stemmer

  1. 1.

    • ja, så lenge den ligger nede ved beina
    • Nei æsj det er kvalmt
    • hunder har ikke noe i senga å gjøre
    • Ja det er jo koselig
  2. 2.

    • det er et familie medlem, men vi glemmer ikke at det er en hund
    • Det er som ungen vår
    • Det er et dyr og behaldles deretter
  3. 3.

    • Den tigger ved bordet, og det er helt greit
    • Den blir forvist bort
    • Den sover under bordet
  4. 4.

    • Ja det er helt greit at den sover på gulvet
    • hunden har ingenting på badet å gjøre når jeg er der
    • jeg naken, og hunden er der er jo kvelmt
      0
    • helt greit


Recommended Posts

Har begge mine i senga jeg, Snusern kan jeg be om å gå å legge seg en annen plass, minsten har jeg ikke kommet så langt med enda.

Selvsagt er de familiemedlem. :)

Tigging er finfint det - men ikke sitte vedsiden av meg når jeg spiser og misunne meg maten, Kahlo er enten i gangen eller ligger pent i stolen eller senga si, og Kasko er enten i gangen eller må ligge pent i sofaen uten å prøve å stjele maten min.

Så lenge jeg kan be dem gå ut fra badet, eller lukke døra uten at det blir krise, så bryr det meg ikke om de er med. Nå er badene mine ganske trange, så hiver dem somregel ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt de svarene jeg lette etter i pollen da...

Jeg synes for eksempel at hunden ikke har noe å gjøre i senga, men hun har fått kommet oppi et par ganger. :) F.eks den dagen vi skal skifte på senga. Da er det greit =)

Og når vi spiser har Tila lært seg å legge seg i gangen/ute av syne så det gjør hun når vi begynner å lage mat =)

Og jeg vet ikke om hunder rekker å sovne når man sitter på dass :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om Betty mente at det var greit at hunden tigger ved bordet, eller om hun trodde det sto ligger ved bordet? :)

Nei, jeg syns det er helt greit at de tigger, faktisk. :) Så lenge det ikke kommer lyd eller sikkel, that is. :)

Soving i sengen er også greit, men vi har for liten seng til å ha alle tre der. :)

Det er sjelden de er med på badet, men jeg ser ikke noe galt i om de følger etter inn dit. Nå unngår de vel det så godt de kan egentlig, for de vil ikke risikere å havne i dusjen. :D Hender seg Vixen er med innimellom og trener på enkeltdekk mens jeg pusser tenner og ordner meg for kvelden. Og det har hendt seg at jeg trener med dem på badet på f.eks hold fast apportbukk o.l, for der får vi vært helt alene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Sånn er det her også.. Bortsett fra at Blondie sover i åpent bur på soverommet mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo er der han vil være sålenge han oppfører seg. Jeg har "sliti" med at han har vært alt for avhegig av meg så jeg ble nesten overlykkelig da jeg våkna i dag og Cosmo ikke lå i senga mi, han lå faktisk i sofaen i andre etg!

Ellers får han være hvor han vil, han tigger ikke noe særlig heller. Han har skjønt at han bare kan ligge å titte, han får ingenting uansett. Han får være overalt i sofa/stoler/senger osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita ligger i senga mi hver natt, syntes det er koselig jeg :) Og varmer en kald frysepinn :) Neste ender vel i senga den også :) Så får vi heller gjøre om på det når det kommer en gutt/mann inn i bildet :)

Selvsakt er hun et familiemedlem som er høyt verdsatt og elsket, men ja, jeg husker at hun er en hun :D

Hun får være i de rommet hun vil, men er stort sett der jeg er, det vil si stua :D Hun får være på badet, men sjelden ho gidder det hvis ho ligger på plassen sin.

