Gå til innhold
Hundesonen.no

Leke med hund


Nirm

Recommended Posts

Jeg har aldri brydd meg om hvor hunden min biter i en leke. Om det er i snora eller i selve leken (kongen / ballen), så har det viktiste for meg at hunden har det moro, jakter, kamper og ikke biter over mine fingre.

Men så sier flere at de MÅ bite i selve leka. Men jeg har aldri fått noen forklaring på hvorfor. Og jeg liker å vite hvorfor!

Er leken til mine hunder dårligere fordi de biter der de får tak i og ikke i selve gjenstanden? Og hvorfor er det forskjell på å bite i gjenstand og snoren? Eneste grunnen jeg ser, er evt skader i munnen av snoren... Men jeg er kanskje litt blÅnd på dette området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det der heller. Kanskje folk blir litt vel kontrollfreak av og til? :getlost:

My biter i både tauet og i kongen. Virker ikke som om det er nøye hvor hun holder, bare hun har tak så hun kan riste løs :P Og det er jeg fornøyd med. Bruker jeg leker uten tau er hun like interessert i de, om ikke mer... Men når jeg bruker leker med tau henger hun også titt og stadig i tauet. Antageligvis liker hun å bite i det og føler hun får godt nok tak til å leke sånn :P Også er det vel morsomt nok med et tau også. Jeg er sikker på at jeg kunne tatt med meg en taubit som hun har tygd av en av ballene sine og brukt den som belønning hvis jeg måtte. Og da sier jeg meg godt fornøyd ihvertfall og skjønner ikke hva jeg skal stresse med at hunden absolutt må gripe rundt gummidingsen for(?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt litt på det selv, da hunden min ofte tar tak i snora. Noe som irritererer meg litt, fordi hun da ikke får ordentlig tak (selvom hun tror det selv).

Men jeg syntes ikke det er feil for det, og lekene min er som de fleste andres, tror jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm ja si det!

Casper tar også som oftest tak i snoren, kunne ønske han heller bet i kongen jeg da, som faktisk tåler gnafsingen, lekene holder så kort når han gnager over tauet. Men litt rar ting å si egentlig, spiller vel ingen rolle så lenge hunden har det gøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet opp med løsningene

- Det blir klissete å holde i

- Lekene ødelegges fortere

Det er godt å vite at jeg ikke er eneste som det ikke har gått opp et lys for. :getlost:

Men da er det viktigere for de med siklehunder å holde i leka en vi som har ikke siklehunder, for de lekene blir ikke like klissete. :P Og ingen av mine tygger over leken eller får dårlige tak. Særlig Vida bare biter og henger... Og hun går som oftest rett i snora, sånn ca noen få cm fra handa mi. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle så lenge hunden har det gøy - og får noe ut av det, hehe :P

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

:(:P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som går rett i snora ja... :getlost: Jeg "løste" dette med en sak jeg fikk tips om på kurs med klickerklok; lag din egen draleke, billig og enkelt. Kjøp billig fleecepledd, klipp opp 3 brede strimler i ønsket lengde, flette, knute i hver ende, og viola! Odin har slitt ut to sånne leker. Vi har kong og ball i tau også, men de er ikke like bra. Og leken i enden er forresten for at man skal ha en vekt som får leken til å fly lengre når man kaster den. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :getlost:

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :P

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Kita biter somregel rett i snora, det er best :getlost: Men også litt i ballen :P Selv om hun har betraktelig større snuteparti enn Tinka har ikke jeg noe problem med å holde i samme tauet som henne :P Og nei, den blir ikke full av sikkel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske det fantes en sånn kong-draleke med korde-håndtak eller noe, rustning rundt hånden :getlost: For tug of war er skumle saker her i huset :P

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

My går i kongen 95% av alle gangene jeg holder den etter tråden ned på bakken og lar henne jakte på den, så tror absolutt du sier noe her. :P

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Dette tror jeg det kan ligge noe i, men jeg tror også det kan være så simpelt at hunden ser på snora som en del av kongen/ballen/leken og ikke er nøye på hva den biter seg fast i bare den har noe å bite seg fast i :P Sånn virker det iallefall på min hund, som virker til å ha mye byttedrift, sosialkamp og jakt i seg. Det er det som kommer frem når hun leker, og det er det som gjør at lek fungerer så optimalt på henne tror jeg.

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

:getlost: Det tror jeg hun burde gjøre! Jeg hadde kjøpt en sånn tvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Min "gamle" hannhund hadde ganske sterk byttedrift, han bet aldri feil, og nesten aldri i tauet. Han gikk etter selve leken. Nå stakk han helst av med byttet sitt også og var ikke interessert i å bytte det i noe annet heller. Han lekte for å få leken, ikke for å leke med folk. :getlost: Frøkna jeg har nå derimot biter der hun får tak og synes det er mest morro å leke med meg, og ikke alene.

Jeg ser heller ikke noe stor grunn til å lære hundene å ta i selve leken, om man ikke sliter med at de "kryper" oppover tauet og/eller tar etter fingre/hender. Det er i alle fall forbudt her i huset, jeg liker ikke å leke med hunder som har tennene sine over alt og/eller går etter hender. Ellers er ikke jeg så nøye på hvordan de biter egentlig, så lenge hunden har det morro!

Om jeg derimot skulle hatt meg en hund til å drive C-arbeid med så hadde jeg nok vært nøyere med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...