Et liv "utenom" hund

[Poter]

Noen ganger leser jeg her og hører andre snakke, inkludert meg selv, om det å ha et liv utenom hund. Vi har jo det de fleste av oss Men jeg lurer på hva dere legger i det?

I noen diskusjoner hvor det bla blir snakket om hvor mye enkelte raser krever, blir det av og til skrevet at man har et liv utenom hund også og at man må kunne ha et liv i tillegg til hundeholdet for at hunden skal kunne ha det bra. At man ikke utelukkende må leve og ånde for hunden for at den skal ha et godt liv.

Hva tenker dere om dette? De fleste av oss har jo jobb eller studier, men kan man ha andre hobbyer som tar tid i tillegg til hundeholdet? Hvor mye greier dere å gjøre i "tillegg" uten å få dårlig samvittighet for hunden? Jeg er gjerne sånn at hvis jeg f.eks er og trener på sats, får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg er der og trener og ikke bruker tiden på å trene hund. Har jeg trent der, har jeg gjerne ikke overskuddet til å trene mye med hunden den dagen. Eller hvis jeg er på kino eller cafè, tenker jeg på hunden som er alene hjemme... Men nå er jeg en sånn som har kronisk dårlig samvittighet, da.

Jeg tenker at jo, hund er virkelig en livsoppslukende hobby og blir en livsstil. Hundene er en del av familien og vi som trener for konkurranser legger virkelig ned mye tid og krefter i treningen. Det blir en egen sær måte å leve på -for mange. Men det er tross alt bare en hund. Det er jo det Familie, jobb og barn kommer først. Menneskene rundt oss, venner... (som har en tendens til å bare bli hundevenner etter hvert ) Jeg tror det er viktig og sundt å prioritere andre ting også, dyrke andre interesser og hobbyer -uten at jeg helt vet hvor man skal ta tiden fra. Men jeg greier ikke helt å gjøre det uten å få dårlig samvittighet for hunden, så hvordan løser dere det?

[Djervekvinnen]

Jo jeg bruker vel all min fritid på hund, for det meste. Ellers er det jo tv titting eller PC (da om hund), ellers ikke så mye mer. Skal jeg ut, er hunden (e) med meg, og jeg tar de gjerne med i bilen også hvis jeg skal på butikken, kino etc. Ihvertfall når samboer er sammen med meg. Den eneste tiden jeg er uten hund, er når samboer er hjemme og passer dem Og det er ikke sååå ofte. Og har jeg besøk av veninner, er jo hundene der, og de blir lett et samtale emne. Det er vanskelig å IKKE snakke om hund, eller ha noe med dem å gjøre. Dukker jeg opp uten en hund i en hånd, lurer folk på hvor hunden er hen. hehe. FOlk er vandt til å se meg med hundene.

Så jeg har vel egentlig ikke så mye til liv utenom hund. Når jeg har vært på besøk/ferie hos søsteren min i feks. 1 uke, har jeg tenkt mye på hundene, og når vi har gått turer, er det noe som mangler, og jeg ser ikke noe vits i å gå turer uten hund.. Jeg snakker vel egentlig mye om hund også, så jeg må virkelig ta meg i nakken for å ikke snakke hull iørene på familie og venner, som desverre ikke er så interessert.

Jeg har to hunder som gjør mye av seg, og derfor tror jeg at de blir en større del av hverdagen, enn hvis jeg hadde hatt hunder som var mer rolige og lettere å ha med å gjøre, og kunne vært alene uten problemer osv. De er mye hund for å si det sånn, og man legger godt merke til dem. Jeg er vant til å ha hundene i hælene hele tiden, og alt må planlegges ut ifra dem egentlig. Dagen min går ut på å finne ut på hva jeg skal gjøre med hundene. Sånn utenom jobb da, da klarer jeg å la være å snakke om hund. Men med en gang når jeg kommer hjem, må jeg ut med dem, og etterpå blir det bare å sløve i sofaen. For meg tar hundene mye tid, og jeg velger å ha dem som største hobby. Jeg syns det er interessant og moro og det gir meg den ansvarsbiten som mange har behov for å ha, men jeg er klar over at kanskje en dag vil jeg få nok, og ønsker å bruke tid på noe annet. Slik som det er nå, er det hund jeg vil fortsette å bruke tid på, også planer fremover. Kanskje jeg er litt hundenerd, men jeg prøver å holde på min normale bit også! Altså dukke opp uten hund i ny og ne! og prøve å la vær å snakke om det!