Hun får ikke ligge å nistirre på meg og min mat når jeg spiser, så stort sett legger ho seg under bordet eller i sin egen seng og sover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde alt vært opp til meg, hadde hundene sovet i sengen. Slik det er nå, sover de der av og til. Når vi spiser har jeg en stk hund som ikke bryr seg og ligger og sover ett eller annet sted, og en annen som ligger under bordet og slumrer og håper på at noe faller ned. Når jeg skal dusje/på do, er det sjeldent hundene vil være med inn, men hvis de vil det, får de lov. Vi ser på hundene som familiemedlemmer; og det tas hensyn til de i ferier og mtp hvor lenge vi er borte om dagene. Vi legger opp dagene slik at hundene stort sett får det de skal (noen dager er jo mer hektiske enn andre). For oss er hund en livvstil vi har valgt, og vi legger nok opp livene våre mye mer etter de enn de som "bare har familiehunder". :) Og slik vil vi ha det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hundene i senga, er i det rommet de ønsker uansett hva jeg har på meg (det har vi jo en annen diskusjon for voksne på og. :) ) og de sover der de ønsker når jeg spiser (svarte under bordet der, men det er ikke fysisk mulig for hundene å sove under bordet mitt, så det blir enten i sofaen eller på gulvet). Og selv om de blir behandla som en del av familien, så veit jeg at de er hunder, og ikke barna mine eller noe.

Samme her, på alt, faktisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie sover i sengen, under dyna inni armkroken min hver natt :) Hun er et fullverdig familiemedlem men jeg er fullt klar over at det er en hund. Dersom vi spiser i stua så ligger hun og sover under bordet, men om vi spiser på kjøkkenet så ligger hun utenfor kjøkkenet. Har ingen problemer med at hun er på badet når jeg dusjer/er på do, men ser ikke vitsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært alene, hadde hun nok sovi i senga, men nå er jeg gift pluss at jeg har 2barn og den ene pleier og plutselig ende opp der i løpet av natta, PLUSS at soverommet vårt er kattenes fristed. Så er ikke aktuelt og ha hun oppi der.

Og sånn EGENTLIG syns jeg ikke de har noe og gjøre oppi der, hehe.

Når vi spiser ligger hun under bordet. Hun tigger ikke voldsomt og hvis hun gjør det får hun beskjed om at det gjør vi ikke.

Hun er helt klart ett familiemedlem, men hun er fortsatt en hund :)

Og ja hun er med meg på badet, hehe. Hvis jeg dusjer når ingen er hjemme så står døra oppe, og da løper hu inn og ut ettersom hvor hu vil være. Hvis jeg dusjer på kveldstid når mannen er hjemme så er hun i stua med han. Men hun er alltid med meg når eg pusser tenna på kvelden :) Blitt rituale det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund i senga orker jeg ikke, jeg får rett og slett ikke sove med Chesseapropell som vrir seg og breier seg ut i samme seng som meg. Dessuten ville ikke sambo like å ha hund i senga, og jeg er rimelig sikker på at Chessea liker bedre å ligge på et kjøligere sted, f.eks. i senga si på de kalde flisene i gangen (hun hater å ligge på varme steder og maser aldri om å ligge i senga).

Hjemme behandles hun som et familiemedlem, noen glemmer at hun er hund, andre (merk; meg selv) prøver å huske på dette.

Står døra åpen får hun komme inn på badet, men jeg roper henne ikke med meg inn om hun er opptatt med noe annet liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden sover i senga når jeg legger meg, og hopper ned i sin egen seng når det blir varmt. Noen ganger kommer han opp igjen, men han vet hvor det er "plass" til han og ikke. Så det fungerer helt supert synes jeg. Og så er det koselig :)

Hunden er familiemedlem, som er med på det meste. Men vi glemmer ikke at han er en hund.

Spiser vi i sofaen, så må han ligge i andre enden eller gå et annet sted. Nå er han så flink at med en gang vi setter oss ned med maten, så hopper han selv helt bortest i hjørnet og legger seg til vi er ferdige med å spise. Han får ikke tigge under bordet heller.

Han vil alltid være i samme rom som andre, Kooikere har en tendens til å dilte etter over alt. Jeg synes det er helt greit, har ingen problemer med å eks dusje mens bikkja ligger på gulvet og varmer seg på varmekablene. Han dupper stort sett av. Men jeg hadde en katt som synes det kunne være stas å væme på bade og da.. Kaninen ville heller ikke være alene i et rom, så han fulgte alltid med på badet og lå og koste seg på det varme gulvet.

Så da bikkja begynte å dilte etter som valp, så tenkte jeg ikke på det en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hund i sengen, men en liten kosestund før vi sovner er ok.

Hundene mine tigger ikke, så de får være hvor de vil.

De behandles som fam.medlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Valpen er med på badet, men når badet blir for lite, så åker valpen ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får ikke ligge i senga. De får ligge inne på soverommet hvis de vil når døra er åpen. Er døra lukket om natta, så får de ikke være innenfor.

