Gå til innhold
Hundesonen.no

Selveie/lutleieblokk/borettslag for hundeeiere


Mami

Ville du ha kjøpt/leid bolig i et "all dog" sameie/BL?  

46 stemmer

  1. 1.

    • Ja, gjerne!
      5
    • Nei! Det blir for mange hunder og mye ståk
      19
    • Ja, dersom eierne forplikter seg til å aktivisere hundene OG å jobbe med evt. adferdsproblemer
      22


Recommended Posts

Jeg hadde likt å bo i en velfungerende "hundeblokk. Men ikke hvis alle hundeeierne hadde bæsjeposevegring og ellers jevnt over dårlig "hunde-etikette". Det trenger ikke nødvendigvis bo en hund i hver leilighet, men beboerne som er hundeløse, må LIKE (og ikke være redd for normale) hunder.

Hvorfor et eget borettslag for hunder og deres mennesker?

Man har:

1. Hundevennlige mennesker overalt

2. Enklere tilgang til hundepass

3. Større forståelse når man jobber med hundene sine

4. Mange muligheter for sosialisering

5. Mulighet for å hjelpe hverandre med figurant-oppgaver (V. å f.eks spille "avbalansert syklist" for en notorisk sykkelgjeter under avvenning)

6. Muligheter for kunnskapsoverføring mellom hundeeierne

Flere som har lyst? :aww:

De mest negative sidene vil vel stort sett være problemer mellom noen hunder, OG alene hjemme-bråkere. Men, mens man jobber bort problemene med hunden, skader det ikke å bo et sted der folk har sympati for at prosessen ikke nødvendigvis er ferdig over natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. bortsett fra at drømmen er å bo langt inni skogen uten naboer, så ville dette kanskje ikke vært et dumt alternativ hvis jeg først skulle bodd i en by eller tettstrøk. Noed av det postive er vel at hundene lærer seg til at det finnes hunder "over alt", og at slikt ikke er noe spesielt; ergo lettere på trening ellers kanskje hvis man har problemer med sånt? Blir litt som å bo konstant på en utstillingsplass innbiller jeg meg. :rolleyes2:

Interessant, men jeg foretrekker altså et ensomt hus i skogen da.. :rolleyes2: Derfor savner jeg et avstemningsalternativ som er litt mer sånn tja kanskje, interessant, hvis det er for en periode, osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ting å si her.. Såklart er eget hus og osv det beste... men ikke alle har muligheten til å leie eller kjøpe det med engang...

Så det å hatt en "all-doggie block" er absolutt ingen dum ide :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet at mange hundeeiere ikke oppdrar hundene og mange hunder liker ikke være alene hjemme og bjeffer, og ikke alle tar opp skiten, og den største grunnen er vel at Chanti ikke liker så godt andre hunder, så å bo i et boretslag med hunder overalt, blir bare stressende og mye styr ser jeg for meg, og med mange hunder sammen kan det bli større sjangs for bråk hunder imellom osv.

Det er litt kjekt å kunne oppsøke hundemiljø når man selv har lyst, og ikke være omringet av hundefolk og hunder til en hver tid. Noen hundefolk kan være litt slitsomme iblandt :blink:

Så jeg vil heller bo litt "for meg selv". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Man ser jo hvordan det ser ut etter at aktive hundeeiere har vært på utstilling et sted, så jeg trur ikke det hadde blitt noe forskjell. Man har ikke hjemmel i å kaste ut folk et sted fordi de ikke plukker opp dritten etter bikkja, eller at de har en ufyselig hund. Og det å plukke ut folk, kan være vanskelig. Noen kan jo påstå de har større kontroll, rydder mer etter seg etc enn det de gjør, og ikke alltid mulig å få sjekket, selv med referanser.

Eneste man slipper, hadde jo vært direkte hundehatere og allergikere, men særlig førstnevnte synes jeg det er minimalt med lite av, så lenge man har veloppdratte hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror jeg kunne bodd slik. Jeg er veldig tilpasningsdyktig til andre, og det hadde vært kjempefint med naboer som har forståelse for at bikkja kanskje bjeffer littegrannn når noen går forbi døra, å ha mulighet for hundepass/lufting på en enkel måte dersom man skulle bort en kveld, f.eks, og å ha treningsvenner og figuranter. Tenk så fine fellestreninger på gressplenen? :icon_cry:

Men ja, det er vanskelig å vite hvem man får som naboer. Men de aller fleste vil vel være rimelig lykkelige over å få bo et slikt sted, dersom de vil det, og derfor også gjøre sitt beste? Det blir nesten som et hunde-kollektiv.

Kanskje man skulle gjøre dette, men passe på å få bare sonen-folk med, vi er jo så fornuftige og oppegående hundeeiere alle sammen, hehe! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg hadde taklet det, jeg?

Men tanken slo meg at i et slikt felleskap måtte jo eventuelle fellesområder bestå av agilitybaner, felles kveldsaktiviteter med trening m.m. DET må da gjøre det litt mer lukurativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar, folkens! Det har vært interessant å høre hva dere syntes.

I forhold til å bare forholde seg til hundemennesker i hverdagen, så holder vel de fleste av oss med venner og bekjente (også) utenfor blokka (eller rekkehuset/eneboligen for de som er heldige på boligfronten). Selvsagt vil problemer oppstå også i slike borettslag/sameier, men som det sies - hvis det hadde fungert greit, med ok og åpen dialog og holdbare trivselsvedtekter osv, tror i alle fall jeg at en hundeblokk hadde vært et bra sted å bo! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...