[Sanne]

Her er hundene med på det meste egentlig. Selvfølgelig kan de ikke bli med inn til byen å handle og sånne ting, med mindre vi bare skal på dyrebutikk. Men jeg og sambo er også sånne som får dårlig samvittighet hvis vi er for "mye" borte fra hundene Nå har vi jo valp, så da er vi jo ikke mye borte da, men var ikke det før vi fikk hu heller ass. Livet er liksom hund det Kan hundene bli med, ja da er de med

Men sånn egentlig så tror jeg ikke vi har så veldig mye liv utenom hundene jeg Drar vi på besøk til folk så er hundene med, er vi ute så er hundene med osv. Selvfølgelig, skal man på ferie og det ikke er mulighet for å ha med hund så reiser vi uten, men sambo har dem som regel med seg til sin familie på Frøya. Ellers er vi lite å farter uten dem gitt. Har jo ikke et liv Men det er sånn jeg vil ha det også da. Jeg har hatt hund siden jeg var 18 og de fleste vennene mine dro ut og festet og "kosa" seg i helgene, mens jeg og min nåværende samboer fartet rundt med hundene og kosa oss

Jeg har jo nettopp vært på ferie til søsteren min nå, mannen hennes er allergisk så jeg kunne ikke ha med meg noen av hundene, og steike det har vært 9 harde dager uten gullhundene Holdt på å gå i vei jeg

Så ja, hvordan løse det? hm, si det Noen plasser kan de jo ikke være med dessverre og da må man jo nesten bare dra uten dem.

[armagnac]

kjenner til det her ja stort sett er Kita med meg, så det går jo mye i hund, men også mye i hest, da jeg jobber som hovslager og harmin egen hest hjemme Utrolig koselig hobbyer, men de tar jo mye tid da.

Er blitt mer og mer hunde/heste-mennesker som tar plass i livet mitt som venner. Vi har noe felles å snakke om og ingen som sier " skal vi snakke om hund/hest nå igjen??

Jeg hører ofte meg selv si "jeg kan ikke bli med ut osv osv for jeg skal tidlig opp på utstilling, har ingen til å se til hunden"...

Sist gang jeg var ute på byn, var nå i april, da var det over ett år siden sist Så man kan jo kanskje si at jeg ikke har så mye liv utenom hund/hest, men jeg trives med det også Er ikke avhengig av å feste og gå på byen hver helg.

Blir dårlig med ferie ogsånår man har dyr Kita kan jo stort sett være med, men det kan ikke hesten Så jeg kan ikke væreborte så mange dagene før jeg får dårlig samvittighet for henne Kan ikke skjønne hvorfor folk ser så rart på meg nårjeg sier at jeg ikke skalborti ferien?

Snart kommer enda en firebeint i hus

[Aussieglis]

Jo jeg bruker vel all min fritid på hund, for det meste. Ellers er det jo tv titting eller PC (da om hund), ellers ikke så mye mer. Skal jeg ut, er hunden (e) med meg, og jeg tar de gjerne med i bilen også hvis jeg skal på butikken, kino etc. Ihvertfall når samboer er sammen med meg. Den eneste tiden jeg er uten hund, er når samboer er hjemme og passer dem Og det er ikke sååå ofte. Og har jeg besøk av veninner, er jo hundene der, og de blir lett et samtale emne. Det er vanskelig å IKKE snakke om hund, eller ha noe med dem å gjøre. Dukker jeg opp uten en hund i en hånd, lurer folk på hvor hunden er hen. hehe. FOlk er vandt til å se meg med hundene.

Så jeg har vel egentlig ikke så mye til liv utenom hund. Når jeg har vært på besøk/ferie hos søsteren min i feks. 1 uke, har jeg tenkt mye på hundene, og når vi har gått turer, er det noe som mangler, og jeg ser ikke noe vits i å gå turer uten hund.. Jeg snakker vel egentlig mye om hund også, så jeg må virkelig ta meg i nakken for å ikke snakke hull iørene på familie og venner, som desverre ikke er så interessert.

