Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

I de fleste raser, finnes det raser som er ganske lik den rasen du har sånn i utseendet og fasong. Det blir nesten som naborasen :icon_redface: Feks. Puddel finnes i tre varianter, schnauzer og dachs har også ulike varianter, dvergpincher er lik pincher og dobermann, whippet er lik greyhound og italiensk mynde, en collie er lik sheltie, setterne er like, retriverne er relativt like i utseendet, samme med belgiske fårehunder osv osv.

Så hvilke andre raser er lik din rase, i utseendet? Og hvorfor har du valgt rasen du har, kontra de som ligner? Eller har du kanskje en rase som skiller seg HELT ut fra alle andre og som ikke ligner på noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Jeg har Dansk Svensk Gårdshund. Rasene de ofte blir sammenlignet med, og ofte gjettet på av folk som ikke kjenner rasen er: Beagle - Fox terrier og Jack Russel. Personlig synes jeg Jack Russel er den rasen som ligner mest på dsg.

Grunnen til at jeg valgte gårdshund kontra de andre rasene er enkelt og greit fordi gårdshunden ikke har det "terrier" gemyttet feks: Jack russel er kjent for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Pinscher, som kan sammenlignes med Dvergpinscher og Dobermann. Dvergpinscher blir for liten og har et for skarpt gemytt for min smak (absolutt ikke en rase jeg kunne tenkt meg), mens Dobermann blir for stor og aktiv/krevende (I think?) for meg (men fy flate for en råflott rase, skulle jeg hatt bruskhund måtte det blitt Dobbis :icon_redface: ). Pinscheren er liksom en Dobermann i et litt mindre format (utseendemessig), samtidig som den ikke er fullt så krevende, så den passer perfekt for meg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bearded collie, og raser som er veldig like (fysisk) er schappendoes, old english sheepdog, polsk owczarek nizinny.. Skulle hatt old english, men de var så sjuke på den tiden, att ventelisten på valp var over ett år. Totalt uakseptabelt for en på 14 år - ergo: bearded collie...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo briard, og rasen som kanskje ligner mest er vel egentlig den katalanske gjeterhunden (de er noe mindre og har litt mer ureine farger, men er nok nærmest i utseende). Ellers har man jo de andre skjeggehundene som beardedcollie, schapendoes, old english sheepdog, men de har helt andre farger og er nok da mest lik pga pelsens lengde. Det finnes også en ovcharka som kan minne om briarden, men den er en del større og de jeg har sett har vært ganske hel-hvite.

Da jeg bodde hjemme hadde vi tenkt å kjøpe old english sheepdog faktisk, men ble nok litt skremt da oppdretteren vi var i kontakt med fortalte at de elsket å rulle seg i søle *ler*. At de også var utsatt for mye HD var ikke så farlig liksom - det var jo så lett å bare operere i følge oppdretter :icon_redface:.

At jeg endte opp med briard da jeg skulle ha min første helt egne hund var nok veldig tilfeldig, og ikke ante jeg hva jeg gikk til den gangen, men jeg har aldri angret :icon_redface:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes fire setterraser, og vi har hatt to av dem. Gordonsetteren er en snill og grei hund, men pelsen til gordonsetteren er sjelden særlig fin, og dessuten er det familimedlemmer som er allergisk mot rasen, så flere har vi ikke skaffet siden.

Engelsksetteren liker jeg ikke, kort og greit. Kan ikke sammenlignes med den irske :icon_redface:

Den røde og hvite irsksetteren vurderte vi for noen år siden, men den er ikke så vanlig her i landet så vi valgte å gå for rød igjen. Men den står på ønskelisten i fremtiden.

Den røde irsksetteren har først og fremst et fantastisk gemytt, har pels som familiens allergiker tåler(!) og som er penere enn f.eks. gordonsetteren sin(ser ikke ut som en tjafsete sau), den dype fine fargen er jo også kjempefin :icon_redface: Etter å ha gått fra gordonsetter til irsksetter, så går vi ikke tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, og den er jo temmeliglik naborasen phalene. Mitt inntrykk er at det er mer sykdom og generelt dårligere gemytt på de norske phalenelinjene enn hos papillon -så derfor ble det papillon. Dessuten syns jeg phalenen har så merkelige ører, det er verken fugl eller fisk på en måte. De henger ikke som ordentlige spanielører, men de står ikke heller. :icon_redface:

Mange (av de tilfeldige forbipasserende) tror dessuten at det er chihuahua jeg har -detkunne jeg aldri ha tenkt meg, der er både gemytt og helse helt ute på bærtur etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Utseende vil jo nesten en Dingo ligne mest på en AK, men det er vel bare Australia som regner det som rase. Svart Schäferhund har blitt forvekslet, men er noe lengre i ryggen.

Working Kelpie er vel selvsagt mest lik på alle måter. A.Cattledog har også mange likhetstrekk når det kommer til eksteriør om man tar bort fargen, litt grovere og tyngre.

