Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

I de fleste raser, finnes det raser som er ganske lik den rasen du har sånn i utseendet og fasong. Det blir nesten som naborasen :icon_redface: Feks. Puddel finnes i tre varianter, schnauzer og dachs har også ulike varianter, dvergpincher er lik pincher og dobermann, whippet er lik greyhound og italiensk mynde, en collie er lik sheltie, setterne er like, retriverne er relativt like i utseendet, samme med belgiske fårehunder osv osv.

Så hvilke andre raser er lik din rase, i utseendet? Og hvorfor har du valgt rasen du har, kontra de som ligner? Eller har du kanskje en rase som skiller seg HELT ut fra alle andre og som ikke ligner på noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Jeg har Dansk Svensk Gårdshund. Rasene de ofte blir sammenlignet med, og ofte gjettet på av folk som ikke kjenner rasen er: Beagle - Fox terrier og Jack Russel. Personlig synes jeg Jack Russel er den rasen som ligner mest på dsg.

Grunnen til at jeg valgte gårdshund kontra de andre rasene er enkelt og greit fordi gårdshunden ikke har det "terrier" gemyttet feks: Jack russel er kjent for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Pinscher, som kan sammenlignes med Dvergpinscher og Dobermann. Dvergpinscher blir for liten og har et for skarpt gemytt for min smak (absolutt ikke en rase jeg kunne tenkt meg), mens Dobermann blir for stor og aktiv/krevende (I think?) for meg (men fy flate for en råflott rase, skulle jeg hatt bruskhund måtte det blitt Dobbis :icon_redface: ). Pinscheren er liksom en Dobermann i et litt mindre format (utseendemessig), samtidig som den ikke er fullt så krevende, så den passer perfekt for meg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bearded collie, og raser som er veldig like (fysisk) er schappendoes, old english sheepdog, polsk owczarek nizinny.. Skulle hatt old english, men de var så sjuke på den tiden, att ventelisten på valp var over ett år. Totalt uakseptabelt for en på 14 år - ergo: bearded collie...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo briard, og rasen som kanskje ligner mest er vel egentlig den katalanske gjeterhunden (de er noe mindre og har litt mer ureine farger, men er nok nærmest i utseende). Ellers har man jo de andre skjeggehundene som beardedcollie, schapendoes, old english sheepdog, men de har helt andre farger og er nok da mest lik pga pelsens lengde. Det finnes også en ovcharka som kan minne om briarden, men den er en del større og de jeg har sett har vært ganske hel-hvite.

Da jeg bodde hjemme hadde vi tenkt å kjøpe old english sheepdog faktisk, men ble nok litt skremt da oppdretteren vi var i kontakt med fortalte at de elsket å rulle seg i søle *ler*. At de også var utsatt for mye HD var ikke så farlig liksom - det var jo så lett å bare operere i følge oppdretter :icon_redface:.

At jeg endte opp med briard da jeg skulle ha min første helt egne hund var nok veldig tilfeldig, og ikke ante jeg hva jeg gikk til den gangen, men jeg har aldri angret :icon_redface:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes fire setterraser, og vi har hatt to av dem. Gordonsetteren er en snill og grei hund, men pelsen til gordonsetteren er sjelden særlig fin, og dessuten er det familimedlemmer som er allergisk mot rasen, så flere har vi ikke skaffet siden.

Engelsksetteren liker jeg ikke, kort og greit. Kan ikke sammenlignes med den irske :icon_redface:

Den røde og hvite irsksetteren vurderte vi for noen år siden, men den er ikke så vanlig her i landet så vi valgte å gå for rød igjen. Men den står på ønskelisten i fremtiden.

Den røde irsksetteren har først og fremst et fantastisk gemytt, har pels som familiens allergiker tåler(!) og som er penere enn f.eks. gordonsetteren sin(ser ikke ut som en tjafsete sau), den dype fine fargen er jo også kjempefin :icon_redface: Etter å ha gått fra gordonsetter til irsksetter, så går vi ikke tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, og den er jo temmeliglik naborasen phalene. Mitt inntrykk er at det er mer sykdom og generelt dårligere gemytt på de norske phalenelinjene enn hos papillon -så derfor ble det papillon. Dessuten syns jeg phalenen har så merkelige ører, det er verken fugl eller fisk på en måte. De henger ikke som ordentlige spanielører, men de står ikke heller. :icon_redface:

Mange (av de tilfeldige forbipasserende) tror dessuten at det er chihuahua jeg har -detkunne jeg aldri ha tenkt meg, der er både gemytt og helse helt ute på bærtur etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Utseende vil jo nesten en Dingo ligne mest på en AK, men det er vel bare Australia som regner det som rase. Svart Schäferhund har blitt forvekslet, men er noe lengre i ryggen.

Working Kelpie er vel selvsagt mest lik på alle måter. A.Cattledog har også mange likhetstrekk når det kommer til eksteriør om man tar bort fargen, litt grovere og tyngre.

