Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

I de fleste raser, finnes det raser som er ganske lik den rasen du har sånn i utseendet og fasong. Det blir nesten som naborasen :icon_redface: Feks. Puddel finnes i tre varianter, schnauzer og dachs har også ulike varianter, dvergpincher er lik pincher og dobermann, whippet er lik greyhound og italiensk mynde, en collie er lik sheltie, setterne er like, retriverne er relativt like i utseendet, samme med belgiske fårehunder osv osv.

Så hvilke andre raser er lik din rase, i utseendet? Og hvorfor har du valgt rasen du har, kontra de som ligner? Eller har du kanskje en rase som skiller seg HELT ut fra alle andre og som ikke ligner på noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Jeg har Dansk Svensk Gårdshund. Rasene de ofte blir sammenlignet med, og ofte gjettet på av folk som ikke kjenner rasen er: Beagle - Fox terrier og Jack Russel. Personlig synes jeg Jack Russel er den rasen som ligner mest på dsg.

Grunnen til at jeg valgte gårdshund kontra de andre rasene er enkelt og greit fordi gårdshunden ikke har det "terrier" gemyttet feks: Jack russel er kjent for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Pinscher, som kan sammenlignes med Dvergpinscher og Dobermann. Dvergpinscher blir for liten og har et for skarpt gemytt for min smak (absolutt ikke en rase jeg kunne tenkt meg), mens Dobermann blir for stor og aktiv/krevende (I think?) for meg (men fy flate for en råflott rase, skulle jeg hatt bruskhund måtte det blitt Dobbis :icon_redface: ). Pinscheren er liksom en Dobermann i et litt mindre format (utseendemessig), samtidig som den ikke er fullt så krevende, så den passer perfekt for meg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bearded collie, og raser som er veldig like (fysisk) er schappendoes, old english sheepdog, polsk owczarek nizinny.. Skulle hatt old english, men de var så sjuke på den tiden, att ventelisten på valp var over ett år. Totalt uakseptabelt for en på 14 år - ergo: bearded collie...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo briard, og rasen som kanskje ligner mest er vel egentlig den katalanske gjeterhunden (de er noe mindre og har litt mer ureine farger, men er nok nærmest i utseende). Ellers har man jo de andre skjeggehundene som beardedcollie, schapendoes, old english sheepdog, men de har helt andre farger og er nok da mest lik pga pelsens lengde. Det finnes også en ovcharka som kan minne om briarden, men den er en del større og de jeg har sett har vært ganske hel-hvite.

Da jeg bodde hjemme hadde vi tenkt å kjøpe old english sheepdog faktisk, men ble nok litt skremt da oppdretteren vi var i kontakt med fortalte at de elsket å rulle seg i søle *ler*. At de også var utsatt for mye HD var ikke så farlig liksom - det var jo så lett å bare operere i følge oppdretter :icon_redface:.

At jeg endte opp med briard da jeg skulle ha min første helt egne hund var nok veldig tilfeldig, og ikke ante jeg hva jeg gikk til den gangen, men jeg har aldri angret :icon_redface:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes fire setterraser, og vi har hatt to av dem. Gordonsetteren er en snill og grei hund, men pelsen til gordonsetteren er sjelden særlig fin, og dessuten er det familimedlemmer som er allergisk mot rasen, så flere har vi ikke skaffet siden.

Engelsksetteren liker jeg ikke, kort og greit. Kan ikke sammenlignes med den irske :icon_redface:

Den røde og hvite irsksetteren vurderte vi for noen år siden, men den er ikke så vanlig her i landet så vi valgte å gå for rød igjen. Men den står på ønskelisten i fremtiden.

