Gå til innhold
Hundesonen.no

Selveie/lutleieblokk/borettslag for hundeeiere


Mami

Ville du ha kjøpt/leid bolig i et "all dog" sameie/BL?  

46 stemmer

  1. 1.

    • Ja, gjerne!
      5
    • Nei! Det blir for mange hunder og mye ståk
      19
    • Ja, dersom eierne forplikter seg til å aktivisere hundene OG å jobbe med evt. adferdsproblemer
      22


Recommended Posts

Jeg hadde likt å bo i en velfungerende "hundeblokk. Men ikke hvis alle hundeeierne hadde bæsjeposevegring og ellers jevnt over dårlig "hunde-etikette". Det trenger ikke nødvendigvis bo en hund i hver leilighet, men beboerne som er hundeløse, må LIKE (og ikke være redd for normale) hunder.

Hvorfor et eget borettslag for hunder og deres mennesker?

Man har:

1. Hundevennlige mennesker overalt

2. Enklere tilgang til hundepass

3. Større forståelse når man jobber med hundene sine

4. Mange muligheter for sosialisering

5. Mulighet for å hjelpe hverandre med figurant-oppgaver (V. å f.eks spille "avbalansert syklist" for en notorisk sykkelgjeter under avvenning)

6. Muligheter for kunnskapsoverføring mellom hundeeierne

Flere som har lyst? :aww:

De mest negative sidene vil vel stort sett være problemer mellom noen hunder, OG alene hjemme-bråkere. Men, mens man jobber bort problemene med hunden, skader det ikke å bo et sted der folk har sympati for at prosessen ikke nødvendigvis er ferdig over natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. bortsett fra at drømmen er å bo langt inni skogen uten naboer, så ville dette kanskje ikke vært et dumt alternativ hvis jeg først skulle bodd i en by eller tettstrøk. Noed av det postive er vel at hundene lærer seg til at det finnes hunder "over alt", og at slikt ikke er noe spesielt; ergo lettere på trening ellers kanskje hvis man har problemer med sånt? Blir litt som å bo konstant på en utstillingsplass innbiller jeg meg. :rolleyes2:

Interessant, men jeg foretrekker altså et ensomt hus i skogen da.. :rolleyes2: Derfor savner jeg et avstemningsalternativ som er litt mer sånn tja kanskje, interessant, hvis det er for en periode, osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ting å si her.. Såklart er eget hus og osv det beste... men ikke alle har muligheten til å leie eller kjøpe det med engang...

Så det å hatt en "all-doggie block" er absolutt ingen dum ide :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet at mange hundeeiere ikke oppdrar hundene og mange hunder liker ikke være alene hjemme og bjeffer, og ikke alle tar opp skiten, og den største grunnen er vel at Chanti ikke liker så godt andre hunder, så å bo i et boretslag med hunder overalt, blir bare stressende og mye styr ser jeg for meg, og med mange hunder sammen kan det bli større sjangs for bråk hunder imellom osv.

Det er litt kjekt å kunne oppsøke hundemiljø når man selv har lyst, og ikke være omringet av hundefolk og hunder til en hver tid. Noen hundefolk kan være litt slitsomme iblandt :blink:

Så jeg vil heller bo litt "for meg selv". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Man ser jo hvordan det ser ut etter at aktive hundeeiere har vært på utstilling et sted, så jeg trur ikke det hadde blitt noe forskjell. Man har ikke hjemmel i å kaste ut folk et sted fordi de ikke plukker opp dritten etter bikkja, eller at de har en ufyselig hund. Og det å plukke ut folk, kan være vanskelig. Noen kan jo påstå de har større kontroll, rydder mer etter seg etc enn det de gjør, og ikke alltid mulig å få sjekket, selv med referanser.

Eneste man slipper, hadde jo vært direkte hundehatere og allergikere, men særlig førstnevnte synes jeg det er minimalt med lite av, så lenge man har veloppdratte hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror jeg kunne bodd slik. Jeg er veldig tilpasningsdyktig til andre, og det hadde vært kjempefint med naboer som har forståelse for at bikkja kanskje bjeffer littegrannn når noen går forbi døra, å ha mulighet for hundepass/lufting på en enkel måte dersom man skulle bort en kveld, f.eks, og å ha treningsvenner og figuranter. Tenk så fine fellestreninger på gressplenen? :icon_cry:

Men ja, det er vanskelig å vite hvem man får som naboer. Men de aller fleste vil vel være rimelig lykkelige over å få bo et slikt sted, dersom de vil det, og derfor også gjøre sitt beste? Det blir nesten som et hunde-kollektiv.

Kanskje man skulle gjøre dette, men passe på å få bare sonen-folk med, vi er jo så fornuftige og oppegående hundeeiere alle sammen, hehe! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg hadde taklet det, jeg?

Men tanken slo meg at i et slikt felleskap måtte jo eventuelle fellesområder bestå av agilitybaner, felles kveldsaktiviteter med trening m.m. DET må da gjøre det litt mer lukurativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar, folkens! Det har vært interessant å høre hva dere syntes.

I forhold til å bare forholde seg til hundemennesker i hverdagen, så holder vel de fleste av oss med venner og bekjente (også) utenfor blokka (eller rekkehuset/eneboligen for de som er heldige på boligfronten). Selvsagt vil problemer oppstå også i slike borettslag/sameier, men som det sies - hvis det hadde fungert greit, med ok og åpen dialog og holdbare trivselsvedtekter osv, tror i alle fall jeg at en hundeblokk hadde vært et bra sted å bo! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...