Gå til innhold
Hundesonen.no

Blogger om hundemøkk


Lola Pagola

Recommended Posts

Alle bæsjeposene blir liggende igjen i bunn av søppelkassa, til en uke jeg tilfeldigvis har mange nok bæreposer med søppel til at søppelkassa blir tømt på vanlig måte. :getlost:

Og det er et problem fordi... ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er et problem fordi... ???

Noen har et merkelig forhold til søppelkassa si.

Var en sak i nabolaget her rett etter at jeg flyttet inn her. En fredag ble jeg oppringt av huseier om at en av damene i nabolaget hadde vært og klaget på at jeg hadde kastet gammel hundemat i søpla hennes, og at jeg sporenstreks måtte komme og fjerne dette og vaske(!) søppelkassa hennes. Hvorfor jeg skulle ha gått helt ned til henne for å kaste søppel er jo meg ukjent da, men jeg hadde visstnok det. Etter mye om og men dro huseier ned til henne for å være med på "søppelinspeksjon", der de måtte åpne alle posene i dunken. Der ble det funnet en barnelue og brukte bleier, og jeg ble "renvasket". :getlost: Damen måtte nok pent vaske søppeldunken sin selv... :wub:

Så jeg trur bare at noen har et ganske personlig og intimt forhold til søppeldunken sin. Lurer på hva de kaster i den egentlig. Ikke søppel som oss andre kanskje??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det så vanskelig å ha bæsjposen i lomma inntil man finner et søppelspann? Om bæsjen lukter såå grusomt ville jeg revurdert fôret hunden fikk, jeg... Ellers er jeg kjempeheldig, her er det søppelspann overalt, og er vi i skauen putter jeg bare posene i lomma inntil videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt forunderlig med folk som har et såååå tett forhold til sin egen søppel, jeg..

At man blir harnisk for at noen bruker søplekassen, nærmest tilter når det kastes ting oppi der man ikke selv er ansvarlig for, etc.

Et interessant, om enn meget utrivelig, trekk hos endel.

Vi har to sånne store felles-kasser (7 hus som deler på dem), de står nede ved gangveien og vi er nok det eneste huset med utsikt ned til de.

Å reagere for at hundeeiere kaster bærjeposer der, fremfor å la bærsjen ligge er jo bare helt utenkelig. Og det plager vel ingen det minste om det ligger en bærsjepose eller 12 oppi der, vel??

Og... "vaske søppelbøtta" ? Ja, den inne, men den som står ute??

Men noen er tydeligvis litt mere glad i sin søppel enn andre...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, da jeg bodde i Skien, så var det sånn nazi-regime når det kom til å sortere søpla. Blå pose for plast, grønn pose for matavfall, vrengt vanlig pose for andre ting. Alle posene måtte knytes med dobbeltknute, og det skulle ikke være andre løse poser oppi. Hvordan skulle jeg løse det? Det var jo til å få epilepsianfall av, bare å huske på alle posene og hvordan det skulle gjøres. Man fikk faktisk bot hvis man ikke sorterte riktig, så flere av de som bodde der hadde navnet sitt på søplekassa, fordi de alltid sorterte riktig, og ikke ville få bot (bodde uti skogen, det var maaange leiligheter der, og hvis huseieren fikk bot, så måtte den deles på alle). Det gikk jo igrunn ikke ann å kaste bæsjeposene der. Heldigvis var det jo omringet av skog da, så vi gikk jo bare tur i skogen også fikk de bæsje der, men allikevel. Det er jo helt på trynet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har begynt med denne fargerike søppelsorteringen hos oss også nå.. Men det som ligger i vanlige søplepoer (el. søplesekker) går utenom, antar jeg. (Stakkars folk som skal sortere det der, da..)

Men vil man kunne bruke de grønne (for matafall/organisk materiale)og putte biologisk nedbrytbare bærsjeposer i, kanskje?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har begynt med denne fargerike søppelsorteringen hos oss også nå.. Men det som ligger i vanlige søplepoer (el. søplesekker) går utenom, antar jeg. (Stakkars folk som skal sortere det der, da..)

Men vil man kunne bruke de grønne (for matafall/organisk materiale)og putte biologisk nedbrytbare bærsjeposer i, kanskje?

Susanne

Sikkert greit å bruke den ja. Her har organisk avfall brun farge. Jeg putter organiske poser der, og vanlige plastposer i grønn (= restavfall).

