Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


Recommended Posts

Skrevet

Dette er en rase jeg lurer litt på som en mulig neste hund. Jeg har googlet litt og selvfølgelig skravlet med de jeg møter med rasen, men det er ikke så mange av dem her omkring og jeg vil mye heller ha deres erfaring, kunnskap, anbefalinger enn å surfe kjedelig info på wikipedia og slikt :icon_redface:

Skrevet

Jeg vil også lære mer om denne rasen. Da jeg vurderer den kanskje selv også, som neste hund.

Jeg har kun møtt en i hele mitt liv, men må si jeg likte den godt! God svømmepels også.. den var knapt oppe av vannet, og et rist så var den praktisk talt tørr!

Skrevet

De jeg har møtt - jeg passet blant annet en tispe en del da hun var valp/unghund - har vært snille og gode, litt reserverte (det vil si ikke fullt så åpenhjertig hei-vi-møttes-nettopp-men-jeg-elsker-deg-ok? som søskenbarnrasen labrador) og litt tøysete, på en måte. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha curly en gang - som "maskothund", en hund jeg vil trene med, men ikke en hund jeg har planer om å konkurrere mye med - til det har de ikke nok driv, nok motor og nok motivasjon. De er heller ikke førerorienterte nok til det, tror jeg.

Det er ikke en rase jeg kan "ut og inn" akkurat, men jeg kunne også gjerne tenke meg å lære mer om dem.

Skrevet

Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men jeg treffer innimellom en curly på tur her vi bor. Stor (!) og trivelig herremann han! Sosial, går godt med hunder av begge kjønn, førerorientert og ja, generelt en fin hund. Uinteressert i fremmede mennesker med mindre man stikker godbiter oppi nesa på'n, da er han plutselig som retrievere flest :icon_redface:

Fascinerende rase, jeg skulle gjerne ha truffet flere av dem!

Skrevet

Mamma har møtt ca. 10 stykker og har inntrykk av at de er litt "katteaktige" og selvstendige. De er også veldig store, tror de er den største retrieveren. Det er også høy kvalitet ekstriørt på dem mener hun.

:icon_redface:

Skrevet

Dette høres mer og mer ut som min hund :icon_redface:

Samme her! Jeg skal søren meg se om jeg finner noen på utstilling og få snakket med dem. Evt. sammenlignet dem med Canaanhund som er den egentlige rasen jeg har falt på.. men dette (Curly altså) er jo en litt greiere rase og bli kjent med, og jeg vil tro at det er flere en 10 eksemplarer i Norge, selvom det nok ikke er en kjempestor rase.

Selv ser jeg etter en stor hund, gjerne reservert, men glad i sine egne. Til en viss grad førerorientert og mulighet til å lære, men ønsker mer enn gjerne en liten utfordring i treningen. Jeg ser med andre ord etter det stikk motsatte av Tinka! (phalenen)

Skrevet

Kommer selvfølgelig ann på hva dere mener med mye HD? Det blir jo en del siden det er en såpass liten rase, men føler at når jeg ser etter HD på Curly blir det noe alà det jeg ser på lab? Mye fritt, men litt mer C enn ønsket og noen med D. Jeg har stilt Curly før, og vurderte faktisk å bruke en i det nordiske jh mesterskapet. Stor, men ikke for tung, men allikevel litt roligere enn de mest kjente retrieverene. Beskrivelsene som er sagt passer greit med mitt intrykk av rasen i hvertfall :icon_confused:

Skrevet

Mitt inntrykk er det samme som de fleste her inne..

Jeg har møtt en god del oppigjennom, og de er vennlige, men litt reservert, og noe selvstendige. De jeg har møtt har vært vennlige mot andre hunder, men ikke særlige lekene. De har heller ikke vært så førerorienterte, og litt vanskligere å motivere enn andre retrivere jeg har møtt.. Men utrolig pene hunder.

Vet om ei her på sørlandet som har lurt på å ha kull etter en veldig pen levertispe, men ho har ikke nok kjøpere, derfor blir det ingenting av.. Sånn sett en lite kjent rase.

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg vet ikke annet om curly'en enn at jeg vet om ei som har en - som er en søt, herlig tispe som skal starte i klasse 3 i løpet av sommeren. De bor i Oslo, og er hyggelige folk jeg sikkert kan sette deg i kontakt med om du vil skravle. De har også hatt labrador, og kan sikkert si noe om likheter og forskjeller.

  • Like 1
Skrevet

Curlyen er ikke allergivennlige nei.

Jeg "hadde" En Curly når jeg var liten. Fra jeg var 7 (!) til jeg var 14 gikk jeg tur med Curlyen Kaja regelmessig. Siden den gang har jeg vært forelsket. Jeg har hilst på noen Curlyer og de fleste er reserverte av seg. De er ikke videre superintressert i alt og alle, helt til det dukker opp godlukter. De er fantastiske badehunder da de har en pels som ikke er lenge våt og jeg syns ikke de hadde samme "våt hund" lukt som Leonberger-venninnen fikk.

Om det er noe spesifikt du lurer på så kan jeg se om jeg kan svare, ellers kan jeg spørre hun som eide Kaja. :blink:

Skrevet

Tjohei :flowers:

Eg mener og tro at oppdretteren Vest Curl er på forumet her inne :banana: (bergen) Så dersom noen snuser hun opp så svarer hun sikkert på det dere måtte lure på.

Tante har ein slik og er absolut greie hunder men har desverre litt av trekka som nevnes ovenfor. Om dette er grunnet miljøbelastning eller rase vet eg ikkje.

Men eg oppfatter curlyen som meget reservert og selvstendig mot andre en eiger. (med mindre mann somsagt smører godbiter i tryne på den hele tiden) Slik eg har skjønt det nå er dem mye betre helsemessige jevnt over i forhold til hva dem var for noen år tilbake.

Legger ved eit bilde fra Retriver utstillingen på Nordfjordeid

post-6107-1277370489,6623_thumb.jpg

Skrevet

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

  • 1 year later...
Skrevet

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Skrevet

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Ja, jeg hadde selvfølgelig glemt hele tråden :) I sommer fikk vi jo Tinka (phalene) og jeg dro på meg noe giktskit i vinter, så det blir nok med drømmen om curly :) Tre hunder får være nok i denne omgang. Med vonde armer og knær, ser jeg også hvor mye enklere det er med liten hund, også. Men fy søren for en drømmerase du har :D

Skrevet

Uff da, ja da er nok ikke curly rasen, for selv min er STERK, og trekker godt om hun får annledning til det. Og hun veier bare 26 kg, mens de fleste tispene egentlig veier ca. 35. Jo takk, jeg er absolutt enig i at det er drømmerasen jeg har. :)

  • 1 year later...
Skrevet

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Skrevet
Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Skrevet
Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Curliecue's.Han som jeg snakket med hadde fått fra Rackarella's i Sverige, som igjen hadde fått fra Curliecue's som helt klart var hans favoritt. Han hadde visst hatt en derfra tidligere. :)

Skrevet

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

Skrevet
Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Skrevet
De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Nå har jeg allerede en som er litt usikker på folk, så neste vil jeg helst gå for en rase der sjansen er stor for å få en som er stødig og trygg rundt folk. Men kanskje en gang :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...