Et liv "utenom" hund

[Margrete]

Nei ett liv utenom hund, har jeg rett og slett ikke tid til

Hundene holder meg oppe i vanskelige stunder og de er min medisin på blåresept, så tenker jeg beholder det livet jeg, fremfor ett liv jeg ikke vil ha.

[Siri]

Men av og til er det deilig å være sammen med noen som ikke er så opptatt av hund og. Kunne snakke om noe annet. Det blir litt ensformig til tider om man bare snakker om hund. Greit med folk som veit hva statsministeren heter også på en måte.

Jeg har blitt så enspora at jeg overhodet ikke ser noen grunn til å bruke tid på folk som ikke har samme interesse som meg *ler*. Mitt samvær med noen må GI meg noe ellers er det totalt bortkasta tid, og det eneste som gir meg noe er å prate/diskutere hund - og foto da *ler* (men jeg vet hva statsminister'n heter altså - og presidenten i USA til og med ).

Nei ett liv utenom hund, har jeg rett og slett ikke tid til

Jeg er vel som de fleste her - har konstant dårlig samvittighet om jeg ikke får brukt fritida på hundene (vel - det er jo ikke mye fritid igjen å bruke på dem når man tilbringer nesten halve døgnet på jobb). Jeg lever litt etter prinsippet "trening uten hund, er trening uten mening".

[Guest LXT]

Hunden er med meg over alt jeg kan ta han med. Er jeg riktig heldig kan jeg ta han med på jobb når jeg skifter jobb, men om jeg ikke får det til, så bærer det rett hjem til bikkja etter jobben.(Sånn som det også er i dag). Og da er vi sammen hele tiden. Ulik type trening hver dag. Jeg jobber ikke helger, så da koser vi oss masse sammen. Jeg tenker ALDRI at jeg ønsker meg en hundefri helg for eksempel. Jeg gleder meg til helgene så vi kan finne på masse gøy sammen.

Det å ha hund innebærer at man har en annen livsstil enn de som ikke har hund. For oss som elsker hunder, ser vi ikke på noe av det som følger med som en jobb/et ork som må gjøres og forpliktelser som må overholdes. Vi gjør det fordi vi liker det, vi har valgt det og vi ser derfor på hundeholdet med glede.

Jeg ønsker å være sammen med hunden min så mye som mulig. Jeg elsker å være ute, og vi går mye turer, løper, sykler, ski, finner poster i skogen, fjellturer osv.

Og i tillegg trener vi mentalt, med ulike oppgaver/kurs.

Skal jeg i butikken eller andre steder jeg ikke kan ta hunden med, får han bli hjemme. Men det er kun i korte perioder og så lite som mulig. Jeg prioriterer andre ting ut i fra hvor mye tid jeg har hatt med hunden min. Han kommer først.

Skal jeg på besøk er han alltid med, og de som eventuelt ikke skulle ønske at jeg kommer med hund, får lite besøk. Sorry, men etter en dag hjemme alene mens jeg er på jobb, drar jeg ikke ut på besøk til andre uten hunden.

Så det blir liten tid uten hund, og ikke vil jeg ha det heller

[Gjest]

Nå er jeg ekstra bundet av Kahlo da, pga seperasjonsangsten - men det begynner å gå seg til siden hun har Kasko.

Så fint å høre

Jeg syntes jeg har det kjempebra og at livet bare har blitt bedre etter jeg fikk Ellie / ble mer aktiv med hund. Fra før av gikk det mye i hest, og det driver jeg jo med enda / har venner derfra også.

Har noen venner utenom jeg kan diskutere statsministeren med også Og samboeren min som jeg elsker å finne på ting med, både med og uten hund. Heldigvis er det hans hund også, han liker å gå tur med henne og hjelpe til på trening når han har muligheten.

Mer blir det ikke tid til og jeg trives veldig godt sånn jeg har det.

[Schanto]

Må bare spørre, altså. Er det ingen her som har familie og barn?

[Ganzie]

Må bare spørre, altså. Er det ingen her som har familie og barn?

Nei, det har vi ikke tid til

(joda, er vel ganske mange her inne med familie)

[Nirm]

Må bare spørre, altså. Er det ingen her som har familie og barn?

Teller hundene som barn?

[Guest 2ne]

Må bare spørre, altså. Er det ingen her som har familie og barn?

Lar ikke det seg kombinere, altså?

[Margrete]

Må bare spørre, altså. Er det ingen her som har familie og barn?

Lar ikke det seg kombinere, altså?

2ne da, klart det ikke gjør

Schanto; jeg har barn og mann og hus og båt og hytte på landet.

[Nirm]

Lar ikke det seg kombinere, altså?

2ne da, klart det ikke gjør

Schanto; jeg har barn og mann og hus og båt og hytte på landet.

