Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 362
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønne vovva blei seks år gammel 4. november   Det har vært et veldig annderledes år for oss. Damien har alltid vært full av energi og tilsynelatende frisk som en fisk. Men i år har han hatt mye

Litt høstbilder av søtnosen. Har lagt på han litt, synes han var litt i tynneste laget på de forrige bildene. Han begynner også å få tilbake litt muskler, nå går vi jo vanlige turer hver dag 

Noen nye bilder av bebisen. Er så fornøyd med hvor godt han har tilpassa seg livet i byen kontra å vokse opp og å bo på landet. Her er det unger som skriker på andre siden av gjerdet, folk går forbi s

Posted Images

Skrevet

Nå er det sikkert litt vondere å få kutta av litt av halen enn litt av øret men når Bo ble bitt av litt av øret så gikk det seg til ganske så med en gang. Vi krysser det som kan krysses for at D blir bra igjen fort som bare det :yes:

Ja, sår og sånt pleier jo å gro overraskende fort. Er egentlig mer bekymra for betennelsen :hmm: Men men rolige dager og ny antibiotika så får vi krysse fingra for at den forsvinner :)

Huff stakkars. God bedring til han :)

For et ekkelt uhell! Heldigvis "bare" tuppen av halen, da, det går jo an å leve med :) .

Takk for det. Ja, det var godt det ikke var verre igrunn. :)

Skrevet

Uff, masse god bedring!

Takk for det!

Har vært hos vet og sjekka halen idag, fordi jeg synes det blødde litt mye og ikke så helt bra ut. Det var heldigvis ikke noe verre enn at vi måtte bruke antibiotika litt lengere enn planlagt.

Nå har han vært i dårlig form i snart fem uker (!!!), så nå håper jeg virkelig at alt, både betennelsen i kroppen og halen, er i orden når vi skal ta stinga om ei uke!

Skrevet

God bedring!

Takk :)

Det er noe med bullehunder altså! Damien er skikkelig vakker! :flowers:

Hvordan er han i hverdagen?

Og god bedring! Er ikke noe greit med vondt i halen :(

Tusen takk :)

Damien er en skikkelig gladgutt! Han er ganske aktiv, og elsker å leke med ball eller typ drakamp. Han synes også det er morro å trene lydighet, så lenge vi holder det mest positivt. Så til en viss grad førermyk i treningssituasjoner, men om jeg er urettferdig hard eller sinna i hverdagssituasjoner, så kan han finne på å knurre litt tilbake. Han er skeptisk eller uinteressert i fremmede ettersom hvordan situasjonen er. Han kan ikke være inne i stua når noen som er ukjente for han kommer inn på besøk. Det liker han absolutt ikke, da bli det mye knurring og skuling og busting. Men om jeg tar han vekk, lar besøket komme inn først, også tar han inn i stua en stund etterpå, så vil han gjerne hilse på og synes at det er veldig hyggelig. Men han er var på kroppsspråket på folk han ikke kjenner så godt, og kan reagere litt med knurring om noen har feil kroppsspråk (stirrer på han, eller bøyer seg for mye over han, holder for mye rundt han). Men folk han kjenner godt er han veldig tollerant ovenfor. Det er ganske morsomt å se hvor forskjellig han reagerer på folk han kjenner og folk han ikke kjenner som kommer i porten her :ahappy: Er det noen han kjenner er det jul og bursdag på en gang, er det noen ukjente så er det "hva f*** gjør du her, kom deg vekk!!!" Når vi møter folk ute i band på et nøytralt sted så er han uinteressert.

Han er en god vakthund, han bryr seg ikke om folk som bare går forbi, eller er i nærheten, men om noen svinger inn mot gårdsplassen vår, da er han ikke sen om å varsle.

Han har en ganske god av og på knapp, og er nesten alltid rolig inne (så lenge han får dosa si med trim/stimulering regelmessig). Han var en drøm som valp, ikke noe særlig uhell inne eller ødeleggelser av ting og tang (men jeg var veldig streng med han da, pga forrige hund var stikk motsatt :P ) Han er veldig loyal og knytta til meg (noe jeg liker godt med rasen).

Han er veldig glad i alt av tisper, hannhunder får han ikke lov til å hilse på. Men når vi går tur, så er han flink til å bare gå rett forbi, til og med om hunden vi passerer gjør utfall mot oss. Så jeg vil si at han er tollerant mot andre hunder, mest sannsynlig fordi han er gankse selvsikker. Men han lar seg ikke pille på nesa (med mindre det er en hund på 4 kg, da tar han dem ikke seriøst.)

Jeg er superfornøyd med han, og han er veldig rasetypisk. Men ideelt sett, for meg, så kunne han vært litt mer tolerant ovenfor folk som er på besøk her.