Ellers ligner de fleste "urhunder" om man bare ser på eksteriøret Canaan Dog, Siberian Husky, lapsk vallhund o.l.

Så det var ikke helt utseende jeg gikk etter når jeg shoppet egentlig, det var egenskaper. Så hvorfor valgte jeg den rasen framfor de andre: Dokumentasjon. Når jeg søkte rundt var det en dokumentert rase når det kom til: helse, mentaltet og resultater i arbeid.

Schäferhund, Lapsk Vallhund, WK og ACD var på listen den gang jeg bestemte meg for nye rase og ifølge mine kritterier så kom den rasen jeg har nå best ut som helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Kanskje hun mente Grand Danois? De finnes jo i sort og hvit flekker(harlekin, er det ikke no sånt det heter?) .. De ligner jo ikke veldig da, men for en person som kun ser på fargen på en hund ville vel kanskje mene det? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samojedvalp, og har fått spørsmål om det er polarrev (og om damen kunne få kjenne på pelsen, hun hadde såååå lyst på sånn pelskåpe altså), bichon frisé (!) og japansk spisshund. Den siste kan jeg forstå, den ser jo litt ut som en spinkel minisamojed; og den første også forsåvidt, siden Nansen er ganske smal og "revete" i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren ligner en god del på fire av de andre retrieverrasene - den gule ligner på golden, den svarte på flat og den brune på særlig ches, men også curly. I gemytt og væremåte vil jeg nesten påstå at de er en blanding mellom golden og flat - litt mer aktiv og ustyrlig enn golden, men ikke fullt så fjasete som flat-en.

At det ble labrador på oss var i grunnen nokså tilfeldig. Den hadde kort hår, var passe stor og kjent for å være snill, ergo burde jo det være den ideelle rase for oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier blir vel som oftest forvekslet/sammenlignet med Amstaff.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke har Amstaff, så er ikke det vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg til grunnen? Hehe..

JEG har alltid ønsket meg Amstaff, men da jeg bodde hjemme var det uaktuelt, pga at min mor ikke har særlig til overs for rasen (ei heller staff, noe vi har fått erfare i det siste..)

Så da jeg flyttet hjemmefra, var Amstaff forbudt :icon_redface:

Men da ble det altså en liten staffegutt på oss i denne omgang, og jeg angrer absolutt ikke :whistle:

MEN om Amstaff, på en eller annen utrolig måte, skulle bli lovlig igjen om noen år, så skal man ikke se bort ifra at det blir det på oss også! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Hvordan skal jeg skrive dette uten at det blir et lengre foredrag? Det er mange raser som ligner på bichon havanais, som f.eks lhasa apso, tibetansk terrier, schapendoes og bearded collie m.fl. Lhasa og tibbe blir for annerledes i gemyttet, men bearded collie og schapendoes (som jeg vil lære mer om) er raser jeg har sansen for - ikke fordi de ser ut som større utgaver av egen rase, men fordi jeg liker lettlærte, glade hunder med sprett i.

Så er det resten av bichonrasene. Mange tror feilaktig at havanais og frisé er samme rase med ulik pels. De har samme forfedre, men har blitt avlet som separate raser i flere hundre år. Personlig syns jeg at havanaisene er mer omgjengelige og har et mer behagelig gemytt. Ellers er jeg interessert i lydighet, og havanaisen er en veldig fin rase å jobbe med. Skulle jeg hatt en av de andre bichonrasene, ville det kanskje blitt løwchen? (Står på bli-bedre-kjent-med-listen.) Men skulle jeg ha noe annet enn havanais, ville jeg kanskje heller gå opp i størrelse.

Bichonrasene stammer fra vannhundrasene, og første gang jeg hørte om disse var da jeg leste kapitlet om beslektede raser i en havanaisbok. Det er ikke så vanskelig å se vannhundegenskaper/utseende i havanaisen, men det er jo mye mer av alt i de større vannhundene. Kunne godt tenke meg å ha portugisisk vannhund en gang. Puddel ligner kanskje ikke så mye i utseende, men den er også en nær slektning, og den (mellom/stor) vurderers sterkt som fremtidig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund ligner på Svensk Lapphund såklart og også Lapsk Vallhund som de deler opphav med. For en 50 år siden så var Lapsk og Finsk samme rase men med store variasjoner i pels osv. De fikk hver sin standard i 66-67 og selv om det finnes likheter så er det definitivt mer enn pels som skiller de to rasene i dag. De Lapske Vallhundene er lengre, har mer avfallende kryss, har et mye mindre markert stopp og de har ikke krøllhale. Dessuten er de litt større.

På Svensk og Finsk Lapphund er den mest vesentlige forskjellen fargen. De finske kan ha hvilken farge som helst så lenge grunnfargen dominerere mens de Svenske er sorte og de foretrekker minst mulig hvite flekker.