Men begge dere har vel litt mer fritid dagtid enn en del andre? Selv om mange klarer fint å kombinere jobb i tillegg til både hunder og familien, så er det vel litt lettere å få tid til alt når man ikke har slike plikter som tar alt for mye av tiden?

[Margrete]

Men begge dere har vel litt mer fritid dagtid enn en del andre? Selv om mange klarer fint å kombinere jobb i tillegg til både hunder og familien, så er det vel litt lettere å få tid til alt når man ikke har slike plikter som tar alt for mye av tiden?

åh men ikke ødelegg da! Jo, jeg har nok bedre tid enn de fleste, så det er lettere for meg å kombinere ett hundeliv med familie.

[Nirm]

åh men ikke ødelegg da! Jo, jeg har nok bedre tid enn de fleste, så det er lettere for meg å kombinere ett hundeliv med familie.

He he. Må ødelegge litt. Siden de to første som mente at det ikke var noe problem å kombinere, har en god del fritid mer enn oss andre.

Edit: Fridtid = tid man ikke tilbringer til/fra og på jobb...

[Margrete]

He he. Må ødelegge litt. Siden de to første som mente at det ikke var noe problem å kombinere, har en god del fritid mer enn oss andre.

Don't get me started

[Guest 2ne]

Men begge dere har vel litt mer fritid dagtid enn en del andre? Selv om mange klarer fint å kombinere jobb i tillegg til både hunder og familien, så er det vel litt lettere å få tid til alt når man ikke har slike plikter som tar alt for mye av tiden?

Tro det eller ei, men en gang før i tiden, så hadde jeg faktisk en jobb. Da hadde jeg også små barn. Jeg kjenner til og med folk som har både barn, hund OG jobb. Så jeg spør igjen - lar det seg ikke kombinere?

Jo, det krever mer planlegging enn om du har bare barn eller bare hund. Nei, hverken hund eller barn får like mye tid som de ville fått om du hadde bare barn eller bare hund, men det betyr neppe at hverken barn eller hund lider noen nød. Men det er altså ikke helt uvanlig at hundefolk både jobber og reproduserer seg, selv om Margrete og jeg helt riktig har mer fritid enn resten av dere.

[Nirm]

Tro det eller ei, men en gang før i tiden, så hadde jeg faktisk en jobb. Da hadde jeg også små barn. Jeg kjenner til og med folk som har både barn, hund OG jobb. Så jeg spør igjen - lar det seg ikke kombinere?

Jo, det krever mer planlegging enn om du har bare barn eller bare hund. Nei, hverken hund eller barn får like mye tid som de ville fått om du hadde bare barn eller bare hund, men det betyr neppe at hverken barn eller hund lider noen nød. Men det er altså ikke helt uvanlig at hundefolk både jobber og reproduserer seg, selv om Margrete og jeg helt riktig har mer fritid enn resten av dere.

Selvfølgelig gjør det det. Og noen klarer utmerket å ligge i Norgestoppen selv om de har barn og familie. De fleste av de beste førerne (uansett sport) har faktisk både jobb, barn og familie, så det avliver jo enkeltes oppfatning at det ikke går an å nå opp i toppen uten å være hjemmeværende.

Men jeg syntes det var litt festlig at de to som svarte "klart det kan" faktisk har litt mer fritid enn oss andre. Det sier seg selv at det er enklere for dere å kombinere barn + hund da, på samme måte som det er lettere for meg å kombinere jobb + hund, siden jeg ikke har barn.

[Guest 2ne]

Men jeg syntes det var litt festlig at de to som svarte "klart det kan" faktisk har litt mer fritid enn oss andre. Det sier seg selv at det er enklere for dere å kombinere barn + hund da, på samme måte som det er lettere for meg å kombinere jobb + hund, siden jeg ikke har barn.

Jeg fikk første egne hund i 1992, mitt første barn i 1994 og mitt andre barn i 1997, OG jeg jobbet til 2004. Jeg tror jeg har prøvd å kombinere hundehold, barn&familieliv og arbeid lenge nok til å kunne uttale meg om hvorvidt det er mulig eller ikke. Men, for all del, det er helt sikkert mye værre å kombinere disse tre nå i dag enn det var for 6-7 år siden

[Gjest]

Jo, det krever mer planlegging enn om du har bare barn eller bare hund. Nei, hverken hund eller barn får like mye tid som de ville fått om du hadde bare barn eller bare hund, men det betyr neppe at hverken barn eller hund lider noen nød. Men det er altså ikke helt uvanlig at hundefolk både jobber og reproduserer seg, selv om Margrete og jeg helt riktig har mer fritid enn resten av dere.