Jeg har to hunder som gjør mye av seg, og derfor tror jeg at de blir en større del av hverdagen, enn hvis jeg hadde hatt hunder som var mer rolige og lettere å ha med å gjøre, og kunne vært alene uten problemer osv. De er mye hund for å si det sånn, og man legger godt merke til dem. Jeg er vant til å ha hundene i hælene hele tiden, og alt må planlegges ut ifra dem egentlig. Dagen min går ut på å finne ut på hva jeg skal gjøre med hundene. Sånn utenom jobb da, da klarer jeg å la være å snakke om hund. Men med en gang når jeg kommer hjem, må jeg ut med dem, og etterpå blir det bare å sløve i sofaen. For meg tar hundene mye tid, og jeg velger å ha dem som største hobby. Jeg syns det er interessant og moro og det gir meg den ansvarsbiten som mange har behov for å ha, men jeg er klar over at kanskje en dag vil jeg få nok, og ønsker å bruke tid på noe annet. Slik som det er nå, er det hund jeg vil fortsette å bruke tid på, også planer fremover. Kanskje jeg er litt hundenerd, men jeg prøver å holde på min normale bit også! Altså dukke opp uten hund i ny og ne! og prøve å la vær å snakke om det!

Kan ikke annet enn å signere alt du skriver Føler det AKKURAT likedan... Spesielt den siste biten.

Jeg ler når hundene blir skitne, eller hvis jeg kommer tilbake fra badet og ser at brødskiva mi som lå på et fat ytterst på stuebordet har forsvunnet på mystisk vis... Jeg trives med slike tullinger i hverdagen, og alle sprellene som kommer med. Jeg trives også best sammen med hundene... Jeg føler meg "tom" og "ensom" hvis jeg må gå noen steder uten hund, og det føles liksom ikke riktig! Og er hundene borte er det såååå kjedelig, sååååååå tomt og sååååååååååå ensomt...

Og de andre hobbyene mine driver jeg med mens hundene er rundt meg, så det er greit sånn sett Jeg antar at hundene med tiden vil bli "nedpriorioritert" en gang imellom når barn og alt slikt kommer på tapeten (om det gjør det??) men slik det er nå er det jeg trives best på en måte. Og jeg vil ikke ha det på noe annet vis..

Men jeg kunne gjerne tenkt meg til å være mindre hønemor, slutte å bry meg om den stakkars aussiepåssien som sitter hjemme og venter på meg og helst vil være med meg overalt til enhver tid hvis jeg drar en plass uten henne.. (Emma kan godt være hjemme hun, spesielt hvis det er dårlig vær, da blir hun HELST hjemme )

Og jeg kunne gjerne tenkt meg til å slutte å bekymre meg så mye for dem.. Men jeg bekymrer meg jo like mye for alt og alle andre ting og mennesker jeg bryr meg om, så jeg antar at det bare er sånn jeg er? Nervøs, innesluttet og bekymret hundenerd CHARMING! Får håpe jeg klarer å holde på den mannen jeg har, blir muligens vanskelig å finne noen andre som hadde taklet meg og alt som kommer med

[Midas]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det dere andre sier. Jeg planlegger hverdagen min ut ifra hunden. Hun skal være minst mulig hjemme alene, hun skal trenes hver dag og som regel prioriterer jeg hjemmekos med hunden fremfor å dra ut på kafé eller andre aktiviteter... Jeg har også hest som hobby, og har hest to dager i uken. Da er Dina med, og ligger i bilen når jeg rir fordi hun ikke vil være med på ridetur. Hund blir en livsstil. Jeg tenker nok på hund de fleste timene i døgnet, og jeg tror mange av de rundt meg er lei av at jeg snakker så mye om hund. Jeg må liksom ta meg sammen, og prøve å unngå å snakke om det hele tiden. Jeg liker egentlig ikke at andre leker med Dina, fordi de forstår ikke forskjellen på morro og stress for henne. Jeg er hønemor av dimensjoner, og det meste dreier seg om hundens ve og vel. Jeg tror de menneskene rundt meg som ikke har hund selv, har veldig vanskelig for å forstå hvordan jeg kan være så opptatt av det. Samtidig så tror jeg det finnes endel som har hund, som ikke legger ned så mye tanker og tid på hunden, men det er vel kanskje ikke mange av de her på sonen.

