Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Fikk

på email og siden jeg ikke kan relatere tenkte jeg at det sikkert var noe hundeiere her som kan? :ahappy:

Jeg kjenner at jeg er evig takknemlig for puddelpels altså.. :whistle:

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg finner hundehår i nyvaskete truser.. :whistle::ahappy: Noen ganger virker det som om jeg finner hundehår i uåpnet hermetikk..

Skrevet

Jeg finner stadig vekk labradorhår blant tingene mine, selv om det er ca. 2700 kilometer mellom meg og hunden min, og selv om det er tre uker siden jeg så henne sist, og selv om alle klærne mine var nyvaskede da jeg la dem i kofferten min...

Skrevet

Jeg finner stadig vekk labradorhår blant tingene mine, selv om det er ca. 2700 kilometer mellom meg og hunden min, og selv om det er tre uker siden jeg så henne sist, og selv om alle klærne mine var nyvaskede da jeg la dem i kofferten min...

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :ahappy:

Skrevet

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :ahappy: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Her om dagen satt jeg i konversasjonstimen på språkskolen og fortalte om hunden min (vi skulle fortelle om våre hobbyer). Jeg kikket tilfeldigvis ned på bordet, og TADA - der lå det et labradorhår! :whistle:

Skrevet

Da vi var på bryllupsreise, ble Casper passet av mine foreldre. Det var tre uker siden jeg hadde sett han, og vi var uendelig langt unne. Likevel, på NYKJØPTE klær (kjøpt der vi var), fant jeg hundehår! :whistle: Og jeg fant hundehår etter han flere år etter at han ble avlivet.. :lol:

Finner fremdeles cavalier og colliepels jeg og. Helt utrolig at det går an. Er henholdsvis 3 og 2,5 år siden de døde - og jeg har flyttet to ganger. :ahappy:

Skrevet

De siste ukene har jeg massert en del hunder, som en del av utdannelsen, og jeg kan bare konkludere med en ting: Jeg fatter ikke hvordan folk kan leve med røytehunder i huset! Jeg får helt fnatt av alt håret! De fleste hundene har jeg massert hjemme hos hundene, altså ikke her, og klærne går rett i vaskemaskinen når jeg kommer hjem, men likevel er det hår overalt :whistle: To rottiser og en fransk bulldog er massert her hjemme, og det er svarte dotter og gule stkkehår absolutt overalt..

Dette har fått meg til å forgude puddelpelsen på en helt ny måte :ahappy:

Skrevet

Jeg fant belgerhår i kopimaskinen på jobb, inni maskinen, selv om hunden ikke hadde vært i nærheten av kontoret, og jeg ikke hadde åpnet kopimaskinen før :ahappy:

Og for tiden finner jeg hvite hundehår overalt, selv om min hund er veldig svart. Mistenker at en amerikansk bc har sendt noen gaver med meg til Norge :whistle:

Skrevet

Sjefen min fant fortsatt svarte rottweilerhår i smøret 4 år etter at rottweileren hans døde.. :whistle:

Jeg har fortsatt Roya-hår på klær, håndkler, sengetøy, i skuffer, kroker, hyller, overalt, og hun flyttet for nesten et år siden..

Pelsen til Kee og Lundii merker jeg veldig lite til, men den er nok her! Den er bare så lite synlig. Kattehår derimot, er overalt..!

Skrevet

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :whistle:

Skrevet

Syntes jeg hører om hardkokte egg som kommer ferdig med hår idem før de åpnes jeg! :whistle:

Ser nå at det ligger et pent langt hår oppå tastaturet faktisk, det sitter flere fast i stilongsen min.. og den ene hodeputen (litt rart stoff) er mørkeblå med masse hvite striper (ja! av hår!)

Og jeg syntes ikke min røyter ille i det hele tatt! Wooow.. tenke litt over neste rasevalg!

Edit: så nå at det ligger opptil flere spredt over skjermen! Hvor kommer de fra? Tja, deet vet jeg jo, men hvordan!?

Skrevet

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :whistle:

Jøsses, åssen egg erru du har'a? Jeg vil å ha sånne egg *hyl & skrik*

Skrevet

Lille valpis røyter ikke ennå. Men vi har jo 4 langhårskatter som gjør det. Og det er hår OVERALT!! Kanskje litt for personlig det jeg sier nå, men altså, det er ikke koselig å finne kattehår i trusa altså(som er brukt) :whistle:

Og lager vi mat til noen, så er kattehår bare litt ekstra "touch", det bare følger med uansett hva vi gjør. Kattehår er såpass lett vettu, så flyr overalt.

*gleder seg til svarte belgerhår i den værste røyteperioden*.... :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Til tross for schäfere og Bc'er i hus, så er det katta som røyter værst her!

Skrevet

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...