Er vel ingen som har satt i tvil om at det går. De fleste i Norge har vel både hund og barn. Poenget er vel bare at de som spurte om det gikk an å kombinere hund og familie tenkte på disse med "en hundeinteresse i særklasse". Vanskelig å kombinere maliniosen N BCH IPO III N LCH "Superbikkja's nummer 1" på toppen av NM-listene samtidig som du selv er prosjektleder i et internasjonalt firma og barna spiller fotball og danser ballett hver ettermiddag? Det finnes sikkert det menneske som klarer dette, men de er neppe mangfoldige og jeg synes i så fall litt synd på helsa deres.

[Guest Jonna]

Er vel ingen som har satt i tvil om at det går. De fleste i Norge har vel både hund og barn. Poenget er vel bare at de som spurte om det gikk an å kombinere hund og familie tenkte på disse med "en hundeinteresse i særklasse". Vanskelig å kombinere maliniosen N BCH IPO III N LCH "Superbikkja's nummer 1" på toppen av NM-listene samtidig som du selv er prosjektleder i et internasjonalt firma og barna spiller fotball og danser ballett hver ettermiddag? Det finnes sikkert det menneske som klarer dette, men de er neppe mangfoldige og jeg synes i så fall litt synd på helsa deres.

Kanskje ikke alle tre grenene på en gang, de fleste fokuserer på en gren. Men det fins flere som klarer det fint med 100% jobb, 2 unger og bikkje® på Nordisk nivå i NBF-bruks iallefall. Kjenner også flere svensker.

Kommer på 3-4 hunder i farten som er Sbch Slch og Svch med 1/2 små unger i hus.

Eller godkjent gjeterhund på "landslag" gjeting, Landslag bruks, NM rundering og spor over flere år og Nbch i både spor og rundering.

Så svaret er ja! Det går!

Ellers er det ikke mange som bare har seg selv som klarer bli N BCH IPO III N LCH heller. Det er vel 1 av ekstremt få som har kunnskap nok som fører til å klare det, hund som holder seg frisk og skadefri i mange nok år og ett bra emne i alle grener.

[Margrete]

Kanskje ikke alle tre grenene på en gang, de fleste fokuserer på en gren. Men det fins flere som klarer det fint med 100% jobb, 2 unger og bikkje® på Nordisk nivå i NBF-bruks iallefall. Kjenner også flere svensker.

For å følge på her, så er vel også mange i toppsjiktet i elite som også har barn og jobb. Så klart det går!

Og jeg tror ikke jeg kan sammenlignes med noen av de i toppsjiktet, men jeg føler jeg er litt over gjennomsnittet interessert i å trene, eller som Larnage sier: "en hundeinteresse i særklasse". Det er andre ting enn familie som stopper meg fra å nå helt til topps.

[Gjest]

Kanskje ikke alle tre grenene på en gang, de fleste fokuserer på en gren. Men det fins flere som klarer det fint med 100% jobb, 2 unger og bikkje® på Nordisk nivå i NBF-bruks iallefall. Kjenner også flere svensker.

Kommer på 3-4 hunder i farten som er Sbch Slch og Svch med 1/2 små unger i hus.

Eller godkjent gjeterhund på "landslag" gjeting, Landslag bruks, NM rundering og spor over flere år og Nbch i både spor og rundering.

Så svaret er ja! Det går!

Ellers er det ikke mange som bare har seg selv som klarer bli N BCH IPO III N LCH heller. Det er vel 1 av ekstremt få som har kunnskap nok som fører til å klare det, hund som holder seg frisk og skadefri i mange nok år og ett bra emne i alle grener.

Med unger i hus ja, men med egen karrière? Har disse eksemplene dine en jobb med en stor og krevende arbeidsmengde? (Derfor jeg skrev prosjektlederstilling i et internasjonalt firma). Da blir jeg imponert!

Forskjell på jobb og JOBB.

[Guest Jonna]

Med unger i hus ja, men med egen karrière? Har disse eksemplene dine en jobb med en stor og krevende arbeidsmengde? (Derfor jeg skrev prosjektlederstilling i et internasjonalt firma). Da blir jeg imponert!

Da vil jeg også tippe at jobben er livet

Men om vi skal gå etter normalen igjen, på lik linje som en normal hund. På lik linje som en med Int.firma antagelivis har større problemer med det enn en som har 6 unger eller er alene mor. Også spørs det hva du ligger i egen karriere? God jobb med god lønn normal overtid, 6 års utdannelse eller er det å jobbe 24 timer i døgnet?

Jeg regnet egentlig med at vi pratet om gjennomsnittelig famillie her jeg. My bad..

[Mud]

Ja, jeg har ett liv utenom hund. Jeg har en jobb jeg stortrives i, men som jeg aldri lar gå utover bikkja (dvs må jeg jobbe overtid så har jeg hundepass, eller så er han med på jobb), men som ellers krever mye av meg. Jeg har venner som ikke er så himla opptatt av hund, enkelte av de liker ikke hunder en gang. Allikevel har jeg til tider hatt hund som "livstil".