[Nirm]

Arbeidsukene mine er det bare to ting som gjelder. Jobb og hunder. Da har jeg ikke samvittighet for å gjøre noe uten hundene annet enn å gå i butikken en snartur for å handle litt mat. Nå rekker jeg sjeldent å være så sosial med andre den uka pga arbeidstiden min. Men om ikke det er noe som hundene kan være med på, så er det uaktuelt uansett.

Friukene mine har jeg derimot tid til et liv utenom hund også. Treffe venner som ikke har hund, gå på kino, café og slike ting. Men da får jo hundene ganske mye oppmerksomhet og aktivitet uansett. Så at de er noen timer alene hjemme da, har jeg ikke så dårlig samvittighet for. Jeg har "vokst i fra" utelivet i kombinasjon med yrket mitt, jeg får liksom nok av fulle idioter i arbeidshelga mi, om jeg ikke skal oppsøke de i friuka mi også. Ellers kan de fleste av intressene mine kombineres med hund og, dvs de er rundt meg eller med meg da. I tillegg så er jeg ikke så skrekkelig sosial av meg, og har tidvis ganske asosiale perioder. Og da synes jeg det er deilig og bare kunne slappe av sammen med dyra. Det er liksom noe annet med et selskap som ikke må prate høl i hodet på en, kommentere alt på en film, klage på at man dykker ned i en bok, nerder eller noe annet.

Hund blir jo uansett en livsstil for mange av oss, og jeg ser ikke helt hensikten med å ha hund om jeg bare skal finne på andre ting. Da får jeg skaffe en fra Ikea...

Jeg må innrømme at jeg blir litt irritert på folk som ikke har hund som påstår at jeg må skaffe meg et liv, bare fordi mye av tiden min går til hundene, og jeg tar ut sjeldent ferie på jobb annet enn til kurs og konkurranser. Det er jo ingen som har fasit på hva "et liv" er (om vi ser bort fra biologiske definisjoner og slikt), og folk må jo få leve slik de ønsker selv.

[Flipp]

HVA? finnes det et liv utenom hund ?!

Nåja, jeg prøver å ha litt andre interesser, slik at jeg faktisk kan følge en samtale uten bare å snakke om hunder, men helt vellykket blir det vel ikke kan man si. Eller jo, holder jo på med hest også, hehe

men som noen sier her, etterhvert blir det jo til at de vennene man har også er dyrefolk. Og ungene mine har jeg fått skikkelig miljøskadd, så de er like dyregale som meg.

[MegaMarie]

Jeg er litt begge deler. Der jeg får lov å ha hunden min med, er hun med. Og når jeg ikke har hunden min med der, så spør folk "Hvor er hunden?" som flere over sier . Men jeg gjør mye "ikke hund" på fritiden. Jeg elsker å alltid ha noe å gjøre på. Derfor legger jeg alltid planer, som oftest bare å være i lag med venner for hele uken. Noen ganger er hunden med, andre ganger ikke. Men helst skulle jeg hatt henne med overalt

Jeg ser heller ikke vitsen med å gå tur uten hund. Da sitter jeg heller inne. Jeg kunne aldri taklet å gått en tur uten hund. Og når jeg ikke hører tassingen på gulvet, føles det som at noe mangler.

Men jeg tar meg alltid tid til andre ting utenom hund. Venner, trening, reiser osv Men hund er livet mitt også!

[simira]

Joda, liv uten hund har man. Nå har jeg en hund som ikke krever all verdens heller da. Normalt sett (dvs. når vi bor hjemme i Oslo) danser jeg 1 gang i uken, den dagen får Odin gjerne lite eller ingen tur. Nesten ukentlig spiller jeg rollespill eller brettspill med venner. Da er det normal aktivitet med Odin med tur eller trening tidligere på dagen (noen ganger ikke, når vi spiller hjemme hos oss og jeg vet at noen av de andre har med hund som Odin leker med i hagen).

Jeg driver også med levende rollespill som foregår over helger, da er det enten hundepass eller gubben som tar seg av Odin.