Ingen hunder på kjøkenet når jeg lager mat eller når vi spiser. Ikke fordi de tigger, men fordi jeg ikke vil ha de der.

Hundene er familiemedlemmer, men behandles som det de er - hunder.

Hundene går stort sett ikke inn på badet og jeg har ikke noe behov for å ha de med heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen hadde dødd på seg hvis han skulle vært i senga fordi det er altfort varmt, men han vil gjerne oppi for å gi meg en aldri så liten rundvask når jeg ikke står opp tidlig nok. Dessverre får han ikke lov; han har ikke lov til å være oppi noen møbler (med unntak av "hundestolen"), fordi samboeren min er pittelitt allergisk og kan komme til å nyse litt :)

Han får lov til å gjøre akkurat hva han vil når jeg spiser, jeg bryr meg ikke en døyt: for meg blir han plutselig til luft med en gang det er mat på bordet. Mystisk, syns N, som stort sett ligger i buret sitt og furter litt.

Han er et familiemedlem, fullt og helt, og jeg gjør mye for å legge opp dagen til det beste for ham; men så er han jo fortsatt litt valp, da :) Og jeg er fullstendig klar over at han er en hund, noe som helt klart gjenspeiler seg både i hva slags regler jeg setter for ham, og hvordan jeg og andre omgås ham.

Til slutt har jeg ham IKKE med på badet; litt fordi at han er veldig flink til å skjønne hva do-gåing går ut på, men ikke at ting skal foregå i klosettet (innmari grisete :) ), litt fordi han har en evig krig på gang med den stakkars badematta, og litt fordi han hele tiden skal oppi dusjkabinettet - og da er det nærmest umulig å få ham ut igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mätte nesten vote litt "familieaktig" og da blir man litt mer neutralt enn om bare jeg voter for min del :)

Familien ser nok hundene veldig pä som dyr, jeg naturligvis mer som familiemedlemmer, men fortsatt, det er hunder.

De kan fä väre med overalt i huset for min del, men liker ikke ä ha de ved matbordet, da fär de legge seg et annet sted.

De er koselige ä ha i senga, men passer litt pä nä siden det er flättsesong.. Usj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene ligger i senga så lenge/kort de vil,blir fort for varmt for dem selv om vinduet står på vid gap :)

De er familiemedlemmer OG hunder og blir behandlet deretter :)

Aldri tigger de... de sover litt rundt om når jeg spiser..

Badet vil de ikke være med inn på,wc'n er på et så lite rom at der får de ikke plass en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundene gjør egentlig mer eller mindre som de vil her i huset, men det er hunder. Bestemmer jeg meg for at de skal ligge en annen plass enn oppå meg eller i sofaen så gjør de det.

De sover i sengen min, men vet godt at de ikke skal ta "min" plass. Og skulle det mot all formodig flytte en person til oppi den sengen, så får de sove en annen plass.

Så de er hunder, med store friheter. Men jeg har ingen problemer med å sette grenser for hva de får lov til om det passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover i sengen og er familiemedlemmer uten at jeg glemmer at det er hunder (iallefall nesten alltid :)).

Jeg fordrar ikke at hundene henger over meg når jeg skal spise, så da må de legge seg litt unna og vente på om de evt får rester - noe de gjør ganske ofte.

Jeg tar valper med meg på badet hvis jeg skal dusje, men ikke de voksne hundene. Sjelden de vil være med uansett da de synes det er litt vel varmt på badet.

Jeg legger opp det meste av livet mitt rundt hundene, de er med meg stort sett hele tiden og ferier planlegges etter dem. Det at de har det bra er det viktigste alltid. Men akkurat når jeg skal spise eller må på do, så vil jeg være i fred fra dem.

Signerer alt dette jeg. Sånn er det her også, og jeg trives sånn merker jeg. :)

Jeg lar ofte do-døra stå på gløtt når jeg er på do, og da kommer ofte Emma tuslende innom for å se om det er noe kos å få... Det er SÅ irriterende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover i sengen, men flytter seg om jeg ber de om det. Hender jeg bestemmer meg for å ha hundefri seng, så går det 5 minutter og jeg føler meg alene, så de inviteres opp igjen.

Det samme gjelder egentlig middagspising :) De får vanligvis lov til å tigge, jeg syns det er koselig at jeg slipper å spise alene :) Men noen ganger vil jeg ha fred, og da må de gå og legge seg.

Så de er familiemedlemmer, men jeg glemmer ikke at de er hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...