Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg finner stadig vekk labradorhår blant tingene mine, selv om det er ca. 2700 kilometer mellom meg og hunden min, og selv om det er tre uker siden jeg så henne sist, og selv om alle klærne mine var nyvaskede da jeg la dem i kofferten min...

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :ahappy: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Her om dagen satt jeg i konversasjonstimen på språkskolen og fortalte om hunden min (vi skulle fortelle om våre hobbyer). Jeg kikket tilfeldigvis ned på bordet, og TADA - der lå det et labradorhår! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Finner fremdeles cavalier og colliepels jeg og. Helt utrolig at det går an. Er henholdsvis 3 og 2,5 år siden de døde - og jeg har flyttet to ganger. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste ukene har jeg massert en del hunder, som en del av utdannelsen, og jeg kan bare konkludere med en ting: Jeg fatter ikke hvordan folk kan leve med røytehunder i huset! Jeg får helt fnatt av alt håret! De fleste hundene har jeg massert hjemme hos hundene, altså ikke her, og klærne går rett i vaskemaskinen når jeg kommer hjem, men likevel er det hår overalt :whistle: To rottiser og en fransk bulldog er massert her hjemme, og det er svarte dotter og gule stkkehår absolutt overalt..

Dette har fått meg til å forgude puddelpelsen på en helt ny måte :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant belgerhår i kopimaskinen på jobb, inni maskinen, selv om hunden ikke hadde vært i nærheten av kontoret, og jeg ikke hadde åpnet kopimaskinen før :ahappy:

Og for tiden finner jeg hvite hundehår overalt, selv om min hund er veldig svart. Mistenker at en amerikansk bc har sendt noen gaver med meg til Norge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjefen min fant fortsatt svarte rottweilerhår i smøret 4 år etter at rottweileren hans døde.. :whistle:

Jeg har fortsatt Roya-hår på klær, håndkler, sengetøy, i skuffer, kroker, hyller, overalt, og hun flyttet for nesten et år siden..

Pelsen til Kee og Lundii merker jeg veldig lite til, men den er nok her! Den er bare så lite synlig. Kattehår derimot, er overalt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes jeg hører om hardkokte egg som kommer ferdig med hår idem før de åpnes jeg! :whistle:

Ser nå at det ligger et pent langt hår oppå tastaturet faktisk, det sitter flere fast i stilongsen min.. og den ene hodeputen (litt rart stoff) er mørkeblå med masse hvite striper (ja! av hår!)

Og jeg syntes ikke min røyter ille i det hele tatt! Wooow.. tenke litt over neste rasevalg!

Edit: så nå at det ligger opptil flere spredt over skjermen! Hvor kommer de fra? Tja, deet vet jeg jo, men hvordan!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille valpis røyter ikke ennå. Men vi har jo 4 langhårskatter som gjør det. Og det er hår OVERALT!! Kanskje litt for personlig det jeg sier nå, men altså, det er ikke koselig å finne kattehår i trusa altså(som er brukt) :whistle:

Og lager vi mat til noen, så er kattehår bare litt ekstra "touch", det bare følger med uansett hva vi gjør. Kattehår er såpass lett vettu, så flyr overalt.

*gleder seg til svarte belgerhår i den værste røyteperioden*.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...