Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg finner stadig vekk labradorhår blant tingene mine, selv om det er ca. 2700 kilometer mellom meg og hunden min, og selv om det er tre uker siden jeg så henne sist, og selv om alle klærne mine var nyvaskede da jeg la dem i kofferten min...

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :ahappy: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Her om dagen satt jeg i konversasjonstimen på språkskolen og fortalte om hunden min (vi skulle fortelle om våre hobbyer). Jeg kikket tilfeldigvis ned på bordet, og TADA - der lå det et labradorhår! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Finner fremdeles cavalier og colliepels jeg og. Helt utrolig at det går an. Er henholdsvis 3 og 2,5 år siden de døde - og jeg har flyttet to ganger. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste ukene har jeg massert en del hunder, som en del av utdannelsen, og jeg kan bare konkludere med en ting: Jeg fatter ikke hvordan folk kan leve med røytehunder i huset! Jeg får helt fnatt av alt håret! De fleste hundene har jeg massert hjemme hos hundene, altså ikke her, og klærne går rett i vaskemaskinen når jeg kommer hjem, men likevel er det hår overalt :whistle: To rottiser og en fransk bulldog er massert her hjemme, og det er svarte dotter og gule stkkehår absolutt overalt..

Dette har fått meg til å forgude puddelpelsen på en helt ny måte :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant belgerhår i kopimaskinen på jobb, inni maskinen, selv om hunden ikke hadde vært i nærheten av kontoret, og jeg ikke hadde åpnet kopimaskinen før :ahappy:

Og for tiden finner jeg hvite hundehår overalt, selv om min hund er veldig svart. Mistenker at en amerikansk bc har sendt noen gaver med meg til Norge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjefen min fant fortsatt svarte rottweilerhår i smøret 4 år etter at rottweileren hans døde.. :whistle:

Jeg har fortsatt Roya-hår på klær, håndkler, sengetøy, i skuffer, kroker, hyller, overalt, og hun flyttet for nesten et år siden..

Pelsen til Kee og Lundii merker jeg veldig lite til, men den er nok her! Den er bare så lite synlig. Kattehår derimot, er overalt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes jeg hører om hardkokte egg som kommer ferdig med hår idem før de åpnes jeg! :whistle:

Ser nå at det ligger et pent langt hår oppå tastaturet faktisk, det sitter flere fast i stilongsen min.. og den ene hodeputen (litt rart stoff) er mørkeblå med masse hvite striper (ja! av hår!)

Og jeg syntes ikke min røyter ille i det hele tatt! Wooow.. tenke litt over neste rasevalg!

Edit: så nå at det ligger opptil flere spredt over skjermen! Hvor kommer de fra? Tja, deet vet jeg jo, men hvordan!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille valpis røyter ikke ennå. Men vi har jo 4 langhårskatter som gjør det. Og det er hår OVERALT!! Kanskje litt for personlig det jeg sier nå, men altså, det er ikke koselig å finne kattehår i trusa altså(som er brukt) :whistle:

Og lager vi mat til noen, så er kattehår bare litt ekstra "touch", det bare følger med uansett hva vi gjør. Kattehår er såpass lett vettu, så flyr overalt.

*gleder seg til svarte belgerhår i den værste røyteperioden*.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...