I tillegg tilbringes det mye tid foran boksen daglig med spilling og fri programvare-arbeid, og så syr jeg en del og slikt, men det er jo hjemme sammen med hunden.

Og så reiser vi en del, og da er det jo enten med Odin, eller han er hos venner og familie.

[SaraS]

Arbeidsukene mine er det bare to ting som gjelder. Jobb og hunder. Da har jeg ikke samvittighet for å gjøre noe uten hundene annet enn å gå i butikken en snartur for å handle litt mat. Nå rekker jeg sjeldent å være så sosial med andre den uka pga arbeidstiden min. Men om ikke det er noe som hundene kan være med på, så er det uaktuelt uansett.

Kjenner meg igjen her ja.

Friukene mine har jeg derimot tid til et liv utenom hund også. Treffe venner som ikke har hund, gå på kino, café og slike ting. Men da får jo hundene ganske mye oppmerksomhet og aktivitet uansett. Så at de er noen timer alene hjemme da, har jeg ikke så dårlig samvittighet for. Jeg har "vokst i fra" utelivet i kombinasjon med yrket mitt, jeg får liksom nok av fulle idioter i arbeidshelga mi, om jeg ikke skal oppsøke de i friuka mi også. Ellers kan de fleste av intressene mine kombineres med hund og, dvs de er rundt meg eller med meg da. I tillegg så er jeg ikke så skrekkelig sosial av meg, og har tidvis ganske asosiale perioder. Og da synes jeg det er deilig og bare kunne slappe av sammen med dyra. Det er liksom noe annet med et selskap som ikke må prate høl i hodet på en, kommentere alt på en film, klage på at man dykker ned i en bok, nerder eller noe annet.

Nå har ikke jeg friuker da, men på fridagene mine føler jeg ofte at jeg vil bruke til å aktivisere Selma litt ekstra. Litt ekstra lange turer osv. Sånt som vi ikke rekker midt i arbeidsuka.

Hund blir jo uansett en livsstil for mange av oss, og jeg ser ikke helt hensikten med å ha hund om jeg bare skal finne på andre ting. Da får jeg skaffe en fra Ikea...

Enig! Og hvis man ikke skjønte at hund er livsstil før man skaffet hund, så har man kanskje ikke satt seg godt nok inn i hva det innebærer å ha hund.

Jeg må innrømme at jeg blir litt irritert på folk som ikke har hund som påstår at jeg må skaffe meg et liv, bare fordi mye av tiden min går til hundene, og jeg tar ut sjeldent ferie på jobb annet enn til kurs og konkurranser. Det er jo ingen som har fasit på hva "et liv" er (om vi ser bort fra biologiske definisjoner og slikt), og folk må jo få leve slik de ønsker selv.

Enig igjen. (Mye enig med deg her, men det var jo derfor jeg quota akkurat deg også da )

Jeg møter stadig vekk folk som har meninger om at jeg bruker så mye tid på hund. De fatter det rett og slett ikke. Og jeg føler at folk faktisk er litt nedlatende i forhold til det også. Trist synes jeg. Folk kunne vel heller vært glad på mine vegne for at jeg har en hobby som er så meningsfull for meg! Folk er litt sånn -Sara, det er faktisk bare en bikkje altså!

Men når det er sagt så har jeg mye annet i livet mitt også Jeg har venner som jeg synes er viktig å pleie forholdet til, også har jeg en jobb jeg trives knallgodt i også liker jeg å tegne, male og være kreativ

...men det er hund som er min hobby og lidenskap!

[Huldra]

For å si det enkelt: uten hund hadde jeg ikke hatt noe liv. Skulle jeg fjernet alt i livet mitt som har med hund å gjøre, ville det blitt fint lite igjen! Og sorry, jeg ser ikke problemet heller..!

[Flipp]

folk er definitivt litt nedlatende ja. Da Ajax døde og jeg ville ha ny hund med en gang fikk jeg høre av velmendende slektninger: Hva SKAL vel du med ny hund?! Du TRENGER da ikke en ny hund? Kan du ikke bare ta Peik, (sønnen min sin hund) om du vil trene?

-og ÆRLIG talt, det må da være litt godt å slippe all den jobben?...

