Gå til innhold
Hundesonen.no

Leke med hund


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri brydd meg om hvor hunden min biter i en leke. Om det er i snora eller i selve leken (kongen / ballen), så har det viktiste for meg at hunden har det moro, jakter, kamper og ikke biter over mine fingre.

Men så sier flere at de MÅ bite i selve leka. Men jeg har aldri fått noen forklaring på hvorfor. Og jeg liker å vite hvorfor!

Er leken til mine hunder dårligere fordi de biter der de får tak i og ikke i selve gjenstanden? Og hvorfor er det forskjell på å bite i gjenstand og snoren? Eneste grunnen jeg ser, er evt skader i munnen av snoren... Men jeg er kanskje litt blÅnd på dette området...

Skrevet

Jeg skjønner ikke det der heller. Kanskje folk blir litt vel kontrollfreak av og til? :getlost:

My biter i både tauet og i kongen. Virker ikke som om det er nøye hvor hun holder, bare hun har tak så hun kan riste løs :P Og det er jeg fornøyd med. Bruker jeg leker uten tau er hun like interessert i de, om ikke mer... Men når jeg bruker leker med tau henger hun også titt og stadig i tauet. Antageligvis liker hun å bite i det og føler hun får godt nok tak til å leke sånn :P Også er det vel morsomt nok med et tau også. Jeg er sikker på at jeg kunne tatt med meg en taubit som hun har tygd av en av ballene sine og brukt den som belønning hvis jeg måtte. Og da sier jeg meg godt fornøyd ihvertfall og skjønner ikke hva jeg skal stresse med at hunden absolutt må gripe rundt gummidingsen for(?)

Skrevet

Tenkt litt på det selv, da hunden min ofte tar tak i snora. Noe som irritererer meg litt, fordi hun da ikke får ordentlig tak (selvom hun tror det selv).

Men jeg syntes ikke det er feil for det, og lekene min er som de fleste andres, tror jeg ihvertfall.

Skrevet

Hmmm ja si det!

Casper tar også som oftest tak i snoren, kunne ønske han heller bet i kongen jeg da, som faktisk tåler gnafsingen, lekene holder så kort når han gnager over tauet. Men litt rar ting å si egentlig, spiller vel ingen rolle så lenge hunden har det gøy?

Skrevet

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

Skrevet

Da har vi kommet opp med løsningene

- Det blir klissete å holde i

- Lekene ødelegges fortere

Det er godt å vite at jeg ikke er eneste som det ikke har gått opp et lys for. :getlost:

Men da er det viktigere for de med siklehunder å holde i leka en vi som har ikke siklehunder, for de lekene blir ikke like klissete. :P Og ingen av mine tygger over leken eller får dårlige tak. Særlig Vida bare biter og henger... Og hun går som oftest rett i snora, sånn ca noen få cm fra handa mi. :P

Skrevet

For meg spiller det ingen rolle så lenge hunden har det gøy - og får noe ut av det, hehe :P

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

:(:P :P

Skrevet

Flere som går rett i snora ja... :getlost: Jeg "løste" dette med en sak jeg fikk tips om på kurs med klickerklok; lag din egen draleke, billig og enkelt. Kjøp billig fleecepledd, klipp opp 3 brede strimler i ønsket lengde, flette, knute i hver ende, og viola! Odin har slitt ut to sånne leker. Vi har kong og ball i tau også, men de er ikke like bra. Og leken i enden er forresten for at man skal ha en vekt som får leken til å fly lengre når man kaster den. :P

Skrevet

Men da er det viktigere for de med siklehunder å holde i leka en vi som har ikke siklehunder, for de lekene blir ikke like klissete. :P

Døh, jeg har lekt med schäfere før jeg, altså, de er ikke helt tørre i kjeften når de blir slitne de heller, asså! :getlost:

Skrevet

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :getlost:

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Skrevet

Ellie biter nesten aldri i leken hun... snoren er morsomst!

Så jeg får følge spent med her :getlost:

Skrevet

Snorer er best - hilsen Kahlo. Æw! Hilsen fingra mine. Har noen leker der hun tar leka heldigvis - så jeg bruker mest dem - men tennisballer med tau i, da er det snora som teller.

Guest Gråtass
Skrevet

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

Skrevet

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :P

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Kita biter somregel rett i snora, det er best :getlost: Men også litt i ballen :P Selv om hun har betraktelig større snuteparti enn Tinka har ikke jeg noe problem med å holde i samme tauet som henne :P Og nei, den blir ikke full av sikkel :(

Skrevet

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Skrevet

Jeg har lært mine å gripe etter leken/helt nederst på snoren over leken fordi det er praktisk. Begge to har hatt tendenser til å gripe altfor nærme hånden min og det har blitt noen rift, derfor grunnen.

Skrevet

Java biter i snora!

Det er jo mye mer praktisk og moro det da, for da kan man henge seg på og ballen i enden blir en slags stopper sånn at man ikke glipper taket når man blir slengt rundt :getlost:

Skrevet

Jeg kunne ønske det fantes en sånn kong-draleke med korde-håndtak eller noe, rustning rundt hånden :getlost: For tug of war er skumle saker her i huset :P

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

Skrevet

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

My går i kongen 95% av alle gangene jeg holder den etter tråden ned på bakken og lar henne jakte på den, så tror absolutt du sier noe her. :P

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Dette tror jeg det kan ligge noe i, men jeg tror også det kan være så simpelt at hunden ser på snora som en del av kongen/ballen/leken og ikke er nøye på hva den biter seg fast i bare den har noe å bite seg fast i :P Sånn virker det iallefall på min hund, som virker til å ha mye byttedrift, sosialkamp og jakt i seg. Det er det som kommer frem når hun leker, og det er det som gjør at lek fungerer så optimalt på henne tror jeg.

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

:getlost: Det tror jeg hun burde gjøre! Jeg hadde kjøpt en sånn tvert!

Skrevet

Det er best å bite i snora, best og bære med snora og det er gøy med en kong som blir slengt inn i annsiktet når den snurrer rundt. Hilsen Wilma. :getlost:

Skrevet

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Min "gamle" hannhund hadde ganske sterk byttedrift, han bet aldri feil, og nesten aldri i tauet. Han gikk etter selve leken. Nå stakk han helst av med byttet sitt også og var ikke interessert i å bytte det i noe annet heller. Han lekte for å få leken, ikke for å leke med folk. :getlost: Frøkna jeg har nå derimot biter der hun får tak og synes det er mest morro å leke med meg, og ikke alene.

Jeg ser heller ikke noe stor grunn til å lære hundene å ta i selve leken, om man ikke sliter med at de "kryper" oppover tauet og/eller tar etter fingre/hender. Det er i alle fall forbudt her i huset, jeg liker ikke å leke med hunder som har tennene sine over alt og/eller går etter hender. Ellers er ikke jeg så nøye på hvordan de biter egentlig, så lenge hunden har det morro!

Om jeg derimot skulle hatt meg en hund til å drive C-arbeid med så hadde jeg nok vært nøyere med det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...