Jeg synes det skal stå flere skilt med oppfordring til å bruke hundeposer. Da kan ikke folk påstå at "her er det da nesten skog, trenger ikke å plukke opp her vel", "nå skjuler det seg jo i snøen, når snøen er borte er bæsjen borte" etc etc. Jeg ønsker meg tilgang på slike skilt, som man kan sette opp i hver ende av veien man bor i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom blogg. Vil bare skyte inn at dette er ikke bare et Ola Nordmann-fenomen! Det er om mulig enda verre her jeg bor i Skottland. Ligger haugevis med dritt i en radius av under en meter fra søppelkassene...helt utrolig! Men det gjelder nok ikke bare hundefolk, for det er enda mer søppel som blir slengt rundt...jeg vet ærlig talt ikke hva jeg synes er verst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ode til søppelkassen min

Min kjære, kjære kasse

Jeg skal nok på deg passe

At ingen gjør deg skitten og stygg

På eiendommen min er du trygg

Jeg ligger bakom kratt og busk

Og passer deg for dritt og snusk

I deg skal ingen dritt få legge

Da roper jeg høyt, din bikkjefaensmegge

For selv bruker jeg naboens fine dunk

Det lyder så flott, en søtt lite klunk

Når posen min ligger i den

Er samvittigheten min gullende ren

:getlost::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er et problem fordi... ???

Hos meg er det ikke noe problem i det hele tatt, siden søppelkassa står innenfor porten, og det bare var jeg som kastet der (noe jeg har sluttet med).

Jeg går forbi masse private søppelkasser når jeg er ute med hunden, men respekterer at ikke alle vil ha min dritt i sine private søppelkasser. Synes ikke det er noe problem å bære med seg bæsjeposene noen km.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Her i byen, i parkene, er det tonnevis av drit overalt (og det er nok ikke en overdrivelse....), og det er stort sett ikke lenger enn noen hundre meter max mellom søppelkassene... Man trenger altså bare ta frem posen, ta opp driten og gå noen steg til nærmeste kasse, om man er skikkelig uheldig kanskje du må bære den med deg et par minutter.. :wub: Og selv det ser ut til å være for mye forlangt, da det er en brøkdel som bruker pose. Det er en sterk korrelasjon mellom det å ikke bruke pose og det å totalt drite i båndtvang og normal høflighet når man møter andre med hund :getlost:

Jeg vil mye heller ha bæsjeposer fra alle forbipasserende i min søppelkasse enn å ha hele gata full av drit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det så vanskelig å ha bæsjposen i lomma inntil man finner et søppelspann? Om bæsjen lukter såå grusomt ville jeg revurdert fôret hunden fikk, jeg... Ellers er jeg kjempeheldig, her er det søppelspann overalt, og er vi i skauen putter jeg bare posene i lomma inntil videre.

Seriøst går du rundt med bæsj i lomma? fysj :)

Slik driver ikke jeg med, men jeg har blitt ganske så flink på å bære bæsjeposer med meg over lengre avstander da. Har en sånn multibæsje- hund osm gjerne skal bæsje 2-3-4-5 ganger på en tur og da blir det til at bæsjeposen ikke blir kastet med en gang.

I forhold til søppeldunker prøver jeg å bruke offentlige eller min egen, men det hender av og til at den havner i en privat en. Stort sett går vi tur i skogen eller til butikken på de lengre turene (der bikkja gjør fra seg) og da går det jo greit:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker hun én pose per bæsj? Det er jo unødvendig sløsing når hun plukker så mange... Men jeg er imponert over pågangsmotet i alle fall - skulle jeg plukket opp alt jeg ser tror jeg at jeg hadde blitt ganske motløs etter hvert. Og kanskje - bare kanskje - hjelper det litt på holdningene til folk... Lov å håpe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ode til søppelkassen min

Min kjære, kjære kasse

Jeg skal nok på deg passe

At ingen gjør deg skitten og stygg

På eiendommen min er du trygg

Jeg ligger bakom kratt og busk

Og passer deg for dritt og snusk

I deg skal ingen dritt få legge

Da roper jeg høyt, din bikkjefaensmegge

For selv bruker jeg naboens fine dunk

Det lyder så flott, en søtt lite klunk

Når posen min ligger i den

Er samvittigheten min gullende ren

:):)

:):):P:):):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største problemet i mitt nabolag er kattedritt. Det er mange hunder her, men lite hundebæsj - og det er supert! Men den seige ekle kattedritten renner fram som litt løse sjokoladekrempuddinger på rad. Ordentlig klepphæslig, både fordi det er sjenerende (kattene driter i oppkjørselen til folk og i grøftekantene mellom husene) og fordi barn og hunder tråkker i det. Når skal man gjøre noe med denne? Når skal katteeierene ta ansvar for dritten?

Og nei, jeg plukker ikke opp etter kattene. Det er heslig nok - synes jeg - med min egen hund, men et ansvar er et ansvar man tar på seg og utfører. Dog er det mulig jeg etterhvert tar en spade og samler alt opp foran inngangsdøra til alle nabolagets katteeiere, så kan de iallefall ikke unnskylde seg med at de ikke har kontroll på hvor villkatta går og driter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...