Ellers ligner de fleste "urhunder" om man bare ser på eksteriøret Canaan Dog, Siberian Husky, lapsk vallhund o.l.

Så det var ikke helt utseende jeg gikk etter når jeg shoppet egentlig, det var egenskaper. Så hvorfor valgte jeg den rasen framfor de andre: Dokumentasjon. Når jeg søkte rundt var det en dokumentert rase når det kom til: helse, mentaltet og resultater i arbeid.

Schäferhund, Lapsk Vallhund, WK og ACD var på listen den gang jeg bestemte meg for nye rase og ifølge mine kritterier så kom den rasen jeg har nå best ut som helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Kanskje hun mente Grand Danois? De finnes jo i sort og hvit flekker(harlekin, er det ikke no sånt det heter?) .. De ligner jo ikke veldig da, men for en person som kun ser på fargen på en hund ville vel kanskje mene det? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samojedvalp, og har fått spørsmål om det er polarrev (og om damen kunne få kjenne på pelsen, hun hadde såååå lyst på sånn pelskåpe altså), bichon frisé (!) og japansk spisshund. Den siste kan jeg forstå, den ser jo litt ut som en spinkel minisamojed; og den første også forsåvidt, siden Nansen er ganske smal og "revete" i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren ligner en god del på fire av de andre retrieverrasene - den gule ligner på golden, den svarte på flat og den brune på særlig ches, men også curly. I gemytt og væremåte vil jeg nesten påstå at de er en blanding mellom golden og flat - litt mer aktiv og ustyrlig enn golden, men ikke fullt så fjasete som flat-en.

At det ble labrador på oss var i grunnen nokså tilfeldig. Den hadde kort hår, var passe stor og kjent for å være snill, ergo burde jo det være den ideelle rase for oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier blir vel som oftest forvekslet/sammenlignet med Amstaff.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke har Amstaff, så er ikke det vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg til grunnen? Hehe..

JEG har alltid ønsket meg Amstaff, men da jeg bodde hjemme var det uaktuelt, pga at min mor ikke har særlig til overs for rasen (ei heller staff, noe vi har fått erfare i det siste..)

Så da jeg flyttet hjemmefra, var Amstaff forbudt :icon_redface:

Men da ble det altså en liten staffegutt på oss i denne omgang, og jeg angrer absolutt ikke :whistle:

MEN om Amstaff, på en eller annen utrolig måte, skulle bli lovlig igjen om noen år, så skal man ikke se bort ifra at det blir det på oss også! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Hvordan skal jeg skrive dette uten at det blir et lengre foredrag? Det er mange raser som ligner på bichon havanais, som f.eks lhasa apso, tibetansk terrier, schapendoes og bearded collie m.fl. Lhasa og tibbe blir for annerledes i gemyttet, men bearded collie og schapendoes (som jeg vil lære mer om) er raser jeg har sansen for - ikke fordi de ser ut som større utgaver av egen rase, men fordi jeg liker lettlærte, glade hunder med sprett i.

Så er det resten av bichonrasene. Mange tror feilaktig at havanais og frisé er samme rase med ulik pels. De har samme forfedre, men har blitt avlet som separate raser i flere hundre år. Personlig syns jeg at havanaisene er mer omgjengelige og har et mer behagelig gemytt. Ellers er jeg interessert i lydighet, og havanaisen er en veldig fin rase å jobbe med. Skulle jeg hatt en av de andre bichonrasene, ville det kanskje blitt løwchen? (Står på bli-bedre-kjent-med-listen.) Men skulle jeg ha noe annet enn havanais, ville jeg kanskje heller gå opp i størrelse.

Bichonrasene stammer fra vannhundrasene, og første gang jeg hørte om disse var da jeg leste kapitlet om beslektede raser i en havanaisbok. Det er ikke så vanskelig å se vannhundegenskaper/utseende i havanaisen, men det er jo mye mer av alt i de større vannhundene. Kunne godt tenke meg å ha portugisisk vannhund en gang. Puddel ligner kanskje ikke så mye i utseende, men den er også en nær slektning, og den (mellom/stor) vurderers sterkt som fremtidig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund ligner på Svensk Lapphund såklart og også Lapsk Vallhund som de deler opphav med. For en 50 år siden så var Lapsk og Finsk samme rase men med store variasjoner i pels osv. De fikk hver sin standard i 66-67 og selv om det finnes likheter så er det definitivt mer enn pels som skiller de to rasene i dag. De Lapske Vallhundene er lengre, har mer avfallende kryss, har et mye mindre markert stopp og de har ikke krøllhale. Dessuten er de litt større.

På Svensk og Finsk Lapphund er den mest vesentlige forskjellen fargen. De finske kan ha hvilken farge som helst så lenge grunnfargen dominerere mens de Svenske er sorte og de foretrekker minst mulig hvite flekker.

