Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Sonja, min sjokoladebrune storpuddel, blir ofte tatt for å være portogisisk vannhund.

Samojedene blir ofte tatt for å være japansk spisshund. Isbjørn og fjellrev høres ofte.

Vurder selv.. hvem er fjellrev :)

post-4775-12695140887238_thumb.jpg

post-4775-12695144509888_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Shih tzu'en har jeg ingen hukommelse av at har blitt forvekslet, men det er lenge siden de har vært en del av vårt aktive hundeliv. Det har blitt meg foralt at en barbert shih tzu vil se ut som en mops. Det har ikke slått meg når gutta har vært nedklipt, men jeg kjenner jo ikke mops'en på fingertuppene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :)

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Må være fargen trur jeg. Sort kan jo lett forveksles med hvitt... :)

Mudien har jo Pingo pent ramset opp.

Nirm er en sånn "bæ bæ hund", men likner visst både karelsk bjørnehund (trudde de på funksjonsanalysen hans), litt rar pointer, eller pointerblanding. Hvorfor jeg ikke kjøpte jakthund når jeg skulle ha en gjeterhund til hjelp med noen håpløse kuer, trur jeg de fleste skjønner. :D Må være de lange beina hans og fargen da... Samt at bæ bæ hunder kommer bare med lang pels visstnok.

Vida er schäfer i følge de fleste, untatt enkelte veterinærer. Hun er nemlig både for frisk og for enkel å ha med å gjøre til å være schäferhund! Malle er vel det nærmeste der... Men jeg har et hjerte for schäferen må jeg innrømme.

Edit: Sonen redigerer visst ting her... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg ikke så mange raser ligner sånn egentlig, men ser jo at både Kleine Munsterlender og Springer nevnes sammen med Breton.

Noen ganger kan jeg ha litt problemer å skille de tre selv om det er hunder som er lite rase typiske. Kjenner bla en KM som er utrolig lik en Breton.

Toya har vært alt fra Kleine M, Toller ( 3 ganger av 3 forskjelle personer ...det skjønner jeg egentlig ikke, men men ), irsk setter og vorsther (?).

Valgte Breton pga egenskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Vi har diskutert dette tidligere i tråden. :) Og jo, det er springer Lady-figuren stammer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Til mitt forsvar så var det ei veldig lita og nett tispe, som gikk agility -og jeg med mine fordommer, hadde aldri forestilt meg en berner gjøre det så lett og lekent. Derfor kom det en liten kortslutning i hodet mitt, som tilsa at det måtte være en stygg aussie (eller egentlig en pen en da, siden jeg syns berner er mye finere enn aussie.)

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :) Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er selvfølgelig stor variasjon både blant aussie og berner - men MIN berner er selvfølgelig en stor, vakker, rasetypisk og åpenbar berner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund ble nettopp den rasen, fordi det er ingen andre som er som den, enkelt og greit :) Belgerne, som kan sammenlignes med schäferen, er mye mer spretne, lett på tå og litt mer på alerten. De er også mer "snipete", og jeg liker hunder med litt "kraftig" uttrykk. Derfor blir det schäfer på meg og ikke malinois, for eksempel :)

Når det gjelder sankten, så ble det nettopp den, først og fremst på grunn av gemyttet, og dermed forelsket jeg med også helt i utseende. Jeg glad i store, kraftige hunder med litt hud og muskler i utgangspunktet, og grunnen til at det ble denne spesifikke rasen har kort og greit med at det var sankten jeg først og fremst har erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

20091020100348_101222_1.jpgstock-photo-chihuahua-and-shih-tzuin-front-of-white-background-3624365.jpg

Jeg klarer liksom ikke å irritere meg over at noen tar feil av rasen på hundene mine. Skjønner godt om noen lurer på om whippeten er en italiener eller om lundehunden er en rev ;-). Lurer de, forteller jeg hva det er slags raser jeg har. Tror de meg ikke, får det bli deres sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Glemte jo helt at de ofte blir kalt for Berner Sennen uten hvitt. Første gang jeg virkelig fikk sammenligne disse to rasene (det var faktisk i grupperingen hvor Ola Odelsgutt sto foran meg og Zuma), så ble jeg overrasket over at Berneren ikke er høyere (de ser så mye større ut på bilder :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bardmand! Jeg bryr meg ikke så mye om at folk tar feil, eller om folk uttaler navnene feil. Det er tross alt ikke alle som er SÅÅÅ interessert i hund at de vet om alle raser osv. og det er oftes folk som ikke kan så mye om hund som tar kontakt.

Jeg har både irsk ulvehund, whippet, og to dobermenn eller to greyhounds som er i slekt. Om folk tar feil, jaja, jeg bare forteller det riktige, og er vel mest glad for at folk tar initiativ til å ta kontakt i det hele tatt. :blink:

Syns berneren og st.bernarden var snarlike på det bildet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Når det gjelder berner sennenhund og sankt bernardhund så tenker jeg at det også kan være navnene de blander, og ikke nødvendigvis rasene. Berner og bernard kan jo høres likt ut?