Ingen hund, ingen meg...

[Betty]

For å si det enkelt: uten hund hadde jeg ikke hatt noe liv. Skulle jeg fjernet alt i livet mitt som har med hund å gjøre, ville det blitt fint lite igjen! Og sorry, jeg ser ikke problemet heller..!

Helt enig - jeg ser ikke problemet! Har da et utmerket liv jeg, selv om det roterer rundt hundene.

[Pim]

Hm, jeg må innrømme at jeg var litt redd for å gå i "leve hunden sitt liv"-fella; ikke fordi jeg mener at det er en felle for alle, men fordi jeg har en tendens til å la dårlig samvittighet gå utover mine egne ønsker og behov, slik at jeg fort kunne gått altfor mye opp i det å ha hund enn det jeg selv kan trives med over tid.

Og det er ikke noe bra om man blir frustrert av hundehold slik at man blir lei hele greia...?! Heldigvis har jeg vært lur nok til å velge rase etter det som allerede er mitt liv, og min hverdag, da: når han blir stor, kan N være med meg på omtrent alt jeg gjør uansett, og egentlig bare tilføre mer mening til det livet jeg allerede har. Mine hobbyer er uansett ganske hundevennlige, bortsett fra avhengigheten av skammelig dyr kafékaffe, kanskje, men da får jeg bare ta til takke med uteserveringa Jeg egentlig bare gleder meg til at han blir stor nok til å bli med på sånt jeg liker å gjøre, jeg...

[KristinL]

For å si det enkelt: uten hund hadde jeg ikke hatt noe liv. Skulle jeg fjernet alt i livet mitt som har med hund å gjøre, ville det blitt fint lite igjen! Og sorry, jeg ser ikke problemet heller..!

Helt enig Jeg synes egentlig det er litt for lite hund i livet mitt jeg, er vel derfor det straks kommer en til i hus

Som andre her sier så er det bare hund og jobb de ukene jeg jobber mest, da har jeg ikke samvittighet til annet. Jeg merker også veldig godt at livet dreier seg mer og mer om hund, at det blir en livsstil.. Jeg er mer sammen med andre som har hund, og jeg snakker mer om hund. Det er stor sett hund det går i, uansett hvem jeg snakker med.. Prøver jo å snakke om noe annet innimellom, men det sniker seg fort inn i samtalen igjen.

Føler absolutt at enkelte venner og familie ikke helt skjønner greia, hva som er så bra med hund.. Men det er i grunn mest trist for dem synes jeg.

[patricia]

Godt å se at der fins flere slike som meg!

[Gjest]

Det er jo litt opp til hva man vil ha - vil man ha et liv utenom hund eller ikke? Også skaffer man seg en hunderase etter dette ønsket - personlig kunne jeg aldri tenkt meg en hunderase som "gjorde meg husbunden".

For meg er det viktigste i livet meg og utdanningen min, dermed er det "det største livet jeg har". Min framtid, min karriere, min utvikling. Hunden er en del av denne utviklingen, da jeg er glad i å bruke tiden min utenom skolen i skog og mark. Når jeg allerede er mye ute uten hund, så var det lett å inkludere hunden i dette livet. Ellers har jeg aldri dårlig samvittighet om jeg må forlate hunden en kveld eller fire i måneden for å gå på byen, jeg valgte en hunderase etter behov og jeg er aldri borte så lenge at IKEA-hunder hadde vært aktuelt. Har mange andre interesser innen flere felter som engasjerer meg, og jeg tar med hunden når det "er naturlig" - hun gjør ikke så mye av seg. Kan hun ikke være med så kan hun ikke være med - tenker ikke noe på bikkja før det enten har gått over 6 timer siden sist jeg var hjemme, eller når jeg nærmer meg døra. Fokusen ligger på andre steder og områder i mellomtiden, og det er godt det.

For meg har det alltid vært viktig med et bredt spekter av interesser og "felter", men hva som er viktig for andre er jo rett og slett opp til nettopp: andre. Det er aldri sunt å snevre seg for tett inn og bli overdrevent (/unødvendig?) isolert fra omverdenen pga en interesse - men så lenge man ikke bryter noen lover for dyr eller forsåvidt mennesker så er det ingen andre enn en selv som kan avgjøre om det er RETT eller galt. Irrelevant om det er healthy or not.

