Gå til innhold
Hundesonen.no

Leke med hund


Nirm

Recommended Posts

Jeg har aldri brydd meg om hvor hunden min biter i en leke. Om det er i snora eller i selve leken (kongen / ballen), så har det viktiste for meg at hunden har det moro, jakter, kamper og ikke biter over mine fingre.

Men så sier flere at de MÅ bite i selve leka. Men jeg har aldri fått noen forklaring på hvorfor. Og jeg liker å vite hvorfor!

Er leken til mine hunder dårligere fordi de biter der de får tak i og ikke i selve gjenstanden? Og hvorfor er det forskjell på å bite i gjenstand og snoren? Eneste grunnen jeg ser, er evt skader i munnen av snoren... Men jeg er kanskje litt blÅnd på dette området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det der heller. Kanskje folk blir litt vel kontrollfreak av og til? :getlost:

My biter i både tauet og i kongen. Virker ikke som om det er nøye hvor hun holder, bare hun har tak så hun kan riste løs :P Og det er jeg fornøyd med. Bruker jeg leker uten tau er hun like interessert i de, om ikke mer... Men når jeg bruker leker med tau henger hun også titt og stadig i tauet. Antageligvis liker hun å bite i det og føler hun får godt nok tak til å leke sånn :P Også er det vel morsomt nok med et tau også. Jeg er sikker på at jeg kunne tatt med meg en taubit som hun har tygd av en av ballene sine og brukt den som belønning hvis jeg måtte. Og da sier jeg meg godt fornøyd ihvertfall og skjønner ikke hva jeg skal stresse med at hunden absolutt må gripe rundt gummidingsen for(?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt litt på det selv, da hunden min ofte tar tak i snora. Noe som irritererer meg litt, fordi hun da ikke får ordentlig tak (selvom hun tror det selv).

Men jeg syntes ikke det er feil for det, og lekene min er som de fleste andres, tror jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm ja si det!

Casper tar også som oftest tak i snoren, kunne ønske han heller bet i kongen jeg da, som faktisk tåler gnafsingen, lekene holder så kort når han gnager over tauet. Men litt rar ting å si egentlig, spiller vel ingen rolle så lenge hunden har det gøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet opp med løsningene

- Det blir klissete å holde i

- Lekene ødelegges fortere

Det er godt å vite at jeg ikke er eneste som det ikke har gått opp et lys for. :getlost:

Men da er det viktigere for de med siklehunder å holde i leka en vi som har ikke siklehunder, for de lekene blir ikke like klissete. :P Og ingen av mine tygger over leken eller får dårlige tak. Særlig Vida bare biter og henger... Og hun går som oftest rett i snora, sånn ca noen få cm fra handa mi. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle så lenge hunden har det gøy - og får noe ut av det, hehe :P

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

:(:P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som går rett i snora ja... :getlost: Jeg "løste" dette med en sak jeg fikk tips om på kurs med klickerklok; lag din egen draleke, billig og enkelt. Kjøp billig fleecepledd, klipp opp 3 brede strimler i ønsket lengde, flette, knute i hver ende, og viola! Odin har slitt ut to sånne leker. Vi har kong og ball i tau også, men de er ikke like bra. Og leken i enden er forresten for at man skal ha en vekt som får leken til å fly lengre når man kaster den. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :getlost:

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :P

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Kita biter somregel rett i snora, det er best :getlost: Men også litt i ballen :P Selv om hun har betraktelig større snuteparti enn Tinka har ikke jeg noe problem med å holde i samme tauet som henne :P Og nei, den blir ikke full av sikkel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske det fantes en sånn kong-draleke med korde-håndtak eller noe, rustning rundt hånden :getlost: For tug of war er skumle saker her i huset :P

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

My går i kongen 95% av alle gangene jeg holder den etter tråden ned på bakken og lar henne jakte på den, så tror absolutt du sier noe her. :P

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Dette tror jeg det kan ligge noe i, men jeg tror også det kan være så simpelt at hunden ser på snora som en del av kongen/ballen/leken og ikke er nøye på hva den biter seg fast i bare den har noe å bite seg fast i :P Sånn virker det iallefall på min hund, som virker til å ha mye byttedrift, sosialkamp og jakt i seg. Det er det som kommer frem når hun leker, og det er det som gjør at lek fungerer så optimalt på henne tror jeg.

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

:getlost: Det tror jeg hun burde gjøre! Jeg hadde kjøpt en sånn tvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Min "gamle" hannhund hadde ganske sterk byttedrift, han bet aldri feil, og nesten aldri i tauet. Han gikk etter selve leken. Nå stakk han helst av med byttet sitt også og var ikke interessert i å bytte det i noe annet heller. Han lekte for å få leken, ikke for å leke med folk. :getlost: Frøkna jeg har nå derimot biter der hun får tak og synes det er mest morro å leke med meg, og ikke alene.

Jeg ser heller ikke noe stor grunn til å lære hundene å ta i selve leken, om man ikke sliter med at de "kryper" oppover tauet og/eller tar etter fingre/hender. Det er i alle fall forbudt her i huset, jeg liker ikke å leke med hunder som har tennene sine over alt og/eller går etter hender. Ellers er ikke jeg så nøye på hvordan de biter egentlig, så lenge hunden har det morro!

Om jeg derimot skulle hatt meg en hund til å drive C-arbeid med så hadde jeg nok vært nøyere med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...