Den røde irsksetteren har først og fremst et fantastisk gemytt, har pels som familiens allergiker tåler(!) og som er penere enn f.eks. gordonsetteren sin(ser ikke ut som en tjafsete sau), den dype fine fargen er jo også kjempefin :icon_redface: Etter å ha gått fra gordonsetter til irsksetter, så går vi ikke tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, og den er jo temmeliglik naborasen phalene. Mitt inntrykk er at det er mer sykdom og generelt dårligere gemytt på de norske phalenelinjene enn hos papillon -så derfor ble det papillon. Dessuten syns jeg phalenen har så merkelige ører, det er verken fugl eller fisk på en måte. De henger ikke som ordentlige spanielører, men de står ikke heller. :icon_redface:

Mange (av de tilfeldige forbipasserende) tror dessuten at det er chihuahua jeg har -detkunne jeg aldri ha tenkt meg, der er både gemytt og helse helt ute på bærtur etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Utseende vil jo nesten en Dingo ligne mest på en AK, men det er vel bare Australia som regner det som rase. Svart Schäferhund har blitt forvekslet, men er noe lengre i ryggen.

Working Kelpie er vel selvsagt mest lik på alle måter. A.Cattledog har også mange likhetstrekk når det kommer til eksteriør om man tar bort fargen, litt grovere og tyngre.

Ellers ligner de fleste "urhunder" om man bare ser på eksteriøret Canaan Dog, Siberian Husky, lapsk vallhund o.l.

Så det var ikke helt utseende jeg gikk etter når jeg shoppet egentlig, det var egenskaper. Så hvorfor valgte jeg den rasen framfor de andre: Dokumentasjon. Når jeg søkte rundt var det en dokumentert rase når det kom til: helse, mentaltet og resultater i arbeid.

Schäferhund, Lapsk Vallhund, WK og ACD var på listen den gang jeg bestemte meg for nye rase og ifølge mine kritterier så kom den rasen jeg har nå best ut som helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen rase som ligner på dalmatineren jeg, de skiller seg jo veldig ut. Kroppsmessig (men ikke farge) så er kanskje korthåret vorsthehund det som ligger nærmest, selv om man nok ville sett forskjell om man malte begge i samme farge. Men gemytt og bruksområde er jo totalt forskjellig, så de kan ikke sammenlignes uansett synes jeg. Eller kanskje en dæsj pointer (men ikke hodet). Det er jo pointer langt bak der, og det blandes inn i noen nå (lua-dalmatinere, for å få bort urinstenproblemet).

Men jeg møtte en dame en gang, hun hadde drevet mye med hunder, og hun fortalte meg at det fantes en rase som var nesten lik dalmatineren, med prikker og alt, men mye større. Men hun husket ikke hva den het (og jeg har mine tvil på at den finnes), men de neste gangene jeg møtte meg hadde hun glemt det, og vi måtte starte fra scratch (er det det dalmatiner, hvor gamme, å jeg har hatt dalmatiner før bla bla, samme samtale vi hadde hatt flere ganger før)... vel vel.

Kanskje hun mente Grand Danois? De finnes jo i sort og hvit flekker(harlekin, er det ikke no sånt det heter?) .. De ligner jo ikke veldig da, men for en person som kun ser på fargen på en hund ville vel kanskje mene det? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samojedvalp, og har fått spørsmål om det er polarrev (og om damen kunne få kjenne på pelsen, hun hadde såååå lyst på sånn pelskåpe altså), bichon frisé (!) og japansk spisshund. Den siste kan jeg forstå, den ser jo litt ut som en spinkel minisamojed; og den første også forsåvidt, siden Nansen er ganske smal og "revete" i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren ligner en god del på fire av de andre retrieverrasene - den gule ligner på golden, den svarte på flat og den brune på særlig ches, men også curly. I gemytt og væremåte vil jeg nesten påstå at de er en blanding mellom golden og flat - litt mer aktiv og ustyrlig enn golden, men ikke fullt så fjasete som flat-en.

At det ble labrador på oss var i grunnen nokså tilfeldig. Den hadde kort hår, var passe stor og kjent for å være snill, ergo burde jo det være den ideelle rase for oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier blir vel som oftest forvekslet/sammenlignet med Amstaff.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke har Amstaff, så er ikke det vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg til grunnen? Hehe..

JEG har alltid ønsket meg Amstaff, men da jeg bodde hjemme var det uaktuelt, pga at min mor ikke har særlig til overs for rasen (ei heller staff, noe vi har fått erfare i det siste..)