Og bare for å nevne det: det er vel en grei ting å huske på at folk som frekventerer forum gjerne er "hakket mer" interessert enn mannen i gata.

[Nowisclee]

Jeg prøvde å ha hest på fôr i fjor høst, noe som tok mye tid bl.a. fordi den sto langt unna og langt inni skauen, så det ble mye om og men med å komme seg dit. Men tilogmed på de dagene jeg kom meg raskt fram og tilbake, fikk jeg veldig dårlig samvittighet for Kee-Kee. Når jeg da bestemte meg for å få enda en hund, Lundii, så hadde jeg iallefall ikke tid, + at jeg hadde ikke råd, enda så billig det var.

Ellers så bor og jobber jeg på et hundepensjonat, noe som jo gjør at jobben min består i å holde på med hund.(og hest, og sauer, og litt katter.) To hunder selv gjør at en ikke gjør så mye utenom jobb.

Stort sett går dagene som følger: Står opp sju-halv åtte, lufter bikkjene rett utenfor døra, evt opp på tunet en tur, går inn og gjør meg klar til å gå ut på jobb(jakke, + mobil, tobakk og lighter i lommene), jobber fra åtte til halv ti-ti med å lufte hundene i pensjonatet, støvsuge og vaske inne der, og fôre, ta inn bikkjer, går inn, henter bikkjene mine og setter dem i en innhegning, lager til frokost, tar inn bikkjene og fôrer dem, spiser, går ut igjen, med bikkjene, setter dem i en innhegning, setter ut hesta og begynner å måke bokser, tar inn bikkjene, kjører hest/fôrer kraftfôr til sauene+hestene på utegang/rydder i butikken/tar imot kunder osv. Klokka to er det i gang med lufting i pensjonatet igjen, det holder vi på med til ca halv fire, da tar vi oss gjerne en kaffekopp imens, så er det å ta inn hester eller kjøre inn fôrbunt til hesta på utegang eller saua eller noe slikt, ferdig fire.

Deretter lufter jeg bikkjene mine, ofte sammen med puddelen til sjefene, som er bestevenninna til både Kee og Lundii, da får de løpe på storjordet, får være ute en halvtime-tre kvarter alt etter været.

Så er det å ordne noe mat, eventuelt bare sløve på sofaen, kanskje ta en liten treningsøkt med bikkjene på stuegulvet, lese litt bok, lufter bikkjene igjen i seks-sjutiden, da går vi gjerne en liten tur, dersom vi gidder. (det kommer an på været, blir mer av nå som våren kommer. )

Noen ganger jobber jeg på kveldsstellet også, da begynner vi halv åtte og er ferdig kvart på ni-ni. Så er det inn og på pcen, da. Fôre hundene etterhvert og hive dem ut døra så de får lufte seg selv og bruke nesene på å sjekke hvor kattene har gått hen og hvilke hunder som har vært på tunet i løpet av dagen og sånn.

I helgene er jeg stort sett hjemme, dersom jeg ikke er på utstilling(og da gjerne jobber). Tar en liten tur på puben en gang iblant, dersom jeg har råd og lyst og tid. Men da drar jeg ut i halv tolv-tiden, og er hjemme igjen seinest halv tre, så ikke bikkjene er aleine så lenge.

Når jeg fikk Lundii var jeg ikke ute om kvelden før hun var nærmere 7 mnd.

Så, konklusjonen er vel, hva er egentlig et liv "utenom" hund? Ikke noe jeg klarer å forestille meg iallefall. Alt jeg interesserer meg for, dreier seg jo om hund, og litt andre dyr. Skal jeg finne meg en kjæreste, må nok han være nesten like interessert i hunder og andre dyr, for ellers har vi jo ingenting å snakke om. :P Og hvem vil vel ha noen som ikke interesserer seg for hund i det hele tatt?

Edit: fjerna en setning som ikke skulle være med og la til noe jeg hadde glemt.