Den har jo også mye likhet med forskjellige spisshundraser i grunn. Eurasier, Keeshond, Samojed osv. :icon_redface: Men det er helt klart den Svenske Lapphunden som den ligner mest synes jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :whistle:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Totalt ot. Men det sier de om cavalieren og - begge er feil - Ladyhunden er basert på cocker spaniel i følge diseny. :icon_redface:

Vel, vi har jo tre Schnauzerraser - annet enn det så blir risen innimellom forvekslet med briard (da tar jeg hintet og napper henne ned), har også blitt spurt om hun er storpuddel. :icon_redface: Vorsteh er ikke så ulike i kroppen, men det meste annet er vel ulikt.

Basenji: Tja, syns vel ikke det er så mye som kan forveksles - men de har jo en typisk spisshundkropp - som man finner igjen i mange spisshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt dobermann, istedet for DP og pincher, fordi jeg ikke liker små hunder eller kunne ha hatt noen selv på DP størrelsen (det blir alt for skjørt), og dobermann er en slik størrelse som jeg liker. Dessuten syns jeg større hunder har et penere uttrykk og utseende, for mindre hunder får et slags "minipreg" over seg, større bulende øyne etc. Det har også pincher til en viss grad, men jeg syns de er ganske søte da! :icon_redface:

Det samme med greyhound egentlig. Jeg blir imponert over store hunder og de er mer iøyenfallende. whippet er svært lik i utseendet i mine øyne, men de blir hakket for små. De får litt det "minipreget" jeg ikke er såå glad i. (vanskelig å beskrive egentlig hva jeg mener med det, men. hehe) Og italiensk mynde er uaktuelt, for de er aaalt for knøtt og stakkraslige, og knekker nesten bare av å se på dem. hehe

Blir mye utseendet her da, men det er viktig for meg. Store hunder appelerer til meg og har alltid gjort det.

Kanskje jeg blir å vudere pincher og whippet når jeg blir eldre og svakere. :icon_redface: Pincher og whippet er fine hunder de og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra blir som oftest forvekslet med en Schäferhund (valp). Når Emilie og jeg går rundt med Venus og Extra, så er det mor og datter ( :icon_redface: ). Til den så sier jeg at "det er på en måte en belgisk schäferhund". Det er aldri noen som har vet hvilken rase jeg har, så jeg kan jo stå å forklare til jeg er blå i trynet :whistle:

Jeg fikk sjokk når jeg var ute og gikk tur og det kom tre unger bort til meg som var mellom 5-8 år, og sa "det er en malinois, ikke sant?", med helt rett uttale! Det viste seg selvfølgelig at faren var politi og hadde to av samme rase selv :wub:

Grunnen til jeg valgte malle foran schäferhund (som også sto på listen). Var at jeg ville ha en lett og rask hund. Jeg hadde hatt border collie i flere år, og trodde det kom til å bli for "tungt og tregt" med en schäferhund. I tillegg så passet mallen mye bedre til det jeg skulle bruke hunden til, pluss masse andre faktorer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

What? Hun har jo store Cocker ører, er liten og har Cocker farge. Og Wikipedia sier Cocker. :icon_redface:

Ellers har jeg ikke så mye å bidra med i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Om hoffene så får man høre mye rart :whistle:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :wub: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Zira: Flatcoated Retriever.

Grunnen til at vi ikke valgte Retrieverraser eller Setter?

- Vi ville ha en allsidig brukshund uten jaktegenskaper eller gjeteregenskaper.

- Stor og solid bygget.

- Hadde fullstendig fallt for rasen da vi skulle passe "Gamlefar" i noen uker og han ble boende hos oss i ca 4,5 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :icon_redface:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hoffene så får man høre mye rart :icon_redface:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :whistle: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Jupp vi er også lurt.... For "den goldenen du har der er ikke renraset, den er for stor til det ".

Hvorfor jeg ikke valgte golden.... tja passer ikke til så mange av de kriteriene vi hadde for valg av rase.

Sheltiene er jo minicollier. Hvorfor Collie ikke ble valgt? For mye pels, for nervøst gemytt etter min smak og jeg syns ikke de har pene hoder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :whistle:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :wub:

*ler*

Folk gjetter alltid at My er en border collie, og det er jo ikke så rart pga fargene hennes. Hun ser jo ut som en standard border collie fargemessig. Men hun har også blit kaldt for finsk lapphund(!) og belgisk fårehund! Da var hun valp, men uansett...

Nå for tiden er hun bare "border collie", "sånn derre collie" eller en blandingshund. Også får alle samme stakkarslige uttrykket når de ser rumpa hennes og mangelen på lang hale, og ALLE spør i akkurat samme toneleie: "uuff dakar, har hun skadet halen sin?" mens My bare suger til seg all medfølelse som er enda hun ble født akkurat sånn. Også bruker jeg å si: "neida, hun ble født sånn, rasen hennes kan bli født med alle slags halelengder - alt fra ingen hale i det hele tatt, litt hale som My har, halv hale og hel hale."

... Om de tror meg er en annen sak da :lol: Det er langt ifra alle som ser like overbeviste ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...