Så da jeg flyttet hjemmefra, var Amstaff forbudt :icon_redface:

Men da ble det altså en liten staffegutt på oss i denne omgang, og jeg angrer absolutt ikke :whistle:

MEN om Amstaff, på en eller annen utrolig måte, skulle bli lovlig igjen om noen år, så skal man ikke se bort ifra at det blir det på oss også! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Hvordan skal jeg skrive dette uten at det blir et lengre foredrag? Det er mange raser som ligner på bichon havanais, som f.eks lhasa apso, tibetansk terrier, schapendoes og bearded collie m.fl. Lhasa og tibbe blir for annerledes i gemyttet, men bearded collie og schapendoes (som jeg vil lære mer om) er raser jeg har sansen for - ikke fordi de ser ut som større utgaver av egen rase, men fordi jeg liker lettlærte, glade hunder med sprett i.

Så er det resten av bichonrasene. Mange tror feilaktig at havanais og frisé er samme rase med ulik pels. De har samme forfedre, men har blitt avlet som separate raser i flere hundre år. Personlig syns jeg at havanaisene er mer omgjengelige og har et mer behagelig gemytt. Ellers er jeg interessert i lydighet, og havanaisen er en veldig fin rase å jobbe med. Skulle jeg hatt en av de andre bichonrasene, ville det kanskje blitt løwchen? (Står på bli-bedre-kjent-med-listen.) Men skulle jeg ha noe annet enn havanais, ville jeg kanskje heller gå opp i størrelse.

Bichonrasene stammer fra vannhundrasene, og første gang jeg hørte om disse var da jeg leste kapitlet om beslektede raser i en havanaisbok. Det er ikke så vanskelig å se vannhundegenskaper/utseende i havanaisen, men det er jo mye mer av alt i de større vannhundene. Kunne godt tenke meg å ha portugisisk vannhund en gang. Puddel ligner kanskje ikke så mye i utseende, men den er også en nær slektning, og den (mellom/stor) vurderers sterkt som fremtidig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund ligner på Svensk Lapphund såklart og også Lapsk Vallhund som de deler opphav med. For en 50 år siden så var Lapsk og Finsk samme rase men med store variasjoner i pels osv. De fikk hver sin standard i 66-67 og selv om det finnes likheter så er det definitivt mer enn pels som skiller de to rasene i dag. De Lapske Vallhundene er lengre, har mer avfallende kryss, har et mye mindre markert stopp og de har ikke krøllhale. Dessuten er de litt større.

På Svensk og Finsk Lapphund er den mest vesentlige forskjellen fargen. De finske kan ha hvilken farge som helst så lenge grunnfargen dominerere mens de Svenske er sorte og de foretrekker minst mulig hvite flekker.

Den har jo også mye likhet med forskjellige spisshundraser i grunn. Eurasier, Keeshond, Samojed osv. :icon_redface: Men det er helt klart den Svenske Lapphunden som den ligner mest synes jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :whistle:

Cairn er enklere; de ligner på norfolk terrier (bortsett fra vipp-ørene og mer krøllete hale og litt mer kortbeint) og west highland white terrier.

Totalt ot. Men det sier de om cavalieren og - begge er feil - Ladyhunden er basert på cocker spaniel i følge diseny. :icon_redface:

Vel, vi har jo tre Schnauzerraser - annet enn det så blir risen innimellom forvekslet med briard (da tar jeg hintet og napper henne ned), har også blitt spurt om hun er storpuddel. :icon_redface: Vorsteh er ikke så ulike i kroppen, men det meste annet er vel ulikt.

