Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenk på den rasen du liker aller minst m.h.t. utseende


Symra&Pippin

Recommended Posts

Nei, da tror jeg at jeg hadde hoppet over på en annen dyreart kanskje. Ikke så mye pga utseendet, men at hele pakken på den hunden blir helt feil for meg. Slått meg på hest igjen kanskje. :icon_cry: Dog, hadde det bare vært utseendet og den ellers hadde passet meg og mitt, så hadde jeg vært villig til å se forbi det. Helt klart. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt pekineser nei...

What she said!

Hvis hunden ikke har problemer med å leve normalt mtp. utseende så ja, da ville jeg hatt en skikkelig stygg hund fremfor ingen. Man blir jo glad i dem likevel? :icon_cry:

Og sånn kan det også sies. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for den/de rasene jeg liker aller minst anser jeg som dyreplageri å la leve/ha oppdrett på. Jeg hadde ikke klart å se på en slik skapning plages dag etter dag.. Er heldigvis andre arter man kan ha som kjæledyr, selv om det å gi opp hunder ville vært voldsomt hardt.

Det sier kanskje sitt om hva jeg mener om disse rasene... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kun er utseende, altså ikke noen relaterte helseproblemer eller mentale for den saks skyld, da hadde jeg heller hatt en "stygg" hund enn ingen!

Jeg hadde forsåvidt også heller valgt en hund med fantastisk personlighet og som jeg hadde kjemi med, enn verdens vakreste hund som jeg passet utrolig dårlig med!

Samme med helse og mentalitet, heller en hund som "ikke ser ut", enn en syk hund.

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over som sier at om det bare var utseendet så ville jeg helt klart hatt det! Men en hund som var stygg grunnet dysfunksjonalitet (om det er et ord) og som dermed ville leve et liv med smerte eller problemer (nedsatt pusteevne feks) ville jeg ikke hatt. Da hadde jeg heller kjøpt et annet dyr, tiger feks... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, jeg ville ikke hatt en pekingeser/mops/engelsk bulldog++ uansett. Men det har også en del med helse å gjøre. Noen av disse nakenhundene fra norges styggeste hund-kåringen i VG ville jeg heller ikke hatt. Da måtte jeg vel heller skaffet meg ulv og startet med hundeavl fra bunnen av :icon_redface:

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Det kommer vel an på hva slags blandinger og raser du sammenligner :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, da hadde jeg ikke hatt hund. De hundene jeg syns er styggest er hunder med elendig fysikk og helse, og en sånn hund hadde jeg bare blitt frustrert av å ha. Jeg ble frustrert over at gamle-bernern var treig liksom. Og hun var ingen treig berner, så da hadde jeg ihvertfall blitt frustrert med disse dysfunksjonelle rasene. Nei, da hadde jeg droppa hund både fordi jeg mener det er dyreplageri å avle på disse rasene og fordi jeg rett og slett ikke hadde trivdes med dem. Men om det hadde vært snakk om en frisk og rask sak som bare hadde utseende litt i mot seg hadde jeg selvfølgelig tatt den.

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Hehe det er mye mulig du fortsatt ikke ville like belgere om du blir kjent med dem, men kjedelige det er de ihvertfall ikke *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke nødvendigvis at usunn = stygg, så av stygge raser jeg kjenner kan de sikkert være kjernesunne selv omjeg synes de ser fæle ut.

Men jeg er helt overbevist om at man (jeg) skulle blitt akkurat like glad i den stygge hunden, som i alle andre - og sikkert funnet den både søt og pen etterhvert..

Dog er jeg enig med SaraS - endel raser er dog så kjedelige at man ikke ville hatt dem av den grunn...

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men les dette avsnittet en gang til.. For du mener vel ikke at rasene du ramset opp ikke kan leve et normalt hundeliv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det mener jeg ikke - jeg skulle nok hatt et avsnitt, eller i alle fall linjeskift, der.

"Gruppene" jeg ramser opp inkluderer de rasene jeg ikke hadde orket å leve med. Men joda - noen av dem anser jeg ikke kan leve et normalt hundeliv slik jeg oppfatter hundeliv. (eks. bevegelsesproblemer, kortsnutede hunder som ikke kan puste, siklehunder som får soppinfeksjoner og fuktproblemer, etc).

Men noen er jo også sånne jeg ikke hadde orket med pga arbeidsmengden, da..

Beklager misforståelsen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det kun hadde vært èn hunderase her i verden, og det er den rasen jeg syns er styggest i dag, så hadde jeg nok ikke hatt hund. Da tror jeg egentlig ikke noe ville "vekket" interessen :icon_redface:

Og jeg hadde nok holdt på med hester i stedet, kanskje heller hatt en katt (for de kan dresseres de også for tenk!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville hatt en hvilken som helst hund uansett utseende, så lenge hundeholdet ikke hadde gått ut over hverken hunden, meg selv eller andre. Som flere andre har sagt: Man blir glad i alle snille hunder når man blir godt kjente med dem, uansett hvordan de ser ut. Samtidig er jeg enig i at rasen må passe til eierens livsstil. Kjedelig med engelsk bulldog hvis man elsker lange fjellturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel aldri kunnet si nei til en hund som har trengt meg, jeg. De vi har nå er jo skikkelig pene, da. Fint det, men vi elsket da Bimbi bedlington like høyt. Tror forresten jeg trenger en am staff. Eller to. Vi får se. Alle planer om ny hund her er etter Fibi. Scilos brydde seg ikke. Han bare kom, han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...