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er jeg møkk lei av å ha en hund som ikke er i form .. På haletuppen så fikk han jo et sår ved siden av huden der stinga satt. Det såret blei jo verre og større, og det endte med at huden som stinga satt i rett og slett datt av :P Så vi dro til vet igjen da, for å sjekke, og heldigvis så synes han at såret så greit ut, og ville bare la det være sånn og gro av seg selv. Problemet nå er at han ikke kan gå på mer antibiotika, så nå er jeg jo smålig overhysterisk for at han skal få infeksjon. Prøver så godt jeg kan å forhindre at han logrer borti ting. Det er jo ikke akkurat forsiktig logring det er snakk om med disse hundene :teehe:

Også passer vi på at bandasjen har luftehull på tuppen, så det får luft... Vi skal tilbake til torsdag og sjekke betennelsen igjen og å sjekke halen. Jeg er jo redd for at betennelsen ikke er helt borte, så det blir korte turer på oss om dagen. Bikkja har ikke fått skikkelig trim på seks uker :P Kjedelig hundehold detta altså.. Og Dami er unormalt rolig om dagen. Så jeg er skeptsik til om det kommer av at han har vært mye i ro i seks uker, eller om det er betennelsen enda. Men symptomene på den er jo igrunn borte..

Så nå håååååper jeg at haletuppen gror snart, og at betennelsen er borte til torsdagen!

I tillegg har vi rivi ned det ene gjerdet i hagen, som grenser til en park hvor folk liker å ha hundene sine løse. Så nå veit jeg åssen det er å ha hund i leilighet :pinch: (altså å ikke bare kunne sette bikkja løs i hagen eller i langline...) Men nytt og mye bedre gjerdet blir begynt på imorgen :thumbsup:

Nok klaging, litt bilder :ahappy:

IMG_3101%20-%20versjon%203_zpsaghdgk05.j

IMG_3097_zps851fwnlu.jpg

IMG_3084_zpsnja4m9tc.jpg

IMG_3060_zpskhgitd0g.jpg

IMG_3056_zps4kwwid7k.jpg

  • Like 1
Skrevet

Silkeører :wub: !

Ja, de er myke og gode :)

....og grå og fin snute :wub: Han er bare så fin :wub:

Takk for det :) Ja, han blei tidlig grå! Hehe...

  • 1 month later...
Skrevet

En liten (lang :P ) oppdatering fra oss :)

Halen har grodd! Hender den sprekker opp litt i midten, men han går nå utenbandasje og det har ikke blødd eller kommet veske fra det på lenge, yeeey :D Meeen han har jo fått påvist forstørret hjerte og anaplasmose, så vi er inne i en slags venteperiode hvor jeg lurer fælt på hva som skal skje fremover. Vi venter fremdeles på noen svar på prøver fra veterinære, og skal tilbake dit på onsdagen. Jeg har ikke fått noe info enda om anaplasmosen kan være årsaken til at hjertet har vokst, og vet ikke om det går ann å gjøre stort med dette hjertet... Om det ikke går ann å gjøre noe med det så blir det nok et rolig liv på Dami i fremtiden også. Har også lest på nettet at hunder med for stort hjerte som regel har to år igjen etter at diagnosen er stilt. Men vi tar ikke sorgene helt på forskudd (prøver å la være iaf :P ), men venter til veterinærbesøket på onsdag...

Samtidig så har jeg vært fryktelig valpesjuk den siste tiden, og har fått høre at det kanskje vil bli gjort en kombinasjon i Spania i sommer som er veldig interessant. Jeg hadde jo absolutt ikke planer om å anskaffe valp før Dami ble gammel, men om det nå blir slik at han må leve et rolig liv uten noe sprell, så må jeg jo si at jeg har begynt å tenke litt på denne kombinasjonen. Jeg vil jo gjerne ha en hund jeg kan være aktiv med. Dog er jeg usikker på hvordan det vil være for en hund med hjerteproblemer å leve med en valp. Må snakke med veterinæren om det og.

Det som er er at det er ikke akkurat flust med aktuelle valpekull av presa her i verden :D Oppdretter til D skal ikke ha valpekull på en stund, og jeg har jo alltid hatt lyst til å importere. Mentaliteten på hundene i Spania er litt opp og ned, de fleste er bra, men noen er det mer så som så med. Og noen er mye roligere enn hva jeg foretrekker. I denne kombinasjonen så kjenner jeg godt til bror til hannen som blir brukt, bror (som valp) og mor til tispa som blir brukt. Og "farfar" er en velkjent presa som går for å ha vært en av dem beste (han er også oldefar på andre siden). Jeg vet at morfar også er en bra hund. Så jeg vet at det er gode sjanser for å få en mentalt bra valp som det er litt fart i. Hoftene, vel, tispa er røngtet med gode resultater, men broren hennes ble avlivd pga dårlige hofter. Bror til far hadde fine hofter, far skal rønges snart. Ellers er ikke alle i Spania så flinke til å røngte, så vanskelig å sette høye krav der hvis man skal importere :hmm:

Det som også er veldig bra med dette kullet (annet enn at jeg er ganske trygg på den mentale delen) er at disse linjene har en veldig sunn og pen bygning. Særlig hannen som blir brukt og alle i hans kull er atletiske og harmoniske i bygningen. Mor har ikke det peneste brystet og er litt smal i hodet/snuta, men ellers liker jeg dem veldig godt.