Nå som to skal bli tre (eventuellt 4 skal bli 5 hvis manregner med dyra) blir verden snudd litt på hodet en stund tenker jeg, men Loke skal fortsatt få sine turer og sin kos .Jonas er ikke helt trygg med barn føler jeg, så han flytter mer eller mindre til svigerfar, men med voksne hunder er det ikke mer jobb med to enn en uansett føler jeg.

Jeg har ingen illusjoner om egen kapasitet, jeg er IKKE en av disse som hadde taklet å konkurrere i hundesporter, jobbe fullt og ta meg av småbarn samtidig. Jeg vet noen klarer det, men hvor de finner de ekstra timene i døgnet og ikke minst energien(!) aner jeg ikke.

Derfor er jeg faktisk lykkelig for at Loke med årene klarer å "bare" være turhund over lengre tid, og jeg tar ikke på meg noen krevende valpis før den tobente klarer seg litt selv.

[Flipp]

Går fint an å ha unger og jobb ved siden av! Akkurat NÅ er jeg ikke i jobb, etter at jeg ble skadet av en okse under omskolering, så jeg er fortsatt sykemeldt nå 2 år etter. Men da ungene var små jobbet både jeg og Gubben 100%, og jeg trente hund aktivt, med hundekjøring, bruks og lydighet. Hadde gjerne med meg ungene på lydighets og brukstreninger og konkuranser. Om man ser på utstillinger ser man at det er mange der som har familie og har med unger. Når ejg sier at jeg ikke har et liv utenom dyrene er det mest fordi nå driver jeg BÅDE med hest og hund, det blir kanskje ikke så veldig tid til så mye annet, men jeg er aktivt interessert i literatur, jeg leser og skriver mye. jeg er opptatt av musikk etc også, jeg skulle kanskje gått mer på kino og i teater, men det stopper like mye opp pga hvor vi bor og at jeg har en mann som jobber som han gjør og manglende barnevakt enn at hundene stopper meg.

Jeg drar gjerne på ferie også jeg. Om jeg legger det i beitesesongen er det ikke vanskelig å få noen til å telle hestebein hver dag og sørge for vann, og jeg har en venninne som passer hundene for meg. Men venner som ikke er interessert i dyr, de gidder jeg ikke å ha, det er slitsomt nok med familien til gubben som ikke vil akseptere hva dyrene betyr for meg. dyrene er mine lykkepiller!

[ida]

Har skummet litt her. Jeg har hatt hund siden 1982. Mitt første barn fikk jeg i 1984. Neste hund fikk jeg i 1991. Neste barn i 1994. Bortsett fra i noen sykemeldingsperioder og svangerskapspermisjoner har jeg vært heltidsstudent, i fullt arbeid, og i seks år både i fullt arbeid og deltidstudent i tillegg til unger og minst èn hund. De hundene vi har nå er faktisk de første vi har som ikke har fått ny baby i hus, bortsett fra en hund til Dessuten ble det sånn at jeg har vært alene som voksenperson i hjemmet hele tiden. I perioder har jeg selvsagt vært kjempesliten, men det er aldri på grunn av hundene. Hundene får det de skal ha, uansett. Det tar ikke noe mer tid å trene hund, enn å gå en langtur. Ikke har jeg lappen, heller. Offentlig kommunikasjon er utmerket transport for hunder. Har egentlig aldri tenkt over at jeg har så mye å gjøre. Nå ser det ut som at jeg er veldig flink og det er fint Jeg går på kino, restaurant, julebord, skoleavslutninger, foreldremøter og hva det nå måtte være, men er kritisk til hva jeg prioriterer. Det skal mye til før jeg går fra hundene etter en lang dag på jobben. Det er bare jeg som går med begge på èn gang (eller alle tre når Solo er her), så det er svært skjelden jeg har fullstendig fri fra hundene.

[Toril]

Har hatt egen hund siden 1975,og full jobb siden 1977,til tider to hunder.

Barn har jeg aldri hatt/villet ha.Venner uten hund har jeg jo,men de har nok blitt bort prioritert ganske ofte

Jeg var ganske aktiv med hundene i noen år,kom såvidt innom LP3 mens jeg fortsatt hadde et "liv" utenom.Med årene har jeg blitt så sær at hvis jeg ikke kan ta med hundene så reiser jeg heller ikke noen steder.Hvertfall ikke overnattabort,jeg bor jo alene så hundene er i eget selskap mens jeg er på jobb.Da blir jeg sammen med dem resten av døgnet så sant det er mulig,korte kaffe besøk mens de er i bilen er nok stort sett det sosiale livet mitt

Menn som får et anstrengt uttrykk hvis de blir snust på har uten å blunke blitt forkastet,heller logrende haler enn sure mannfolk

Sier som andre her:De er mine lykkepiller og jeg trives med dem