Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagen med Asti


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Naaaaaaaw!! :) (var det ikke dette tråden var til for?)

Jeg blir helt syk når jeg ser de små schæferdottene jeg.. Tilogmed Lars her sier jo vi må ha en schæfer igjen en dag. *sukk*

Gleder meg til å følge dagene til Asti-lille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke nøye meg med bilder jeg (selvom han er dritsøt der da...).

Vil se, oppleve, le, kosemose og ALT. Denne uken tenker jeg :)

mm, ble vi ikke enige om torsdag? Da skal Asti få hilse på Qui, og det gleder vi oss til. Juta har alt begynt å øver opp stemmen sin :)

Ja dag to. Han er en fin liten klump :) Jeg er likevel stygt redd jeg har fått en distroyer. Jeg har ikke giddet å valpesikre så godt her, jeg har jo stort sett hatt valper som ikke har hatt en slik utforskertrang. Så her valpesikres huset etterhvert. Nå henger ledninger i taket, valpegrinder er satt opp og jeg føler meg innestengt i en kompostbinge *ler* Han er en sokke/legg henger også. Så jeg føler jeg lemper av, sier nei, og lemper av igjen, og slik går nu dagan.

Han har bestemt at Juta liker han, så han bare går med største selvfølge å legger seg inntil henne. Hun mener noe helt annet og går sin vei. For øyeblikket har han gitt opp og ligger her hos meg.

Det er ikke mer å skrive om enn så lenge, Vi skal ute å leke med Jeanette og 2ne etterhvert, så tipper vi har litt mer å si da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De søøøte ørene, han var skjønn! :)

Noe så herlig. :) Snart kommer det uungåelige:"Det er vel mor og sønn, det?" Alle hunder som går sammen er nemlig i slekt. Særlig de med samme rase. :)

Den får jeg stadig vekk, er det mor og datter? Nei, det er en hannhund og en ubeslektet valp liksom.. Tenk å tro at Cane er ei jente. *hmpfr* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt bilder fra i dag:

aDSC_2884.jpg

Sant han ser litt fortvila ut? Det hadde du gjort og om det lå tre tanter og marka seg i snøen rundt deg :)

aDSC_2893.jpg

Han er ute på oppdrag nå *flir*

aDSC_2895.jpg

En skal tidlig trave som en god schäfer skal bli!

aDSC_2920.jpg

Oh! Kamera! *strike a pose* :)

aDSC_2924.jpg

Jeanette leker "høyt henger'n"-leken, men han bli'kke sur av sånt han :)

aDSC_2932.jpg

Asti og mor soler seg :)

aDSC_2933.jpg

Søte som sukker begge to :D

aDSC_2971.jpg

Jeanette tester lederskapet sitt :P

aDSC_2975.jpg

asti020310a.jpg

Noen er muligens litt valpesjuk om dagen? hehe

aDSC_2982.jpg

asti020310b.jpg

Ute på misjon igjen, hente tauknute for tanten :)

asti020310c.jpg

Går fint å leke med hender også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skuer jeg en twilight-lue? :)

Du skuer helt korrekt :)

Og neida, er ikke valpesyk overhode.. Har bare ventet på valper i sånn ca 1,5 år nå.

Hann var søteste lilla fanten da som ikke beit av nesen til tanten som prøvde plage han på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fankern han er nyyydelig altså, lille Astri (ser at selv 2ne har gitt seg på navnet - men jeg er tøffere altså - her er det Astri inntil videre!) Håper at det ikke bare er utseendet han har med seg! (Men med sånne destroyer-takter så høres det ut som det er mer bak det der uskyldige valpeblikket..) Og så de ørene da (det er jo hovedgrunn til å ha schäfer det - øra! Men nå håper jeg på kelpie-ører da.. samme looken mindre pakke liksom) ser ut som Margrete har hatt på han lue så og si konstant at han får sånne "pakket-inn-i-trang-lue"-ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 3

Først tusen takk for bildene, 2ne!

I går møtte vi på mye rart altså! Først på den lille morgenturen hans møtte vi en schtøgg corgie, det brummet langt nede i maven hans, der han satt mellom beina mine. Den corgien (ikke stygg altså) synes egentlig at Juta var superdeilig, så han ga blaffen i valpen. Hvilken var superbra, for da turde Asti å nærme seg, og det endte med at valpen også ville være med :P

Så dro vi på "trening" (det ble ikke så mye) og der møtte vi schtøgg kelpie. Usj og æsj og alt som er, men det gikk fortere med Talli enn den andre, så hun er ikke så schtøgg hun :wub: Fine rare Talli, som er helt uten brems hihi. Temme henne snart Jeanette? Ja aporopo den damen, hun er ørlite granne valpesjuk, så hun veltet ned på bakken med han og bare koste og klinte. Asti synes det var storveis :fish:

Vel hjemme igjen var det bare å bikke over. Han sov rett og slett *flir* Så voldsomt mye skjedde ikke før til kvelden. Gubben kom hjem sjuk og fæl, så da tok han litt ansvar og jeg fikk gått en skikkelig tur med Juta. Vel hjemme igjen, begynte valpen å kvikne til og Juta var det selvsagte offeret. Stakkars tutta, etter halvannen mil på ski synes hun det var unødvendig. Hvilket jeg er helt enig med henne i. Så hun og jeg krøp opp i sofaen med mannen og gjemte oss *ler* Det er ikke så lenge igjen før han klarer å hoppe opp, men enn så lenge er det ett safe sted.

Deretter kom barna hjem og hu og hei! Vi kan vel trygt si at det endte i gråt og valpehat :lol: Går nok over, men for øyeblikket er Juta den som er snill og tryggest å klappe på. For den kan bite den lille!

På kvelden fikk vi desverre vårt aller første uthell. Jeg var litt forfjamset etter å ha falt i trappen, så jeg tenkte ikke helt på at jeg måtte være rask. Så da fikk vi ett lite uhell i gangen. Skrives på tabbekvoten.

Han har atter sovet seg gjennom natten, ingen uhell og ikke noe lyd. Han er superrask ut på verandaen da *flir* Ingen har sett en valp løpe så målrettet noen gang :wub:

Juta godtar han mer og mer, og tidligere i dag lekte de tannfekte leken. Nå fant Juta datterbarnet og krøllet seg sammen hos henne og valpen har funnet seg en muckboot og krøllet seg sammen med den *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mel: Gøy på landet

Endelig kom dagen da Margrete henta valpen

Og jammen er’n en tøffingkar for han er ikke skvalpen

Han holder seg på matta, tissingen den tar’n ute

Og suser inn igjen og tygger litt på Juta’s snute

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Mutter’n tror hun bære må sånn opp og ned av trapper

Men da går allting fryktlig galt og beina sammen klapper

Men det er gøy å lande midt på mutter’s myke mage

No'n dager fremover må hun nok på sin nakke klage

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...