Basenji: Tja, syns vel ikke det er så mye som kan forveksles - men de har jo en typisk spisshundkropp - som man finner igjen i mange spisshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt dobermann, istedet for DP og pincher, fordi jeg ikke liker små hunder eller kunne ha hatt noen selv på DP størrelsen (det blir alt for skjørt), og dobermann er en slik størrelse som jeg liker. Dessuten syns jeg større hunder har et penere uttrykk og utseende, for mindre hunder får et slags "minipreg" over seg, større bulende øyne etc. Det har også pincher til en viss grad, men jeg syns de er ganske søte da! :icon_redface:

Det samme med greyhound egentlig. Jeg blir imponert over store hunder og de er mer iøyenfallende. whippet er svært lik i utseendet i mine øyne, men de blir hakket for små. De får litt det "minipreget" jeg ikke er såå glad i. (vanskelig å beskrive egentlig hva jeg mener med det, men. hehe) Og italiensk mynde er uaktuelt, for de er aaalt for knøtt og stakkraslige, og knekker nesten bare av å se på dem. hehe

Blir mye utseendet her da, men det er viktig for meg. Store hunder appelerer til meg og har alltid gjort det.

Kanskje jeg blir å vudere pincher og whippet når jeg blir eldre og svakere. :icon_redface: Pincher og whippet er fine hunder de og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra blir som oftest forvekslet med en Schäferhund (valp). Når Emilie og jeg går rundt med Venus og Extra, så er det mor og datter ( :icon_redface: ). Til den så sier jeg at "det er på en måte en belgisk schäferhund". Det er aldri noen som har vet hvilken rase jeg har, så jeg kan jo stå å forklare til jeg er blå i trynet :whistle:

Jeg fikk sjokk når jeg var ute og gikk tur og det kom tre unger bort til meg som var mellom 5-8 år, og sa "det er en malinois, ikke sant?", med helt rett uttale! Det viste seg selvfølgelig at faren var politi og hadde to av samme rase selv :wub:

Grunnen til jeg valgte malle foran schäferhund (som også sto på listen). Var at jeg ville ha en lett og rask hund. Jeg hadde hatt border collie i flere år, og trodde det kom til å bli for "tungt og tregt" med en schäferhund. I tillegg så passet mallen mye bedre til det jeg skulle bruke hunden til, pluss masse andre faktorer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :icon_redface:

What? Hun har jo store Cocker ører, er liten og har Cocker farge. Og Wikipedia sier Cocker. :icon_redface:

Ellers har jeg ikke så mye å bidra med i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Om hoffene så får man høre mye rart :whistle:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :wub: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Zira: Flatcoated Retriever.

Grunnen til at vi ikke valgte Retrieverraser eller Setter?

- Vi ville ha en allsidig brukshund uten jaktegenskaper eller gjeteregenskaper.

- Stor og solid bygget.

- Hadde fullstendig fallt for rasen da vi skulle passe "Gamlefar" i noen uker og han ble boende hos oss i ca 4,5 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :icon_redface:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hoffene så får man høre mye rart :icon_redface:

Odin/BlÅndi: blir som regel forvekslet med en stor Golden Retriever :whistle: Enkelte vi møter sier sogar at vi har blitt lurt av oppdretter om rasen :icon_redface:

Jupp vi er også lurt.... For "den goldenen du har der er ikke renraset, den er for stor til det ".

Hvorfor jeg ikke valgte golden.... tja passer ikke til så mange av de kriteriene vi hadde for valg av rase.

Sheltiene er jo minicollier. Hvorfor Collie ikke ble valgt? For mye pels, for nervøst gemytt etter min smak og jeg syns ikke de har pene hoder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :icon_redface: ). :whistle:

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :wub:

*ler*

Folk gjetter alltid at My er en border collie, og det er jo ikke så rart pga fargene hennes. Hun ser jo ut som en standard border collie fargemessig. Men hun har også blit kaldt for finsk lapphund(!) og belgisk fårehund! Da var hun valp, men uansett...

Nå for tiden er hun bare "border collie", "sånn derre collie" eller en blandingshund. Også får alle samme stakkarslige uttrykket når de ser rumpa hennes og mangelen på lang hale, og ALLE spør i akkurat samme toneleie: "uuff dakar, har hun skadet halen sin?" mens My bare suger til seg all medfølelse som er enda hun ble født akkurat sånn. Også bruker jeg å si: "neida, hun ble født sånn, rasen hennes kan bli født med alle slags halelengder - alt fra ingen hale i det hele tatt, litt hale som My har, halv hale og hel hale."

... Om de tror meg er en annen sak da :lol: Det er langt ifra alle som ser like overbeviste ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...