Når det gjelder setter så vet de fleste hva det er, men det hender at noen bommer på settertypen(dog synes jeg at det var interessant av damen med engelsksetteren å spørre om jeg hadde gordonsetter, jeg trodde de fleste visste litt om "naborasen" :D)

Da den forrige irsksetteren levde fikk jeg noen spørsmål om han var en blandingshund( :blink: ), for irsksettere de kunne nemlig ikke ha så mye hvitt de, fikk jeg høre av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen problemer med å skjønne at berner og st.bernard kan forveksles, jeg ser jo forskjellen helt tydelig jeg, men for dem som ikke er så veldig interressert i raser da, eller ikke har sett så mange av disse rasene før, så skjønner jeg det godt jeg. Navnet er litt likt, hundene er store, og har litt samme type tegninger.

Det som irriterer meg litt, er når folk sier dalmaNtiner, og folk skriver dalmatiON...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :D Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Enig! Jeg er ikke interessert i hest, derfor kan jeg ingen ting om hesteraser. Nå prøver jeg ikke å late som jeg kan heller da, men folk er forskjellige. For meg er det en stor forskjell på tervueren og schäfer, men jeg kan allikevel forstå at folk som ikke er spesielt interessert i hund ikke ser denne forskjellen. Nesten alle utenom hundemiljøet tror jeg har schäfer. Hvorfor jeg valgte terv fremfor schäfer? Schäfere er treige, pipete, brøler på andre hunder og har masse skumle sykdommer :( Neida, eller jo, det er derfor, men jeg kunne faktisk tenkt meg å hatt en lettbygd bruksavla schäfer. Terven er en kjapp og morsom brukshund, akkurat det jeg ville ha :blink: Og etter å ha blitt kjent med rasen syns jeg egentlig de er ganske pene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Les meg gjerne med litt velvilje - selvfølgelig ser jeg at BS og StB har større likheter enn en GD og whippet. Men jeg mener at forskjellene er så åpenbare at de ikke burde være mulig å forveksle - også fordi StB er såpass eksponert som den er gjennom for eksempel Saltkråkan-serien og Beethoven-filmene. Folk burde ha sett den rasen så mye at de ikke "ser" den igjen i berneren. Mener jeg.

Berner har også utviklet seg som en populær familierase, så den er ikke et sjeldent syn, altså en rase folk like godt kan vite navnet på som newfoundlandshund eller leonberger - berner er betydelig mer utbredt enn nuffen og LB.

Og JEG er i hvert fall så egoprump at jeg er drittlei av å forklare de for meg åpenbare forskjellene mellom BS og StB.

Jeg kan heller ikke forskjell på hesteraser, men jeg spør ikke alle hester jeg møter om det er en shetlandsponny eller vallak (for jeg kan såpass lite hest at jeg kunne trodd at vallak er en rase). Jeg kan nada nix om bil, men jeg spør ikke alle jeg møter på en parkeringsplass om det er en Toyota, for den har jeg hørt om, av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les meg gjerne med litt velvilje -

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg skjønner utmerket godt at vanlige folk blander berner og st. bernard. Det er store hunder med litt løs hud, og selv om berneren er svart og st. bernarden er brun, så er det ett eller annet som er "likt" med fargene. De har jo også ganske så lik konstruksjon i vanlige folks øyne. Jeg synes de er like like som springer og münsterländer; og selv om det for meg er himmelvid forskjell, så skjønner jeg utmerket godt at vanlige folk kan ta feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er nok en del aussier som kan se ut som berner ja, både i størrelse, masse og hode.

Uansett, med Lyng med på tur så fikk jeg mange spørsmål om han var breton eller bare blandingshund. Han ble ikke egentlig tatt for å være så mye annet enn en litt stor bretonhanne, med sin rødflekkede farge og stumphale. Ikke den værste sammenligningen akkurat :blink:

Lykke-lir derimor blir tatt for å være blandingshund først og fremst, gjerne mellom breton og bc, siden hvermansen vet at bc ikke har sånn farge (blue merle). Eller så hun være blanding av elghund og bc med den krøllhalen hun har :D

Er nok mye man egentlig kan forveksle aussie med, har også hørt langhåret cattledog en gang. Aussie i seg selv er jo ikke noe kjent rase så jeg har all forståelse for at folk ikke har peiling. Jeg har veldig dårlig kontroll på katteraser og kan heller ikke skille så veldig mange hesteraser i type ridehest fra hverandre.

Hvorfor jeg valgte aussie? Vel jeg ville ha en liten og artig hund å trene bruks med. Lett og smidig med glimt i øyet. Hverken breton eller elghund er noe å tenke på når en vil ha seg brukshund. Og bc, vel, jeg liker aussien bedre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...