Den har jo også mye likhet med forskjellige spisshundraser i grunn. Eurasier, Keeshond, Samojed osv. :icon_redface: Men det er helt klart den Svenske Lapphunden som den ligner mest synes jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :whistle:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Totalt ot. Men det sier de om cavalieren og - begge er feil - Ladyhunden er basert på cocker spaniel i følge diseny. :icon_redface:

Vel, vi har jo tre Schnauzerraser - annet enn det så blir risen innimellom forvekslet med briard (da tar jeg hintet og napper henne ned), har også blitt spurt om hun er storpuddel. :icon_redface: Vorsteh er ikke så ulike i kroppen, men det meste annet er vel ulikt.

Basenji: Tja, syns vel ikke det er så mye som kan forveksles - men de har jo en typisk spisshundkropp - som man finner igjen i mange spisshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt dobermann, istedet for DP og pincher, fordi jeg ikke liker små hunder eller kunne ha hatt noen selv på DP størrelsen (det blir alt for skjørt), og dobermann er en slik størrelse som jeg liker. Dessuten syns jeg større hunder har et penere uttrykk og utseende, for mindre hunder får et slags "minipreg" over seg, større bulende øyne etc. Det har også pincher til en viss grad, men jeg syns de er ganske søte da! :icon_redface:

Det samme med greyhound egentlig. Jeg blir imponert over store hunder og de er mer iøyenfallende. whippet er svært lik i utseendet i mine øyne, men de blir hakket for små. De får litt det "minipreget" jeg ikke er såå glad i. (vanskelig å beskrive egentlig hva jeg mener med det, men. hehe) Og italiensk mynde er uaktuelt, for de er aaalt for knøtt og stakkraslige, og knekker nesten bare av å se på dem. hehe

Blir mye utseendet her da, men det er viktig for meg. Store hunder appelerer til meg og har alltid gjort det.

Kanskje jeg blir å vudere pincher og whippet når jeg blir eldre og svakere. :icon_redface: Pincher og whippet er fine hunder de og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra blir som oftest forvekslet med en Schäferhund (valp). Når Emilie og jeg går rundt med Venus og Extra, så er det mor og datter ( :icon_redface: ). Til den så sier jeg at "det er på en måte en belgisk schäferhund". Det er aldri noen som har vet hvilken rase jeg har, så jeg kan jo stå å forklare til jeg er blå i trynet :whistle:

Jeg fikk sjokk når jeg var ute og gikk tur og det kom tre unger bort til meg som var mellom 5-8 år, og sa "det er en malinois, ikke sant?", med helt rett uttale! Det viste seg selvfølgelig at faren var politi og hadde to av samme rase selv :wub:

Grunnen til jeg valgte malle foran schäferhund (som også sto på listen). Var at jeg ville ha en lett og rask hund. Jeg hadde hatt border collie i flere år, og trodde det kom til å bli for "tungt og tregt" med en schäferhund. I tillegg så passet mallen mye bedre til det jeg skulle bruke hunden til, pluss masse andre faktorer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

What? Hun har jo store Cocker ører, er liten og har Cocker farge. Og Wikipedia sier Cocker. :icon_redface:

Ellers har jeg ikke så mye å bidra med i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Om hoffene så får man høre mye rart :whistle:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :wub: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Zira: Flatcoated Retriever.

Grunnen til at vi ikke valgte Retrieverraser eller Setter?

- Vi ville ha en allsidig brukshund uten jaktegenskaper eller gjeteregenskaper.

- Stor og solid bygget.

- Hadde fullstendig fallt for rasen da vi skulle passe "Gamlefar" i noen uker og han ble boende hos oss i ca 4,5 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :icon_redface:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hoffene så får man høre mye rart :icon_redface:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :whistle: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Jupp vi er også lurt.... For "den goldenen du har der er ikke renraset, den er for stor til det ".

Hvorfor jeg ikke valgte golden.... tja passer ikke til så mange av de kriteriene vi hadde for valg av rase.

Sheltiene er jo minicollier. Hvorfor Collie ikke ble valgt? For mye pels, for nervøst gemytt etter min smak og jeg syns ikke de har pene hoder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :whistle:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :wub:

*ler*

Folk gjetter alltid at My er en border collie, og det er jo ikke så rart pga fargene hennes. Hun ser jo ut som en standard border collie fargemessig. Men hun har også blit kaldt for finsk lapphund(!) og belgisk fårehund! Da var hun valp, men uansett...

Nå for tiden er hun bare "border collie", "sånn derre collie" eller en blandingshund. Også får alle samme stakkarslige uttrykket når de ser rumpa hennes og mangelen på lang hale, og ALLE spør i akkurat samme toneleie: "uuff dakar, har hun skadet halen sin?" mens My bare suger til seg all medfølelse som er enda hun ble født akkurat sånn. Også bruker jeg å si: "neida, hun ble født sånn, rasen hennes kan bli født med alle slags halelengder - alt fra ingen hale i det hele tatt, litt hale som My har, halv hale og hel hale."

... Om de tror meg er en annen sak da :lol: Det er langt ifra alle som ser like overbeviste ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...