[Tuskelusken]

Jeg har hest som er en livsstil i seg selv. Og jeg har en kanin og skal snart få en til og de små dyrene trenger mye stell og omsorg. Ellers er hunden med på alt. Skal vi dra et sted, men ikke ha med hunden så vil jeg ikke. Ser ikke vitsen. En ting som egentlig er kjedelig (som å gå lange turer osv) er kjempegøy så fort hunden er med. Hunden er rett og slett en del av meg. Så lenge den er med er alt gøy.

[Kaja]

Jeg har absolutt et liv utenom Cosmo.

Jeg er partymenneske av natur, er så og si ute hver helg! Dette året skal jeg ha utenlandsturer ofte på trance og raveevents, som sensation, qlimax, defcon osv

Jeg er sosial, ofte hos venner eller har besøk, men da er ofte bikkja med

Noen vil kanskje si jeg er en dårlig hundeeier som ikke vier hele liver til hunden?

Men han er sjelden alene hjemme, er sammen med mamma eller med broren min som passer han.

Alltid langtur hver dag, god mat og sofagris

Han er den søteste ever, og det går ikke mange minuttene uten at jeg tenker på han. Alikevel trives jeg med et liv utenom også!

[Nirm]

Enig igjen. (Mye enig med deg her, men det var jo derfor jeg quota akkurat deg også da )

Jeg møter stadig vekk folk som har meninger om at jeg bruker så mye tid på hund. De fatter det rett og slett ikke. Og jeg føler at folk faktisk er litt nedlatende i forhold til det også. Trist synes jeg. Folk kunne vel heller vært glad på mine vegne for at jeg har en hobby som er så meningsfull for meg! Folk er litt sånn -Sara, det er faktisk bare en bikkje altså!

Godt med folk som er enig.

Egentlig burde de jo være glade at folk har en lidenskap / hobby / interesse. Men veldig ofte synes jeg kommentarene kommer fra folk uten noen stor lidenskap, om man ikke ser på det å være drita hver fredag og lørdag som en lidenskap vel og merke...

Det var en del lærere på ungdomskolen som mente jeg måtte få meg en SKIKKELIG hobby da. Som å spille fotball, håndball eller noe. Hadde man drevet med noe slikt, reist på kamp ofte etc, så trur jeg ikke noen hadde kommentert. Dvs ingen kommenterte da jeg spilte aktivt volleyball og dro på turneringer. Det var greit.

Men enkelte kollegaer mener nok jeg er passe gal, da jeg gikk av vakt seks på morgenen, kjørte til Hønefoss for å gå C spor, hjem og sove 2 timer og så ny nattevakt. Men å reise en uke til Roma, det var liksom ikke "bra nok" det heller. Siden jeg ikke tok ut ferie til turen, men dro i friuka mi.

Men av og til er det deilig å være sammen med noen som ikke er så opptatt av hund og. Kunne snakke om noe annet. Det blir litt ensformig til tider om man bare snakker om hund. Greit med folk som veit hva statsministeren heter også på en måte.

Men og vært sammen med noen som ikke interesserer seg for hunder trur jeg blir vanskelig. I tillegg så må jo vedkommende ha metoder som er OK også. Jeg holder ikke hus med noen som sitter blanke i øya hver gang CM er på TV og har han som sin personlige gud..

[Ganzie]

Liv utenom hund?

Næh, nå tuller dere fælt igjen, altså

[Bananen]

Et liv uten hund er kjipt ... det er i hvert fall sikkert. Men hundene jeg har hatt har alltid vært med på det meste jeg har drevet med uansett. No bothering 'bout itz!

[Raksha]

Liv utenom hund?

Næh, nå tuller dere fælt igjen, altså

Enig! *fnis*

Neida - akkurat nå har jeg ikkeno liv utenom hundene (må være nett isåfall) og det er faktisk litt kjipt. Men det kommer av at jeg bor her jeg bor og jeg ikke har jobb her lenger ( jobbet med hund og katt, men var i det minste sosial med sjefen og møtte kunder og sånt). Jeg har ikke særlig behov for å gjøre veldig mye som ikke inkluderer hunder, men det er greit å ha hundefri innimellom og jeg gleder meg til å komme i jobb igjen og faktisk så søker jeg kun på jobber som ikke er direkte hunderelaterte.

Nå er jeg ekstra bundet av Kahlo da, pga seperasjonsangsten - men det begynner å gå seg til siden hun har Kasko.