Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


ida
 Share

Recommended Posts

Dette er en rase jeg lurer litt på som en mulig neste hund. Jeg har googlet litt og selvfølgelig skravlet med de jeg møter med rasen, men det er ikke så mange av dem her omkring og jeg vil mye heller ha deres erfaring, kunnskap, anbefalinger enn å surfe kjedelig info på wikipedia og slikt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt - jeg passet blant annet en tispe en del da hun var valp/unghund - har vært snille og gode, litt reserverte (det vil si ikke fullt så åpenhjertig hei-vi-møttes-nettopp-men-jeg-elsker-deg-ok? som søskenbarnrasen labrador) og litt tøysete, på en måte. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha curly en gang - som "maskothund", en hund jeg vil trene med, men ikke en hund jeg har planer om å konkurrere mye med - til det har de ikke nok driv, nok motor og nok motivasjon. De er heller ikke førerorienterte nok til det, tror jeg.

Det er ikke en rase jeg kan "ut og inn" akkurat, men jeg kunne også gjerne tenke meg å lære mer om dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men jeg treffer innimellom en curly på tur her vi bor. Stor (!) og trivelig herremann han! Sosial, går godt med hunder av begge kjønn, førerorientert og ja, generelt en fin hund. Uinteressert i fremmede mennesker med mindre man stikker godbiter oppi nesa på'n, da er han plutselig som retrievere flest :icon_redface:

Fascinerende rase, jeg skulle gjerne ha truffet flere av dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres mer og mer ut som min hund :icon_redface:

Samme her! Jeg skal søren meg se om jeg finner noen på utstilling og få snakket med dem. Evt. sammenlignet dem med Canaanhund som er den egentlige rasen jeg har falt på.. men dette (Curly altså) er jo en litt greiere rase og bli kjent med, og jeg vil tro at det er flere en 10 eksemplarer i Norge, selvom det nok ikke er en kjempestor rase.

Selv ser jeg etter en stor hund, gjerne reservert, men glad i sine egne. Til en viss grad førerorientert og mulighet til å lære, men ønsker mer enn gjerne en liten utfordring i treningen. Jeg ser med andre ord etter det stikk motsatte av Tinka! (phalenen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer selvfølgelig ann på hva dere mener med mye HD? Det blir jo en del siden det er en såpass liten rase, men føler at når jeg ser etter HD på Curly blir det noe alà det jeg ser på lab? Mye fritt, men litt mer C enn ønsket og noen med D. Jeg har stilt Curly før, og vurderte faktisk å bruke en i det nordiske jh mesterskapet. Stor, men ikke for tung, men allikevel litt roligere enn de mest kjente retrieverene. Beskrivelsene som er sagt passer greit med mitt intrykk av rasen i hvertfall :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er det samme som de fleste her inne..

Jeg har møtt en god del oppigjennom, og de er vennlige, men litt reservert, og noe selvstendige. De jeg har møtt har vært vennlige mot andre hunder, men ikke særlige lekene. De har heller ikke vært så førerorienterte, og litt vanskligere å motivere enn andre retrivere jeg har møtt.. Men utrolig pene hunder.

Vet om ei her på sørlandet som har lurt på å ha kull etter en veldig pen levertispe, men ho har ikke nok kjøpere, derfor blir det ingenting av.. Sånn sett en lite kjent rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg vet ikke annet om curly'en enn at jeg vet om ei som har en - som er en søt, herlig tispe som skal starte i klasse 3 i løpet av sommeren. De bor i Oslo, og er hyggelige folk jeg sikkert kan sette deg i kontakt med om du vil skravle. De har også hatt labrador, og kan sikkert si noe om likheter og forskjeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curlyen er ikke allergivennlige nei.

Jeg "hadde" En Curly når jeg var liten. Fra jeg var 7 (!) til jeg var 14 gikk jeg tur med Curlyen Kaja regelmessig. Siden den gang har jeg vært forelsket. Jeg har hilst på noen Curlyer og de fleste er reserverte av seg. De er ikke videre superintressert i alt og alle, helt til det dukker opp godlukter. De er fantastiske badehunder da de har en pels som ikke er lenge våt og jeg syns ikke de hadde samme "våt hund" lukt som Leonberger-venninnen fikk.

Om det er noe spesifikt du lurer på så kan jeg se om jeg kan svare, ellers kan jeg spørre hun som eide Kaja. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjohei :flowers:

Eg mener og tro at oppdretteren Vest Curl er på forumet her inne :banana: (bergen) Så dersom noen snuser hun opp så svarer hun sikkert på det dere måtte lure på.

Tante har ein slik og er absolut greie hunder men har desverre litt av trekka som nevnes ovenfor. Om dette er grunnet miljøbelastning eller rase vet eg ikkje.

Men eg oppfatter curlyen som meget reservert og selvstendig mot andre en eiger. (med mindre mann somsagt smører godbiter i tryne på den hele tiden) Slik eg har skjønt det nå er dem mye betre helsemessige jevnt over i forhold til hva dem var for noen år tilbake.

Legger ved eit bilde fra Retriver utstillingen på Nordfjordeid

post-6107-1277370489,6623_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Ja, jeg hadde selvfølgelig glemt hele tråden :) I sommer fikk vi jo Tinka (phalene) og jeg dro på meg noe giktskit i vinter, så det blir nok med drømmen om curly :) Tre hunder får være nok i denne omgang. Med vonde armer og knær, ser jeg også hvor mye enklere det er med liten hund, også. Men fy søren for en drømmerase du har :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, ja da er nok ikke curly rasen, for selv min er STERK, og trekker godt om hun får annledning til det. Og hun veier bare 26 kg, mens de fleste tispene egentlig veier ca. 35. Jo takk, jeg er absolutt enig i at det er drømmerasen jeg har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Nå har jeg allerede en som er litt usikker på folk, så neste vil jeg helst gå for en rase der sjansen er stor for å få en som er stødig og trygg rundt folk. Men kanskje en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...