Såh... mye tankespinn om dagen, kom gjerne med innspill :D Er jo uansett umulig å ta en besutning på noe som helst før jeg får klart svar fra veterinæren om hva som skjer med Damien. Men uansett er dette et kull som er vedig interessant, og hvor jeg faktisk kjenner til en del av linjene som blir brukt.

11350515_10155558837185414_7310793448736

  • Like 1
Skrevet

Så bra med halen! Og kjedelig med hjertet. Og spennende med valpeplaner!

Jeg tenker at dersom det er så få gode kull så er det bedre å få valp tidlig enn senere ift Dami, før han evt blir mer preget? Høres jo ut som en kombinasjon du har tro på! Go for it!

  • Like 1
Skrevet

De beste hundene er de som kommer uplanlagt prøver jeg å trøste meg med når jeg kjører hjem med en hund jeg egentlig ikke skulle ha :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Så bra med halen! Og kjedelig med hjertet. Og spennende med valpeplaner!

Jeg tenker at dersom det er så få gode kull så er det bedre å få valp tidlig enn senere ift Dami, før han evt blir mer preget? Høres jo ut som en kombinasjon du har tro på! Go for it!

Det har jeg ikke tenkt på, at det kanskje er bedre å få valp nå (eller til vinteren) enn om et år eller lengere, med tanke på at Dami kanskje blir værre.

Har snakka med samboer akkurat og han var faktisk ganske positiv til at jeg skulle få lov til å skaffe en til som jeg kan være aktiv med, om Dami ikke blir bedre.

De beste hundene er de som kommer uplanlagt prøver jeg å trøste meg med når jeg kjører hjem med en hund jeg egentlig ikke skulle ha :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hahaha :D Jeg er så snusfornuftig, så her må alt overveies nøye. :ahappy:

Så flott han er!

Tusen takk! :)

Skrevet

Så godt å høre at halen er på god vei til å bli bra. Kjipt med hjertet og usikkerheten om fremtiden...vi får krysse fingre for at han får et langt og godt liv :yes:

Får vel bare gratulere deg med ny valp da...hihi :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Så godt å høre at halen er på god vei til å bli bra. Kjipt med hjertet og usikkerheten om fremtiden...vi får krysse fingre for at han får et langt og godt liv :yes:

Får vel bare gratulere deg med ny valp da...hihi :teehe:

Haha, får krysse alt som finnes for at alt går etter planen :ahappy:

Var hos veterinæren idag. Fikk resept på antibiotika som skal ta anaplasmosen, og han vil nok føle seg en del bedre og bli i bedre form etter et par uker. Men jeg fikk også bekrefta av veterinæren at Dami må holde seg til turer og ikke noe særlig annet som er tungt eller gjør at han blir sliten fremover, og at levetiden hans blir kortere enn forventa pga dette hjertet. Men han mente at det skulle gå helt fint for Dami og leve med en valp. Så da satser jeg på den parringa i Madrid til sommeren.

Veldig trist med Dami gutten min så er såå flink og snill, og synes det er så gøy å få brukt seg :heart::heart: men vi får bare gjøre det beste ut av det. Og litt enkel lydighet kan vi vel alltids fortsette med.

Og dette med å vente på en parring har jeg aldri gjort før, så det blir jo utrolig spennende..

Skrevet

Fint med halen og kjedelig med hjertet! Men det høres jo heldigvis ut som han kan leve lenge med "bare" turer, da :) . Begynne med rallylydighet eller noe annet da vettu ;) .

Spennende med eventuelt valp :D .

  • Like 1
Skrevet

Takk for det :ahappy: Er jo ganske mye som kan gå galt da, men jeg har en ganske god magefølelse.

Her er bilder av dyra iaf!

Hun med det fæle brystet :P veier ca. 40 kg. (resten av kullet hun er fra har bedre bryst)

6550_zpshzkynkeh.jpg

Hannen, ca 1,5 år her tror jeg, ca. 55 kg idag.

64480_10200692288179708_172074298_n_zpsa

Også han som er en god grunn til at jeg velger disse linjene, har sett flere avkom fra han som har vært veldig bra (farfar og oldefar til eventuelle valper).

3289_zpssqew6k6p.jpg

Så da er det bare å vente og se hva som skjer.... :ahappy:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...